Karriereundersøkelsen 2011

Transkript

1 Karriereundersøkelsen 2011 En undersøkelse av masterkandidater ferdige ved Fysisk institutt studieårene 2007/2008, 2008/2009 g 2009/2010 Bearbeidet av Espen Murtnes espen.murtnes(at)fys.ui.n Mekanikkundervisning i Stre Fysiske Auditrium

2 Intrduksjn Data til denne undersøkelsen ble samlet inn i februar 2011 blant studenter ved Fysisk institutt sm ble ferdig med en mastergrad mellm juli 2007 g juni Alle ble invitert via e pst, g de sm ikke mttk eller svarte på e pst fikk i tillegg SMS. En del ble gså invitert via Facebk. Ttalt ble 160 persner invitert til å delta i undersøkelsen, g 100 valgte å svare. Dette er en deltagerandel på 62,5 prsent, sm er litt bedre enn i 2007 hvr 55 prsent besvarte undersøkelsen. Det er viktig å ha i bakhdet når man leser undersøkelsen at ikke alle er representert. Sm det kmmer fram av undersøkelsen, er studiene strt sett relevante fr de yrkene flk havner i. Vi ser at 90 prsent er i jbb innen seks måneder, 70 prsent innen t måneder g 40 prsent har fått en jbb allerede før endt studie. Begynnerlønnen fr de sm ikke går videre med en dktrgrad ligger på mkring kr, g det ser ut til at lønningene stiger relativt raskt, spesielt fr de sm går Elektrnikk g datateknlgi prgrammet. Kandidatene er frnøyde med studiemiljøet, men mindre frnøyde med miljøet på masternivå enn på bachelr, så her kan det antagelig gjøres frbedringer. Det mest verraskende med denne undersøkelsen var hvr str andel av de sm svarte sm hadde påbegynt eller skulle til å påbegynne en dktrgrad: 48 prsent i denne undersøkelsen, mt 15 prsent i den frrige undersøkelsen. Se figuren under. Denne rapprten er delt inn i fire deler: Kandidatenes bakgrunn, deres studiebakgrunn, jbb g karriere, g studienes relevans til arbeidet. Påbegynt dktrgrad 52 % 48 % Ja Nei Figur 1 Andel av de sm svarte sm hadde påbegynt eller skulle påbegynne en dktrgrad.

3 Kandidatenes bakgrunn Her presenteres nen demgrafisk data i frm av diagrammer. Disse dataene representerer ikke alle 160 kandidatene sm fullførte en mastergrad ved instituttet i periden, men kun de 100 sm besvarte undersøkelsen. Dette gir dg frhåpentligvis et nenlunde krrekt bilde av virkeligheten. Andel menn g kvinner 31 % 69 % Menn Kvinner Figur 2 Andel menn g kvinner Fødselsår Figur 3 Fødselsår blant kandidatene Persner med utenlandsk pprinnelse 11 % Begge freldrene født i utlandet 89 % Minst en av freldrene født i Nrge Figur 4 Kandidater med t freldre født utenfr Nrge

4 Opprinnelig g nåværende bsted Asker, Bærum (Akershus) Fll (Akershus) Rmerike (Akershus) Drammen med mer* (Buskerud) Buskerud frøvrig Aust Agder Finnmark Hedmark Hrdaland Møre g Rmsdal Nrdland Nrd Trøndelag Oppland Rgaland Sgn g Fjrdane Sør Trøndelag Telemark Trms Vest Agder Vestfld Østfld Svalbard Utlandet Opprinnelig bsted Nåværende bsted Opprinnelig g nåværende bsted Osl Rmerike (Akershus) Aust Agder Hrdaland Nrd Trøndelag Sgn g Fjrdane Trms Østfld Opprinnelig bsted Nåværende bsted Figur 5 Opprinnelig g nåværende bsted. Osl er utelatt i diagrammet til venstre. 27 persner ppga Osl sm pprinnelig bsted, mens 69 br i Osl etter endte studier. *Innunder Drammen ligger gså kmmunene Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken g Hurum. 60 Antall kandidater i førstegangstjeneste eller flkehøyskle Ja Deltk i førstegangstjenseste Gikk på flkehøyskle Begynte rett på høyere utdanning Figur 6 Antall kandidater sm var i førstegangstjeneste, gikk på flkehøyskle eller begynte rett på høyere utdanning.

5 Studiebakgrunn Kandidatene har alle gått på en studieretning innenfr masterprgrammene Fysikk, Materialer, energi g nanteknlgi (heretter kalt MENA), Elektrnikk g datateknlgi (heretter kalt ELDAT) g Physics f Gelgical Prcesses (heretter kalt PGP). Her følger infrmasjn m studiebakgrunnen til kandidatene g litt m hvrdan de pplevde studiet. Studieprgram på mastergrad ELDAT Fysikk MENA PGP 4 % 28 % 18 % 50 % Figur 7 Kandidatene frdelte seg slik på de frskjellige prgrammene Studieretninger i mastergrad Figur 8 Frdeling på de frskjellige studieretningene

6 Gjennmsnittskarakter fra bachelrgrad 35 % 1 % 14 % 50 % A B C D Karakter på mastergrad 10 % 3 % 43 % 44 % A B C D Figur 9 Gjennmsnittskarakter fra bachelrgrad g karakter på mastergrad Type masterppgave 23 % 21 % Teretisk Numerisk 12 % Eksperimentell 44 % En blanding Antall semestre brukt på mastergrad Figur 10 Type masterppgave gjennmført av kandidatene g antall semestre brukt på mastergraden 9 % 8 7 % 6 5 % 4 3 % 2 1 % 0 8,3 % 3,1 % 2,1 % 2,1 % 0,0 % 7,3 % 5,2 % Ett semester i utlandet i løpet av bachelrgraden Tk deler av utdanningen i utlandet T semestre i utlandet i løpet av bachelrgraden Fler enn t semestre i utlandet i løpet av bachelrgraden /Hele bachelrgraden i utlandet Ett semester i utlandet i løpet av mastergraden T semestre i utlandet i løpet av mastergraden Var i utlandet i en eller flere krtere perider. Jeg var ute, men ingen av alternativene ver passer meg. Figur 11 Andel av kandidatene sm tk deler av utdanningen i utlandet, til sammen 28 prsent.

7 60,0 % Opplevelsen av studentmiljøet på... 50,0 % 47,8 % 46,5 % 40,0 % 36,4 % 39,1 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 9,8 % 14,1 % Bachelrgrad Mastergrad 0,0 % 3,3 % Veldig frnøyd Frnøyd Ikke helt frnøyd Misfrnøyd 3,0 % Figur 12 Opplevelsen av studiemiljøet. På bachelrgrad var 87 prsent frnøyd eller veldig frnøyd med studiemiljøet, mens tilsvarende tall fr mastergrad er 83 prsent. 25 Engasjement i freninger g utvalg Figur 13 Engasjement i freninger g utvalg. Flere svar var mulig. 62 prsent ppga å ha vært med i minst èn frening.

8 Vi ser at halvparten av studentene sm besvarte undersøkelsen gikk på fysikk prgrammet, mkring en fjerdedel på MENA prgrammet, 18 prsent på ELDAT prgrammet g bare 4 prsent på PGP. Dette reflekterer relativt gdt virkeligheten. Studentene frdeler seg gdt utver de frskjellige studieretningene på MENA prgrammet, mens frdelingen på ELDAT g fysikk er litt dårligere. Retningene Teretisk fysikk g Bifysikk g medisinsk fysikk har alene 50 prsent av fysikkstudentene, mens studieretningene Instrumentering g måleteknikk g Mikrelektrnikk, på ELDAT står fr ver 80 prsent av studentene. I snitt ppgir studentene å ha en gjennmsnittskarakter på 2.23 fra bachelrgrad. Her tilsvarer 1 A, mens F tilsvarer 5. Altså en svak B på bachelr. Studentene får til sammenligning 1.72 i snitt på masterppgaven. Altså en sterk B. 44 prsent av studentene har tatt en eksperimentell ppgave, mens 33 prsent har tatt en teretisk eller numerisk ppgave. Resten har hatt en blanding av disse. 80 prsent fullfører mastergraden på nrmert tid, mens 16 prsent bruker ett eller t ekstra semestre. Omkring 28 prsent av studentene var i utlandet i løpet av studiet sitt, men ikke flere enn mtrent 13.5 prsent dr på utveksling i ett eller t semestre i løpet av bachelr eller mastergrad. 87 prsent av studentene var veldig frnøyd eller frnøyd med studentmiljøet i løpet av bachelrgraden, mens 83 prsent var veldig frnøyd eller frnøyd i løpet av mastergrad. 62 prsent av studentene deltk i en frening eller et utvalg i løpet av studiet. 44 prsent var med i en av prgramfreningene, 31 prsent var med i råd eller utvalg, mens 22 prsent var med i fakultetsfreningen Realistfreningen. 16 prsent var med i en OSI(studentidretten) frening. 38 prsent ppga ikke å ha vært med i nen frening eller utvalg. Av freninger sm ikke ble nevnt i undersøkelsen var TEKNA g IAESTE.

9 Jbb g karriere Jbbsøking Kun èn persn ppgir ikke å ha fått jbb etter endte studier. T har startet egen bedrift, mens èn har frtsatt å studere. Nedenfr vises nen grafisk framstillinger av spørsmål kandidatene fikk vedrørende sin jbbsøkningen. 45,0 % Hvr mange måneder tk det å få jbb? 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 14 Antall måneder det tk fr studentene å få seg jbb. I hvilket mråde søkte du jbb? Søkte du gså lite relevante stillinger? 8,5 % Kun ønsket mråde 7,5 % Søkte kun relevante stillinger 16,0 % 75,5 % Et stykke utenfr ønsket mråde 15,1 % 77,4 % Søkte gså mindre relevante stillinger Alle tilgjengelige mråder Søkte gså lite relevante stillinger Figur 15 Viser i hvilke gegrafisk mråder studentene søkte jbb, g m de søkte mindre relevante stillinger.

10 Hvrdan ble du ppmerksm på stillingen? Fant stillingen på nett. Ble anbefalt å søke av veileder. Bedriften ppsøkte meg Ble anbefalt å søke av venn/bekjent. Sendte inn åpen søknad til bedriften. Annet Under en bedriftspresentasjn/fredrag. Startet egen bedrift Fikk høre m stillingen på karrieredagene. Leste en stillingsannnse i avis eller magasin. Gjennm NAV 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % Figur 16 Hvrdan studentene fant jbben de nå innehar Fikk du jbb i ønsket gegrafisk mråde? 5,2 % 12,5 % Ja, jeg fikk jbb i den byen/på det stedet jeg ønsket. Jeg fikk jbb i ønsket landsdel. 82,3 % Nei Figur 17 Viser hvrvidt studentene jbb i ønsket mråde Vi ser at mkring 40 prsent av studentene hadde jbb før endte studier. 53 prsent hadde jbb innen èn måned, 69 prsent inne t måneder, 78 prsent innen tre måneder g hele 90 prsent hadde jbb i løpet av seks måneder. 82 prsent fikk jbb på ønsket sted. Nedenfr sees liste ver arbeidsgivere.

11 Arbeidsgivere Arbeidsgiver Antall Arbeidsgiver Universitetet i Osl 33 Frskjellige videregående skler 8 Institutt fr energiteknikk 4 Osl universitetssykehus 4 Statens strålevern 3 Kngsberg gruppen 2 Cisc Systems Nrge 2 Teach First Nrway 2 BBCmputerteknikk BiWater Technlgy CERN Chalmers University f Technlgy Data Respns Deutsches Elektrnen Synchrtrn DigiFix DA Fibra Netwrks Frsvarets frsknings institutt Frsvarets lgistikkrganisasjn Geelmuyden.Kiese Hve Medical Systems AS Intelligent Agent AS Jernbaneverket Kjeller vindteknikk Meterlgisk institutt Niscayah AS Nrdic Semicnductr ASA Nrsk Elektr Optikk AS Nrsk Plarinstitutt Nrges teknisk naturvitenskapelige universitet Nregs Vassdrag g Energidirektrat P Cable 3D Seismic AS REC Wafer Mn SINTEF Sira Kvina kraftselskap SmartPhnes Telecm AS Snitr Technlgies Statens Vegvesen Transprt øknmisk intstitutt Universitetet fr miljø g biteknlgi Universitetet i Bergen University f Grningen University f Maynth Tabell 1 Arbeidsgivere g antall sm jbber ved institusjnen. Kun èn ansatt ved ikke angitt antall.

12 BBCmputerteknikk BiWater Technlgy CERN Cisc Systems Nrge Cisc Systems Nrge Data Respns DigiFix DA Fibra Netwrks Frsvarets frsknings institutt Frsvarets lgistikkrganisasjn Frisvld Privatgymnas Geelmuyden.Kiese Gjøvik Videregående Skle Grefsen videregående skle Hve Medical Systems AS Intelligent Agent AS Jernbaneverket Kjeller Vindteknikk Kngsberg Gruppen Kngsberg Gruppen Manglerud VGS Meterlgisk institutt Niscayah AS Nrdic Semicnductr ASA Nregs Vassdrag g Energidirektrat Nrges tekninsk naturvitenskapelige universitet Nrsk Elektr Optikk AS Nrsk Plarinstitutt Oppegård videregående skle Osl kmmune Osl Universitetssykehus Osl universitetssykehus P Cable 3D Seismic AS REC Wafer Mn Rikshspitalet Rgaland fylkeskmmune Sira Kvina kraftselskap SmartPhnes Telecm AS Snitr Technlgies Statens strålevern Statens strålevern Statens strålevern Statens Vegvesen Sørumsand VGS Teach First Nrway Teach First Nrway Transprt øknmisk intstitutt Vågsbygd videregående skle Tabell 2 Kandidatenes arbeidsgivere, stipendiater utelatt.

13 Er du ansatt i statlig, kmmunal eller fylkeskmmunal eller privat virksmhet? 30 % Statlig 60 % Kmmunal eller fylkeskmmunal Privat 10 % Figur 18 Statlig, fylkeskmmunal eller kmmunal eller privat virksmhet Følgende beskriver kandidatenes arbeidssituasjn Frskning Prgrammering Prsjektarbeid Utvikling Praktisk arbeid (lab etc.) Undervisning, høyskle/universitet Undervisning, grunnskle/videregående skle Kundekntakt Systemdrift Administrasjn Knsulentvirksmhet Salg/Markedsføring Gründervirksmhet 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Figur 19 Aktiviteter sm beskriver kandidatenes arbeidssituasjn. Flere svar mulig.

14 Arbeidets relevans 6 % 2 % 1 % Stipediat eller annen høyere akademisk stilling 20 % Arbeid med krav til høyere grad innen fysikk/kjemi/infrmatikk Arbeid med krav til høyere realfaglig utdanning 48 % Arbeid med krav til lavere realfaglig grad Arbeid med krav til (ikkerealfaglig) høyere utdannelse 23 % Arbeid uten samsvar med utdanningsnivå Figur 20 Relevansen av kandidatenes arbeid i frhld til utdannelsen. 91 prsent har arbeid med krav til høyere realfagsutdannelse. Av de 100 spurte hadde 47 påbegynt en dktrgrad, ne sm kmmer gdt til syne i tabellen. Dette tallet virker uvanlig høyt. Ved frrige undersøkelse var dette tallet på 15 prsent. Dette er gså hvedårsaken til at 60 prsent av kandidatene jbber innenfr statlig virksmhet. Ser vi brt fra stipendiater, jbber mtrent 60 prsent i privat sektr. I tillegg til stipendiatstillinger innehar mange frskerstillinger eller frskjellige ingeniørstillinger. Flere har lektrstillinger, rådgiver eller knsulentstillinger. Over 60 prsent av kandidatene jbber med frskning. Omkring 30 prsent jbber med prsjektarbeid, prgrammering, utvikling eller praktisk arbeid så sm lab eller lignende. Andre arbeidsppgaver kan sees i Figur 19. Brrparten av kandidatene har relevant arbeid. 71 prsent har arbeid med krav m den mastergraden de har tatt, mens 26 prsent har arbeid med krav til høyere eller lavere realfaglig utdanning. Kun 1 prsent har arbeid uten samsvar med utdanningsnivå. Se ellers Tabell 1 fr en liste ver arbeidsplassene kandidatene befinner seg ved.

15 Nedenfr følger nen av svarene på spørsmålet: Hva er det beste med jbben din? At jeg får brukt fagfeltet mitt på en måte jeg ikke trdde var mulig, g at jeg får være med å påvirke prsesser i samfunnet g næringslivet. At jeg skaper min egen fremtid. Utfrdrende g svært variert. Må finne på egne løsninger. Frihet både akademisk g når det gjelder arbeidstid. Og fremdeles å få lv til å frske på frnybar energi sm har vært min drivkraft igjennm hele studiet. Styrer selv, får være kreativ g innvativ g er en del av et fltt tverrfaglig miljø. Mye praktisk arbeid. Stre g spennende kunder. Lærer mye m medisin, får brukt matte- g prgrammeringskunnskapene mine. Hyggelige kllegaer g gdt miljø. Muligheten til å frmidle fag på en systematisk måte sm går litt mer i dybden enn ren ppulærvitenskap. Muligheten til å reflektere ver egne kunnskaper g eget fagfelt fra et mer pedaggisk perspektiv. Den ssiale interaksjnen med elever av ulik faglig dyktighet. At jeg får lære mer fysikk g jbbe med tppfrskere innenfr deres felt. Frskning. Å få være med på g utfrske det ukjente g dermed utvide grensene fr det vi vet innad i et fagmråde er både spennende g givende. Svært flinke medarbeidere sm er veldig villige til å dele kunnskap g erfaring. Faglig utfrdrende ppgaver. Og hele tiden få gjøre nye ting, men samtidig jbbe mt et veldefinert mål. Veldig fritt, kan frske på mye frskjellig så lenge det er innenfr temaet i dktrgraden min. Kntakt med privat næringsliv. Aldri kjedelig. Får jbbe med mennesker. Utvikler helt andre sider ved meg selv enn da jeg studerte. Eg driv med fysikk Hjernen, g muligheten til å være student litt til :-) Miljø g arbeidsppgaver sm er relevante til min utdannelse Friheten til å frske selvstendig på et spennende fagfelt. I en liten bedrift får man varierte arbeidsppgaver g man blir inkludert i alle prsesser.

16 Lønn Lønnsstatistikken er delt i t deler, en fr stipendiater g en fr alle andre. Den gjennmsnittelige begynnerlønnen til alle sm besvarte undersøkelsen er på kr Statistikk fr stipendiater Gjelder fr Begynnerlønn Nåværende lønn (fr 1 2 år i jbb) Nåværende lønn (fr 2 3 år i jbb) Alle stipendiater kr kr kr Nrske stipendiater kr kr kr Stipendiater ved UiO kr kr kr Tabell 3 Lønnsstatistikk fr stipendiater. I Alle stipendiater inngår stipendiater i utlandet sm tjener vesentlig mindre enn her. Statistikk fr andre, ikke stipendiater Studieprgram Begynnerlønn Nåværende lønn Nåværende lønn (fr 1 2 år i jbb) (fr 2 3 år i jbb) ELDAT kr kr kr Fysikk kr kr kr MENA kr kr * PGP kr kr Tabell 4 Lønnsstatistikk fr ikke stipendiater, * Nåværende lønn fr MENA studenter gjelder fr 1 3 år i jbb på grunn av få svar. Begynnerlønn fr ikke stipendiater kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr ELDAT Fysikk MENA PGP Figur 21 Begynnerlønnen frdelt på studieprgram

17 Studienes relevans til arbeidet Kandidatene er generelt frnøyd med studienes relevans til arbeidet, sm kan sees i Figur 22 g Figur 23. På spørsmål m hvilke av ferdighetene de tilegnet seg under utdannelsen sm har vist seg å være viktigst, svarer mange prgrammering. Evnen til å lære ting raskt g til å jbbe selvstendig er gså svar sm går igjen. Mange nevner ferdigheter innenfr matematikk g statistikk sm viktige, samt analytiske evner. Å kunne jbbe i grupper, erfaring med labarbeid samt det å kunne tenke utenfr bksen nevnes av mange, i tillegg til mange knkrete fagkunnskaper. Hvr frnøyd er du generelt med studiet ved UiO? 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Meget frnøyd Frnøyd Ikke helt frnøyd Misfrnøyd Bachelrstudiet Masterstudiet Figur 22 Tilfredshet med studiet. 92 prsent frnøyd eller meget frnøyd med bachelrstudiet g 93 prsent tilsvarende med master. 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Hvr relevant fr ditt nåværende arbeid var studiene du tk ved UiO? Meget relevante Relevante Ne relevante Ikke relevante Figur 23 Studienes relevans til arbeidet. 82 prsent fant studiene relevante eller meget relevante. 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Hvr relevant fr ditt nåværende arbeid var det du lærte m prgrammering? Meget relevant Relevant Ne relevant Ikke relevant Figur 24 Prgrammeringskunnskapenes relevans til arbeidet. 88,8 prsent fant prgrammeringen ne relevant eller bedre.