1 Fylkesordfører Runar Sjåstad utkast til åpningsinnlegg Innledning begrunnelse for temadag Velkommen til den første dagen i fylkestinget. I dag skal vi ha videregående opplæring som temadag og vi har et spennende og godt faglig program. Bakgrunnen for temadagen er at vi som skoleeiere har en rolle og et klart mandat gjennom vedtaket som fylkestinget gjorde i oktober 2016 - Den gode finnmarksskolen- felles pedagogisk plattform og at vi i det i det videre arbeidet med plattformen sikrer oss et godt faglig grunnlag for videre oppfølging. Det er viktig å nevne at vedtaket i fylkestinget er gjennomført for noen måneder siden og vi er i en tidlig fase i det videre arbeide med den gode Finnmarksskolen. Innenfor skoleforskning så tar det fra 3 til 5 år å implementere og forankre større endringer i skoler* slik at det er viktig å ha fremtidsperspektivene med seg og at det vi gjør av vedtak i fylkestinget samordnes med implementeringen og forankringen i de videregående skolene i Finnmark. Formålsparagrafen i opplæringsloven og hovedpunkter i den pedagogiske plattformen 1 i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa kalles for formålsparagrafen og danner grunnlag for alle våre vedtak og vårt ansvar som skoleeier. I paragrafen så står det: «Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet»
2 Den gode Finnmarksskolen og den pedagogiske plattformen er forankret i formålsparagrafen. Plattformen består av seks underkapitler: a) Eleven, lærlingen og lærekandidaten b) Læreren c) Alle ansatte d) Skolelederen e) Skolen i finnmarksamfunnet f) Skoleeier Selv om plattformen er delt opp i 6 deler/kapitler så er det sammenhengen og samspillet mellom alle områdene som danner grunnlaget for en god utvikling innenfor opplæringsområdet. Forskningsresultater Det har aldri vært så mye kunnskap om norsk skole som det er fordi skoleforskning har høy status og samfunnet er interessert i forskningsresultatene. Dessverre har vi sett over tid i offentlige statistikker at Finnmark ligger langt etter andre fylker mht. gjennomføring i videregående opplæring innenfor normert tid. Vi har i tillegg fått SØF** rapportene som dessverre gir Finnmark skolene dårlig score på kvalitet og andre indikatorer. Dette gjelder både grunn og videregående skoler.
3 Vi har gjennomført grundig forskning i Finnmark også. Vi engasjerte NIFU og ga ut rapporten «De hær e kke nokka for mæ» Om bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011 ( Eifred Markussen). Positiv utvikling i Finnmark de siste årene Rapporten ga oss mange svar men reiste også mange nye problemstillinger. Rapporten skapte mye media interesse og har gitt skole Finnmark et godt bakteppe for å utvikle skolene videre og et godt grunnlag for arbeide med den «Den gode finnmarskolen». Lyspunktene er der. Finnmark er en av fylkene som har en fin utvikling ved at vi har økt gjennomføringen med nesten 5 % siden 2010 og frem til i dag. Vi får skryt av Riksrevisjonen som har lagt frem en rapport for Stortinget om fagopplæring i Norge. Vi hadde den største økningen i tegning av nye lærekontrakter i 2015 vi hadde en økning på 28%. Det nasjonale målet var 20% og landssnittet var på under 5%. Det er iverksatt svært mange utviklingstiltak i videregående opplæring i Finnmark de siste 5 årene og vi tror at tiltakene samlet sett har bidratt til denne utviklingen. I forskningsrapporten fra NIFU og gjennom grundig dokumentert forskning nasjonalt og internasjonalt, så er den viktigste forutsetningen for å bestå videregående opplæring at elevene har med seg et godt faglig grunnlag fra grunnskolen. Dessverre så er dette en stor utfordring i Finnmark. Mange av elevene som kommer fra grunnskolene i fylket har et for dårlig faglig grunnlag for å bestå videregående opplæring. Dette har vi grundig dokumentasjon på over flere år.
4 Samarbeid mellom kommuner, grunnskoler og videregående skoler Fylkeskommunen tatt flere initiativ for å utvikle samarbeidet med kommunene og grunnskolene i fylket. Det viktigste initiativet er at vi har utviklet forpliktende partnerskapsavtaler mellom videregående skoler og grunnskoler og kommuner. I forrige uke gjennomførte Finnmark fylkeskommune den 4.skolefaglige kommunekonferanse. Den første konferansen startet i 2014. Det deltok 85 skoleledere fra hele Finnmark. Alle fylkeskommunale og statlige videregående skoler var representert med sine ledere. Kommunene var representert med skoleledere fra administrasjonene og skoleledere fra grunnskoler. Formålet med konferansen var å etablere nye eller videreutvikle eksisterende partnerskapsavtaler. Det kan på nåværende tidspunkt se ut som at 18 av våre 19 kommuner i fylket og alle videregående skoler tar del i partnerskapet. Det er fantastisk. Den siste kommunen vil det bli tatt kontakt med slik at skole Finnmark opptrer samlet for å oppnå våre hovedmålsettinger om økt samarbeid som igjen skal løfte gjennomføringstallene. Innhold i partnerskapsavtaler mellom kommuner, grunnskoler og videregående skoler Partnerskapsavtalene er styrt av konkrete handlinger mellom avtalepartnerne og det vil ta for lang tid å nevne alle samarbeidsområder. Det kan nevnes noen momenter som samarbeid om felles kompetanseheving av lærere i begge skoleslag særlig innenfor fellesfagene som matematikk, norsk, engelsk og naturfag.
5 Det er disse fagene som er mest utfordrende for elevene og særlig for elever som starter på yrkesfag. Guttene er ifølge våre tall særlig utsatt mht. å fullføre og bestå. Det foregår felles informasjonsdeling om hvordan det går faglig med elevene som kommer fra ulike grunnskoler. Kommunene er opptatt av hvordan det går med deres ungdommer etter at de startet i videregående skoler. Det inngås avtaler om hvordan skoleslagene kan gi elevene god og målrettet karriereveiledning og mye annet. Dette er noe av innholdet i avtalene. Finnmark er et foregangsfylket i Norge mht. forpliktende partnerskapssamarbeid mellom skoleslagene. Avslutning Vi er på god vei til å danne et godt grunnlag for økt gjennomføring med vedtaket som Fylkestinget gjorde om «Den gode Finnmarksskolen» og den nye pedagogiske plattformen. En plattform uten god implementering og god forankring er uten betydning. Alle i skolesamfunnet er ressurspersoner hver på sin måte og samlet i et kollegium. De aller fleste innspillene i den pedagogiske plattformen er utviklet med representasjon i de videregående skolene med elever, organisasjoner, lærere, ledere og andre ansatte. Vi er som tidligere nevnt helt i startgropen ennå fordi vedtaket om den gode Finnmarksskolen er gjort for noen måneders siden. De videregående skolene og samfunnet rundt skolene må finne sine prioriteringsområder i plattformen og arbeide videre med disse. I dag er det som nevnt oss som skoleeiere som er i hovedfokus. I Programmet så har vi elevstemmene som viktige bidragsytere.
6 Vi får også ta del i fremtiden med hensyn til hva som skjer i den digitale utviklingen i skolene fremover gjennom IKT senteret sitt innlegg. Vi har i tillegg noen av Norges fremste skoleforskere tilstede og som skal gi oss en unik innsikt i hva som har betydning for oss slik at vi kan utvikle oss enda mere som gode skoleeiere. Fylkestingsrepresentantene vil bli utfordret av foredragsholdere med noen interessante problemstillinger i løpet av dagen. Da erklærer jeg.eller noe annet. *Jan Merok Paulsen Høgskolen i Oslo og Akershus **SØF rapportene 2015 og 2016 - Senter for økonomisk forskning - Kvalitetsforskjeller i videregående opplæring av Torberg Falch Simon Bensnes, Bjarne Strøm