KIT - Arealbruk i RTM Øyvind Dalen og Gunnar Berglund
|
|
|
- Olav Tollefsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KIT - Arealbruk i RTM Øyvind Dalen og Gunnar Berglund
2 Oppgave Utarbeide forslag til karakteristika som beskriver arealbruksegenskaper ved grunnkretser som har betydning for transportomfang for bruk i RTM Deltema: Arealbruk og lokaliseringsmønster Parkering
3 Prinsipielle årsaker til at virkeligheten ikke beskrives godt nok i RTM 1) RTM inkluderer ikke data på detaljert nok nivå til å simulere virkninger/effekter 2) Virkninger/effekter ivaretas i modellen, men det mangler gode rutiner og muligheter for effektiv datainnsamling
4 Arealbruksfaktorer som påvirker reisemiddelvalg og reiselengde Faktor Lokalisering Boligtetthet Arbeidsplasstetthet Avstand Funksjonsblanding Gatenett Bystørrelse Effekt Avstand til arbeidsplassentre, terminal/stasjon/holdeplass Høyere tetthet gir kortere reiselengder og høyere gang- og kollektivandeler Høyere tetthet gir høyere gang- og kollektivandeler Avstand mellom funksjoner Gir sannsynligvis kortere reiser og høyere gangandeler Finmasket gangnett, smalere kvartaler og færre omveger gir kortere reiser og høyere kollektiv-, gang- og sykkelandel Kortere reiser og høyere kollektivandeler i større byer
5 Næringskategorier NACE-koder gir arbeidsplasskategorier som ligger til grunn for etterspørselsmodellene i RTM Relativt enkel inndeling på hovedkategorier Kan være stor variasjon i turproduksjon pr. ansatt innenfor hver kategori Behov for mer detaljerte turproduksjonsdata Gode data for handel og kontor Mangelfullt for andre bransjekategorier Detaljeringsnivå plandata konkrete utbyggingstiltak kontra RTM Implementering i RTM må videreutvikle etterspørselsmodellen
6 Næringskategorier Feillokaliseringer % på feil plass Kan «flyttes» vha. GIS «Misvisende» NACE-koder Kontor kontra ressursutnyttelse, for eksempel oljesektoren Arbeidsplasser uten fast oppmøtested Bygg og anlegg, hjemmehjelp, renhold, mm.
7 Parkering Påvirker både reisemål og reisemiddelvalg Et av de viktigste virkemiddelene byene har for å styre transport Andel kollektivreiser til arbeid i Oslo etter reisetid med kollektivtransport i forhold til reisetid med bil og etter tilgang på bil og parkeringsplass (Norheim og Ruud, 2007)
8 Parkering Behov for en beskrivelsesstandard Behov for bedre oversikt over regulert og uregulert parkeringstilgang, både lokalisering, antall plasser, takstsystem Fra masteroppgave ved NTNU, 2014 Forslag til registreringsmetode for parkeringskapasitet og kapasitetsutnytting, som utnytter smarttelefon med GPS Framgangsmåten finnes ferdig programmert i form av en mobil App og en geodatabase for bruk mot internett.
9 Hva er gjort for å belyse sammenhenger mellom arealbruk og transport? Etablert et landsdekkende datasett med utvalgte arealbruksfaktorer Testet disse mot RVU og RTM, for å finne om arealbruksfaktorene kan forklare variasjonen i transport Arealbruksfaktorene er testet mot total attrahering og reisemiddelfordeling
10 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
11 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
12 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
13 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
14 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
15 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål Kompakthet = Omkrets/(2 * 3.14*(Areal/3.14) 1/ ²) Areal: 5 m² Areal: 5 m² Areal: 5 m² Areal 5 m² Omkrets: 8 m Omkrets: 8,9 m Omkrets:11,2 m Omkrets:11,9 Kompakthet:1 Kompakthet:1,1 Kompakthet: 1,4 Kompakthet:1,5
16 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
17 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
18 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
19 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
20 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
21 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
22 Arealbruksfaktorer: Tetthet for befolkning og arbeidsplasser Geometrisk form på det bebygde arealet Sammenkoblinger i vegnettet Sentralitetsmål
23 Test av arealbruksfaktorene mot RVU og RTM kan faktorene forklare variasjonen i transport? For hver delanalyse er det gjort en enkel lineær regresjon av alle arealbruksfaktorer. Undersøker i hvilken grad de enkelte arealbruksfaktorene alene, hver for seg, bidrar til å forklare variasjonen i den avhengige variabelen Forklaringsverdien til de ulike arealbruksfaktorene kan ikke legges sammen for å gi større forklaringsverdi, men analysen kan benyttes til å si noe om hvilke arealbruksfaktorer som i særlig grad vil være relevante for å beskrive variasjonen
24 80% 70% RVU Midt-Norge, Totalt antall turer (endegrunnkrets) 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0%
25 80% 70% 60% RVU Midt-Norge, Totalt antall turer (endegrunnkrets) RTM, Totalt antall turer (endegrunnkrets) 50% 40% 30% 20% 10% 0%
26 45% 40% 35% RVU Midt-Norge, bilandel (endegrunnkrets) 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0%
27 45% 40% RVU Midt-Norge, bilandel (endegrunnkrets) 35% RTM, bilandel (endegrunnkrets) 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0%
28 35% 30% RVU Midt-Norge, gangandel (endegrunnkrets) 25% 20% 15% 10% 5% 0%
29 35% 30% RVU Midt-Norge, gangandel (endegrunnkrets) RTM, gangandel (endegrunnkrets) 25% 20% 15% 10% 5% 0%
30 25% 20% RVU Midt-Norge, sykkelandel (endegrunnkrets) 15% 10% 5% 0%
31 25% RVU Midt-Norge, sykkelandel (endegrunnkrets) 20% RTM, sykkelandel (endegrunnkrets) 15% 10% 5% 0%
32 40% 35% RVU Midt-Norge, kollektivandel (endegrunnkrets) 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0%
33 40% 35% 30% RVU Midt-Norge, kollektivandel (endegrunnkrets) RTM, kollektivandel (endegrunnkrets) 25% 20% 15% 10% 5% 0%
34 Oppsummering og anbefaling Arealbruksfaktorene kan bidra til å gi større treffsikkerhet i beregning av reisemiddelfordelingen i RTM. Gjelder særlig bil- og gangandeler. Flere av arealbruksfaktorene må ses på som proxyvariabler Tre veier videre: Undersøke nærmere de underliggende årsakene Benytte proxyvariabler direkte. Spesielt tetthets- og sentralitetsmåle peker seg ut som interessante. Benytte flere arealbruksfaktorer sammen i en pre-modell. Tetthetsmål for arbeidsplasser, samt mål for grunnkretsens veinett og utstrekning kan verdifulle bidrag sammen med sentralitets- og tetthetsmål.
35
RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog
Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd
Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk
Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009
Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen
Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig
PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN
PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...
Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?
Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI
Bæringenes reisevaner
Bæringenes reisevaner Tre av fire reiser foregår innenfor kommunens grenser. Bilandelen er høy, også på de korte reisene. Sykkelandelen er lav, men høyest blant unge. Nesten seks av ti reiser i løpet av
1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD
MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder
Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon
Arealplanlegging og reisevaner
Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst
PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN
PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1
Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø
FutureBuilt Fagutviklingsprogram: MILJØVENNLIG TRANSPORT 1. desember 2009 Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø Njål Arge Civitas AS www.klimagassregnskap.no for bygg Utvikletpåoppdragfraogisamarbeid
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved
KIT mer konkret tallfesting i transportmodellene?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet KIT mer konkret tallfesting i transportmodellene? Tore Leite, Planavdelingen KMD / Oskar Kleven, Vegdirektoratet, NTP Analyse Kollektivforums årskonferanse 2018
Hva sier reisevanene oss?
Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye
Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer
Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser
Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere
Intro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 534255 Støyvurdering Bragernes kvartal, Drammen Dato: 2014-02-24 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Hakenaasen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD 1
P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN
P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN Oppdragsgive r Sola kommune Rapporttype Mobilitetsplan Dato 06.08.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Helge Bjørnevi k Kontrollert av Ivar Egge Innhold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune
Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort
Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom
Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13
Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser
Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august
Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk
NOTAT Trafikkanalyse Asker Asplan Viak
Oppdragsgiver: ASKER KOMMUNE Oppdragsnavn: Transportanalyse Nye Asker kommune Hovedoppdrag Oppdragsnummer: 623093-01 Utarbeidet av: Stig Alstad Oppdragsleder: Stig Alstad Tilgjengelighet: Åpen NOTAT Trafikkanalyse
Storbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
Økt forklaringskraft av reisemiddelvalg
RVU 2013/14 Dybdeanalyser Økt forklaringskraft av reisemiddelvalg Gunnar Berglund / Harald Høyem Asplan Viak / Urbanet Analyse Dybdeanalyse av RVU 2013/2014 Utnytte stedfestingen i RVU Belyse RVU med eksterne
Byreiser. Sammendrag:
Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet
MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim
ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet
Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5
Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen
ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen Tonje Holm Statens vegvesen Region Vest Konsulent ATP-modellen: Kari Skogstad Norddal, Asplan Viak Trondheim Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Bergen
Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Agenda Faktorer påvirker attraktiviteten og reisehyppigheten til sykkelreiser Faktorer som er relevante grunnkretsnivå Forslag til en attraktivitetsindeks
Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene
Reisevaneundersøkelsen 2018 - foreløpige tall for de ni største byområdene Reisevaneundersøkelsen utføres på oppdrag fra Samferdselsdepartementet av Vegdirektoratet, transportetatene og de ni byområdene.
Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene
Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene Analyse av datasett per april 2019 RVU-seminar 25. april 2019 V/ Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse De ni største byområdene Ni største byområder
Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer
12. april 2012, "Transportanalyser" Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen Bakgrunn Utfordringer Erfaringer Pål Stabell, senioringeniør, divisjon Miljø og samfunn, [email protected]
DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN
Oppdragsgiver Sandnes tomteselskap AS Rapporttype Mobilitetsplan 2013-05-06 DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (14) PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsnr.: 3120094 Oppdragsnavn:
Byreiser sett med fugleperspektiv
Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser
Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?
Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,
ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS
ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet
OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER
Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger
Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan
Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 Spørsmål 34. Konkurranseflater for gods og persontransport, jf. 3.2.3 og framskriving grunnprognoser, jf. 3.2.4 På side 47 i meldingen oppgis markedsandeler
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / 2010. Ingunn Opheim Ellis
Notat Ingunn Opheim Ellis 33 / 2010 Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge Forord I dette notatet dokumenteres resultater
MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6
Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller
Notat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: /323
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Notat Saksnr.: 201007323/323 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: KADA Til: Byrådsavdeling byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 24.08.2016
Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet
Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan
Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling
Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene
Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve
Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom
Reisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater
Rett virksomhet på rett sted
Stipendiat Kathrine Strømmen NTNU Trondheim Institutt for by- og regionplanlegging 1 Virksomheters transportskapende egenskaper 1.1 ABC-metoden ABC-metoden er en metode for lokalisering av bedrifter som
Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016
Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Bakgrunn og metode Bakgrunn: Nullvekstmålet og bymiljøavtaler Reduserte bilandelen og øke andelen
Kriterier for arealbruk i Bymiljøavtalene - et diskusjonsnotat
Arbeidsdokument 50690 Oslo 11.11.2014 4099 NTP-18 Frode Longva Kriterier for arealbruk i Bymiljøavtalene - et diskusjonsnotat Innhold 1 Innledning... 3 2 Hva vet vi om arealbruk og transport?... 3 3 Indikatorer
Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim
Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?
Vedlegg 2. Scenarier for arealutvikling på Jæren.
Vedlegg 2 Scenarier for arealutvikling på Jæren. Vise mulig utvikling 2016-2030 Innbyggerutvikling Arealscenariene viser mulige utviklingsretninger fra 2016 til 2030. Det er lagt til grunn SSB sin befolkningsprognose
NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 613385-01 Campus NTNU Trafikk Analyse av transportstrømmer Dato: 27.06.2017 Skrevet av: Birgitte Nilsson Kvalitetskontroll: Kari S. Norddal NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER Side 2
Nullvekstmålet: hva skal byene måles på?
Nullvekstmålet: hva skal byene måles på? Alberte Ruud SOS, Vegdirektoratet Bystrategikonferansen 8. mars 2016 17.06.2016 Nullvekstmålet for personbiltrafikkhva er det? All persontransportvekst i byområdene
Barrierer mot mer bærekraftig mobilitet: Erfaringer fra Bodø, Trondheim og Bergen. Presentasjon prosjekt 2019 Kjersti Granås Bardal
Barrierer mot mer bærekraftig mobilitet: Erfaringer fra Bodø, Trondheim og Bergen Presentasjon prosjekt 2019 Kjersti Granås Bardal Bakgrunn: Hvorfor implementerer ikke byene de mest effektive tiltakene
Gåing og grunnkretsinterne reiser i RTM
Formidlingsseminar 5. april 2016 Karakteristika i transportmodeller Gåing og grunnkretsinterne reiser i RTM Olav Kåre Malmin Petter Arnesen Yngve Frøyen (NTNU) 1 Bakgrunn Ønske om en mer realistisk beskrivelse
Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Foreløpige funn og faglige utfordringer TRANSPORTSTANDARD FOR SYKKEL Transportstandard for sykkel Problemstillinger og status
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet
Tilgjengelighetsanalyse
Sandnes Kommune Tilgjengelighetsanalyse Dagens situasjon og nye foreslåtte utbyggingsområder Kommuneplanrevisjon 2011-2025 Siri Jacobsen 15.12.2010 INNHOLD 1.0 METODE... 2 2.0 DAGENS SITUASJON... 4 2.1
Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel
Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel 17. februar 2017 Nina Hulleberg (TØI), [email protected] Innhold Bakgrunn Litteraturgjennomgang hva er gjort tidligere? Modellering Hva er modellering? Modellering
Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.
Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge [email protected] Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og
