Tilstandsrapport for videregående opplæring i Finnmark 2016 Sammendrag

Transkript

1 Arkivsak: Arkivkode:---/A40/&34 Opplæringsavdelinga Saksbehandler: Gisle Holsbø Eriksen Saksgang Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for kompetanse /17 Fylkestinget /17 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Finnmark 2016 Sammendrag Tilstandsrapport for videregående opplæring er en årlig sak som legges fram for skoleeier. Rapporten beskriver situasjonen innen opplæringssektoren med utgangspunkt i resultatindikatorer. Saken redegjør for satsinger, samt hvordan man planlegger å arbeide for å fremme utvikling og oppnå sentrale målsettinger i Regional plan for kompetanse i Finnmark. Fylkesrådmannens innstilling Fylkestinget tar tilstandsrapporten for videregående opplæring i Finnmark 2016 til orientering. Handlingsprogrammet som skal utarbeides som oppfølging av Regional plan for kompetanse i Finnmark vil sette hovedretningen for arbeid innenfor opplæringssektoren i fylket. I framtiden skal rullering av handlingsprogrammet bli koblet med den årlige behandlingen av tilstandsrapporten. Overordnet oppbygging av det første handlingsprogrammet vil blant annet omfatte følgende elementer: Utvikling i skole og fagopplæring: Fortsette implementeringen av Den gode finnmarksskolen (DGF) som felles plattform i fylket. Øvrige felt som sorterer under DGF og innarbeides i handlingsprogrammet er: Forskning: Legge til rette for forskningsprosjektet Fravær i videregående skole i Nord- Norge. Det 13-årige skoleløpet: fortsette oppfølging av lokale partnerskapsavtaler. Folkehelse: gjennomføre den nasjonale Ungdata-undersøkelsen ved alle de videregående skolene i fylket våren Internasjonalisering: fokus på fylkessatsinger som Arctic Skills, og prosjekter ved de videregående skolene. Fagopplæring: videreutvikle samarbeid med og oppfølging av opplæringskontor, medlemsbedrifter og selvstendig lærebedrifter. Bygge videre på relasjoner med partene i arbeids- og næringslivet gjennom Yrkesfagsløftet i Finnmark. Kompetanseheving: tilrettelegging gjennom Strategisk plan for kompetanseutvikling, FYR, hospitering og lignende tiltak. Karriereveiledning for hele befolkningen: videre arbeid med prosjektet Karriere Finnmark Voksne: fortsette behandling av søknader og kvalifisering til kompetanse på videregående nivå.

2 2 Vadsø Øystein Ruud fylkesrådmann Lisbeth Sandtrøen opplæringssjef Vedlegg 1. Tilstandsrapport for videregående opplæring i Finnmark 2016

3 3 Bakgrunn Tilstandsrapporten inneholder en rekke indikatorer og områder som beskriver situasjonen i videregående opplæring i Finnmark skoleåret Dette er blant annet gjennomføring, læringsresultater, fravær, læringsmiljø, voksne og fagopplæring. På enkelte områder er det også informasjon som strekker seg inn i Denne saken fremmes slik at fylkestinget blir orientert om status, kan drøfte, og påvirke retningen for videre utvikling av kvaliteten innen videregående opplæring i fylket. Beskrivelse I henhold til Opplæringsloven skal fylkeskommunen utarbeide en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal drøftes av skoleeier dvs. fylkestinget. Tilsvarende sak ble sist behandlet av fylkestinget i juni Følgende ble vedtatt i sak 3/16: Fylkestinget tar tilstandsrapporten for videregående opplæring i Finnmark 2015 til orientering. Handlingsprogrammet som skal utarbeides som oppfølging av Regional plan for kompetanse i Finnmark vil sette hovedretningen for arbeid innenfor opplæringssektoren i fylket. I denne forbindelse er det viktig at det er samsvar mellom satsingsområdene som vedtas i tilstandsrapporten og tiltakene i handlingsprogrammet. Sentrale satsinger som fylkesrådmannen arbeider med og vil inkludere i handlingsprogrammet er redegjort for i vurderingsdelen av denne saken. Disse er: Tiltak utarbeidet i forbindelse med Program for bedre gjennomføring Skoleutviklingsprosjekter for å sikre og utvikle kvalitet i opplæringen Satsing på forsknings- og utviklingsarbeid slik som Skoleeier tar grep Det 13-årige skoleløpet oppfølging av lokale partnerskapsavtaler Samarbeid med arbeids- og næringslivet med fokus på fleksibilitet i fagopplæringen Karriereveiledning og opplæring i ett livsløpsperspektiv Legge til rette for ytterligere styrking av lærerkompetansen ved skolene Legge til rette for økt koordinering og samarbeid mellom de ulike skolene/skolestedene Formalisere samarbeidet mellom de videregående skolene og de enkelte kommunene Administrasjonen bes legge ved som vedlegg til neste års tilstandsrapport opplysninger om gjennomføringsgrad osv. for elevene i de samiske videregående skolene, slik at fylkestinget får et mer helhetlig bilde av hvordan Finnmarks elever greier seg i den videregående opplæring. Under følger en beskrivelse av hovedpunktene fra rapporten og en vurdering av arbeidet som er gjort i forbindelse med fjorårets vedtak. Gjennomføring nasjonal femårsmåling Gjennomføring sett over fem år er det nasjonale langtidsperspektivet for å måle utviklingen i videregående opplæring. Av elevene som begynte i videregående opplæring i Finnmark i 2010 fullførte 54,4 % med vitnemål eller fag-/svennebrev i løpet av fem år. Dette er en oppgang på ett prosentpoeng sammenlignet med 2009-kullet, og nærmere resultatet for 2008-kullet som var

4 den klart høyeste målingen (55,3%) som har vært for Finnmark. Landsgjennomsnittet for kullet var på 72,7 %. For øvrig har landsgjennomsnittet vært stabilt mellom % siden kullet. Fullført og bestått per skoleår Målt per skoleår var andelen elever med fullført og bestått ved endt skoleår på 79 % ved de videregående skolene i fylket. Tilsvarende tall for skoleåret var 73,8 %. Forskjellen er hovedsakelig at det var prosentvis færre elever som enten hadde strykfag eller manglet vurdering i fag ved endt skoleår. Andelen sluttere var omtrent lik. Resultatet var også en oppgang sammenlignet med skoleårene (76,1%) og (71 %). Nasjonalt var skoleårsgjennomføringen på 83,7 % - som er omtrent likt med snittet for tidligere år. Skoleårsgjennomføringen kan ikke sammenlignes med 5-årsmålingen. Dette er to ulike målinger forskjellen er utdypet nærmere i selve rapporten. Som et supplement er dette en relevant indikator å følge med på, ettersom den gir oppdatert informasjon om gjennomføringen ved de videregående skolene i fylket. Fravær Totalfraværet ved de videregående skolene i fylket var på 8,5% målt per elev skoleåret Dette er litt lavere enn tidligere år som var 8,8 % i og 13-14, og 9,1% i Fylket er noe høyere enn nasjonalt snitt som var 7,1 % i Finnmark var også høyere de tre skoleårene før dette med omtrent samme differanse mot nasjonalt snitt. Det har vært mye oppmerksomhet i forbindelse med innføringen av de nye fraværsreglene høsten Hovedregelen er at dersom man får mer enn 10 % udokumentert fravær i et fag, får man ikke karakter i faget. Indikasjonene etter 1. termin skoleåret er en reduksjon i totalfraværet ved skolene i fylket sammenlignet med tidligere år. Dette er i seg selv positivt. Samtidig ser vi også at det har vært en økning i antall ikke vurderinger etter 1. termin, som igjen vil kunne påvirke hvor mange elever som gjennomfører skoleåret med fullført og bestått i alle fag eller velger å slutte. Tall og nærmere analyse av effektene av fraværsreglene vil bli tilgjengelig i løpet av høsten I 2017 skal Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i gang med et stort forskningsprosjekt med navn Fravær i videregående skole i Nord-Norge. Nordland, Troms og Finnmark er alle med i prosjektet. Hovedmålet er å undersøke årsaker til fravær og sammenhengene mellom fravær og gjennomføring/slutting i videregående skoler i Nord-Norge, samt å utvikle et forskningsbasert grunnlag for å implementere og evaluere virkningen av en modell for å redusere fravær. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i Det langsiktige målet er å bidra til redusert fravær, økt læringsutbytte og øke andelen unge som fullfører videregående opplæring. Læringsutbytte Samlet karaktersnitt (alle standpunkt- og eksamenskarakterer) gir et overordnet blikk på læringsutbytte til elevene. Ved studieforberedende utdanningsprogram har det vært en jevn økning på alle trinn over de siste årene. Skoleåret er snittet på 3,91 karakterpoeng, noe som fortsatt er 0,16 under nasjonalt snitt. På yrkesfag har det vært små variasjoner over de siste årene med et snitt på ca. 3,5 karakterpoeng. Slik som på studieforberedende var fylket 0,16 4

5 under nasjonalt snitt skoleåret Ved påbygging var snittet på 3,35 skoleåret 15-16, som er det høyeste på flere år og 0,11 over nasjonalt snitt. Vedrørende læringsutbytte målt ved eksamen så var blant annet snittet i fylket på 3,2 i norsk hovedmål på studieforberedende skoleåret Dette er den klart største eksamen målt i antall elever (ca. 300 kandidater hvert år i fylket). Nasjonalt snitt var 3,4. Innen realfagene var fylket jevnt under nasjonalt snitt. Det er relativt få kandidater oppe i hvert fag, men denne tendensen har vært lik over år. På de andre områdene var det blant annet noe bedre resultater i engelskfagene hvor vi var likt på flere og over nasjonalt snitt ved en eksamen. Ved påbygging var eksamensresultatene å betegne som gode skoleåret Fylket var 0,1 over nasjonalt snitt i norsk bokmål, og 0,4 karakterpoeng over i norsk sidemål og 0,3 høyere i matematikk. Ved sentralt gitt eksamener på yrkesfag var resultatet i fylket 0,4 under nasjonalt snitt i engelsk, likt i norsk, mens det var over matematikk, 3,2 i Finnmark mot 2,8 i resten av landet. Avviket mellom eksamen og standpunkt skoleåret var noe høyt i enkelte fag (deriblant norsk hovedmål og sidemål på studieforberedende), men totalt sett er ikke differansene å betegne som kritisk med tanke på vurderingspraksisen i fylket. Læringsmiljø Elevundersøkelsen gir kunnskap om hvordan elevene oppfatter læringsmiljøet ved de videregående skolene i Finnmark. Samlet er fylket enten likt eller har hatt en liten oppgang (0,1-0,2) på majoriteten av indikatorene over de siste årene. Skoleåret er fylket blant annet likt med nasjonalt snitt på indeksen vurdering for læring. Denne indikatoren omfatter hvordan lærerne kommuniserer om mål i fag, hva som vektlegges i vurderingsarbeidet, hva elevene er gode på og hva som må til for å bli bedre, og regelmessighet i tilbakemeldinger på faglig utvikling. Elevene svarer også at de oppfatter opplæringen som relevant, variert og praktisk på disse indikatorene er vi enten likt eller 0,1 over landsgjennomsnittet. På indikatorene trivsel og mobbing er Finnmark 0,1 under nasjonalt snitt. Støtte hjemmefra omfatter spørsmål om hvordan elevene opplever interessen hjemmefra, hjelp til lekser, oppmuntring og forventinger til elevenes arbeid ved skolen. Her er fylket 0,2 under nasjonalt snitt (noe som også har vært tilfelle tidligere år), og i så måte er det fortsatt potensiale for i større grad å involvere foreldre og foresatte i elevenes skolegang. Fag-/svenneprøve Lærlingene i fylket som gjennomfører hele læretiden og går opp til fag-/svenneprøve, presterer godt. 94,7 % av lærlingene i fylket besto fag-/svenneprøven i Dette var to prosent over nasjonalt snitt. Tendensen har vært gjeldene over flere år og er et område hvor fylket kan vise til sterke resultater. Antall lærekontrakter Finnmark har hatt en betydelig økning i antall lærekontrakter de siste årene; fra 634 i 2012, 669 i 2013, 741 i 2014, 742 i 2015, og igjen en stor oppgang til 816 lærekontrakter ved siste nasjonale telling i Bygg- og annleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon er de fire største fagområdene, med tilsammen 593 kontrakter i fylket. 5

6 6 Lærling- og Lærebedriftsundersøkelsen Høsten 2016 var andre gang med obligatorisk gjennomføring av Lærlingundersøkelsen i hele landet. I Finnmark besvarte 51 % av alle lærlingene og lærekandidatene undersøkelsen, noe som er litt under snittet for resten av landet som var 56 %. Generelt er det slik at snittscorene på indikatorene er relativt lik med i fjor, og når man sammenligner med nasjonalt snitt for 2016 (skala fra 1 til 5). Blant annet på indeksen trivsel så var snittet i Finnmark 4,4 i 2015 og 2016 i Finnmark, som også er likt med landsgjennomsnittet. Slik som i fjor er det positivt å observere at lærlingene oppfatter læretiden som faglig utfordrende (indeksen læringskrav). Samlet er fylket 0,1 over nasjonalt snitt på denne indeksen. Det er også positivt å observere at fylket er over landssnittet på medvirkning og planmessig opplæring ute i bedrift. Slik som med Lærlingundersøkelsen, var høsten 2016 også andre gang Finnmark tok i bruk den nasjonale Lærebedriftsundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen er et frivillig tilbud fra direktoratet som bidrar til å oppfylle krav i opplæringsloven om rapportering. Blant annet vurderer lærebedriftene det slik at lærlingene får god faglig støtte, herunder veiledning og tilbakemeldinger på gjennomførte oppgaver. De rapporterer også at det blir gjennomført regelmessige oppfølgingssamtaler med lærlingene ute i bedriftene. På disse indikatorene er snittet omtrent likt med resten av landet. Samtidig gir også bedriftene uttrykk for at de ønsker mer kompetanseheving innenfor områder som læreplanarbeid, introduksjonsprogram for lærlinger og veiledning og vurderingsarbeid, og bedriftenes rettigheter og plikter. I forlengelse av dette indikerer svarene i undersøkelsen også at det er rom for tettere oppfølging av lærebedriftene i fylket både fra opplæringskontor og fylkeskommunen. Voksne Finnmark er fortsatt fylket i landet med lavest utdanningsnivå blant voksne. Aktiviteten knyttet til voksne er derfor stor, noe man opplever gjennom jevnt stor pågang ved Godkjenningssentralen. Godkjenningssentralen behandlet 484 nyregistrerte søknader i Vurdering av kompetanse opp mot yrker som helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider, samt generell studiekompetanse er områdene hvor det er registrert flest søknader. Det har vært en gradvis økning fra 400 søknader over de siste årene. Dette betyr i praksis at Godkjenningssentralen arbeider med ca pågående saker. Tall for 2016 viser at voksne som går opp til praksiskandidatprøve i fylket gjør det bra 94,7 % av alle kandidatene besto sammenlignet med 93,7 % i resten av landet. Vurdering Fylkesrådmannen vurderer det slik at det er høy aktivitet og generelt pågår konstruktivt arbeid med tanke på å tilby videregående opplæring til hele befolkningen i fylket. Indikatorene både viser og illustrerer kompleksiteten når man ser på utviklingstrekk innenfor sektoren. På den nasjonale femårsmålingen var det en liten framgang til 54,4 % for 2010-kullet, men fortsatt er det langt opp til nasjonalt snitt på 72,7 %. Tatt i betraktning målsettingen i Regional plan for kompetanse om å oppnå lik gjennomføringsgrad med resten av landet, er differansen på denne indikatoren åpenbart fortsatt for stor. Samtidig er det viktig å ta i betraktning at denne indikatoren gir et langtidsperspektiv som i seg selv er svært viktig å følge med på. Likevel er det slik at når man ser på indikatorer som i større grad måler nåtidsutviklingen, finnes det positive resultater.

7 Fullført og bestått målt for skoleåret ved de videregående skolene var totalt 79 % (nasjonalt snitt 83,7%). Læringsresultatene ved eksamen er varierende, samtidig som man kan lese en liten oppgang i de samlende karaktersnittet over de siste årene i fylket. I forbindelse med oppfølgingsbesøk ved skolene høsten 2016 og våren 2017 ser fylkesrådmannen at skolene er opptatt av å analysere egne resultater og finne løsninger som utvikler læringsmiljøet påfølgende skoleår. Det har vært en betydelig økning i antallet lærekontrakter over de siste årene, og de som kommer seg gjennom hele læretiden presterer minst like godt på fag-/svenneprøven som ungdom i resten av landet. Utfordringen her er at vi fortsatt er under nasjonalt snitt på gjennomføring av selve læretiden. Vedrørende læringsmiljø viser Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen at ungdommen i fylket generelt gir samme tilbakemeldinger som i resten landet. Skolene er dyktige på å bearbeide resultatene fra Elevundersøkelsen sammen med ansatte og elevene, noe som er vesentlig. Lærlingundersøkelsen er fortsatt relativ ny, men ett verdifullt bidrag for å følge opp læringsmiljøet ute i bedrift i fylket. Slik som tidligere år kan Oppfølgingstjenesten vise til gode resultater med tanke på å få ungdom ut i aktivitet, og antallet som er registret i tjenesten to år på rad er lavere i fylket enn resten av landet. Gitt positiv utvikling på denne typen indikatorer vil man på sikt også kunne forvente framgang på den nasjonale femårsmålingen. Regional plan for kompetanse I desember 2015 vedtok fylkestinget Regional plan for kompetanse i Finnmark Planen er et regionalpolitisk styringsverktøy for hele utdanningsløpet i Finnmark der barnehagen, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning sees i sammenheng. Den vedtatte regionale planen skal følges opp av et eget handlingsprogram for gjennomføringen av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av fylkeskommunen som regional planmyndighet. Handlingsprogrammet skal ha en handlingshorisont på fire år, og skal rulleres hvert år. Forarbeidet er i gang, og det anslås at handlingsprogrammet vil bli lagt fram til politisk behandling høsten 2017 eller vinteren I framtiden vil rulleringen av handlingsprogrammet bli sett i sammenheng med den årlige behandlingen av tilstandsrapporten for videregående opplæring i Finnmark. Den gode finnmarksskolen I oktober 2016 vedtok fylkestinget Felles pedagogisk plattform Den gode finnmarksskolen. Dokumentet er styrende for pedagogisk arbeid i opplæringssektoren i Finnmark. Prinsippene som framkommer i Den gode finnmarskolen er sentrale for å oppnå målene som er satt i Regional plan for kompetanse. Under læringsdagene i Alta i oktober 2016 som samlet skoleledere og pedagogisk ansatte fra de videregående skolene var Den gode finnmarksskolen hovedtema. Professor i utdanningsledelse Eirik Irgens påpekte under sitt foredrag på samlingen at «Den gode finnmarksskolen er et dokument med viktige oppgaver, høye ambisjoner og gode intensjoner». Irgens understreket samtidig at effekten avgjøres av hvordan fylket arbeider for å sette ambisjonene ut i virkelighet forskjellen på det man uttrykker i og hva man faktisk gjør. Fylkesrådmannen er enig i Irgens sin vurdering. Den gode finnmarksskolen er en god tilnærming til aktivt skoleeierskap, men effekten bestemmes av hvordan man lykkes med å forankre og arbeide med plattformen de kommende årene. Fylkesrådmannen oppfatter det slik at man er kommet godt i gang med implementeringen av plattformen på skoleeiernivået og ute på de videregående skolene. Arbeidet med implementeringen er beskrevet nærmere i tilstandsrapporten. 7

8 8 Perioden for den nasjonale satsingen fra Kunnskapsdepartementet Program for bedre gjennomføring (PBG) gikk ut i Den gode finnmarksskolen vil i så måte overta som overordnet paraply for verdier og viktige arbeidsfelt for å øke gjennomføringen i fylket. Målet med PBG var å systematisere og utvikle fylkenes kunnskap om gjennomføring, og etter fylkesrådmannens vurdering er dette nå ivaretatt gjennom Den gode Finnmarksskolen. Forskningsprosjektet Fravær i videregående skole i Nord-Norge vil etter fylkesrådmannens synspunkt være et viktig bidrag med tanke på å øke gjennomføringen i fylket. Det er verdifullt å få ny kunnskap om årsakene og sammenhenger som er målt vitenskapelig, samt at det blir utarbeidet en modell som kan bidra til å redusere fraværet. Rimelig nok bør man ha et langsiktig perspektiv med tanke på å se effektene av selve prosjektet ettersom det først skal ferdigstilles i Fylkesrådmannen vurderer det likevel slik at oppmerksomheten som vil bli skapt gjennom forskningsarbeidet, kombinert med omfanget av de nye fraværsgrensene, vil bidra til et bedre læringsmiljø med høyere grad av tilstedeværelse blant elevene. I mars 2017 arrangerte Finnmark fylkeskommune den fjerde skolefaglige kommunekonferansen i fylket. Slik som de foregående årene var fokuset å skape et bedre samarbeid mellom grunnskolene og de videregående skolene lokalt, og i større grad se det 13-årige skoleløpet i sammenheng. Under kommunekonferansen i mars 2017 ble det presentert et nytt forslag til rammeavtale som partene kan bruke for perioden De videregående skolene og kommunene er for tiden i arbeid med å revidere eksisterende og-/eller utarbeide nye avtaler. Status for partnerskapsavtaler i fylket blir gjort opp frem mot sommeren Målsettingen er at det skal være partnerskapsavtaler med alle kommunene i fylket. Sentrale momenter i avtalene er utveksling av relevant elevinformasjon i overgangen mellom 10. trinn og Vg1, felles arbeid for å skape flere praksisplasser/læreplasser, hospitering for lærere, oppfølging av ungdom som ikke søker/ikke møter ved skolestart, og felles kompetansehevingstiltak for lærere/rådgivere/ skoleledere. Våren 2014 ble den nasjonale spørreundersøkelsen Ungdata gjennomført ved alle de videregående skolene i Finnmark. Ungdata dekker helheten i ungdoms liv og omfatter et bredt spekter av temaområder (foreldre og venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rusmiddelbruk, risikoatferd og vold). Velferdsinstituttet NOVA (som har ansvaret for undersøkelsen nasjonalt) og KoRus Nord (som har den praktiske oppfølgingen i Nord-Norge) anbefaler at man gjennomfører undersøkelsen regelmessig (3-4 års mellomrom). Etter fylkesrådmannens vurdering er det hensiktsmessig å legge opp til en ny gjennomføring våren Dette vil gi skoleeier, skolene og kommunene oppdatert data om hvordan ungdommen har det i lokalmiljøet, og et sammenligningsgrunnlag mot undersøkelsen i Undersøkelsen vil være et bidrag til arbeidet med partnerskapsavtaler og samarbeid om det 13-årige skoleløp mellom videregående skole og vertskommune. De flest kommunene i fylket har gjennomført undersøkelsen på ungdomstrinnet en eller flere ganger allerede. I så måte vil ny gjennomføring ved dere videregående skolene i 2018 gi oppdatert kunnskap om hele ungdomsgruppen i kommunen. Gjennomføring av undersøkelsen vil også bidra til å oppfylle mål i Regionalt handlingsprogram for folkehelse i Finnmark om økt kunnskap om folkehelsa i Finnmark, herunder: fylkeskommunen og kommunene skal ha økt kunnskap om bruk av Ungdata. Arbeid for god folkehelse er også en uttalt målsetting i Regional plan for kompetanse i Finnmark. Gitt at man velger å gå videre, vil planleggingen begynne kommende høst med tanke på muligheter og begrensninger ved en ny gjennomføring i 2018.

9 Fylkesrådmannen vurderer det slik at man arbeider systematisk for å øke lærerkompetansen i fylket. Arbeidet blir fulgt opp gjennom Strategisk plan for kompetanseutvikling i videregående opplæring. Siste versjon av planen ble behandlet og vedtatt av hovedutvalg for kompetanse (HUK) i mars Planen er gjeldene fram til Skoleåret deltok 28 ansatte fra fylkeskommunen i ulike nasjonale videreutdanningsordninger. For øvrig er det til enhver tid mange lærere som tar videreutdanning utenfor ordningene som organiseres gjennom Utdanningsdirektoratet. Andre satsinger som Yrkesretting av fellesfag (FYR) og hospitering har også vært gode tiltak for å utvikle lærerkompetansen i fylket. I forbindelse med Den gode Finnmarksskolen legger fylkesrådmannen opp til kompetansehevingssamlinger for mellomledere med pedagogisk ansvar ved de videregående skolene. Satsingen vil ha et særlig fokus på å videreutvikle arbeidet som er gjort gjennom FYR. Fylkeskommunen jobber aktivt med arbeids- og næringslivet med tanke på å sikre gode premisser for fagopplæring i fylket. Sentralt i dette arbeidet er de halvårlige fellesmøtene med alle opplæringskontorene hvor man drøfter spørsmål og aktuelle temaer på feltet. I 2017 er planen å gjennomføre egne dialogmøter med alle opplæringskontorene i fylket. Man vil også besøke utvalgte frittstående lærebedrifter. Fylkesrådmannen ser også innføringen av Lærlingog Lærebedriftsundersøkelsen som viktige bidrag i kvalitetsarbeidet innen fagopplæringen. På overordnet nivå følges samarbeidet opp gjennom avtalen Yrkesfagsløftet i Finnmark. Avtalen er signert av LO, NHO og fylkeskommunen, og omfatter tidsperioden I 2015 vedtok hovedutvalget for kompetanse og fylkestinget etablering av et helhetlig system for karriereveiledning i et livsløpsperspektiv. Prosjektet heter Karriere Finnmark og er et partnerskap mellom NAV Finnmark og Finnmark fylkeskommune. Høsten 2016 ble det første fylkesvise karriersentret åpnet, med henholdsvis en avdeling i Vadsø og en i Alta. Fylkesrådmannen vurderer det slik at framdriften i prosjektet er god, og allerede har bidratt til å styrke tilbudet til befolkningen i fylket. Avdelingene er i gang med å gjennomføre individuelle veiledningssamtaler. Man har også reist ut til kommuner for å informere om tilbudene: hvor man blant annet har møtt rådmenn, oppvekstsjefer, ledere innen helse, kommunalsjefer, flyktningetjenesten, HR avdelinger, ansatte innen kvalifiseringsarbeid, velferd og inkludering, voksenopplæring, lærere og ledere fra grunnopplæringen. Sentret fungerer også som en ressurs for rådgivere og veiledere ved grunn- og videregående skoler i fylket. Vedrørende økt koordinering/samarbeid mellom de videregående skolene så blir dette arbeidet ivaretatt gjennom omstillingsprosjektet (vedtatt av fylkestinget i sak 14/16). Mer om premissene for omstillingsprosjektet kan leses på fylkeskommunens nettside. Angående resultater for de samiske videregående skolene er det lagt til egen oversikt i tilstandsrapporten som viser detaljtall. For øvrig er det slik at data fra de samiske videregående skolene inngår i fylkestall på alle indikatorer hvor dette er mulig som er tilnærmet alle. Dersom de ikke inngår omtales fylkessnittet med Finnmark fylkeskommune. For øvrig har de samiske skolene inngått i de fleste fylkestallene tidligere, og det er heller ingen større utslag på indikatorene etter tilpasningene i tilstandsrapporten for