EFFEKTER AV SYKKELTILTAK
|
|
|
- Alexander Jacobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hilde Solli Urbanet jubileumskonferanse 8. og 9. september 2016 EFFEKTER AV SYKKELTILTAK
2 Bakgrunn Et prosjekt i forskningsprogrammet Bedre by til Vegdirektoratet Samarbeid KMD og KS for å forbedre transportmodellene Et av fem prosjekter i som har til å se på faktorer på grunnkretsnivå Vi skal se spesielt på konkurranse mellom transportformene på korte reiser. Faglig bakgrunn er også: Målrettede sykkeltiltak i fire norske byområder UA-rapport 55/2015 Dybdeanalyser av sykkel i RVU UA-rapport 78/2016
3 BAKGRUNN FOR REGNESTYKKENE
4 Tidsverdier fra verdsettingsstudien Gjennomsnittsverdi for syklende 142 kr/t i (2014 kr) Verdien er høy sammenlignet med for andre transportmidler Kollektivt = 56 kroner (2014) Bil = 87 kroner (2014) På nivå med andre studier: i Sverige er de veiledende verdiene mellom 129 og 165 kr/t (ASEK)
5 Tidsverdi for sykkelinfrastruktur Belastning ved ulik type infrastruktur (vektet tid) Estimat med to utgangspunkt Nasjonal tidsverdi Verdsetting av ulik type infrastruktur fra UA Vekt der separat løsning = 1 Loftsgarden, Ellis og Øvrum (2015) Vegbanen 2,6 Sykkelfelt 1,4 Gang/sykkelveg 1 Tidsverdi separat løsning (2014) 94,4 NOK
6 Vekt der separat løsning = 1 Loftsgarden, Ellis og Øvrum (2015) ASEK Vegbanen/blandtrafik 2,6 1,2 Sykkelfelt/ cykelfält i 1,4 körbana 1,1 Gang/sykkelveg/cykel 1 1 bana Tidsverdi separat løsning (2014 kroner) 94,4 NOK 129 SEK, kjøpekrafts justert tilsvarer det 153 NOK
7 Konkurranse mellom transportmidlene Kollektivt, 15 min frekvens, 20 kroner takst Bil, 30 km/t uten parkeringskostnad Sykkel, 15 km/t -sykkelfelt i vegbane GK Skjæringspunkt sykkel og kollektivt 50 Skjæringspunkt sykkel og bil km 1,5 km Sykkel 2 km 2,5 km 3 km 3,5 km Bil 4 km 4,5 km 5 km 5,5 km 6 km
8 SYKKEL VS. BIL
9 Bil eller sykkel? Bil, 30 km/t uten parkeringskostnad Sykkel, 15 km/t - sykkelfelt i vegbane GK Skjæringspunkt sykkel og bil Sykkel Bil 1 km 1,5 km 2 km 2,5 km 3 km 3,5 km 4 km 4,5 km 5 km 5,5 km 6 km
10 Hvis det koster å parkere er sykkel minst belastende Bil, 30 km/t med parkeringskostnad på 20 kroner Bil, 30 km/t uten parkeringskostnad Sykkel, 15 km/t - sykkelfelt i vegbane GK 80 Mer belastende å kjøre bil når det koster å parkere Skjæringspunkt sykkel og bil km 1,5 km Sykkel 2 km 2,5 km 3 km 3,5 km Bil uten parkeringskostnad 4 km 4,5 km 5 km 5,5 km 6 km
11 Fart er avgjørende 80 GK Bil, 30 km/t med parkeringskostnad på 20 kroner Bil, 30 km/t uten parkeringskostnad Sykkel, 15 km/t - sykkelfelt i vegbane Bil, 50 km/t uten parkeringskostnad Skjæringspunkt sykkel og bil 50 km/t Skjæringspunkt sykkel og bil 30 km/t Ved høyere hastighet konkurrerer bilen bedre km Sykkel Bil med høyere fart 1,5 km 2 km 2,5 km 3 km 3,5 km 4 km 4,5 km 5 km 5,5 km 6 km
12 SYKKEL VS. KOLLEKTIVT
13 Kollektivt eller sykkel? Kollektivt (15 min frekvens, 20 kroner takst) Sykkelfelt i vegbane (15 km/t) GK Skjæringspunkt sykkel og kollektivt Sykkel 0 1 km 1,5 km 2 km 2,5 km Kollektivt 3 km 3,5 km 4 km 4,5 km 5 km 5,5 km 6 km
14 Gratis kollektivtransport konkurrerer med sykkel på korte reiser Kollektivt (15 min frekvens, 20 kroner takst) Kollektivt (15 min frekvens,gratis) Sykkelfelt i vegbane (15 km/t) GK Skjæringspunkt sykkel og kollektivt Skjæringspunkt sykkel og kollektiv med tratis kollektivtransport Sykkel 0 1 km 1,5 km Kollektivt hvis gratis Kollektivt 2 km 2,5 km 3 km 3,5 km 4 km 4,5 km 5 km 5,5 km 6 km
15 EFFEKT AV SYKKELTILTAK
16 Effekt av sykkelinfrastruktur Bil, 30 km/t uten parkeringskostnad Sykkel, 15 km/t - sykkelfelt i vegbane GK Bil uten parkeringskostnad vs. sykkelfelt i vegbane 10 0 Sykkel Bil 1 km 1,5 km 2 km 2,5 km 3 km 3,5 km 4 km 4,5 km 5 km 5,5 km 6 km
17 Effekt av sykkelinfrastruktur Bil, 30 km/t uten parkeringskostnad Sykkel, 15 km/t - uten infrastruktur Sykkel, 15 km/t - sykkelfelt i vegbane GK Belastende å sykle uten infrastruktur km 1,5 km Sykkel 2 km 2,5 km 3 km 3,5 km Bil 4 km 4,5 km 5 km 5,5 km 6 km
18 Effekt av sykkelinfrastruktur Bil, 30 km/t uten parkeringskostnad Sykkel, 15 km/t - uten infrastruktur Sykkel, 15 km/t - sykkelfelt i vegbane Sykkel, 15 km/t - separat løsning GK Lite belastende med separat løsning km Sykkel 1,5 km 2 km 2,5 km 3 km 3,5 km Bil 4 km 4,5 km 5 km 5,5 km 6 km
19 Mulig etterspørselseffekt Elastisitet på 0,2 10 prosent bedre sykkelinfrastruktur vil da øke sykkelandelen med 2 prosent. Det betyr at dersom sykkelandelen skal øke fra tre til fire prosent som effekt av sykkelinfrastruktur må antall meter sykkelinfrastruktur øke med 170 prosent Figur 5.2: Sykkelandel i fem byområder i Oslo. Kilde: RVU 2013/14 Basert på RVU analyser fra (Ellis, Amundsen og Høyem 2016)
20 Takk for oppmerksomheten
Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016
Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 FoU-prosjektet «Målrettede sykkeltiltak i norske byer»
Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016
Målrettede sykkeltiltak i fire byområder v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016 Framtidens transportutfordringer Nullvekstmålet All vekst i persontransport i de ni største byområdene
Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved
Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018
Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Transportforum 2018 Oslo kommunes sykkelstrategi 2015 2025 Oslos sykkelandel skal økes til 16 prosent innen 2025 Oslos sykkelveinett skal være tilgjengelig,
Planera för framtidens cyklister. Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015
Planera för framtidens cyklister Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015 Transportutmaning Noll-växtmålet: All vekst i persontransport i de ni største städerna skall tas av kollektivtransport,
Notat. Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Revidert Oslopakke 3. Ingunn Opheim Ellis Hilde Solli 122/2017
Notat 122/2017 Ingunn Opheim Ellis Hilde Solli Revidert Oslopakke 3 Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Forord Dette notatet er utarbeidet som en del av oppfølging av ny Revidert avtale Oslopakke 3,
Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017
Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017 Høy prioritering av sykkel i revidert OP3 Statens vegvesen og Oslo kommune har
Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?
Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller? Ingunn Ellis og Arnstein Øvrum, Urbanet Analyse Urbanets frokostseminar 9. desember 2014 Kort om verdsettingsstudier Verdsettingsstudier
Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016
Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Bakgrunn og metode Bakgrunn: Nullvekstmålet og bymiljøavtaler Reduserte bilandelen og øke andelen
Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Foreløpige funn og faglige utfordringer TRANSPORTSTANDARD FOR SYKKEL Transportstandard for sykkel Problemstillinger og status
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene
Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim
Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?
Omfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014
Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som
Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?
Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat
Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala
Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala Mads Berg, Urbanet Analyse Session 62: Kollektivtrafik 2, VTI 2017 Bakgrunn for prosjektet Målsettingen for
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. februar 2017 Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge Tre deloppgaver:
Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse
Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Hvorfor lokale tidsverdsettinger? Trafikantenes verdsetting av tid
Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Agenda Faktorer påvirker attraktiviteten og reisehyppigheten til sykkelreiser Faktorer som er relevante grunnkretsnivå Forslag til en attraktivitetsindeks
Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse
Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.
Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på?
Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på? Analyser av knutepunktsutvikling i Moss og effektiv virkemiddelbruk i Stockholm. Tormod Wergeland Haug, Urbanet Analyse? Teknologidagene 25.10.2017 Innhold
Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug
Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra
Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen
Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen 19.04.17 To metoder for å beregne effekter av sykkelekspressveier Regional modell for persontransport Delområdemodell(DOM)
Rapport. Potensialet for økt sykling i Akershus. Vurdering av potensial i fire delområder
Rapport 84/2016 Hilde Solli Harald Høyem Eli-Trine Svorstøl Gunnar Berglund Øyvind Dalen Potensialet for økt sykling i Akershus Vurdering av potensial i fire delområder Forord Prosjektet er gjennomført
Rapport. Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 54/2015
Rapport 54/2015 Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder Dokumentasjonsrapport Forord Denne rapporten er skrevet innenfor prosjektet «Målrettede
Masteroppgave: STRATMOD til transportplanlegging i by, case Trondheim
Masteroppgave: STRATMOD til transportplanlegging i by, case Trondheim Ola Skatvedt Veil: Trude Tørset (NTNU) Utgangspunkt for STRATMOD Nasjonal transportplan: «All transportvekst skal tas av kollektiv,
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
Notat. Markedspotensialet for Vannbuss i Stavanger. Katrine Kjørstad Ingunn O Ellis Harald Høyem 135/2019
Notat 135/2019 Katrine Kjørstad Ingunn O Ellis Harald Høyem Markedspotensialet for Vannbuss i Stavanger Forord Stavanger Sentrum AS v/cid, Stavanger-regionen Havn IKS, Kolumbus AS, Rogaland Fylkeskommune
Rapport. Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. Resultater fra et Transnovaprosjekt. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 55/2015
Rapport 55/2015 Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Målrettede sykkeltiltak i fire byområder Resultater fra et Transnovaprosjekt Forord Denne rapporten er skrevet innenfor prosjektet
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene
Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene Analyse av datasett per april 2019 RVU-seminar 25. april 2019 V/ Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse De ni største byområdene Ni største byområder
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar 2015 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet
Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6
Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger
Innfartsparkering, mobilitet og miljø. Christer Tonheim NAF
Innfartsparkering, mobilitet og miljø Christer Tonheim NAF Hva er NAF? 500.000 medlemmer Mange bilister, men enda flere trafikanter 70 lokalavdelinger 1 hovedkontor i Oslo 44 NAF-sentre 27 øvingsbaner
Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven
Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, 29.03.17 Oskar Kleven Nasjonal transportplan(1) Nasjonal transportplan(2) To metoder for å beregne effekter av sykkelekspressveier Regional
Teknologidagene 2017 Samfunnsøkonomisk analyse og transport
Teknologidagene 2017 Samfunnsøkonomisk analyse og transport Transportmodeller hvilke forbedringer gjøres? Trondheim, 24.10.17 Oskar Kleven Transportmodellutvikling NTP Transportanalyser og samfunnsøkonomi:
Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.
Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fremtidens byer, verksted areal og transport 22. august 2008 Belønningsordningen
RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.
Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem
Rapport. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Klimaeffektiv kollektivsatsing. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 46/2014
Rapport 46/2014 Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Klimaeffektiv kollektivsatsing Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder Foto: Felix Media Forord Denne rapporten er skrevet innenfor prosjektet
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
Vi vil ha flere til å sykle og gå!
Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016
Kvantifisering i transportmodeller - KIT
Kvantifisering i transportmodeller - KIT Samordnet FoU-innsats i KMD (planavd.), KS og Vegdirektoratet. MÅL: Data- og metodegrunnlag for mer presis behandling av reiser til fots, på sykkel og kollektivt
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept Grunnlag
Metoder for å beregne effekter av sykkeltiltak. - Resultater fra en litteraturstudie. Agenda-seminar 13. februar 2015
Metoder for å beregne effekter av sykkeltiltak - Resultater fra en litteraturstudie Agenda-seminar 13. februar 2015 Hanne Samstad Malene Kofod Nielsen 1 Innhold Etterspørsel etter sykkelreiser (Trafikkanalyse)
Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder Tore Leite Planavdelingen, byutviklingsseksjonen Fellesprosjektet
Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim
Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging
Rapport. Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn. RVU dybdeanalyser
Rapport 30 / 2012 Ingunn Opheim Ellis Lisa Steine Nesse Bård Norheim RVU dybdeanalyser Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn Forord På oppdrag fra den tverretatlige
Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim
Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel Bård Norheim Kollektivtransportens samfunnsmessige betydning Kilde :Østmoe m fl 1984 Trafikantenes nytte av et bedre tilbud Dimensjoneringskostnadene
Hvordan planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter. Katrine Kjørstad Jubileumskonferansen
Hvordan planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter Katrine Kjørstad Jubileumskonferansen 8-9.9.2016 Når vi skal planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter må vi stille oss spørsmål om: Hvem vil
Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015
Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal
Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august
Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar
Notat. Mads Berg Harald Høyem Tormod Wergeland Haug 96/2016 STRATMOD. D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen
Notat 96/2016 Mads Berg Harald Høyem Tormod Wergeland Haug STRATMOD D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen Urbanet Analyse notat 96/2016 Forord Prosjektet STRATMOD er et samarbeid mellom Ruter, Jernbanedirektoratet,
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
Tidsverdiundersøkelsen
Tidsverdiundersøkelsen Seminar om Verdsettingsstudien 14. februar 2011 Askill Harkjerr Halse, TØI 15.02.2011 Side 1 15.02.2011 Side 2 Studien dekker UNDERSØKT MED EGNE DATA: Verdi av spart reisetid om
Jakta på dei gode sykkelløysningane!
Jakta på dei gode sykkelløysningane! Kan nye sykkelløysingar bidra til å auke attraktivitet og trafikksikring for syklistar? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Fagdag om sykkel, Bergen Foto: Kristiansand
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle
Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer
BEDRE BY 2014-2019 Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge Om programmet De ulike innsatsområdene Prosjekter (avsluttede og pågående) Planer for 2018 HOVEDTEMA Transportmodeller
Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer
BEDRE BY 2014-2019 Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer Guro Berge Om programmet De ulike innsatsområdene Prosjekter (avsluttede og pågående) Planer for 2018 HOVEDTEMA Transportmodeller
(El-)sykkelmodeller. Stefan Flügel Bedre By seminar
(El-)sykkelmodeller Stefan Flügel Bedre By seminar 24.11.2017 Agenda Innledning Sykkelfart Rutevalg Etterspørsel Helseeffekter Side 2 Planlagt sykkelmodellering * krav om mer detaljert nettverk * høye
Økt forklaringskraft av reisemiddelvalg
RVU 2013/14 Dybdeanalyser Økt forklaringskraft av reisemiddelvalg Gunnar Berglund / Harald Høyem Asplan Viak / Urbanet Analyse Dybdeanalyse av RVU 2013/2014 Utnytte stedfestingen i RVU Belyse RVU med eksterne
Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug
Revidert Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug 17.11.217 Problemstillinger Supplerende analyser ved bruk av UA-modellen: Tar hensyn til
Mari Betanzo Ingunn O. Ellis Johannes Raustøl Bård Norheim. Tiltak for reduksjon i personbiltrafikk
Rapport 121/2019 Mari Betanzo Ingunn O. Ellis Johannes Raustøl Bård Norheim Vurdering av bidrag til Oslo kommunes mål om reduksjon i biltrafikk Forord Oslo kommune har i Klima- og energistrategien fastsatt
Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing
Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:
Kollektivtransporten må få opp farten
Kollektivtransporten må få opp farten gevinster av bedre fremkommelighet og lengre holdeplassavstand Transportforum, 11. januar 2018 Kristine Wika Haraldsen og Bård Norheim Agenda 1. Bakgrunn: Hvorfor
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Sykkel, gange og bærekraftig transport i ny NTP Tilskuddsordninger Gode eksempler på enkle tiltak Pilotprosjekter
Ingunn Opheim Ellis Utreder Norsk
Curriculum Vitae Ingunn Opheim Ellis Navn: Tittel: Telefonnr.: E-post: Født: Nasjonalitet: Ingunn Opheim Ellis Utreder +47 96 200 700 ioe@urbanet.no 1972 Norsk Nøkkelkvalifikasjoner: Ingunn Opheim Ellis
RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen
RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling
Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi
Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern
Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort
Sammendrag: TØI-rapport 1053H/2010 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Stefan Flügel og Marit Killi Oslo 2010, 25 sider Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom
Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?
Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:
Hva sier reisevanene oss?
Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye
Mads Berg Tormod Wergeland Haug Janne Henningsson. Notat 91/2016. Hållbara urbana transporter (HUT) D2.1 Beskrivelse av storsonemodellen
Notat Mads Berg Tormod Wergeland Haug Janne Henningsson 91/2016 Hållbara urbana transporter (HUT) Forord Prosjektet Hållbara urbana transporter (HUT) er et samarbeid mellom VTI og Urbanet Analyse, og er
Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene
Reisevaneundersøkelsen 2018 - foreløpige tall for de ni største byområdene Reisevaneundersøkelsen utføres på oppdrag fra Samferdselsdepartementet av Vegdirektoratet, transportetatene og de ni byområdene.
Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
Boligområder med potensial for gange, sykling og kollektivtrafikk
Vedlegg til Byutviklingsstrategi for Trondheim mot 2050 Potensial for miljøvennlig transportmiddelvalg - en metode Boligområder med potensial for gange, sykling og kollektivtrafikk Utarbeidet av Trondheim
Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen
Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater
Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest
Myk mobilitet som byutvikler Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest Statens vegvesen Region vest Sektormyndighet for vegtransport Kjørende, kollektivreisende, syklende, gående Samfunnsansvaret:
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet
SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november 2014 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet
Rapport. Parkering som virkemiddel. Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 64/2015
Rapport 64/2015 Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Parkering som virkemiddel Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner Parkering som virkemiddel. Trafikantenes verdsetting av ulike p-restriksjoner
Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy
Arbeidsdokument 50908 Oslo, 24. februar 2016 3890 InnoBike Forfattere Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy Innhold Forord... 2 1 Bakgrunn... 3 2 Forutsetninger brukt i beregningene... 4 2.1 Enhetsverdier
AGENDA. HjemJobbHjem på (nesten) 1-2-3
AGENDA HjemJobbHjem på (nesten) 1-2-3 PROBLEM 55% KJØR ER TIL/F RA J OBB MED BIL PÅ JÆREN Kilde : Nasjonal RVU av TØI 2013/14, men det er hentet ut data for Jæren. U TFORDRIN G HJEMJOBBHJEM MÅ ENDRE VANENS
FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09
FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 Utgangspunkt Køprising er aktualisert: Erfaringer fra Stockholm og London Økt fokus på restriksjoner mot biltrafikken
Rapport. Markedspotensialet for elektrisk byferge i Haugesund. Ingunn Ellis Kristine Wika Haraldsen 122/2019
Rapport 122/2019 Ingunn Ellis Kristine Wika Haraldsen Markedspotensialet for elektrisk byferge i Haugesund ii Markedspotensialet for elektrisk byferge i Haugesund Forord Urbanet Analyse skal på oppdrag
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:
Rapport. Ringvirkninger av arealplanlegging. for en mer bærekraftig bytransport? Synteserapport. 51a/2014
Rapport 51a/2014 Bård Norheim Hilde Solli Miriam Søgnen Haugsbø Ringvirkninger av arealplanlegging for en mer bærekraftig bytransport? Synteserapport Samordnet areal- og transportplanlegging insentiver
BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA
BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Bypakkekonferansen, Litteraturhuset Fredrikstad 2. mars 2018 Foto: Ove Töpfer/Bypakke Nedre Glomma Byvekstavtaler Verktøy for å nå nullvekstmålet
MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi