Planstrategi - spørreundersøkelse om erfaringer med planer og planlegging Utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: Hanne Mari Nyhus, tlf61 05 05 26 482 45 683
Om undersøkelsen Ny plan-og bygningslov som trådte i kraft i 2009, pålegger kommunene å utarbeide planstrategi. Planstrategi er ikke en plan, men et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden. Spørreundersøkelsen er en del av forarbeidet til kommunestyrets arbeid med planstrategi. Spørreundersøkelsen er utformet av administrasjonen og sendt til både faste representanter og vararepresentanter i kommunestyreperioden 2007-2011. Formålet med undersøkelsen er å få fram noen erfaringer og tanker som tidligere representanter har om planer og planarbeid, for i neste omgang å gjøre sittende kommunestyret kjent med dette. Hensikten er blant annet å sette fokus på hvordan planer og planprosesser kan være mest mulig formålstjenlig. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden 21. november til 12. desember 2011. Spørreskjemaet ble sendt via e-post til 101 representanter, av disse er om lag 60 % faste representanter. Svarprosenten på undersøkelsen er totalt 43%, med henholdsvis 24 % på faste representanter og 17 % på vararepresentanter. 2 % oppgav ikke om de var fast-eller vararepresentant. På spørsmål 1, 2, 3, 4, og 7 er det benyttet en skala på 1 til 6 hvor 1 er «I svært liten grad» og 6 er «I svært stor grad». Av summen av alle besvarelsene er det beregnet en gjennomsnittverdi. Gjennomsnittet er beregnes ved å legge sammen alle svarene på et spørsmål og dele på antall svar. Kun svar innenfor skalaen teller med i gjennomsnittsberegningen, det vil si at nullsvar (spørsmålet er ikke besvart) og har ingen mening -svar holdes utenfor. Det må være minst seks (tellende) svar for at gjennomsnittet kan vises. På spørsmål 5 og 6 er det benyttet en rangeringsskala hvor 1 er høyeste prioritering og henholdsvis 7 og 4 er laveste prioritering. Prioritetsrangeringen i tabellene er basert på summen av alle besvarelsene på spørsmålet. 2
Resultater fra spørreundersøkelsen noen hovedpunkter Det presiseres at undersøkelsen er mer representativ for faste representanter enn vararepresentanter. Utsagnene nedenfor må derfor ses i lys av dette. Faste representanter oppgir å ha bedre kjennskap til planer og plansystem enn vararepresentantene. Det er også en tendens at de som har sittet i formannskap/kommuneplanutvalg har mer kunnskaper om planer og planlegging enn de som har sittet i komiteer/utvalg. Strategi- og økonomiplanen er den planen flest oppgir å ha best kjennskap til, det gjelder også delaktighet i utforming av planen. Representantene har gitt høyest prioritering på utsagn som gjelder betydningen av samarbeid med andre, oppfølging i administrasjonen og betydningen av gode planer for ønsket samfunnsutvikling og styring av kommunesamfunn. Tilsvarende liten på utsag om at planer ikke har noen hensikt. For at planer skal følges opp og etterleves har flest prioritert: At den har god politisk forankring At administrasjonen følger opp når kommunestyret har fattet vedtak At planen er handlingsrettet Om det benyttes et enkelt språk og ryddig oppsett er gitt lavest prioritet. På spørsmål om hva som har skapt politisk engasjement i planarbeidet, er det betydningen planen har for utviklingen av Lillehammer-samfunnet som har hatt stor betydning. Innsparing/effektivisering er gitt lavest prioritet. Når det gjelder hva som er viktigst for gode planprosesser, er det liten forskjell på de som har sittet i komite/utvalg men større i forhold til de som har sittet i mer enn en periode. Flere har benyttet kommentarfeltet som inviterte til ytringer ut over det spørreundersøkelsen la opp til. Her sies det blant annet at politikerne må tidlig på banen og vise mål og retning for arbeidet. Et annet eksempel er at omsorgsplanen framholdes som et eksempel til etterfølgelse når det gjelder plan og planprosess. 3
1. Mål og innhold I hvilken grad kjenner representantene til planenes mål og innhold Kommunedelplan for trafikk og transport 2006 Kommunedelplan byplan for Lillehammer 2006 Kommunedelplan for klima og energi 2007 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2009 Kommunedelplan for Olympiaparken 2009 Kommunedelplan for omsorgstjenester 2009 Kommuneplanens handlingsdel (strategi- og økonomiplan) Kommuneplanens arealdel 2006, revideres 2011 Kommuneplan for Lillehammer, generell del 2006 2,59 3,21 3,63 2,94 3,67 4,13 2,29 3,28 4,04 2,88 3,4 3,83 2,71 3,63 4,37 2,59 3,4 4,09 3,71 4,42 5,04 3,47 4,07 4,58 3,84 3,47 4,21 0 1 2 3 4 5 6 Total Fast representant Vararepresentant 1: Svært liten grad 6: Svært stor grad Representanter som har sittet i flere perioder ligger i gjennomsnitt 0,8 høyere i kjennskap til ovennevnte planers mål og innhold enn de som kun har sittet en periode. Dette gjelder spesielt for «Kommuneplan for Lillehammer, generell del 2006» (1,2) og «Kommunedelplan byplan for Lillehammer 2006» (1.1). På kjennskap på alle ovennevnte planer har formannskapet et gjennomsnitt på 5.1 mot planutvalg og komite/fagutvalg på hhv. 3.9 og 3.3. 4
2. Delaktighet I hvilken grad representantene opplever å ha vært delaktige i utformingen av mål og innhold i planene Kommunedelplan for trafikk og transport 2006 Kommunedelplan byplan for Lillehammer 2006 Kommunedelplan for klima og energi 2007 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2009 Kommunedelplan for Olympiaparken 2009 Kommunedelplan for omsorgstjenester 2009 Kommuneplanens handlingsdel (strategi- og økonomiplan) Kommuneplanens arealdel 2006, revideres 2011 Kommuneplan for Lillehammer, generell del 2006 1,59 2,5 3,17 1,82 2,95 3,83 1,59 2,53 3,29 1,82 2,65 3,33 1,65 2,74 3,63 1,71 2,67 3,42 2,41 3,37 4,13 2,18 3,19 3,96 2,06 2,95 3,58 0 1 2 3 4 5 6 Total Fast representant Vararepresentant 1: Svært liten grad 6: Svært stor grad Representanter som har sittet i flere perioder opplever å ha vært mer delaktige i utformingen av mål og innhold i planene enndesom har sittet en periode. Forskjellen er 1,5 høyere i gjennomsnitt for alle planene under ett. Vedrørende hvilke komite eller utvalg representantene har sittet i, har formannskapet et gjennomsnitt på 4,7 mot planutvalg og komite/fagutvalg på hhv. 2,6 og 2,6 på opplevelsen av delaktighet i utformingen av mål og innhold på alle ovennevnte planer. 5
3. Tema som er savnet Temaer/områder representanter har savnet i overordnede planer i kommunestyre perioden: Rus.psykiatri plan Næringsutvikling 6
4. Plan - politikk - samfunnsutvikling I hvor stor grad er representantene uenig/enig i følgende utsagn: Kommunen må samarbeide med andre (næringsliv, interessegrupper osv) om planlegging Planer må være godt kjent hos innbyggerne for at de skal gjennomføres Planenens betydning er avhengig av hvordan de følges opp av administrasjonen For at planer skal ha betydning må de ha bred politisk oppslutning Planer har ingen hensikt, de blir bare liggende i en skuff Planer er viktige som felles plattform for styring av kommunesamfunnet Det er ikke mulig å styre samfunnsutviklingen ved hjelp av planer Vi må ha gode planer for å få til ønsket samfunnsutvikling 2,1 2 2,26 2,21 2,25 2,87 5,07 5,54 4,31 3,66 4,08 4,95 5,46 4,25 4,64 5 4,06 4,88 5,08 4,6 5,07 5,46 4,5 0 1 2 3 4 5 6 Total Fast representant Vararepresentant 1: Svært liten grad 6: Svært stor grad Representanter som har sittet i flere perioder har et gjennomsnitt på 4,3 mot representanter som har sittet i en periode med 3,6på alle utsagn. Forskjellen er størst med 1,4 på utsagnet «Planer må være godt kjent hos innbyggerne for at de skal gjennomføres». Når det gjelder hvilken komite/utvalg man har sittet i, er det ingen spesiell forskjell i vurderingen av utsagnene. 7
5. Oppfølging For at en plan skal bli fulgt opp og etterlevd, hva er viktigst i prioritert rekkefølge ( i %) At det benyttes et enkelt språk og ryddig oppsett 8,6 02,9 5,7 20 20 42,9 At planer har klart budskap og begrenset sidetall 5,4 13,5 10,8 16,2 2,7 32,4 18,9 At planen er handlingsrettet 11,4 31,4 25,7 14,3 8,6 5,7 2,9 At planene revideres jevnlig 2,9 8,6 20 20 22,9 17,1 8,6 At administrasjonen følger opp når kommunestyret har gjort vedtak 28,9 21,1 10,5 7,9 15,8 7,9 7,9 At resultater av planer er målbare 2,8 16,7 8,3 30,6 22,2 11,1 8,3 At planen har god forankring politisk 30 7,5 22,5 15 12,5 7,5 5 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 1 2 3 4 5 6 7 Prioritet At planen har god forankring politisk 1 At administrasjonen følger opp når kommunestyret har gjort vedtak 2 At planen er handlingsrettet 3 At resultater av planer er målbare 4 At planene revideres jevnlig 5 At planer har klart budskap og begrenset sidetall 6 At det benyttes et enkelt språk og ryddig oppsett 7 8
6. Engasjement Av de planer representantene har vært delaktige i (behandlet/vedtatt) i sin tid som kommunestyremedlem, hva har skapt politisk engasjement og hvorfor? I prioritert rekkefølge ( i %) Planer har hatt stor betydning for utvikling av Lillehammer-samfunnet 54,5 15,2 12,1 18,2 Planer har gitt utsikter til innsparing/effektivisering 11,4 20 28,6 40 Planer har bidratt til ny politikk på området 18,9 35,1 21,6 24,3 Planprosessen har vært godt tilrettelagt for kommunestyret 13,2 28,9 39,5 18,4 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 1 2 3 4 Prioritet Planer har hatt stor betydning for utvikling av Lillehammer-samfunnet 1 Planer har bidratt til ny politikk på området 2 Planprosessen har vært godt tilrettelagt for kommunestyret 3 Planer har gitt utsikter til innsparing/effektivisering 4 9
7. Andre planer Kommunen har flere planer som ikke inngår i overordnet plansystem (plan-og bygningsloven). Eksempler på disse kan være Strategisk kulturplan, Beredskapsplaner, Næringsstrategier, Demensomsorgsplan, Smittevernplan, Vann-og Avløpsplan, Kulturanleggsplan osv. I hvilken grad: -tror du det er pålegg fra andre (lovverk, staten osv) 3,19 3,98 4,39 -mener du at det er administrasjonen/fagpersoner som har initiert planen? 2,07 2,8 3,17 -oppfatter du at det er politiske initiativ som har utløst planarbeidet? 2,26 2,5 1,94 -har du kunnskap om innholdet i slike planer? 2,52 2,88 2,12 0 1 2 3 4 5 6 Total Fast representant Vararepresentant 1: Svært liten grad 6: Svært stor grad Representanter som har sittet i flere perioder svarer i gjennomsnitt høyere på «-tror du det er pålegg fra andre(lovverk, statenosv)» med 1,7 og «-mener du det er administrasjonen/fagpersoner som har initiert planen» med 1,6. På spørsmålet «-har du kunnskap om innholdet i slike planer» svarer representanter fra formannskapet 1,2 i gjennomsnitt høyere enn de andre. Formannskapet ligger også generelt høyere i snitt på de andre spørsmålene. 10
8. God planprosess i kommunestyret For at kommunestyret skal kunne delta aktivt i planleggingen kreves det gode planprosesser. Hva mener representantene er viktigst i den sammenheng? Medvirkning (innbyggere, interessegrupper, næringsliv osv.) Organisering av planprosessen Sette av god tid til partibehandling Egne arbeidsmøter som gir tid og refleksjon Administrasjonen utarbeider grunnlag for politisk diskusjon tidlig i planprosessen Fagutvalgenes/kommuneplanutvalgets forarbeid før kommunestyret slipper til Kommunestyrets befatning med planene begrenses til formell behandling Kommunestyret involveres så tidlig som mulig 2,24 2,43 1,94 4,93 5,25 4,44 4,81 5,17 4,25 4,67 4,96 4,19 4,55 4,79 4,19 4,76 5,13 4,25 4,79 5,29 4,06 4,98 5,21 4,56 0 1 2 3 4 5 6 Total Fast representant Vararepresentant 1: Svært lite viktig 6: Svært viktig På prosessene «Fagutvalgenes/kommuneplanutvalgets forarbeide før kommunestyre slipper til» og «Organisering av planprosessen»vurderer representanter som har sittet i flere perioder det hhv. 1,7 og 1,4 høyere enn de representantene som har sittet en periode. Vedrørende hvilken komite/utvalg man har sittet i er det ingen særskilte forskjeller. 11
Kommentarer Kommentarer vedrørende andre forhold representantene anser som viktig i forhold til planer og planarbeide For å drive politikk må politikere har dyp innsikt i vedtatte planer. For å lage planer administrativt må politikerne tidlig på banen og vise mål og retning for arbeidet. Måten som det ble jobbet med omsorgsplanen er et eksempel til etterfølgelse. Det må gis god orientering/informasjoner til kommunens innbyggere. Dette vil gi god forståelse for det som gjennomføres. Politikkernemå IKKE love mer enn de holder -spesielt AP. Det må komme på plass saksordfører i kommunestyret med en gang slik at det blir en reell politisk plan. Saksordfører får en saksbehandler i administrasjonen. Saksordfører tar saken framover mot behandling sammen med sitt fagutvalg. At planene ikke kun lages av formelle grupper, men for å være arbeidsdokument for administrasjon og kommunestyret. Det er viktig at interessegrupper kommer inn i prosessen så tidlig som mulig. Også viktig at disse gruppene faktisk blir hørt. Et generelt problem: Når planene er vedtatt blir ofte engasjementet fra politikerne borte. Inntrykk av at svært få blar tilbake for å se hva planen inneholdt og hva handlingsdelen innebærer. Ofte blir holdninger fremmet som er i strid med hva en vedtok i den aktuelle plan. Planer og planarbeid ser nok annerledes ut for en opposisjonspolitiker enn for en politiker i posisjonen. Som opposisjonspolitiker har man veldig lite makt og dermed få muligheter til å påvirke planprosesser reelt sett. Dessverre! Mye viktigere med handling enn planer, man må se resultater av hva man gjør. Brukermedvirkning! Som varamedlem til k.styretsetter man seg ikke så mye inn som en kunne, men viktig drøfting blir foretatt i partiet og det har vært verdifullt. 12