Transportanalyse og veimodellering for sykkelmodell i praktisk bruk. Frode Hofset. Foredrag for Høyskolen i Telemark, Drammen

Transkript

1 Transportanalyse og veimodellering for sykkelmodell i praktisk bruk Frode Hofset Team samferdsel, planavdelingen Foredrag for Høyskolen i Telemark, Drammen

2 Hvorfor satse på sykkel Oppvarming, forbruk etc Transport, reise Skedsmo sin miljø- og klimaplan forteller av 70% av innbyggernes energiforbruk går til samferdsel i 2010 Støy, miljø og trengselsproblemer. 70 % 30 % Bymiljø Hvordan vil vi ha det? Fysisk inaktivitet og fedme = vår største helsetrussel. (Helsedept.2005 og 2010) Samfunnsøkonomisk regnskap i veiprosjekter Disse trendene vil garantert øke i framtiden.

3 Sykkelbyen Strømmen og Lillestrøm Skedsmo kommune Befolkning: innbyggere i Lillestrøm, Strømmen og Skedsmokorset. Topografi: En flat slette med konsentrert bebyggelse og boligutbygging i åssidene rundt og i sentrum Kollektivt: Norges tredje største jernbanestasjon i utkanten av Lillestrøm sentrum med passasjerbevegelser hver dag

4 Sykkelbyen Lillestrøm Skedsmo Kommune fikk i 2004 Asplan Sykkelbyplan Lillestrøm Strømmen 2005 Viak til å lage en analyse og tiltaksplan med sikte på å bedre sykkeltilbudet i Strømmen og Lillestrøm. Bymiljø Hvordan vil vi ha det? De lokale politikerne var meget positive til planen, da miljøriktig transport sto i de fleste partiprogrammene. Kommunen hadde ikke spesiell ønske om ATP modell, men modellen i Skedsmo ble bestilt av Statens vegvesen.

5 Transportanalyse og Bilmetodikk, kan dette brukes på sykkel? Lest og hørt: Transportmodeller er laget i USA for biler og har en tendens til å overdimensjonere bilveinettet. Bymiljø Hvordan vil vi ha det? Beste middel til å fremme sykkelbruk og kollektivbruk er lange bilkøer.

6 Transportanalyser med en klype salt?

7 Transportanalyse / Metodikken 1. Befolkning ->Turproduksjon -> reisematrise 2.Modal split, reisemiddelfordeling 3.Avstandsmatriser - reisemotstand 4. Nettfordeling

8 1. Befolkning og reisevaner Arbeidsreiser er den største reisehensikten, med mest potensiale og enklest å skaffe data til. Befolkning og fordelt på grunnkretser el adresser Utfordring i kommunal Arealplanlegging: Konsentrert bebyggelse rundt kollektivterminaler og store arbeidsplasser gir høy prosent gående og syklende. Arbeidsplasser og skoler OD matrise : Arbeids og skolereiser Fra reisevaneundersøkelser, SSB eller Rikstrygdeverket.

9 Sykkelbyen Lillestrøm sammenligningen med andre tilsvarende steder Hva er potensialet. Reisemiddelfordelingen arbeidsreiser på sykkel Bymiljø Hvordan vil vi ha det? Stockholm 23 %(27% ved nye prosjekter) Helsingfors 22 % København 35 % med ambisjoner om 50% Trondheim 11 % Lillestrøm 8 % I Europa er vi nesten sist (dog forantyrkia) når det gjelder tilrettelegging for sykling.

10 2. Modal split, pendlermatrise Data inn i modellen er fast prosentsats eller varierende reisemotstand (redusert sykling ettersom reiseavstanden øker.) Skedsmo har brukt Reisevaneundersøkelser Hva påvirker reisemiddelvalget: 1. Kulturendring trender og gamle vaner. 2. Snarvei for syklister - omvei for bilene 3. Parkeringsmuligheter 4. Årstidene/ vedlikehold av veiene Været

11 Reisehensikt Hjem - arbeid kl Hjem kollektiv kl Fritidsreiser kl 18 > Handlereiser kl 15 > Kombinerte reiser

12 Vegnett i ATM Lokalkunnskap er viktig både for å sjekke nettet og hvor folk sykler. Veinett for biler i 3D fra Elveg eller eget GSV-nett Høyde i startpkt og sluttpkt for hver lenke gir hastighet. Farten er 18km/t på flatt Fart v stign >10% 3 km/t Fart nedover maks 35 km/t Korreks Sjekk for Sykkelveistandard Sjekk for snarveier. (nye lenker) Sjekk for høydeforhold og reguleringer

13 Trafikktellinger er viktige for å sjekke ATPmodellen og å evaluere tiltak Automatiske sykkeltellinger på spesielt utvalgte strekninger Finne kurver for døgnvariasjon, ukevariasjon, Årsvariasjon og maks timetrafikk

14 Trafikktellinger er viktige for å sjekke ATPmodellen og å evaluere tiltak OG Manuelle trafikktellinger i sentrale kryss

15

16 Hovedgevinsten ved å ha en ferdig modell: Beregne bruk og samfunnsnytte ved bygging av nye traseer. Nye arbeidsplasser og skoler Nye boligområder Ny reisemiddelfordeling

17 Kompetansebygging og prestisjeheving i fagmiljøene I Norge blir nybegynnere ofte satt til det vanskeligste arbeidet nemlig å få folk til å sykle. Tilrettelegging for sykling krever god kunnskap om trafikkregler, kjøremønster og ulykkekunnskap som er helt forskjellig fra de andre trafikantgruppene. Bymiljø Hvordan vil vi ha det? Historien er preget av manglende kompetanse på dette feltet, både i arkitekt, ingeniør-, og landskapsarkitektutdanningen.

18 Drift og vedlikehold Vintervedlikehold Bymiljø Hvordan vil vi ha det? Hvorfor klarer København å holde 60% av sommersyklistene på veien om vinteren. Kultur innsatsmidler litt klima

19 slutt