Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009:

Transkript

1 Lærende Nettverk Vestfold: Rapport 2009: 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Vestfold (LNV)/Høgskolen i Vestfold/Erik Eliassen 1.2. Historikk: Nettverk 1. okt (13 skoler). Nettverk 2: aug (11 skoler) 1.3. Deltakere: : Greveskogen vgs, Re vgs, Nøtterøy vgs, Skagerak Middle School/Skagerak Primary School, Virik skole (1 7), Revetal ungdomsskole, Hof skole (alle 3 års deltakelse), Foynland skole (1 7), Røråstoppen skole (1 7) og Vesterøy skole (alle 5 års deltakelse), Gausetangen skole/nedre Gausen gikk ut av nettverket i 2007 etter eget ønske. lu.hive.no/larendenettverk/lnv0608.htm Nettverket representerer i dag ca 60 lærere, skoleledere og lærerutdannere. For perioden deltok følgende skoler: lu.hive.no/larendenettverk/documents/mininettverk.pdf Rapport for prosjektperioden: : Ressurstilgang i prosjektet: Tildelinger og evt. eksterne midler. Økonomiske rammer i forhold til oppgavene. Ressurstilgangen har vært akseptabel til prosjektledelse for Høgskolen i Vestfold. 50% av årlige ressurser til HVEs nettverkskoordinatorrolle har gått ca til lønn for nettverksleder (tilsvarende 20% stilling), mens 8 10 andre faglige aktører fra HVEs fagmiljø har vært deltakende på mange samlinger og seminarer, både som bidragsytere, veiledere og som lærende deltakere. HVE har i stor grad sett på prosjektets karakter som meget interessant rent faglig. Nettverksleder har derfor investert arbeidstimer i prosjektet langt utover det Geir Ottestad 1

2 formelle timetallet som har vært avsatt. Det er ikke avsatt konkret FOU tid fra HVE til LNV, men det har heller ikke blitt søkt om slike ressurser internt. Ressursen til deltakerskolene har årlig vært mellom , siden det var flere enn 12 skoler med i nettverket i første perioden. Nettverksleder har ikke mottatt signaler om at ressurstilfanget på skolene har vært for lite i forhold til behov. Ressursene ute på skolene går også i stor grad uavkortet til formålet, slik at mange lærere kan delta i nettverket og på samlingene som har vært arrangert i perioden. Nettverkskoordinator og LNV har for øvrig i perioden deltatt i ulike faglige partnerskap som har søkt og fått tildelt fire delprosjekter fra Lærende Nettverk sentralt (Utdanningsdirektoratet): 1) Evalueringsoppdrag: Rektorundersøkelsen 2005 (masteroppgave UiO samarbeid Utdanningsdirektoratet noe faglig bistand fra LN) 2) Evalueringsoppdrag: Rektorundersøkelsen 2007 (NOK fra LN) uttrapport 1.pdf 3) Formidling: Trykksak om Lærende Nettverk Vestfold (NOK fra LN) pdf 4) Evalueringsoppdrag: Mininettverk som pedagogisk infrastruktur for samarbeid i skolenettverk. Østfold og Vestfold. Studiet utføres av Erik Eliassen, HVE, i samarbeid med Rolf Baltzersen, LN Østfold. Ferdigstilles juni 2009: (NOK fra LN) 5) Formidling: det har vært arrangert to store regionale nettverkskonferanser (Tønsberg deltakere og Tønsberg deltakere), begge i et tett samarbeid mellom nettverkene i Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold. HVEs nettverkskoordinator har koordinert begge regionsamlingene. Fokus på deltakerskolene formidling. Alle kostnader for faglig program, logistikk og opphold dekket av deltakerne/kommunene/skolene. Geir Ottestad 2

3 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1. Nettverksledere og LU institusjon. I perioden var prosjektet godt forankret i ledelsen. Prosjektleder hadde da en lederfunksjon i den faglige ledergruppa på avdelingen. Faglærere har videre støttet godt opp rundt LN prosjektet i Vestfold med mange faglige bidrag på forespørsler, og de fleste av ikt lærerne på HVE har deltatt på LN samlingene når de har blitt invitert/spurt. Nettverksleder har finansiert opphold, reiser og i noen tilfeller lønn for faglige bidrag, men aldri for ren deltakelse/tilstedeværelse i nettverket. I perioden etter 2008 har ledergruppa vist nødvendig tillit til prosjektleder, men prosjektet har likevel hatt svak forankring som internt utviklingsprosjekt på HVE. LN er langt å vei blitt oppfattet som et klassisk oppdrag, på linje med en rekke andre skoleutviklingsoppdrag fra praksisfeltet i denne perioden. Dette kan også henge sammen med at nettverksleder ikke har prioritert å vektlegge denne type institusjonsforankring godt nok i ledelsen, at deltakelsen direkte fra de ulike fagmiljøene har vært som ønsket og tilstrekkelig uten slik indirekte forankring, eller at forventningene til at institusjonen skal engasjere seg som lærende deltaker i slikt utviklingsarbeid, har vært liten i utgangspunktet fra nettverksleders side Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket Det har vært mellom deltakere (lærere, skoleledere, lærerutdannere, forskere) i vestfoldnettverket i hele nettverksperioden I starten var det to tre fra hver skole, men deltakelsen fra mange av skolene har økt jevnt og trutt, frem til i år. Det utgjør i dag ca 5 6 deltakere i snitt fra hver skole. Dette har vært et rimelig godt grunnlag for erfaringsspredning blant lærerne internt på deltakerskolene. På de videregående skolene har elevprosjektene vært færre, men samtidig mer omfattende og i større grad vært koblet direkte til de rene fagmiljøene i norsk, engelsk, og til dels naturfag, men samarbeidet om elevprosjektene har hele tiden pågått på tvers Geir Ottestad 3

4 av de tre videregående skolene. Mange positive faglærere fra vgo har vært en fin og positiv ressurs for nettverket vårt i fase 2. Engasjementet og støtten fra lederne på den enkelte skole synes å spille en særdeles viktig rolle for at slike nettverk skal fungere og ha suksess (=merverdier for elevene). Eksempel: Skolelederne på de 3 barneskolene (utgjør et av de fire mininettverkene) som har deltatt i snart fem år i prosjektet, har i hele perioden vært ansvarlige og aktivt tilretteleggende for lærerne og elevene i LN, betydelig mer enn forventet fra min side. På to av disse tre skolene har lederne selv (rektorer/inspektører) vært prosjektledere på skolene. Dette har vært imponerende sett fra nettverksleders ståsted, og har sannsynlig vært hovedårsak til den relativt store porteføljen av deltiltak på skolene, i tillegg til det tilsvarende store engasjementet blant lærerne på de samme skolene. Det er gjennomført over 35 felles elevprosjekter til nå på disse tre skolene siden 2004, og nye er planlagt for dette semester. Alle delprosjektene med elevene er planlagt og gjennomført parallelt, med et stort antall elever på mange ulike trinn. Alle delprosjektene er kommet i stand gjennom utviklingspartnerskap (mininettverk) på tvers av tre skoler i tre forskjellige kommuner. De uttrykker også størst grad av tilfredshet med de antatte merverdiene som følge av prosjektdeltakelsen. Intervjuene som nå er gjennomført med disse tre prosjektlederne (på skolenivå) i des danner derfor et spennende empirigrunnlag for den varslede evalueringsrapporten om skoler som samarbeider i mininettverk som skal publiseres i løpet av juni 2009 (et av de fire nevnte LN oppdragene fra Utdanningsdirektoratet). Indikasjonene foreløpig er at de er meget positive i sine vurderinger rundt de merverdier som skapes i form av kompetanseløft for elevene på ikt på den ene siden (læringsmål og nettverkets egentlige hensikt) og det å utvikle, erfare og bevisstgjøres gjennom nye og mer organisasjonslærende praksiser (nettverk som skoleutviklingsredskap) på den andre siden. Dette særlig som følge av det sterkt forpliktende samarbeidet på tvers av skoler, gjennom nettopp mininettverkstrukturen i vestfoldnettverket. Geir Ottestad 4

5 2.3. Skoleeiere: grad av deltakelse Skoleeierne til skolene i vestfoldnettverket har i mindre grad deltatt i utviklingsarbeidet, bortsett fra første periode, da de ble invitert til de første fellessamlingene. I Vestfold har det heller ikke vært lagt opp til slik nærkontakt med skoleeier fra nettverksleders side, og man kan derfor ikke tillegge skoleeier for mye ansvar for sin manglende deltakelse. De tilfellene det har vært behov for det (eksempelvis ved større avvik når det gjelder tilrettelegging av utstyr på nettverkskoler), har nettverksleder arrangert egne uformelle møter med aktuelle skoleeiere. De har stort sett vist nødvendig støtte og lagt til rette for forbedringer, innenfor det en kan forvente er rimelig og mulig i de enkelte tilfellene Fylkesmann: grad av deltakelse Fylkesmannen i Vestfold har spilt en mer administrativ rolle og fungert som rent kontrollorgan i prosjektet, som seg hør og bør. Det har vært god dialog mellom FM og HVE i hele perioden. Saksbehandler hos FM har vært støttende og løsningsorientert ved meldte behov og stilt opp på de fleste samlingene både lokalt og sentralt, og vist interesse for prosjektet, på saksbehandlernivå. FMs ledelse (utdanningsdirektøren) har i liten grad etterspurt eller formidlet erfaringene fra nettverket overfor skoleeierne/skolene i Vestfold, til tross for flere innspill om dette fra prosjektets side. Dette har vært skuffende, og et signal om at oppdragsgiver (staten) selv ikke har maktet å kvalitetssikre en større forankring av denne relativt tunge statlige, nasjonale satsningen i egne rekker. En viktig utfordring som gjenstår, er hvordan vi likevel kan få til en videreføring av skoler i nettverk i Vestfold etter denne formelle og statlig finansierte prosjektperioden, slik prosjektbeskrivelsen tydelig forventer. Det er tatt initiativ fra HVE for å få vurdert den lokale interessen for dette i Vestfold Nasjonal koordinator Nasjonal koordinator (først Utdanningsdirektoratet og senere ITU) har gjennomgående vært preget av for stor fokustrengsel og travelhet, og til tider halvhjertet innsats i dette prosjektet, og dette har nok ført til en del Geir Ottestad 5

6 vilkårlighet i den nasjonale koordineringen og begrenset kommunikasjon mellom de ulike nettverkene og det sentrale nivået. Innhold og programmer på enkelte samlinger har tidvis vært preget negativt av dette. Ordningen med to referansepersoner fra nettverket inn i den sentrale gruppa har i liten grad styrket kvaliteten og bedret dette forholdet, og det har fra deres side i liten eller ingen grad vært innhentet informasjon fra vårt nettverk om innspill, ønsker og behov. Personlig har jeg imidlertid hatt meget stort faglig utbytte av spesielt Ola Erstads rolle i faggruppa LN, gjennom mange uformelle samtaler, dialog på nett, samarbeid rundt flere samarbeidstiltak på evalueringssiden og ikke minst, gjennom hans direkte deltakelse i vårt nettverk/regionsamlingene Evt. andre aktører (for eksempel regionale kompetansekontor og lignende) Ikke aktuelt for vårt nettverk. Vi jobber direkte mot FM og skoleeiere. 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene: Tegning, figur, bilder og lignende. Både formelle og uformelle illustrasjoner kan brukes. I denne forbindelse viser jeg til trykksak og nettsted som viser eksempler fra arbeidet i Lærende Nettverk Vestfold (formidlingsoppdrag fra Utdanningsdirektoratet). Trykksaken er forsøkt distribuert i det nasjonale nettverket. lu.hive.no/larendenettverk/documents/brosjyrelarendenettverk_ny.pdf Vestfoldnettverket/organisering av mininettverk er også beskrevet gjennom presentasjonen som ble gitt på en IKT forskerkonferanse i Sverige (KK stiftelsen) i mars 2008: lu.hive.no/larendenettverk/documents/vexjo170308_000.ppt 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved og delmål 4.1. Hoved og delmål i nettverket: Beskriv eventuelle faser og målsetninger på ulike nivåer. LNV har i stor grad fulgt prosjektplanens hovedmål og delmål, som nok ble oppfattet som meget ambisiøst, men som samtidig ga mye rom for lokale Geir Ottestad 6

7 tolkninger og tilpasninger. Dette pedagogiske handlingsrommet har vestfoldnettverket utnyttet i stort monn: I den første prosjektperioden ( ) gikk følgende tilleggsbestilling til prosjektskolene fra nettverkssleder(lokale rammebetingelser, i tillegg til føringene i den nasjonal prosjektplanen (2004): Et tydelig ønske om: digitale mapper som felles prosjektplattform for alle deltakerskolene at fokus i LNV skulle ligge like mye på læring om nettverk som skoleutviklingsredskap som merverdier på digital kompetanse som grunnleggende ferdighet at skolene skulle samarbeide, på tvers av kommunegrenser (ny dimensjon) at skolene skulle etablere selvstyrte mininettverkstrukturer mellom fellessamlingene, med en ansvarlig prosjektleder på hver skole (maks 3 skoler i hvert mininettverk) som rapporterer til meg at det skulle være minst tre faste lærere fra hver skole (representativitet) at skoleleder deltar direkte eller gjennom en prosjektleder med et tydelig og formelt mandat fra ledelsen at alle delprosjektene skulle være utprøving med elever, på tvers av skoler at det fortrinnsvis skulle være mindre elevprosjekter (= gjennomførbare i løpet av ett semester/skoleår, med skaleringsmuligheter) at erfaringsformidlingen fortrinnsvis skulle skje i fellessamlingene, på tvers av trinnene at tilrettelegging for LMS ikke er prosjektverdig nok i LNV sammenheng, men må tilrettelegges på skole /skoleeiernivå (Mens HVE fortløpende ga teknisk brukerstøtte overfor de som trengte det) en sterk oppfordring til noen skoler om å utvikle alternative plattformer, eks. eksperimenterte med bloggbaserte løsninger, som alternativ til ferdigproduserte, lisensbaserte LMS er at det skulle foreligge begrunnede, skriftlige planer for alle aktivitetene (på mininettverkenes LMSer), og skriftlige evalueringer i etterkant For perioden har felles hovedtema i LNV vært IKT i fagene, mens alle de andre punktene har vært opprettholdt eller styrket. Geir Ottestad 7

8 I den grad at LNV har lykkes, særlig i den 2.prosjektperiode, er nok det i stor grad relatert til denne tøffe, men tydelige tilleggsbestillingen fra den lokale nettverksledelsen. Denne tydeligheten har sannsynligvis bidratt til den relativt store graden av ansvarlighet for produktivitet og samarbeid på lærerog skolenivå Styrker og svakheter: Hva er oppnådd, hva er ikke oppnådd I tillegg til at prosjektet har bidratt til å styrke implementeringen av IKT i skolen (som artefakt), og åpnet for betydelig større grad av læringsdeling som veksthormon for reflektert og mer bevisstgjort skoleutvikling, er utvalgte erfariger med mininettverkene i Vestfold spesielt interessante. Etter uformelle samtaler og observasjoner i dette nettverket er det tydelige indikasjoner på at Mininettverkstrukturen bidrar til: en trygg delstruktur for god framdrift mellom fellessamlingene å koordinerer delprosjektene og sikre helhet utvikling av nødvendig ansvar for egen læring på skolene fruktbart lærer og elevsamarbeid på tvers av skoler og kommunegenser mer aktive skolelederne (konkurranse?) hospitering mellom skolene/elevbesøk å styrke graden av selvjustis i nettverket nødvendig rom for både ideutvikling og problemløsning større uttelling av ressurser hos skoleeier (sammenligner) De fleste skolene i LNV har levert varene. Et stort flertall av de ca 50 lærerne som har deltatt, har vist stort engasjement, kreativitet og ansvar. Det som i mindre grad har fungert i LNV er at skoleeiere, FM, LUs ledelse og sentralt nivå (prosjektledelsen) i mindre grad har vist interesse for å bruke og formidle de løpende erfaringene i prosjektet. Etter at ITU overtok ansvaret sentralt, har prosjektet blitt mer profesjonelt og håndtert, men med samme sterke følelse av for stor fokustrengsel. Geir Ottestad 8

9 Konklusjonen så langt fra nettverkskoordinator i Vestfold er likevel: Nettverk som skoleutviklingsstrategi har et stort potensial og slike arbeidsformes bør videreføres og videreutvikles og ikke avgrenses til IKT som tema, men med betydelig større fokus på utvikling av metodikk og gode kriterier for nettverk som pedagogisk sjanger Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger Den sentrale prosjektplanen har vært tatt på alvor i LNV og er forsøkt omsatt til gode lokale praksiser på alle målområder. Tidligere rapporteringer fra LNV har vært systematisk relatert til de ulike målene og delmålene i prosjektplanen. Den nasjonale planen har imidlertid vært meget ambisiøs, særlig på IKT området og når det gjelder forventninger om mer perifere aktørers engasjement. Bortsett fra at skoleeiere har vært lite deltakende i prosjektet og at HVE (lærerutdanningen) som institusjon i liten grad har hatt læringsutbytte som er direkte målbart, så har jeg som nettverksleder økt min bevissthet betydelig både på tilrettelegging for IKT som grunnleggende ferdighet i skolen, om digitale mapper som redskap for vurdering for læring og ikke minst om skoler i nettverk som framtidig arena for skoleutvikling. Fase to i prosjektet ble derfor betydelig mer strukturert og positivt forskjellig fra fase 1. Dette indikerer også læring på lærerutdanningsinstitusjonsnivået. 5. Nettverksarbeidet: 5.1. Tema og fokusområder som har vært prioritert i nettverksarbeidet for eksempel: Pedagogisk bruk av IKT i fagene: I stor grad (felles hovedtema for LNV i perioden Til sammen er ca. 45 elevprosjekter med IKT og fag/grunnleggende ferdigheter gjennomført på tvers av de 11 skolene i denne treårsperioden. Digitale mapper/vurderingsformer: I stor grad (perioden ) Bruk av digitale læringsplattformer (ikke vektlagt, nettverksleder har forutsatt at slik brukeropplæring på LMS gis av kommunene/på skolenivå, og ikke inngår som del av Geir Ottestad 9

10 utviklingsarbeidet i LN). Hver av de fire mininettverkene i LNV har dessuten benyttet 4 ulike LMSer i det lokale utviklingsarbeidet. Lærernes planlegging på tvers av skoler, utlegging av felles lærestoff og arbeidsrom for elever pågår derfor i LMSer på mininettverksnivå og ikke i et felles LMS for hele LNV. Det har av samme grunn ikke vært benyttet en felles LMS plattform for kommunikasjon mellom nettverkskoordinator og prosjektskolene, som har pågått på vanlig e mail/og gjennom info på felles nettsted administrert i verktøyet Contribute (fordel: særdeles enkelt og lavterskel brukervennlig) Nettsted LNV: lu.hive.no/larendenettverk/index.php Bruk av web 2.0 verktøy: I stor grad på fellessamlinger, med særlig fokus på muligheter innenfor wiki teknologi. Samarbeid skole næringsliv: I liten eller ingen grad fokus i LNV Helhetlig skoleutvikling og IKT: I stor grad fokus på skoleutvikling/nettverk på tvers av skoler som pedagogisk infrastruktur for større faglige merverdier i skoleutvikling. Skrivende nettverk: Vi har hatt egne skrivekurs med tanke på skrivestafett/artikkelsamling. LNV har pågående en skriveprosess (8 skrivegrupper) som bidrag i skrivestafetten i LN Vestfold. Bidragene beskriver eksempler på delprosjekter med elever med refleksjoner rundt egen læring for både elevene og lærerne. Frist 1.mai. Videre skrives praksisfortellinger/artikkelbidrag om samarbeid mellom lærere i mininettverkene, en artikkel rundt erfaringer fra prosjektleder/skolelederrollene i samarbeid på tvers av skoler i mininettverk. Til sist skriver nettverksleder en artikkel om erfaringene som nettverkskoordinator i LN, både rollen lokalt og i forhold til egen institusjon, FM og sentralt nivå. En vitenskapelig artikkel er også under utarbeidelse i et pågående FOU samarbeid mellom nettverksleder i Vestfold og Østfold, basert på innsamlet empiri (individuelle intervjuer med samtlige prosjektleder (6) i to mininettverk i de to fylkene i nov/des. 2008). Geir Ottestad 10

11 Artiklene skal redigeres til en felles digital artikkelsamling som først og fremst skal formidles lokalt i Vestfold. Multimedia: HVE har etter behov fra mininettverkene gitt flere kurs til nettverksskolene i video/film og redigering.. Spesiell fokus på realfag (matematikk/fysikk eks: Science Fair) 5.2. Skolene: Forankring i planer og skolens utviklingsplaner: Erfaringene er veldig forskjellige fra skole til skole og mellom nivåene. Barne og ungdomsskolene virker å ha LN prosjektet godt integrert i skolenes samlede skoleutviklingsarbeid (utviklingsplaner), mens skolene på videregående nivå har dette i betydelig mindre grad. Likevel er det de videregående skolene som i størst grad formidler elevprosjektene sine på egne nettsteder (skolenes nettsider). Det er jo en sannsynlig delforklaring at alle de videregående skolene er relativt store skoler med mange parallelle fag og utviklingstiltak. Det har vært gjennomført møter med rektorene og skoleeier (på direktørnivå) om deltakelsen i LN, særlig i forbindelse av oppstart av fase 2, etter dårlig erfaring med skoler fra VGO i fase 1. Informasjon om LN ga nødvendige oppklaringene og lederstøtten fra VFK og ledelsen på skolene (rektorene) har vært tilfredsstillende opprettholdt siden Forankring hos skoleeier Det samlede inntrykket fra lærere/skoleledere er at skoleeier i liten grad har vært aktiv støttespiller for skolene som har deltatt, men de uformelle tilbakemeldingene gir noe ulike signaler. I en kommune har tilretteleggingen av utstyr for skoler i LN vært spesiell god og bevisst, også på erfaringsformidlingssiden Spredning i og mellom skoler Erfaringsspredningen mellom skoler har sannsynligvis vært meget stor gjennom utviklingsarbeidet som har pågått i mininettverkstrukturen. Det har videre vært lagt stor vekt på deling av erfaringer på fellssamlingene Geir Ottestad 11

12 (ca 5 dager hvert prosjektår). Flere skoler har hatt spredningstiltak rundt erfaringer med LN for alle skoler i hele kommunen, for enkelte skoler, og for skoler utenfor egen kommune. 6. Utvikling over tid: 6.1. Samlinger: antall samlinger, aktører som har deltatt Det har vært gjennomført 5 6 fellessamlinger per skoleår i hele prosjektperioden, fordelt på todagerssamlinger/dagsamlinger etter behov. I tillegg har de fire mininettverkene hatt en rekke samlinger mellom fellesarrangementene, som det ikke er ført registrering/statistikk på fra nettverksledelsen Prosess med samlingene I det først prosjektåret var innholdet fellessamlingene i stor grad programmert i sin helhet av HVE/nettverkskoordinator, på basis av prosjektplanen og innspill fra deltakerskolene og fagmiljøene på HVE. Etter hvert som elevprosjekter ble etablert og gjennomført har nettverksskolene hatt større og større grad fått tildelt/hatt ansvar for formidling av egne prosjekter overfor hverandre på fellessamlingene. I den siste prosjektfasen har mininettverkene disponert ca. ½ av den totale tidsrammen på fellessamlingene til egen planlegging innad i mininettverk/lærergrupper på elevprosjektnivå Innføringen av Kunnskapsløftet Prosjektet har gått parallelt med innføringen av Kunnskapsløftet, og timingen for LN tiltaket har derfor vært opplevd som meget kurant og kompletterende i forhold til skolenes pågående implementeringsarbeid/eksisterende utviklingsplaner for grunnleggende ferdigheter. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1. I liten grad utover nettverksleder og faglige bidragsytere/deltakere fra HVE i nettverket. Viser for øvrig til tidligere kommentarer (punkt 2.1) 7.2. Tiltak rettet mot organisasjonen Geir Ottestad 12

13 De fleste fellessamlingene har vært lagt til studiested Eik (Høgskolen). Dette har gjort det enkelt for mange faglærere (lærerutdannere) og til tider, også studenter, å delta/hospitere på samlingene. Nettverket har stått for en tilsvarende inkluderende praksis når det gjelder nettverkets konferanser og regionale samlinger. Her har også IKT1 og IKT2 modul studenter ved HVE fått tilbud om å delta på enkelte arrangement/kurs. Nettverket antas derfor å ha hatt en viss (ikke dokumenterbar) kompetansegivende effekt innad på HVE (studenter/enkeltlærere på avd. LU). 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1. Samlingene nasjonalt har som tidligere nevnt vært av noe vekslende kvalitet, selv om det til tider har vært meningsfullt, relevant og givende, mens erfaringsformidlinger fra ulike nettverk og de mer uformelle samtaler med nettverkslederkollegaer har vært både viktig, nyttig og inspirerende. Nettverksamarbeidet Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold (felles erfaringskonferanser) har generelt vært opplevd meget positivt og givende som tiltak av lærerne i LNV, og for faglærere og nettverkskoordinator ved HVE Målsetting og gjennomføring Er kommentert tidligere Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet Er usikker på hva som menes her Avslutning og oppsummering 9.1. Totalvurdering av engasjementet i Lærende nettverk Lærende Nettverk har vært et positivt utviklingsprosjekt i Vestfold, selv om enkelte skolers innsats har vært variable i perioder. Det har totalt sett vært stort engasjement i nettverket, og mange skoler har hatt stor aktivitet på elevnivå og fått utrettet mye med læringspotesial. Merverdien for elevene er vanskelig å vurdere uten mer dyptgående studier, særlig siden prosjektet Geir Ottestad 13

14 inngår som element i en bredere og løpende skoleutvikling og implementering av IKT og Kunnskapsløftet. Hvor stor andel av læring som kan tilskrives LN direkte som prosjekt og hva som likevel hadde skjedd på deltakerskolene uavhengig av deltakelsen i LN, er vanskelig å dokumentere. Det er likevel grunn til å tro at LN har hatt en indirekte positiv innvirkning på deltakerskolenes implementeringsarbeid med IKT som grunnleggende ferdighet i Vestfold. Utsagn fra mange lærere indikerer videre at det også har skjedd læring rundt hvordan lærere og skoler som helhet kan styrke sin kompetanse gjennom å inngå mer forpliktende samarbeid og strukturert erfaringsdeling på tvers av skoler over tid. At et økende antall lærere ved deltakerskolene har valgt å slutte seg til nettverket i Vestfold i denne perioden, er en god indikasjon på at deltakelsen har vært givende og meningsfull for dem, parallelt med å være krevende både faglig, samarbeidsmessig og tidsmessig. Dette bytteforholdet å gi og få i nettverk må være i en viss økologisk balanse, ellers vil neppe lærere prioritere slik deltakelse i nettverk over lang tid i sin allerede hektiske skolehverdag. I Vestfold har det lokale kravet om at skolene skulle inngå forpliktende samarbeid på tvers av skoler/kommunegrenser i mindre nettverk (mininettverk) vært en spesiell konstruksjon. Erfaringene så langt har produsert mange spørsmål og mye ettertanke. En antakelse er at denne type åpnet innsyn og blottlegging mellom skoler, parallelt med tilstrekkelig rom (=tid) i mindre grupper til å etablere en felles læringskultur og trygghet, parallelt en større grad av gjensidig avhengighet og forpliktelser mellom deltakerne i nettverket, og dermed potensial for et større utviklings og læringstrykk enn det ville vært mulig å få til på den enkelte skole, uten slike mininettverk. Samtidig har det jevnt og trutt vært stilt relativt tydelige krav og forventninger om leveranser (elevprosjekter) fra mininettverkene, utenfra. På en annen side rapporterer skolene og lærerne om at denne samarbeidsformen på tvers av skolene er meget tidkrevende. Detaljplanleggingen av utviklingsarbeidet (= elevprosjektene) ute på skolene har i stor grad skjedd på mininettverksnivået, mens erfaringsformidling, Geir Ottestad 14

15 refleksjonsøktene og spesielt tilrettelagte kompetanseløft (etter behov fra nettverkskolene eller på forslag fra nettverkskoordinator) har vært fellessamlingenes hovedagenda. De skolene som har deltatt mest aktivt og konstruktivt i LNV har nok flere fellestrekk, men et av disse er at de i tillegg til seriøst arbeidende og drivende lærere har skoleledere som har engasjert seg direkte i dette utviklingsarbeidet og vist tydelig ansvar og generell tro på prosjektets grunnleggende ide. Læring gjennom skolenettverk er fortsatt prematurt og lite utviklet, men representerer utvilsomt en spennende og meningsfull pedagogisk sjanger som bør videreutvikles som skoleutviklingsverktøy i norsk skole der ulike tema innenfor skoleutvikling kan være hensikt (ikke bare IKT). Lærende Nettverk har vært et viktig og nødvendig løft for å komme godt i gang lokalt og vinne viktige erfaringer.. Nettverkspedagogikk som sjanger burde være blant kjernekompetansene i lærerutdanningsmiljøene i Norge. Her virker nok veien noe lengre å gå. Hovedspørsmålet for utviklings og forskningsmiljøene bør likevel være: Hva kjennetegner et velfungerende lærende nettverk? HVE/Tønsberg Erik Eliassen Nettverkskoordinator Lærende Nettverk Vestfold Geir Ottestad 15