Videreutdanningsbehv blant lærere i grunnpplæringen Læreres g rektrers vurdering av behvet
Oxfrd Research er et skandinavisk analyseselskap sm dkumenterer g utvikler kunnskap i analyser, evalueringer g utredninger slik at plitiske g strategiske aktører kan få et bedre grunnlag fr sine beslutninger. Oxfrd Research ble etablert i 1995 i København g har selskap gså i Nrge g Sverige samt kntr i Brussels. Se www.xfrd.n fr mer infrmasjn m selskapet. Oxfrd Research: NORGE Oxfrd Research AS Østre Strandgate 1 4616 Kristiansand Nrge Telefn: (+47) 40 00 57 93 pst@xfrd.n DANMARK Oxfrd Research A/S Falkner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefn: (+45) 33 69 13 69 Fax: (+45) 33 69 13 33 ffice@xfrdresearch.dk SVERIGE Oxfrd Research AB Bx 7578 Nrrlandsgatan 12 103 93 Stckhlm Telefn: (+46) 702965449 www.xfrdresearch.se BELGIA Oxfrd Research c/ ENSR 5, Rue Archimède, Bx 4 1000 Brussels Phne +32 2 5100884 Fax +32 2 5100885 secretariat@ensr.eu 2 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet
Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Videreutdanningsbehv blant læ-rere i grunnpplæringen Læreres g rektrers vurdering av behvet Utdanningsdirektratet Prsjektperide: 2010-2012 Prsjektleder: Frfattere: Jens Rasmussen Lars Klewe, Lisbet Berg, Tre Neset g Anne Margrethe Sørlie. Oxfrd Research har skrevet kapitlene 2,3 g 8, mens Danmarks Pedaggiske Universitet har skrevet kapitlene 4,5,6 g 7. Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 3
Frrd Oxfrd Research g Institut fr pædaggik g uddannelse ved Aarhus Universitet samarbeider m evaluering av «Kmpetanse fr kvalitet. Strategi fr videreutdanning av lærere». Vi har undersøkt læreres g rektrers vurdering av behv fr videreutdanning i grunnsklen g videregående skle ved hjelp av spørreskjemaundersøkelser høsten 2011. Vi håper resultatene kan brukes sm underlag fr videre innretting av arbeid med lærerkmpetanse i nrsk skle. Vi vil benytte anledningen til å takke Utdanningsdirektratet fr ppdraget. Videre ønsker vi å takke alle sm har besvart spørreskjemaundersøkelsene, til trss fr at mange i sklen pplever et strt press fra frskjellige undersøkelser. Kristiansand g København, 24. januar 2013 Harald Furre Adm. dir. Oxfrd Research AS Jens Rasmussen Prfessr, Phd Institut fr pædaggik g uddannelse, Aarhus Universitet 4 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet
Innhld Kapittel 1. Sammendrag...10 Kapittel 2. Innledning...12 2.1 Bakgrunn... 12 2.2 Kmpetanse fr kvalitet... 12 2.3 Prblemstillinger... 13 2.4 Tidligere studier... 13 2.4.1 Grunnsklen...13 2.4.2 Videregående skle...13 2.4.3 Videreutdanning...14 Kapittel 3. Metde...15 3.1 Ppulasjn bruttutvalg g respnderende utvalg... 15 3.1.1 Utfrdringer under datainnsamlingen...15 3.1.2 Utvalg g svarprsenter...16 3.2 Spørreskjemaet... 17 3.2.1 Rektrskjema...17 3.2.2 Lærerskjema...18 3.2.3 Seleksjnsfeil...18 3.3 Representativitet... 18 3.3.1 Gegrafi...18 3.3.2 Sklestørrelse...19 Kapittel 4. Lærerne i utvalget...21 4.1 Kjønn g alder... 21 4.2 Ansiennitet... 21 4.3 Bstedsfylke... 23 4.4 Lærernes utdanningsbakgrunn... 23 4.5 Sammenlikning med andre studier... 26 Kapittel 5. Behv blant lærerne i grunnsklen....27 5.1 Lærernes undervisningsfag... 27 5.2 Lærernes behv fr videreutdanning... 28 5.3 Behvet fr videreutdanning henger sammen med en rekke bakgrunnsfaktrer... 30 5.3.1 Kjønn...30 5.3.2 Alder...31 5.3.3 Undervisningserfaring...31 5.3.4 På hvilke trinn er behvet fr videreutdanning størst...32 5.3.5 Gegrafiske frskjeller...32 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 5
5.4 Hvr har lærerne størst behv fr økt kmpetanse?... 33 5.5 Oppsummert m behv blant grunnsklelærerne... 36 Kapittel 6. Behv blant lærerne i videregående pplæring... 38 6.1 Hvilke utdanningsprgrammer underviser lærerne i?... 38 6.2 Lærere fra skler hvr det kun undervises i studiefrberedende utdanningsprgram... 38 6.3 Lærere fra skler hvr det kun undervises i yrkesfaglige utdanningsprgram... 39 6.4 Lærere fra skler hvr det undervises i en kmbinasjn av studiefrberedende g yrkesfaglige prgram... 39 6.6 Lærere sm underviser i studiefrberedende utdanningsprgram... 40 6.6.1 Hvilke fag underviser lærerne i?... 41 6.7 Lærernes pplevelse av behv fr videreutdanning... 42 6.8 Behvet fr videreutdanning blant lærerne i studiefrberedende utdanningsprgramhenger sammen med en rekke bakgrunnsfaktrer... 43 6.8.1 Kjønn... 43 6.8.2 Alder... 43 6.8.3 Lærernes grunnutdanning... 43 6.8.4 Undervisningserfaring... 44 6.8.5 Gegrafiske frskjeller... 45 6.9 Hvr har lærerne størst behv fr økt kmpetanse?... 45 6.10 Oppsummert m behv blant lærerne i videregående pplæring... 48 Kapittel 7. Sklenes tilrettelegging av videreutdanning... 49 7.1 Oppsummert m sklenes tilrettelegging... 53 Kapittel 8. Videreutdanningsbehvet sett fra rektrs ståsted... 54 8.1 Hindringer fr videreutdanning... 54 8.1.1 Grunnsklen... 54 8.1.2 Videregående skle... 54 8.2 Behv fr kmpetanseutvikling... 55 8.2.1 Grunnsklen... 55 8.2.2 Videregående skle... 55 8.3 Behvet fr videreutdanning sett fra rektrer g lærere... 55 8.3.1 Grunnsklen... 57 8.3.2 Videregående skle... 57 8.3.3 Alle fag nevnes... 58 8.4 Oppsummert m rektrenes synspunkter... 58 Kapittel 9. Oppsummering... 59 9.1.1 Bakgrunnspplysninger m lærerne i grunnsklen g videregående pplæring... 59 9.1.2 Lærerne i grunnsklen.... 59 9.1.3 Lærerne i videregående pplæring.... 60 9.1.4 Lærere sm underviser i studiefrberedende utdanningsprgram... 60 6 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet
9.1.5 Lærere sm underviser i yrkesfaglig utdanningsprgram...61 9.1.6 Sklenes tilrettelegging av videreutdanning...61 Kapittel 10. Perspektiver...63 10.1 Om lærernes utdanningsbehv... 63 10.2 Nen hindringer fr videreutdanning av lærere... 64 10.3 Sklenes planlegging av videreutdanning av lærere... 64 10.4 Nen hindringer fr effekter av videreutdanning... 64 Litteratur...66 Vedlegg 1...67 Vedlegg 2...70 Vedlegg 3...71 Vedlegg 4...81 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 7
Tabelliste Tabell 1: Ppulasjn g bruttutvalg... 16 Tabell 2: Svarprsenter... 17 Tabell 3: Respnderende utvalg.... 17 Tabell 4: Ppulasjnen av elever g respnderende utvalg av lærere etter landsdel:... 19 Tabell 5: Sammenlikning av frdeling etter sklestørrelse i ppulasjnen av grunnskleelever g i det respnderende utvalg av grunnsklelærere (N=3157). Prsent:... 19 Tabell 6: Sammenlikning av frdeling etter sklestørrelse i ppulasjnen av elever i videregående skler g i det respnderende utvalg av lærere i videregående skler (N=3103). Prsent:... 20 Tabell 7: Kjønnsfrdeling blant deltakere fra grunnsklen g videregående pplæring... 21 Tabell 8: Alder frdelt på lærere i grunnsklen g lærere i videregående pplæring. Prsentverdier... 21 Tabell 9: Hvr lenge har du jbbet sm lærer?... 22 Tabell 10: Hvr gammel var du da du begynte sm lærer?... 22 Tabell 11: Har du hatt andre yrker enn læreryrket?... 22 Tabell 12:Hvilket fylke br du i?... 23 Tabell 13: Hva slags frmell undervisningskmpetanse har du?... 24 Tabell 14: Har du tatt undervisningsrelevant videreutdanning (dvs. sm gir studiepeng) etter du begynte sm lærer?... 25 Tabell 15: Deltar du i skleåret 2011-2012 i videreutdanningstilbud sm gir uttelling i frm av studiepeng?... 25 Tabell 16: Hvilken type videreutdanning tar du? Flere kryss er mulig... 25 Tabell 17: Mttar du nen frm fr øknmisk bistand til videreutdanning fra din arbeidsgiver?... 25 Tabell 18: Andeler sm har frmell pedaggisk utdanning i grunnsklen g andeler sm tar frmell videreutdanning pr. år. Grunnsklen, ungdmstrinnet g videregående skle 2011 mt 2005/2007. Prsent... 26 Tabell 19: I hvilke(t) av fagene nedenfr underviser du? Flere kryss er mulig. Grunnsklen.... 27 Tabell 20: Har du behv fr videreutdanning (dvs. sm gir studiepeng) i nen av følgende fag? Frdelt på lærere sm underviser i de nevnte fag. Grunnsklen.... 29 Tabell 21:Prsentandel av lærere sm ppgir behv fr videreutdanning sm gir studiepeng, i ett eller flere fag frdelt på lærernes grunnutdanning. Grunnsklen.... 29 Tabell 22: Prsentandel av lærere sm ppgir behv fr videreutdanning i faget de underviser i, frdelt på aldersgrupper. Grunnsklen.. 31 Tabell 23: Prsentandel av lærere sm ppgir behv fr videreutdanning i deres undervisningsfag, frdelt på fag g hvr lenge de har arbeidet sm lærer. Grunnsklen.... 31 Tabell 24: Prsentandel av lærere sm ppgir behv fr videreutdanning i undervisningsfaget, frdelt på trinnene sm lærerne underviser på. Grunnsklen.... 32 Tabell 25: Prsentandel av lærere i grunnsklen sm underviser i fagene nedenfr, sm ppgir behv fr videreutdanning i undervisningsfaget, frdelt på landsdeler. Grunnsklen.... 33 Tabell 26: I hvilket fag har du størst behv fr videreutdanning? Andel av lærere i grunnsklen sm underviser i nedenstående fag, g sm angir at de har størst behv fr økt kmpetanse i nettpp dette faget.... 34 Tabell 27: I hvilken grad pplever du at behvet fr økt kmpetanse gjelder temaene nedenfr. Grader dine svar fra Svært liten grad til Svært str grad. Prsent av de sm har ppgitt behv fr videreutdanning Grunnsklen.... 34 Tabell 28: I hvilken grad pplever du at behvet fr økt kmpetanse gjelder temaene nedenfr. Prsent av de sm ppgir de har (størst) behv fr videreutdanning i dette faget. Grunnsklen.... 35 Tabell 29: Hvilke prgram undervises det i på din skle?... 38 Tabell 30: På hvilket utdanningsprgram underviser du? Sett ett kryss. Hvis du underviser på flere prgram, kryss av der du har flest undervisningstimer. Lærere sm underviser på studiefrberedende utdanningsprgram.... 38 Tabell 31: På hvilket utdanningsprgram underviser du? Sett ett kryss. Hvis du underviser på flere prgram, kryss av der du har flest undervisningstimer. Lærere sm underviser på yrkesfaglige utdanningsprgram.... 39 Tabell 32: På hvilket utdanningsprgram underviser du? Sett ett kryss. Hvis du underviser på flere prgram, kryss av der du har flest undervisningstimer.... 40 Tabell 33: I hvilket fag underviser du? Flere fag kan velges. Studiefrberedende utdanningsprgram.... 41 Tabell 34: Har du behv fr videreutdanning (dvs. sm gir studiepeng)? Prsent av alle lærere i videregående pplæring sm underviser i studiefrberedende utdanningsprgram.... 42 Tabell 35: Har du behv fr videreutdanning (dvs. sm gir studiepeng) i nen av følgende fag? Frdelt på lærere sm ppgir behv fr videreutdanning i faget de underviser i. Studiefrberedende utdanningsprgram.... 42 Tabell 36: Prsentandel av lærere sm ppgir behv fr videreutdanning i undervisningsfaget, frdelt på fag g på alder. Studiefrberedende utdanningsprgram... 43 Tabell 37: Prsentandel av lærere sm ppgir behv fr videreutdanning sm gir studiepeng i ett eller flere fag, frdelt på lærernes grunnutdanning. Studiefrberedende utdanningsprgram.... 43 Tabell 38: Hvr lenge har du jbbet sm lærer? Prsent andel av lærere sm ppgir behv fr videreutdanning i undervisningsfaget, frdelt på fag g hvr lenge de har arbeidet sm lærer. Studiefrberedende utdanningsprgram.... 45 Tabell 39: Prsentandel av lærere i studiefrberedende utdanningsprgram sm ppgir behv fr videreutdanning sm gir studiepeng, frdelt på landsdeler. Studiefrberedende utdanningsprgram.... 45 8 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet
Tabell 40: Du har ppgitt ett fag hvr du har størst behv fr økt kmpetanse. I hvilken grad pplever du at behvet fr kmpetanseheving gjelder temaene nedenfr. Grader dine svar fra Svært liten grad til Svært str grad. Tallene er angitt i prsent av alle lærere sm har svart at de har behv fr kmpetanseheving. Studiefrberedende utdanningsprgram.... 46 Tabell 41: Du har ppgitt ett fag hvr du mener du har størst behv fr økt kmpetanse. I hvilken grad pplever du at behvet fr økt kmpetanse gjelder temaene nedenfr. Grader dine svar fra Svært liten grad til Svært str grad. Prsentangivelser Studiefrberedende utdanningsprgram.... 47 Tabell 42: Hvr enig er du i følgende påstander m videreutdanning. Grader dine svar fra Helt uenig til Helt enig. Prsentangivelser... 49 Tabell 43: Hvr enig er du i følgende påstander m videreutdanning. Grader dine svar fra Helt uenig til Helt enig. Prsent-angivelser.... 50 Tabell 44: Hvr enig er du i følgende påstander m videreutdanning. Grader dine svar fra Helt uenig til Helt enig. Prsentangivelser... 51 Tabell 45: Hvr enig er du i påstandene nedenfr. Grader dine svar fra Helt uenig til Helt enig. Prsent.... 52 Tabell 46: Er ne av det følgende etter din mening et prblem fr å få til videreutdanning av lærere ved din skle? Prsent. (N=453). 54 Tabell 47: Er ne av det følgende etter din mening et prblem fr å få til videreutdanning av lærere ved din skle? Prsent. (N=159). 54 Tabell 48: Hvr mange av lærerne ved din skle mener du har behv fr kmpetanseheving? Prsent. (N=453)... 55 Tabell 49: Hvr mange av lærerne ved din skle mener du har behv fr kmpetanseheving? Prsent. (N=159)... 55 Tabell 50: Andel rektrer sm nevner at sklens lærere har behv fr videreutdanning i faget. Andel lærere sm sier de har størst behv fr undervisning i dette faget. Og andel lærere sm har behv fr videreutdanning i faget de underviser i (i parentes andel lærere sm underviser i faget =N). Prsent.... 56 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 9
Kapittel 1. Sammendrag Temaet fr denne rapprten er behvet fr videreutdanning blant lærere. Vi har kartlagt lærernes egen pplevelse av behv fr videreutdanning. I løpet av høsten 2011 har 3.157 lærere i grunnsklen g 3.103 lærere i videregående skle besvart et web-basert spørreskjema der vi har kartlagt i hvilke fag lærerne underviser g i hvilke fag de ppgir å ha behv fr videreutdanning, samt i hvilken grad det eventuelle behvet fr videreutdanning knyttes til ppgradering av faglig kmpetanse, bedre kjennskap til frskjellige undervisningsmetder, elevvurdering sm fremmer læring i dette faget g; tilpasset undervisning. I tillegg til lærer-studien, har rektrer ved 453 grunnskler g 159 videregående skler besvart et krt spørreskjema der de gir sitt bilde av behvet fr videreutdanning. Vi har undersøkt hvrvidt lærernes vurdering av behvet fr videreutdanning stemmer verens med rektrenes vurderinger. 70 % av grunnsklelærerne ppgir ett eller flere fag hvr de pplever behv fr videreutdanning sm gir studiepeng. Av de stre fagene er behvet særlig strt blant lærere sm underviser i matematikk g engelsk, men gså i nrsk g andre språkfag. Eldre lærere rapprterer mindre behv fr videreutdaning enn lærerne i de yngre aldersgruppene. Vi finner videre at videreutdanningsbehvet er størst fr de sm underviser på 8. 10. trinn. Blant disse finner vi at behvet størst i fagene matematikk g naturfag. Grunnsklelærerne i Nrd- Nrge rapprterer større behv fr videreutdanning enn lærere i de andre landsdelene. Kmpetansebehvet er større i Tilpasset undervisning, Kjennskap til frskjellige undervisningsmetder g dels Elevvurdering sm fremmer læring enn det er i faglig kmpetanse. I videregående pplæring finner vi at mellm 21 % g 36 % av lærerne sm underviser i fagene med flest respndenter ppgir at de har behv fr videreutdanning. Det gjelder særlig lærerne i matematikk, nrsk, engelsk g samfunnsfag. Lærerne med PPU/Ped.sem fra universitet/høgskle, samt lærerne sm har annen gdkjent lærerutdanning, ppgir behv fr videreutdanning i mindre grad enn lærere med annen utdanningsbakgrunn. Fr fagene nrsk, matematik g histrie, finner vi at lærerne sm har krtere undervisningsansiennitet, ppgir mer behv fr videreutdanning enn de med lengre ansiennitet. Sm fr grunnsklen, finner vi i videregående pplæring at lærerne i Nrd-Nrge ppgir større behv fr videreutdaning enn lærere fra andre landsdeler. Halvparten av videregående-lærerne sm har ppgitt at de har behv fr videreutdanning i et fag, ppgir at behvet er knyttet til faglig kmpetanse. De etterspør faglig kmpetanse i større grad enn Kjennskap til frskjellige undervisningsmetder i dette faget, Tilpasset undervisning i dette faget g Elevvurdering sm fremmer læring i dette faget. Et strt flertall av lærerne pplever at det er satt av fr lite ressurser til videreutdaning. Vikarprblemer ppgis av mange lærere sm et hinder fr videreutdanning. I følge lærerne sm har svart planlegger sklene i liten grad videreutdanning på lang sikt. Undersøkelsen tegner et bilde av at sklene ikke arbeider systematisk med planlegging g gjennmføring av videreutdaning av lærere, til trss fr at lærerne rapprterer m et strt behv. Det ser heller ikke ut til at kunnskapsdeling etter gjennmført videreutdanning er satt i ne videre system. T av tre rektrer peker på sklens øknmi sm aktuell hindring fr videreutdanning. Mange mener gså at lærerne ikke har tid til å ta videreutdanning g de peker på vansker med å få tak i vikar. Hvedbildet er at rektrer peker på skleøknmi, lærernes tid, samt vikarprblemer, når de skal angi aktuelle hindringer fr videreutdanning. I både grunnsklen g videregående pplæring mener både rektrene g lærerne at det er strt videreutdanningsbehv i fagene matematikk, nrsk, engelsk g natur/realfag. Basert på både rektrundersøkelsene g lærerundersøkelsene finner vi at behvet fr videreutdanning er strt, både i grunnsklen g i videregående skle. Behvet synes å være aller størst fr grunnsklelærere i matematikk. 10 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet
Resultatene peker klart i retning av at videreutdanning av lærere på mange skler ikke planlegges på langt sikt g lærernes svar på en rekke spørsmål m kunnskapsdeling på sklen deres viser videre at det på mange skler bare i beskjeden grad skjer kunnskapsdeling når lærere har vært på videreutdanning. Det ser ut til at videreutdanning sm ftest er en individuell affære. Derfr kan man muligens stille seg litt skeptisk verfr i hvilken grad videreutdanningstiltakene vil få de ønskede effekter. Wahlgren (2009) hevder således at manglende kunnskapsdeling g samarbeid m å bruke det sm blir lært gir mindre verføring g dermed mindre utbytte fr sklenes praksis. Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 11
Kapittel 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Lærernes betydning fr elevens læring er gdt dkumentert (fr versikt, se Gustafssn g Myrberg 2002). I en kvalitativ tilnærming har Laursen (2004) undersøkt hva sm kjennetegner en gd lærer. Han finner at de gde lærerne er mer dedikerte; de vil ne med det å være lærer, de frmidler til elevene at faget har str verdi, de samarbeider mer med andre lærere g de tar i større grad ansvar fr egen faglige utvikling. Det er bred enighet m at lærernes frmelle faglige kmpetanse har en egen effekt på elevenes læringsutbytte, selv m studier tyder på at styrken på effekten kan variere mellm fag g at den ikke øker prprsjnalt med nivået på lærerens faglige kmpetanse (Darling-Hammnd 2000, Mnk 1994, Falck g Naper 2008). Hægeland m.fl. (2004, referert i Hagen & Nyen 2009) finner imidlertid at effekten av lærerens fagkmpetanse frsvinner når det kntrlleres fr elevenes ssiale bakgrunn. Men dette kan skyldes at mange av de beste lærerne søker seg til skler med ressurssterke elever. Samlet sett er det gdt belegg fr å hevde at å investere i lærernes frmelle faglige kmpetanse er en investering i framtidige elevers læringsutbytte. 2.2 Kmpetanse fr kvalitet I grunnsklen gså på ungdmssklen - kan lærere sm har tatt lærersklen undervise i fag hvr de ikke har studiepeng. I prinsippet kan en lærer uten studiepeng i faget gi gd undervisning, men det er rimelig å anta at undervisningen ville blitt bedre dersm hun eller han fikk videreutdanning. Videreutdanning gir pr. definisjn uttelling i studiepeng. Når vi i denne rapprten bruker begrepet frmell kmpetanse mener vi kmpetanse basert på ffentlig sertifisert g gdkjent utdanning (eksamensbevis), målt i grunnfag, årsenheter, vekttall g studiepeng, etc. I St.melding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i sklen legges det grunnlag fr en ny statlig satsing på kmpetanseutvikling etter at strategien Kmpetanse fr utvikling er avsluttet. Den nye strategien bærer navnet Kmpetanse fr kvalitet Strategi fr videreutdanning av lærere 1. Mens den frrige refrmen i str grad fremmet etterutdanning (krtere kurs g samlinger) initiert av skleeierne, skal Kmpetanse fr kvalitet fremme frmell videreutdanning på universitets- g høgsklenivå sm gir studiepeng (Hagen g Nyen 2009, Strategien side 3). En viktig målsetning fr refrmen er å legge til rette fr et varig system fr videreutdanning (Strategien, side 3). På sikt må det være et mål at alle lærere får tilbud m videreutdanning sm følge av nasjnale eller lkale tiltak (Strategien, side 5). Satsingen vil mfatte både de sm ikke har frdypning i faget fra tidligere, de sm har ne frdypning, g de sm eventuelt vil la videreutdanningen inngå i en mastergrad. Videreutdanningen skal være knyttet til de pririterte fagene g emnene g studiene skal gi slid faglig g didaktisk kmpetanse i faget (Strategien side 6). Pririterte fag i periden 2009-2012 er nrsk/samisk, matematikk g engelsk (frtrinnsvis på ungdmstrinnet), rådgivning g praktisk-estetiske fag, samt lesepplæring (frtrinnsvis barnetrinnet), g økt kmpetanse fr lærere i andre fag (fysikk, kjemi, yrkesfaglige prgramfag) ut fra lkale g nasjnale behv (frtrinnsvis fr lærere i videregående pplæring (Strategien, side 14,15). Fr 2011 hadde regjeringen satt av ca. 300 milliner til rdningen, herunder ca. 200 milliner til vikarer, sm til sammen skulle finansiere 2500 studieplasser (www.utdanningsfrbundet.n). Det viste seg imidlertid at av de 4000 lærerne sm søkte m disse studieplassene, var det i 2011 bare 1500 sm begynte. Bakgrunnen ser ut til å være at skleeier/kmmunene ikke i tilstrekkelig grad vil være med å betale sin del av regningen (Østtveit 2011). Systemet fr videreutdanning frutsetter at staten finansierer utvikling av nen studietilbud, men man kan gså velge å benytte andre rdinære studietilbud. I tillegg må de sm deltar i videreutdanning frigjøres fra deler av sine rdinære ppgaver. Den pprinnelige frdelingsnøkkelen var at staten skulle dekke 40 prsent, lkal arbeidsgiver (kmmunen) 40 prsent g de resterende 20 prsent skulle dekkes av lærerne selv (Strategien side 13). Etter frslag fra 1 http://www.regjeringen.n/uplad/kd/vedlegg/grunnskle/kmpetansefrkvalitet200 9_endelig.pdf 12 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet
kunnskapsministeren er nå frdelingsnøkkelen endret til at Staten g lærerne selv tar en større andel (50 % - 25 % - 25 %). 2.3 Prblemstillinger Temaet fr denne rapprten er behvet fr videreutdanning blant lærere. Vi har kartlagt lærernes egen pplevelse av behv fr videreutdanning. I løpet av høsten 2011 har 3.157 lærere i grunnsklen g 3.103 lærere i videregående skle besvart et webbasert spørreskjema der vi har kartlagt: i hvilke fag lærerne underviser i hvilke fag de ppgir å ha behv fr videreutdanning i hvilken grad det eventuelle behvet fr videreutdanning knyttes til ppgradering av faglig kmpetanse, bedre kjennskap til frskjellige undervisningsmetder, elevvurdering sm fremmer læring i dette faget g; tilpasset undervisning I tillegg til lærer-studien, har rektrer ved 453 grunnskler g 159 videregående skler besvart et krt spørreskjema der de gir sitt bilde av behvet fr videreutdanning. Disse resultatene presenteres i kapittel 8. Vi er naturligvis interessert i hvrvidt lærernes vurdering av behvet fr videreutdanning stemmer verens med rektrenes vurderinger. I prinsippet har vi fem respnderende utvalg, sm belyser temaet fr rapprten: Lærere grunnsklen Lærere videregående skle studiefrberedende prgrammer Lærere videregående skle yrkesfaglige prgrammer Rektrer grunnsklen Rektrer videregående skler I presentasjnen av resultatene vil vi først se på grunnsklen, deretter videregående skler studiefrberedende prgrammer, samt videregående skler yrkesfaglige prgrammer, g til slutt resultatene fra rektrstudiene. 2.4 Tidligere studier 2.4.1 Grunnsklen Ved lærerutdanningen kan studentene velge frdypning innenfr basisfagene. Mange spesialiserer seg videre gjennm å ta ekstra studiepeng etter lærersklen. Matematikkfaget har tidligere pekt seg ut sm et prblemmråde blant elever i grunnsklen (TIMSS-rapprten, PISA). Dårlige matematikkkunnskaper fra grunnsklen trekker elevene med seg videre i sine utdanningsløp. Det er lgisk at dette får knsekvenser fr senere studie-valg g yrkesvalg sm igjen får knsekvenser på samfunnsnivå gjennm kmpetanseprfilen til den yrkesaktive beflkningen. Det ble tidligere ikke stilt krav m at lærere i grunnsklen skulle ha frdypning i de fagene de underviste i. Men fra 2008 ble det stilt krav m at alle nytilsatte lærere i ungdmssklen sm skulle undervise i nrsk, engelsk eller matematikk, skulle ha frdypning tilsvarende minst 60 studiepeng i faget. Et uttalt delmål i Kmpetanse fr kvalitet-strategien er å øke kmpetansen i fagene nrsk/samisk, matematikk g engelsk på ungdmstrinnet i grunnsklen (Strategien side 15). Grunnsklelæreres frmelle 2 kmpetanse ble sist undersøkt i 2005 (Lagerstrøm 2007). Bare fire prsent hadde ingen frmell pedaggisk utdanning. Andelen sm hadde frdypning (studiepeng) i de fagene de underviste i varierte fra 75 prsent fr nrskfaget til 30 prsent fr Heimkunnskap. Andelene sm har studiepeng tilsvarende et grunnfag (60 studiepeng) var langt lavere; fra 27 prsent i engelsk til bare 14 prsent i matematikk g Heimkunnskap (Lagerstrøm 2007). Lagerstrøm (2007) viser at blant lærerne sm underviser i matematikk øker andelen uten studiepeng med alder, selv m det er den eldste aldersgruppen sm ftest har frdypning i matematikk på minst 60 studiepeng. Andelen med frdypning er høyest på ungdmstrinnet. Lagerstrøm (2007) 2.4.2 Videregående skle Lærerne i videregående skle ble sist undersøkt i 2007 (Turm g Aamdt 2007). I videregående skle lå andelen lærere uten gdkjent pedaggisk utdanning på 6 prsent. Fr å undervise på de studiefrberedende prgrammene kreves det frmell utdanning 2 Med frmell kmpetanse menes ffentlig sertifisert g gdkjent utdanning (eksamensbevis), målt i grunnfag, årsenheter, vekttall g studiepeng, etc. i mtsetning til erfaringsbasert kmpetanse. Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 13
på universitet- g høgsklenivå. Det er derfr ikke uventet at lærere sm underviser i studiefrberedende prgram langt ftere enn på grunnsklen har studiepeng i fagene de underviser i: I Nrsk hadde 93-97 prsent frmell utdanning i faget, i engelsk 95 prsent g i matematikk 92-98 prsent. At ikke alle ppgir at de har frmell utdanning i disse undervisningsfagene, skyldes sannsynligvis at de resterende prsentene har eksamener fra tilstøtende fag (litteraturvitere kan undervise i nrsk, fysikere kan undervise i matematikk, sv.) Blant de sm underviser på yrkesfagene har det stre flertall yrkesfaglig bakgrunn g gjerne flere års erfaring fra yrkeslivet. Mange har i tillegg utdanning fra universitet g høgskler. Lærerne sm underviser i fellesfagene på de yrkesrettede prgrammene har ne lavere utdanning enn de sm underviser på de studiespesialiserende prgrammene (Turm g Aamdt 2007). 2.4.3 Videreutdanning Sammenlignet med andre yrkesgrupper tar lærere mye etter- g videreutdanning. I følge Lærervilkårsmnitren varierte andelen lærere sm tk frmell videreutdanning mellm 13 g 17 prsent i periden 2003 til 2008. I 2008 lå andelen på 13 prsent sm tilsvarer rundt 18.000 lærere (Hagen & Nyen 2009). Til sammenligning var det 1.500 lærere sm tar videreutdanning i regi av Kmpetanse fr kvalitetrefrmen i 2011. Dersm målsetning m 2.500 lærere tar videreutdanning i regi av refrmen tilsvarer dette litt ver tre prsent av lærerne. Mange lærere i videregående skle ga i 2007 uttrykk fr at de har et strt behv fr kmpetanseheving i pedaggisk bruk av IKT. Generelt sett er lærerne på de yrkesrettede prgrammene de sm i størst grad etterspør kmpetanseheving. (Turm g Aamdt 2007) 14 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet
Kapittel 3. Metde Datagrunnlaget i denne rapprten er basert på en spørreskjemaundersøkelse til rektrer g lærere innsamlet gjennm det web-baserte datainnsamlingsprgrammet Cnfirmit. Materialet ble samlet inn høsten 2011. Hvedutfrdringen har vært å få tilgang til et representativt utvalg av lærere. Den vanlige metden, å trekke et tilfeldig utvalg blant alle lærere, var ikke mulig, da epstlister fr alle lærere ikke finnes. I stedet måtte vi basere utvalget på et tilfeldig utvalg av skler. Til disse sklene sendte vi en epst med henstilling til rektr m å videresende en vedlagt epst til alle lærerne ved hans/hennes skle. Den vedlagte epsten innehldt link til en elektrnisk spørreskjemaundersøkelse rettet mt lærere i henhldsvis grunnsklen g videregående skle. Frdelen med denne metden er at annymiteten til både lærerne g sklene sm deltar ivaretas. Ulempen er at vi har liten kntrll på utvalget. Og at vi er avhengige av både velvillige rektrer g velvillige lærere. Dersm halvparten av rektrene videresender skjema til sine lærere, g halvparten av lærerne besvarer skjemaet, betyr dette at 25 prsent av bruttutvalget besvarer. En annen utfrdring ved denne metden, er at vi ikke kjenner størrelsen på brutt-utvalget av lærere sm får tilsendt skjemaet. Fr å løse dette, ba vi rektrene returnere epsten, g ppgi hvr mange lærere hun/han hadde videresendt mailen til. De besvarte gså et par spørsmål knyttet til videreutdanning ved sin skle. Svarene fra til sammen 453 rektrer ved grunnsklene g 159 rektrer ved de videregående sklene, der rektrene videresendte mailen til sine lærere, er presentert i kapittel 8. Skjemaene til grunnsklelærere g videregåendesklelærere er likt knstruert, men tilpasset de ulike undervisningsfagene. I prinsippet kan undersøkelsen deles i tre frskjellige skjemaer: ett til grunnsklelærere, ett til lærere på studiespesialiserende prgrammer samt de sm underviser i fellesfag på yrkesfaglige prgrammer, g ett til lærere på yrkesfaglige prgrammer. I analysene skiller vi mellm grunnsklelærere g videregåendeskle-lærere, g fr videregåendelærere skilles det i tillegg mellm lærere i yrkesfag g allmennfag/fellesfag. Analysene er gjrt i SAS/SPSS. 3.1 Ppulasjn bruttutvalg g respnderende utvalg Til sammen er det nesten hundre tusen hel- g deltidsansatte lærere sm arbeider i den nrske sklen. Årskullene ruller først gjennm grunnsklens ti klassetrinn, deretter går de fleste elevene tre - fire år på videregående skle. I nrske skler er det mer enn dbbelt så mange grunnsklelærere sm videregåendesklelærere. Våre mtrentlige beregninger tyder på at det i grunnsklen i gjennmsnitt er rundt 23 lærere pr. skle, mens det i den videregående sklen er mtrent 73 lærere pr. skle. Grunnsklene er altså mindre, i tillegg til at årskullene går der lenger. Det er derfr langt flere grunnskler (nesten 3000), enn videregående skler (nesten 350) i dagens Nrge. 3.1.1 Utfrdringer under datainnsamlingen Vi møtte t hvedtyper av utfrdringer underveis i datainnsamlingen sm bidr til lavere svarprsent. Fr det første viste det seg at lærere tydeligvis utsettes fr svært mange spørreskjemaundersøkelser i tillegg til at deres hverdag sm lærer ppleves sm krevende. Fr det andre hadde vi ikke direkte tilgang til lærernes adresser, ne sm måtte løses gjennm indirekte datafangst. Frdi vi måtte basere utvalget av lærere på et tilfeldig utvalg av skler, var vi helt avhengig av velvillige rektrer. Fr at lærerne verhdet skulle få tilsendt skjemaet, var vi avhengig av at rektrene sendte skjemaet videre til sine lærere. Det var det langt fra alle sm gjrde. Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 15
Tilbakemeldingene vi fikk tydet på at mange lærere g rektrer befinner seg i en knstant tidsklemme 3. Videre var det mange sm ga uttrykk fr at sklesektren hadde vært gjenstand fr svært mange undersøkelser g evalueringer de siste årene, g mange var krt g gdt lei av å fylle ut skjemaer. Og sm en rektr melder: Dette er den andre undersøkelsen vår skle har blitt trukket ut til bare i løpet av denne uka. Vi ønsker å slippe denne gangen da denne høsten er uvanlig travel ved vår skle. Vi trr særlig innsamlingsdesignet, der svarprsenten avhenger av både rektrers g læreres velvillighet har vært hemmende fr svarprsenten. Det viste seg gså at mange rektrer fikk datatekniske prblemer; enten når de skulle returnere mailen med utfylt skjema til ss, eller når de skulle videresende mailen til lærere, på grunn av ulike systemer sm kanskje ikke er fullt ut kmpatible på vedlegg. Av de rektrene vi fikk svar fra hadde vi kntakt med mtrent halvparten frdi de hadde slike prblemer. Vi startet med å sende skjema til rektrene ved et lite utvalg av grunnskler (trukket i SPSS fra liste ver alle grunnskler) fr å sjekke innsamlingsdesignet. Etter fjrten dager hadde kun 23 prsent av grunnsklerektrene videresendt mailen. Fr at vi i det hele tatt skulle kunne beregne svarprsenter, hadde vi bedt rektrene sm svarte m å rapprtere til ss hvr mange lærere de videresendte skjemaet til. De tidlige beregningene viste at 38 prsent av lærerne sm hadde mttatt skjemaet, besvarte, ne sm tilsvarer et respnderende utvalg på under ti prsent av bruttutvalget (23 prsent av rektrene *38 prsent av lærerne =8,74). I sin studie av lærere i videregående skle hadde gså NIFU, i likhet med Oxfrd Research, først trukket et tilfeldig utvalg skler, men fant underveis ut at de måtte sende sitt elektrniske skjema til alle videregående skler i landet 4. I likhet med NIFU erfarte vi at det var vanskelig å få inn svar fra rektrer g lærere. 3.1.2 Utvalg g svarprsenter Fr å gjøre en lang histrie krt, besluttet vi å følge NIFUs strategi, g sendte skjema til alle de videregående sklene, g 42 prsent av grunnsklene 5. Frdi vi ikke har lister ver ppulasjnen av lærere på sklene sm danner bruttutvalget, blir beregningene mtrentlige: Tabell 1: Ppulasjn g bruttutvalg Ppulasjn skler (2008 Utvalg skler Omtrentlig ppulasjn lærere Omtrentlig frhld lærer/skle Omtrentlig brutt utvalg lærere Lærere sm fikk videresendt skjema fra sin rektr Grunnskle 2909* 1212 66500 Ca. 23 27.600 9248 Videregående 345 345 25000 Ca. 73 25.100 8881 Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet *Skler sm ppga at de ikke har elever er tatt ut av ppulasjnen På grunn av de nevnte datatekniske prblemene ba vi samtidig rektrene i likhet med lærerne svare i Cnfirmit, i stedet fr å returnere vår mail. Vi mistet da muligheten til å hlde versikt ver hvilke rektrer sm hadde sendt skjemaet videre til lærerne. Det ble dermed ikke mulig med strategisk purring av rektrer sm hadde glemt å sende spørreskjema videre. En uke før vi lukket undersøkelsen ble det derfr kun sendt ut en påminnelse til alle rektrene, der vi takket de sm allerede hadde videresendt skjema, samtidig sm vi ba de sm ikke hadde videresendt m å gjøre det. Påminnelsesmailen fungerte gså sm infrmasjn m at undersøkelsen ville lukkes søndag 6. nvember. Utvalgsmetden var ganske sikkert hemmende fr svarprsenten. Først var vi avhengige av at rektrene svarte g at de videresendte internettskjemaet til lærerne. Deretter var vi avhengige av at lærerne svarte. Lærere sm ikke har fått tilsendt skjemaet kan heller ikke besvare det. Vi regner derfr t svarprsenter: En fr skler/rektrer: Hvr stre andeler av rektrene har videresendt skjemaet? Og en fr lærerne: Hvr stre andeler av lærerne, sm har fått tilsendt skjemaet, har besvart? 3 Jvnf. Aftenpsten artikkel av M. Strand & J. Gimmestad 27.ktber 2011: Jbber fr hardt tjener fr lite, med referanser til Stami-undersøkelsen fra 2011 sm viser at ver 60 prsent av lærere med lærerskle sier de pplever at de fte, meget fte eller alltid pplever at de har fr mye å gjøre. 4 NIFU- skjemaet lå ute i tre måneder, g det ble sendt ut flere purringer. NIFU ppnådde til slutt å få svar fra 35 prsent av sklene, g blant sklene sm deltk var svarprsenten gdt under 50 prsent (Turm & Aamdt 2007). 5 Vi har sjekket g funnet - at utvalget av grunnskler er representative fr alle grunnskler i Nrge etter sklestørrelse g gegrafisk plassering. 16 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet
Tabell 2: Svarprsenter Utsendelse Påminnelse Lukking Svar prsent rektrer Svar-prsent Lærere Grunnskler (21 sept.) 17-18 kt. 1. nv. 6. nv. 37 % 35 % Videregående skler 17-18 kt. 1. nv. 6. nv. 46 % 35 % Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet Brtsett fra fr test-utvalget til grunnsklelærerne, lå undersøkelsen ute i ca. tre uker. Frdi vanlige purrerutiner ikke var mulig, hadde det liten hensikt å la skjemaet ligge ute særlig lenger. Det internettbaserte skjemaet var med andre rd tilgjengelig fr de fleste rektrene/lærerne i en snau måned høsten 2011. En uke etter at alle rektrene (ikke lærerne i g med at vi ikke kunne frvente at rektrene skulle administrere purring til sine lærere) hadde mttatt purringen, hadde 37 prsent av grunnsklerektrene g 46 prsent av videregående skle rektrene videresendt sine skjemaer. På bakgrunn av deres pplysninger m hvr mange av sine lærere de hadde videresendt skjemaet til, kunne vi beregne at 35 prsent av lærerne, både i grunnsklen g i videregående skle, sm mttk skjemaet, besvarte det. På bakgrunn av tilbakemeldingene underveis der lærere g rektrer rapprterte m en str undersøkelses-tretthet blant sklens persnell, er vi rimelig frnøyd med dette. Dette innebærer at vi har fått følgende respnderende utvalg: Tabell 3: Respnderende utvalg. Rektrer Lærere Grunnskler N=453 N=3157 Videregående skler N=159 N=3103 (hvrav 1657 allmennfag /fellesfag, 1344 yrkesfag) Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet I prinsippet utgjør dette fem utvalg: rektrer grunnsklen, rektrer videregående skle, lærere grunnsklen g lærere sm underviser på henhldsvis yrkesfag g studiefrberedende fag. 3.2 Spørreskjemaet Studien tar i prinsippet utgangspunkt i fem frskjellige utvalg, med tilsammen fire frskjellige datafiler. Enhetene i studien er frdelt på t hvedgrupper: rektrer g lærere. 3.2.1 Rektrskjema Rektrer i videregående skle g rektrer i grunnsklen har besvart samme skjema (se vedlegg 2), men av praktiske årsaker er materialet frdelt på t datafiler. Dette fr å hlde versikt ver hvr mange rektrer ved henhldsvis grunnsklen g videregående skle sm sendte skjemaet videre til sine lærere (fr å beregne svarprsenter fr skler/rektrer), g hvr mange lærere rektrene sendte skjemaet videre til (fr å beregne svarprsent fr lærere). Fr at vi i det hele tatt skulle kunne si ne m svarprsenter, var det nødvendig å få tilbakemelding fra rektrene med disse pplysningene. I tillegg har vi stilt rektrene nen få spørsmål m deres vurderinger av behvet fr videreutdanning blant deres lærere. De ble gså bedt m å liste pp de fagene de mente sine lærere hadde størst behv fr videreutdanning. Sm tidligere nevnt var innsamlingsdesignet helt avhengig av rektrene. Det ble derfr lagt vekt på at skjemaet til rektrene skulle være så krt g enkelt sm mulig, slik at det ikke skulle framstå sm en tidkrevende ppgave ved siden av at viderefrsendelsen av email-vedlegget til lærerne. Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 17
3.2.2 Lærerskjema Lærerskjemaene innehlder mange like spørsmål, men er spesialtilpasset henhldsvis lærere i grunnsklen, lærere på yrkesfag g lærere på studiespesialiserende fag. Materialet er samlet på t ulike filer; en til lærere i grunnsklen g en til lærere i videregående skle (se vedlegg 3 g 4). Vi har ingen annen kntrll med hvilke lærere sm har mttatt frespørsel m å delta i undersøkelsen enn tilbakemeldingen fra rektrene. Svarene kan ikke knyttes til hverken individ eller skle. Tema fr skjemaet, lærenes behv fr videreutdanning, kan gjøres mer eller mindre kmplekst ut fra hvr detaljert man ønsker å gå inn i fagene. Utvalgenes størrelse begrenser imidlertid hvr detaljert det er hensiktsmessig å gå. Særlig på små fag vil eventuelle representativitetsprblemer slå sterkt ut. Selv med så stre utvalg sm vi har i denne studien, er det frtsatt relativt få lærere sm underviser i de små fagene. Et hvedprinsipp er gså at stre kategrier gir et grvere, men riktigere anslag enn små detaljerte kategrier, sm gir økt sannsynlighet fr utvalgsskjevheter. 3.2.3 Seleksjnsfeil I analysen av materialet viste det seg dessverre at det har sneket seg inn en seleksjnsfeil i materialet sm mfatter yrkesfagene på videregående skle. Etter seleksjnen der yrkesfaglærere med frdypning krysser av fr hvilke fag de har frdypning i, er seleksjn slutt falt ut i vergangen fra riginalskjema til Cnfirmit-skjema. Dessverre ble ikke dette ppdaget i de mange testkjøringene av skjemaene. Dette innebærer at spørsmål m behv fr videreutdanning ikke er blitt stilt til alle yrkesfaglærere. 3.3 Representativitet Fr å sjekke m lærerne sm har besvart skjemaet er representative, g fr eventuelt å legge inn vekter fr å øke representativiteten, har vi tentativt sammenlignet det respnderende utvalget av lærere med ppulasjnen på variablene sklestørrelse g gegrafi. I det følgende frutsetter vi at frdelingen av lærere mtrent tilsvarer frdelingen av elever. 3.3.1 Gegrafi Den eneste måten vi kan undersøke m lærerne i utvalget er landsrepresentative i frhld til hvr sklene deres ligger, er å sammenligne frhldstallene basert på henhldsvis elever g lærere. Vi frventer at frhldstallet beregnet ut fra ppulasjnen av elever ikke avviker fr mye fra frhldstallet fr de respnderende lærerne. Først skal vi undersøke m våre respnderende lærere er rimelig likt frdelt ver landet sammenliknet med ppulasjnen av elever: 18 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet
Tabell 4: Ppulasjnen av elever g respnderende utvalg av lærere etter landsdel: Grunnskle Videregående skle Landsdel Ppulasjn Respndenter Ppulasjn Respndenter Andel elever Andel lærere Andel elever Andel lærere Østlandet 47 46 47 50 Sørlandet 6 7 6 11 Vestlandet 28 29 28 20 Trøndelag 11 9 9 7 Nrd-Nrge 10 9 10 14 Sum 102 100 100 101 Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet Tabell 4 viser vi at andelen grunnskleelever i de ulike landsdelene er tilnærmet helt lik andelen respnderende grunnsklelærere i de samme landsdelene. Dette tyder på at vårt respnderende utvalg av grunnsklelærere er representative i frhld til hvr i landet sklen de underviser ved ligger. Det er litt større frskjeller når vi sammenligner ppulasjnen av videregående-elever g det respnderende utvalget av lærere på videregående skler. I følge tabellen ver kan det se ut sm m lærere fra Østlandet, Sørlandet g Nrd-Nrge kan være litt verrepresenterte, mens lærere fra Vestlandet g Trøndelag er litt underrepresenterte. Frskjellene er imidlertid ikke så stre at vekting skulle være nødvendig. 3.3.2 Sklestørrelse Igjen må vi sammenlikne t ulike måleenheter: de respnderende lærerne mt ppulasjnen av elever g frutsette at frhåndstallet lærer/elev er rimelig jevnt på små g stre skler. Dette er imidlertid slett ikke sikkert, det er fr eksempel mulig at små skler har færre elver pr lærer enn stre skler, eller at de største sklene har flere deltidsansatte lærere. Vi kan bare gjøre mtrentlige verslag. De videregående sklene er større enn grunnsklene, g vi benytter derfr ulikt elevantall når vi inndeler i sklestørrelse. Først skal vi se på grunnsklen. Tilsvarer frhldstallet mellm lærere i grunnsklen sm underviser på henhldsvis små g stre skler sånn mtrentlig frhldstallet mellm grunnskleelevene? Tabell 5: Sammenlikning av frdeling etter sklestørrelse i ppulasjnen av grunnskleelever g i det respnderende utvalg av grunnsklelærere (N=3157). Prsent: Sklestørrelse etter elevtall: Ppulasjn elever prsent (antall) Respnderende lærere prsent 1-29 1 (3.809) 3 30-99 7 (70.291) 10 100-199 16 (98.710) 21 200-299 22 (131.458) 20 300-399 27 (160.970) 26 400-499 16 (97.191) 10 500-599 10 (58.459) 6 600-850 3 (16.507) 5 Ttalt: 102 (607.395) 101 Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet Tabell 5 viser at de respnderende lærerne i grunnsklen dekker alle sklestørrelser. Andel respnderende lærere samsvarer best med andel elever i de middelsstre sklene (200-400 elever), der det gså går flest elever. Dersm frhldstallet mellm elever g lærere er likt på små g stre skler, er lærere fra små skler litt verrepresenterte, mens lærere fra større grunnskler, brtsett fra de største, litt underrepresenterte. Imidlertid, vi kan ikke frvente fult samsvar mellm frhldstall elev lærer etter sklestørrelse, g tallene ver gir ikke grunnlag fr vektingsprsedyrer. Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 19
Til slutt skal vi sammenlikne det respnderende utvalget av lærere i de videregående sklene med ppulasjnen av elever på skler av ulik størrelse: Tabell 6: Sammenlikning av frdeling etter sklestørrelse i ppulasjnen av elever i videregående skler g i det respnderende utvalg av lærere i videregående skler (N=3103). Prsent: Sklestørrelse etter elevtall: Ppulasjn elever prsent (antall) Respnderende lærere prsent 1-199 4 (6461) 9 200-399 13 (23846) 16 400-599 25 (44804) 26 600-799 21 (37365) 17 800-999 15 (27822) 14 1000+ 22 (40152) 17 Sum 100 (180450) 99 Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet Når vi sjekker representativiteten fr det respnderende utvalget av lærere i videregående skler pp mt ppulasjnen av elever i videregående skle, finner vi samme tendens sm når vi så på grunnsklen: Det er ved de små sklene at andelen respnderende lærere er høyere enn andelen ppulasjnen av elever, mens andelen respnderende lærere på større skler er lavere enn ppulasjnen av elever. Vi har ingen fasit sm kan si m dette er rimelig. Men det er mulig at dette skyldes at det er flere elever pr. lærere på stre skler. Det at vi finner samme mønster på både grunnskler g videregående skler, gir ekstra grunn til å feste lit til materialenes representativitet. Vi finner ikke hldepunkt fr at det er nødvendig å vekte materialet, verken etter sklestørrelse eller gegrafi. 20 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet
Kapittel 4. Lærerne i utvalget 4.1 Kjønn g alder I dette kapittelet vil vi presentere nen bakgrunnspplysninger vedrørende de deltakende lærerne fra grunnskle g videregående pplæring. Det dreier seg blant annet m kjønn, alder, bsted, ansiennitet, utdanningsbakgrunn g deltakelse i videreutdanning, etc. Tabell 7: Kjønnsfrdeling blant deltakere fra grunnsklen g videregående pplæring Grunnskle Videregående pplæring Grunnskle Videregående pplæring Mann 777 1453 25 47 Kvinne 2380 1650 75 53 Ttalt 3157 3103 100 100 Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet Kjønnsfrdelingen blant lærerne sm deltar i spørreundersøkelsen er strt sett lik den generelle kjønnsfrdelingen i grunnskle- g videregående pplæring. Nøkkeltall fra skleprten (www.utdanningsdirektratet.n) viser at i 2010/2011 var det henhldsvis 74 % kvinner g 26 % menn blant lærerne i grunnsklen, g kjønnsfrdelingen blant deltakerne i denne undersøkelsen er tilnærmet lik; 75 % kvinner g 25 % menn. I frhld til lærerne i videregående pplæring viser nøkkeltallene fra 2010/2011 en frdeling på 51 % menn g 49 % kvinner, mens tallene fra gjeldende undersøkelse viser 53 % menn g 47 % kvinner. Tabell 10 viser lærernes aldersfrdeling: Tabell 8: Alder frdelt på lærere i grunnsklen g lærere i videregående pplæring. Prsentverdier Grunnsklen Videregående pplæring Under 30 år 9 5 30 39 år 29 19 40 49 år 28 30 50 59 år 24 32 60 år g eldre 10 15 Ttalt antall 3157 3103 Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet Rundt 80 % av de deltakende lærere i grunnsklen g videregående pplæring er mellm 30 g 59 år. I tillegg er det et lavere antall lærere under 30 år i videregående pplæring(5 %), sammenlignet med lærerne i grunnsklen (9 %). På den annen side er det en større andel av eldre lærere(60 år eller eldre)i videregående pplæring(15 %), sammenlignet med lærerne i grunnsklen (10 %). Brtimt halvparten av lærerne i videregående pplæring er 50 år eller eldre (47 %). Det svarer ganske gdt med tallene fra en tidligere undersøkelse av lærere i videregående pplæring, sm viste at nærmere halvparten av lærerne var 50 år eller eldre. 6 4.2 Ansiennitet Slik det fremkmmer i tabell 9, så er det er relativt få av lærerne i grunnsklen g videregående pplæring sm har jbbet sm lærer i mindre enn 3 år (8 %). Ellers frdeler lærernes ansiennitet seg jevnt ver de ulike aldergruppene. Relativt mange har vært yrkesaktive lærere i mer enn 20 år. Det dreier seg m 31 % av lærerne i videregående pplæring, g 26 % av lærerne i grunnsklen. 6 Turm. A g Aamdt, Per. O. (2007). Pedaggisk g faglig kmpetanse blant lærere i Videregående pplæring en kartlegging. NIFU STEP. Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 21
Tabell 9: Hvr lenge har du jbbet sm lærer? Antall Prsent Grunnskle Videregående pplæring Grunnskle Videregående pplæring Under 1 år 98 101 3 3 1 2 år 145 159 5 5 3 5 år 430 492 14 16 6 10 år 558 546 18 18 11 15 år 665 431 21 14 16 20 år 436 407 14 13 Over 20 år 824 965 26 31 Ttalt 3156 3101 100 100 Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet Slik tabell 10 nedenfr viser, er det prsentvis dbbelt så mange av de deltakende lærerne fra grunnsklen (35 %), sm var yngre enn 25 år da de først begynte sm lærer, sammenlignet med lærerne fra videregående pplæring(15 %). Når det er sagt, er det betydelig flere av lærerne i videregående pplæring(47 %) sm var 30 år eller eldre da de først begynte sm lærer, sammenlignet med lærerne i grunnsklen(27 %). Den nevnte frskjellen kan sannsynligvis skyldes ulik utdanningsbakgrunn blant lærerne i grunnsklen g videregående pplæring. Tabell 10: Hvr gammel var du da du begynte sm lærer? Antall Prsent Grunnskle Videregående pplæring Grunnskle Videregående pplæring Under 25 år 1090 459 35 15 25 29 år 1197 1170 38 38 30 39 år 603 939 19 30 40 49 år 230 418 7 13 50 59 år 27 98 1 3 60 år g eldre 6 26 0 1 Ttalt 3153 3101 100 100 Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet Tabell 11 viser at nesten 3/4 av respndentene fra videregående pplæring har hatt andre yrker enn læreryrket, mens det samme gjelder gdt halvdelen av lærerne fra grunnsklen. Tabell 11: Har du hatt andre yrker enn læreryrket? Antall Prsent Grunnskle Videregående pplæring Grunnskle Videregående pplæring Nei 1410 2276 45 27 Ja 1747 827 55 73 Ttalt 3157 3103 100 100 Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 22 Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet
4.3 Bstedsfylke Mange av respndentene fra grunnsklen har blig i Akershus (12 %), Rgaland (11 %), Osl (9 %), g Hrdaland (9 %). De øvrige fylkene er representert av 3- til 5 % av lærerne i grunnsklen. Av de deltakende lærerne fra videregående pplæring er det særlig mange sm har blig i Akershus (14 %), Osl (10 %), Nrdland (10 %), g Hrdaland (9 %). De enkelte øvrige fylker er representert av 1- til 6 % av lærerne i videregående pplæring. Akershus, Osl g Hrdaland er fylker sm er gdt representert blant lærerne fra både grunnsklen g videregående pplæring. Tabell 12:Hvilket fylke br du i? Antall Prsent Grunnskle Videregående pplæring Grunnskle Videregående pplæring Østfld 145 79 5 3 Akershus 372 444 12 14 Osl 274 303 9 10 Hedmark 118 59 4 2 Oppland 145 148 5 5 Buskerud 172 195 5 6 Vestfld 143 127 5 4 Telemark 83 173 3 6 Aust-Agder 124 154 4 5 Vest-Agder 104 196 3 6 Rgaland 334 184 11 6 Hrdaland 288 276 9 9 Sgn g Fjrdane 118 31 4 1 Møre g Rmsdal 163 122 5 4 Sør-Trøndelag 146 171 5 6 Nrd-Trøndelag 146 24 5 1 Nrdland 118 301 4 10 Trms 87 70 3 2 Finnmark 77 47 2 2 Ttalt 3157 3103 100 100 Kilde: Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 4.4 Lærernes utdanningsbakgrunn Det er få av de deltakende lærerne fra grunnsklen g videregående pplæring sm ikke har gdkjent lærerutdanning. Blant lærerne fra grunnsklen er det et klart flertall sm har allmennlærerutdanning. Dessuten har relativt mange (26 %) PPU/Ped.sem studier fra universitet/høgskle eller en førskleutdanning. Kun 5 % har en faglærerutdanning. Blant lærerne fra videregående pplæring har de fleste, eller gdt ver halvparten PPU/Ped.sem studier fra universitet/høgskle. Det viser seg imidlertid at de fleste tilfellene er lærere sm underviser i studiefrberedende utdanningsprgram, hvr 73 % av lærerne har denne utdanningsbakgrunnen, mens det samme gjelder kun fr 29 % av lærerne sm underviser i yrkesfaglige utdanningsprgram. I tillegg er det relativt mange av lærerne i videregående pplæring(13 %) med PPU/Ped.sem sm har yrkesfaglig bakgrunn, men i dette tilfelle dreier det seg nærmest utelukkende m lærere sm underviser i yrkesfaglige utdanningsprgram(27 %). Det samme gjelder kun 1 % av lærerne i studiefrberedende utdanningsprgram. Oxfrd Research AS g Aarhus Universitet 23