BEDRE BY 2014-2019 Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge KORT OM PROGRAMMET PROGRAMOMRÅDER AREALRELEVANTE PROSJEKTER
HOVEDTEMA Transportanalyser og transportmodeller Samfunnsøkonomiske analyser Fotokilde: seenorway.wordpress.com/2013/02/22/bergen-panorama/
MÅL «Å frambringe et godt faglig grunnlag for å utvikle verktøy som kan prioritere tiltak og virkemidler som bidrar til å nå de nasjonale målene for bytransport» Foto: Guro Berge
RESULTATMÅL Etatsprogrammet skal resultere i Bedre metoder for å finne riktig datagrunnlag for å dokumentere og beregne effekter av tiltak og virkemidler i byområder Bedre analysemetoder for å beregne og vurdere effekter av tiltak og virkemidler på transportetterspørsel og reisevaner i byområder Bedre analysegrunnlag for samfunnsøkonomiske analyser i byområder Innspill til retningslinjer og veiledninger i Statens vegvesen om metoder for transportanalyser og samfunnsøkonomiske analyser
EFEKTMÅL Bruk av resultatene skal føre til at Bymiljøavtaler og avtaler under belønningsordningen får et innhold som sannsynliggjør at vi når målene om en mer miljøvennlig bytransport og nullvekst i personbiltrafikken Samfunnsøkonomisk gunstige prosjekter, tiltak og virkemidler for å nå målet om endret transportmiddelfordeling og miljøvennlig transport i byområder blir valgt Transportmiddelfordelingen i byområder blir mer miljøvennlig og klimagassutslipp fra transport reduseres
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» 6 programområder
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» SAMMENHENGER MELLOM TRANSPORT OG AREALBRUK
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» SAMMENHENGER MELLOM TRANSPORT OG AREALBRUK EGENSKAPER PÅ GRUNNKRETSNIVÅ Arealbruksegenskaper
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» Transportstandard for kollektivtransport - på grunnkretsnivå for bruk i RTM (Urbanet Analyse AS og SINTEF) Dybdeanalyse av gåing til holdeplass (Urbanet Analyse AS) Case studie - bedre data om gangforbindelser til holdeplass (SINTEF) Transportstandard for sykkel - på grunnkrets-nivå for bruk i RTM (Urbanet Analyse AS og SINTEF) Påkoding av parkeringsdata (TØI) Standardisert registreringssystem for parkering og parkeringspolitikk (TØI) EGENSKAPER PÅ GRUNNKRETSNIVÅ Arealbruksegenskaper
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» Transportstandard for kollektivtransport - på grunnkretsnivå for bruk i RTM (Urbanet Analyse AS og SINTEF) Dybdeanalyse av gåing til holdeplass (Urbanet Analyse AS) Case studie - bedre data om gangforbindelser til holdeplass (SINTEF) Transportstandard for sykkel - på grunnkrets-nivå for bruk i RTM (Urbanet Analyse AS og SINTEF) Påkoding av parkeringsdata (TØI) Standardisert registreringssystem for parkering og parkeringspolitikk (TØI) EGENSKAPER PÅ GRUNNKRETSNIVÅ Arealbruksegenskaper
Prosjekt Transportstandard for kollektivtransport på grunnkretsnivå De fleste av de viktigste egenskapene for kollektivtrafikken er node- eller lenkespesifikke Kun egenskaper ved holdeplass som er direkte knyttet til grunnkrets Gangtid til holdeplassen / tilbringertid Påstigningstid Attraktivitetstypologi for holdeplasser UA-Rapport 76/2016
Egenskaper ved holdeplass - forbedringer i RTM Dybdeanalyse av gåing til holdeplass (Urbanet Analyse AS) Case studie - bedre data om gangforbindelser til holdeplass (SINTEF) Tilbringertid er en faktor som kan forbedres i modellen per i dag På kort sikt ved bedre koding og flere sonetilknytninger Lengre sikt en implementering tilsvarende i gang-prosjektet Vil se på hvordan vi kan gå videre med dette. Påstigningstid Bør analyseres videre for å vite mer om sammenhenger og hvor utslagsgivende den er for valg av kollektivreiser Attraktivitetsindeks for holdeplasser Kan gi stor forbedring i forklaring av valg av holdeplass Trenger mer data om sammenhenger mellom ulike faktorer UA-Rapport 76/2016
Prosjekt Transportstandard for sykkel på grunnkretsnivå Sett på transportstandard for sykkel generelt, og spesielt med henblikk på faktorer som er viktig og kan vurderes på grunnkretsnivå. UA-Rapport 75/2016
Gjennomgang av faktorer Indikatorer Del av RTM På grunnkrets På lenke Vesentlighet Individuelle faktorer INFRASTRUKTUR Sykkelfelt: Bredden på sykkelfeltet. ÅDT og fart på tilstøtende bilveg. ÅDT for sykler Parkering på siden Type trafikk. Separate løsninger: Gang- og sykkelveg eller sykkelveg med fortau. Bredden på sykkelfeltet / løsningen. ÅDT, antall syklende og eventuelt antall gående dersom det er gang- og sykkelveg Naturgitte faktorer Bystrukturelle faktorer Infrastruktur Se egen boks KRYSS Antall kryss Oversiktlighet Type kryss, rundkjøring / lyskryss Sykkelløsning gjennom krysset. Mengde trafikk Sykkelparkering Se egen boks Andre transportmidler UA-Rapport 75/2016
Faktorer som er vurdert som relevante å kategorisere på grunnkretsnivå Type faktor Faktor Foreløpig operasjonalisering Kort begrunnelse Individuell Type sykkel Vanlig sykkel El-sykkel Infrastruktur Avgjørende for hastighet, rekkevidde og betydningen av topografi Sykkelkultur Sykkelandel Trolig den faktoren som best forklarer forskjeller i sykkelandel når alt annet er likt. Opplevd trygghet I en attraktivitetsindeks Avgjørende for om den enkelte velger å sykle eller ikke Opplevelsen av å sykle I en attraktivitetsindeks Gjør sykling til en mer positiv opplevelse og påvirker om den enkelte velger å sykle eller ikke Sykkelparkering Sykkelparkering I en attraktivitetsindeks Trygg parkering ved målpunktet er avgjørende for om man ønsker å ha med seg sykkel på reisen eller ikke UA-Rapport 75/2016
Faktorer som er vurdert som relevante å kategorisere på grunnkretsnivå Type faktor Faktor Foreløpig operasjonalisering Kort begrunnelse Individuell Type sykkel Vanlig sykkel Avgjørende for hastighet, El-sykkel rekkevidde og betydningen av topografi Sykkelkultur Sykkelandel Vi gjør Trolig den veldig faktoren som mye best forklarer forskjeller i sykkelandel annet på sykkel nå når alt annet er likt. Infrastruktur Opplevd trygghet I en attraktivitetsindeks Avgjørende for om den enkelte velger å sykle eller ikke Opplevelsen av å sykle I en attraktivitetsindeks og vil ikke gå videre med dette Gjør sykling til en mer positiv opplevelse og påvirker om den enkelte velger å sykle eller ikke Sykkelparkering Sykkelparkering I en attraktivitetsindeks Trygg parkering ved målpunktet er avgjørende for om man ønsker å ha med seg sykkel på reisen eller ikke UA-Rapport 75/2016
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» SAMMENHENGER MELLOM TRANSPORT OG AREALBRUK 1. Metoder for å analysere samspillseffekter mellom arealutvikling, infrastruktur og transportetterspørsel 2. Metoder for integrerte samfunnsøkonomiske analyser av transport og arealbruk 3. Erfaringsbasert kunnskap om turproduksjon og transportmiddelfordeling knyttet til arealanvendelser i by
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» SAMMENHENGER MELLOM TRANSPORT OG AREALBRUK 1. Metoder for å analysere samspillseffekter mellom arealutvikling, infrastruktur og transportetterspørsel 2. Metoder for integrerte samfunnsøkonomiske analyser av transport og arealbruk Integrere arealbruk 3. Erfaringsbasert i dagens analyser kunnskap av om turproduksjon og transportmodeller transportmiddelfordeling å få fram effekter av knyttet til transporttiltak på arealutvikling arealanvendelser LUTI-modeller i by
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» SAMMENHENGER MELLOM TRANSPORT OG AREALBRUK 1. Metoder for å analysere samspillseffekter mellom arealutvikling, infrastruktur og transportetterspørsel 2. Metoder for integrerte samfunnsøkonomiske analyser av transport og arealbruk Arealbruk i RTM (Asplan Viak) Vurdering av metoder og modeller for å analysere samspillseffekter mellom arealutvikling, infrastruktur og transportetterspørsel i byområder (TØI) Fagfellevurdering av INMAP Integrere arealbruk 3. Erfaringsbasert i dagens analyser kunnskap av om turproduksjon (TØI) og transportmodeller transportmiddelfordeling å få fram effekter av knyttet til transporttiltak på arealutvikling arealanvendelser LUTI-modeller i by Analyse arealutvikling - utviklingstrekk (TØI) Større geografisk forklaringskraft av reisemiddelvalg (Urbanet Analyse AS)
Prosjekt Arealbruk i RTM Utarbeide forslag til karakteristika som beskriver arealbruksegenskaper ved grunnkretser som har betydning for transportomfang for bruk i RTM Arealbruk og lokaliseringsmønster Parkering Asplan Viak publikasjon 11.03.2016
Følgende sammenhenger mellom arealbruk og reisevaner er dokumentert Boligtetthet høy tetthet gir kortere reiselengder og høy kollektivandel Arbeidsplasstetthet og funksjonsblanding Balansert miks av arbeidsplasser og boliger gir kortere reiser. For denne faktoren varierer forskningsresultatene, noen finner en sammenheng mens andre ikke gjør det. Monofunksjonelle arbeidsplassentre og «sovebyer» gir lengre reiser. Høy arbeidsplasstetthet gir høy kollektivandel. Nabolagsutforming kortere reiser i «tradisjonelle» boligstrøk enn i bilorienterte forsteder. «Tradisjonelle» / eldre boligstrøk har også en høyere kollektiv-, gang- og sykkelandel Lokalisering avstand til arbeidsplassentre bestemmer reiselengde. Kort avstand til holdeplass og stasjon/terminal gir høyere kollektivandel Bystørrelse Kortere reiser og høyere kollektivandel i større byer, og lengre reiser og lavere kollektivandeler i mindre byer og i utkantstrøk. Reisetidsbesparelser reisetidsbesparelse for et transportmiddel påvirker transportmiddelvalg Tilgjengelighet påvirker utbyggingshastighet for bolig, lokalisering av handel, kontor, høyteknologisk industri og service. God tilgjengelighet til sentrum kan føre til økt reiselengde for arbeid og handel (bygger lengre ut) Høy tetthet, differensiert arealbruk og et mer utførlig gangnett vil ha økt sannsynlighet for valg av gange som transport. Basert på Wegener, M. and F. Fürst (2004). "Land-use transport interaction: state of the art." (SSRN 1434678)
De undersøkte arealbruksfaktorene Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Befolkning i grunnkretsen 2014 Befolkning pr. dekar bebodd areal 2014 Arbeidsplasser i grunnkretsen 2015 Arbeidsplasser pr. dekar arbeidsplassareal 2015 Arbeidsplasser innen detaljhandel i grunnkretsen 2015 Befolkning og arbeidsplasser pr. dekar bebodd- og arbeidsplassareal Arbeidsplasser pr. bosatt Geometrisk form på det bebygde arealet Kompakthet, bebodd areal Kompakthet, arbeidsplassareal Kompakthet, bebodd- og arbeidsplassareal Sammenkoblinger i vegnettet Antall kryssarmer (veikryss) pr dekar bebodd areal Antall kryssarmer (veikryss) pr dekar arbeidsplassareal Antall kryssarmer (veikryss) pr dekar bebodd- og arbeidsplassareal Samlet veilengde pr. dekar bebodd areal Samlet veilengde pr. dekar arbeidsplassareal Samlet veilengde pr. dekar bebodd- og arbeidsplassareal Ulike sentralitetsmål Hvordan disse påvirker: Total attrahering Transportmiddelbruk Reiselengder Avstand langs vei fra grunnkretsens befolkningstyngdepunkt til nærmeste kommunesenter Befolkning innenfor 25000 meter radius fra grunnkretsens befolkningstyngdepunkt Befolkning innenfor 1000 meter radius fra grunnkretsens befolkningstyngdepunkt Asplan Viak publikasjon 11.03.2016
Enkel regresjonsanalyse av RTM og data fra RVU viser Total attrahering Antall arbeidsplasser Antall arbeidsplasser i handel Både i RVU og RTM Transportmiddelbruk Kollektivandelene forklares i relativt høy grad, av tetthets- og sentralitetsmålene både i RVU og RTM Sentralitets- og tetthetsmålene forklarer relativt mye av variasjonene i bil- og gangandelen i RVU. Ingen av de undersøkte arealbruksfaktoren forklarer en stor del av sykkelandelen i nasjonal RVU, men regionale forskjeller Hverken bil-, gange- eller sykkelandelen i RTM forklares i særlig grad av de enkelte arealbruksfaktorene. Reiselengder Arealbruksfaktorene gir lave forklaringsverdier Sentralitets- og tetthetsmål sammen med grunnkretsens veinett og utstrekning gir positive bidrag til den totale forklaringsverdien. Asplan Viak publikasjon 11.03.2016
Oppsummering og anbefaling fra Asplan Viak Arealbruksfaktorene kan bidra til å gi større treffsikkerhet i beregning av reisemiddelfordelingen i RTM. Gjelder særlig bilog gangandeler. Flere av arealbruksfaktorene må ses på som proxyvariabler (måler noe annet som korrelerer med reisevaner) Tre veier videre: 1. Undersøke nærmere de underliggende årsakene 2. Benytte proxyvariabler direkte. Spesielt tetthets- og sentralitetsmålene peker seg ut som interessante. 3. Benytte flere arealbruksfaktorer sammen i en pre-modell. Tetthetsmål for arbeidsplasser, samt mål for grunnkretsens veinett og utstrekning kan verdifulle bidrag sammen med sentralitets- og tetthetsmål. Asplan Viak publikasjon 11.03.2016
Prosjekt Vurdering av metoder og modeller Drivkreftene Tilgjengelighet for transportsystemet Attraktivitet for arealsystemet Feedbacksyklus mellom transport og arealbruk (Wegener og Fürst, 2004) TØI-rapport 1415/2015
Aktører og markeder Utbyggere Hvor mye skal bygges? Hvor skal det bygges? Finansmarked Investorer Interne Eksterne Bedrifter Investeringer Lokalisering Rekruttering Innsatsfaktorer Produksjon Eiendomsmarked Arbeidsmarked Import Varemarked Innbyggere Utdanning Lokalisering Arbeid Bileierskap Konsum Tilbydere av infrastruktur Eksport Transportmarked Tilbydere av transporttjenester TØI-rapport 1415/2015
Urbane prosesser (Wegener, 2004) Veldig treg endring Nettverk Arealanvendelse Urbant transportnettverk, kommunikasjon og nettverk av tjenester, som skoler og sykehus Den generelle arealanvendelsen (boligstrøk, industri, kommersielt osv.) i en by er relativt stabil, og endres bare gradvis Treg endring Rask endring Fysiske arbeidsplasser Boliger Sysselsetting Befolkning Bygninger (boliger, fabrikker, varehus, kjøpesentre, kontorer osv.) tar opp til flere år å bygge, og eksisterer ofte lengre enn bedriftene som holder til i dem Bedrifter går konkurs, ekspanderer eller flytter avhengig av omgivelser og andre eksterne faktorer, og dette påvirker sysselsettingen Husholdninger tar i alle faser av livet valg betinget på deres omgivelser som reflekterer deres endrete behov, for eksempel valg av bolig, arbeid og bileierskap Momentan endring Godstransport Persontransport Avstanden mellom tilbyder og etterspørrer og mellom boliger, arbeidsplass og andre aktiviteter påvirker etterspørselen etter gods- og persontransport. Mengden transport på en gitt veg kan endres i løpet av minutter eller timer, som svar på endringer i kødannelse eller endringer i etterspørselen TØI-rapport 1415/2015
Noen trender 1. Fra makromodeller til mikrosimulering 2. Enklere, raskere og mer visuelt tilgjengelige planleggingsverktøy (lettere og bruke, og lettere å kommunisere resultatene) 3. Økende bevissthet rundt viktigheten av integrert transport- og arealplanlegging Utfordring: Enkel ---------------------------------------------Kompleks TØI-rapport 1415/2015
Vurderingskriterier i analysen Modellens evne til å beskrive samspillseffekter Databehov, datatilgjengelighet og datakvalitet Modellens egnethet til bruk i norske byområder Generell egnethet, fleksibilitet Krav til bruker Kommunikasjon av resultatene Mulighet for bruk i konsekvensutredninger/nka TØI-rapport 1415/2015
Noen anbefalinger Anbefaler ulike løp avhengig av ambisjonsnivå Om det satses på en LUTI-modell: Villighet til kontinuerlig satsing for å bygge opp et fagmiljø Burde baseres på en eksisterende transportmodell Anbefales et modulært modellsystem mest fleksibelt og minst sårbart Trinnvis utvikling, begynn enkelt og utvid etterhvert TØI-rapport 1415/2015
Prosjekt Fagfellevurdering av INMAP TØI har fått et oppdrag 21.04.2017
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» Vurdere hvordan integrerte analyser av transport SAMMENHENGER MELLOM TRANSPORT OG AREALBRUK og arealbruk og kan gi bedre og mer helhetlige samfunnsøkonomiske analyser av transporttiltak 1. Metoder for å analysere samspillseffekter mellom arealutvikling, infrastruktur og transportetterspørsel 2. Metoder for integrerte samfunnsøkonomiske analyser av transport og arealbruk 3. Erfaringsbasert kunnskap om turproduksjon og transportmiddelfordeling knyttet til arealanvendelser i by
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» Vurdere hvordan integrerte analyser av transport SAMMENHENGER MELLOM TRANSPORT OG AREALBRUK og arealbruk og kan gi bedre og mer helhetlige samfunnsøkonomiske analyser av transporttiltak 1. Metoder for å analysere samspillseffekter mellom arealutvikling, infrastruktur og transportetterspørsel Arealbruks virkninger av samferdselsinvesteringer på veg i by Lyses ut nå 2. Metoder for integrerte samfunnsøkonomiske analyser av transport og arealbruk 3. Erfaringsbasert kunnskap om turproduksjon og transportmiddelfordeling knyttet til arealanvendelser i by
Prosjekt utlysning Arealbruksvirkninger av samferdselsinvesteringer på veg i by Identifisere og dokumentere arealbruksvirkninger av investeringer i gateprosjekter med Torggata i Oslo som case Deloppgaver: 1. Identifisere tema som kan forstås som arealbruksvirkninger av gateprosjekter i byer. 2. Angi relevante indikatorer for å kvantifisere og tydeliggjøre disse arealbruksvirkningene. 3. Få fram erfaringstall fra Torggata for sammenhenger mellom gateprosjektet og arealbruksvirkninger. 4. Beskrive prosesser og forutsetninger for de ulike arealbruksvirkningene som har oppstått. 5. Gi innspill til en metodikk for å kunne analysere arealbruksvirkninger av investeringer i gateprosjekter. Metodikken og erfaringstallene bør kunne supplere veiledningen i håndbok V712 når det gjelder konsekvensutredninger av samferdselsinvesteringer i by- og byområder.
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» SAMMENHENGER MELLOM TRANSPORT OG AREALBRUK Fremskaffe spesifikke 1. Metoder turproduksjonstall for å analysere med samspillseffekter mellom erfaringsdata om arealutvikling, reisemiddelfordeling infrastruktur for og byområder med transportetterspørsel stor befolkningstetthet 2. Metoder for integrerte samfunnsøkonomiske analyser av transport og arealbruk 3. Erfaringsbasert kunnskap om turproduksjon og transportmiddelfordeling knyttet til arealanvendelser i by
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» SAMMENHENGER MELLOM TRANSPORT OG AREALBRUK Fremskaffe spesifikke 1. Metoder turproduksjonstall for å analysere med samspillseffekter mellom erfaringsdata om arealutvikling, reisemiddelfordeling infrastruktur for og byområder med transportetterspørsel stor befolkningstetthet 2. Metoder for integrerte samfunnsøkonomiske analyser av transport og arealbruk Turproduksjonsanalyse Skal lyses ut nå 3. Erfaringsbasert kunnskap om turproduksjon og transportmiddelfordeling knyttet til arealanvendelser i by
Skal lyses ut Turproduskjonsundersøkelser Arealbrukstyper som vi ikke har erfaringstall eller data fra turproduksjonsundersøkelser: a) Skole (grunnskole/ungdomsskole, videregående, universitet) b) Hotell c) Sykehus d) Kjøpesentre e) Restauranter/spisesteder f) Rekreasjon (treningssentre, bibliotek, idrettshaller) g) Lagervirksomhet (næring) Arealbrukstyper hvor vi har erfaringstall/data, men hvor det kunne vært ønskelig med flere undersøkelser som grunnlag for erfaringstallene: a) Arealkrevende forretninger b) Større dagligvareforretninger c) Publikumsattraktiv kontorvirksomhet d) Generelt ønskelig med større geografisk spredning der vi har grunnlag for erfaringstall (dagligvare, arealkrevende forretninger, bolig, lett industri, barnehage, publikumsattraktiv kontorvirksomhet, ikkepublikumsattraktiv kontorvirksomhet)
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» Transportstandard for kollektivtransport - på grunnkretsnivå for bruk i RTM (Urbanet Analyse AS og SINTEF) Dybdeanalyse av gåing til holdeplass (Urbanet Analyse AS) Case studie - bedre data om gangforbindelser til holdeplass (SINTEF) Transportstandard for sykkel - på grunnkrets-nivå for bruk i RTM (Urbanet Analyse AS og SINTEF) Arealbruk i RTM (Asplan Viak) Vurdering av metoder og modeller for å analysere samspillseffekter mellom arealutvikling, infrastruktur og transportetterspørsel i byområder (TØI) Fagfellevurdering av INMAP (TØI) Analyse arealutvikling - utviklingstrekk (TØI) Større geografisk forklaringskraft av reisemiddelvalg (Urbanet Analyse AS) Påkoding av parkeringsdata (TØI) Standardisert registreringssystem for parkering og parkeringspolitikk (TØI) Arealbruks virkninger av samferdselsinvesteringer på veg i by Lyses ut nå Turproduksjonsanalyse Skal lyses ut nå
KØ KOLLEKTIV SYKKEL AREAL PARKERING «BYPAKKER» Takk for oppmerksomheten