Nye planstrategier nye muligheter?
Jøsnøyas betydning for Hitra Investering på 2 2,5 mrd. Kroner Ca. 800 arbeidsplasser i nær framtid Store ledige næringsarealer for videre næringsutbygging Kysthavn med Ro-Ro-rampe for effektiv lasting og lossing. LNG-terminal Stor kapasitet på kjøl og fryselager Ny hurtigbåt-terminal
Hitra kommune- stort arealpress? Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Fastsatt ved kgl.res. av 25. mars 2011, jfr. planog bygningsloven av 27. juni 2008 6-2 Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen.
Begrensning Hitra, Frøya, Ørland, Bjugn og Rissa har samme planretningslinjer som Trondheim, Kristiansund, Molde og Ålesund Hitra med sine 4.622 innbyggere og ca. 2.300 fritidsboliger har 1.580 km strandlinje 2.500 øyer, holmer og skjær
Skaper problemer for Sentrums- og stedsutvikling fordi man har noen hundre meter med sjølinje nær sentrale områder Næringsutvikling/næringsetablering Hitra som hyttekommune Spredt bosetting for unge som flytter tilbake til Hitra og vil bosette seg på hjemplassen (familie-eiendommen)
Jøsnøya
Veglovens 40 Statens Vegvesen gir avslag på avkjørsel fra FV selv om dette er avklart gjennom planprosesser. Grunnet manglende gang- og sykkelveger! Hitra har 3 km med gang- og sykkelveger. Fylkeskommunal fattigdom gir ikke håp om særlig mange km gang- og sykkelveger i nærmeste framtid.
Kommunen har selv prioritert midler til å regulere gang- og sykkelveger på flere vegstrekninger Har ikke blitt tildelt midler til å realisere disse Får ikke forskuttere midler til utbygging binder opp fylkets prioriteringer En låst situasjon som føles veldig urettferdig Boligbygging begrenser seg til eksisterende reguleringsplaner langs de 3 kilometrene Stort behov for boliger med nærhet til arbeidsplasser på Jøsnøya
Det skaper ikke gode vekstvilkår for en distriktskommune som opplever befolkningsøkning og arbeidsplassvekst og som investerer vesentlige midler for å oppnå dette En satsning som gagner hele regionen, som det legges merke til i hele landet både regionalt og nasjonalt - og som bejubles!
Kommuneplanens samfunnsdel Kommunens viktigste plan! Fått et løft etter at ny PBL kom Er aktuell for det sittende kommunestyret. Visjon, vise kommunens identitet og vilje til utvikling Satsingsområder og hovedprioriteringer i valgperioden Har ikke tiltak Har kobling til handlingsdel med økonomiplan
Kommunal planstrategi som verktøy Legge strategiske føringer for å avklare planbehov og prioritering av planarbeid i en helt ny situasjon der samarbeidet med nabokommunene blir viktig. Viktig at det fortsatt holdes fokus på planstrategiens rolle i å effektivisere kommunens plansystem Utredningsunderlaget knyttet til kommunestrukturarbeidet gir et utvidet perspektiv gir mulighet for å heve blikket i planstrategiens utfordringsbeskrivelse og diskusjon Samarbeid med fylkeskommunen og regional stat om regionale utfordringer og planbehov Kan medvirkning og mobilisering i tilknytning til planstrategiarbeidet bli viktigere
Kommunal planstrategi er et viktig effektiviseringsverktøy for kommuner som vil ta den aktivt i bruk Planstrategien kan i praksis: Brukes i budsjettarbeid Brukes i strategiarbeid og ledersamlinger Brukes i forhold til prioriteringer Brukes når det kommer forslag om å utarbeide nye planer fra politisk ledelse, fagmiljøene, stat og fylkeskommune Hvis en plan ikke står i planstrategien; behandles særskilt om denne planen skal utarbeides, ressursvurdering og prioritering