6elsu u euolsue[- ìsron 1 I N re6ullpueqrolsuu øl elelol llr repðl!ð^ o o I o I I I I? t I I I I { 4 o ù
lltls veileder til lokle lønnsforhndlinger Innhold 1 Kort om forhndlingssystemet i stten 2 Hovedtriffvtlens bestemmelser om lokle forhndlinger (2.5) 3 Virkemidler i lokle lønnsforhndlinger 4 Prktisk giennomføring v forhndlingene 4. 1 Spørsmål om forberedende/preliminære forhndlinger 4.2 Medlemsmøte 4.3 Forberedende møte 4.4 Forberedelser til forhndlingene 4.5 Gjennomføringen v forhndlingene 4.6 Informsjon om resulttet 5 Argumentsjon for NTLs triffpolitikk 6 Protokoll 7 Tvist 7.1 Virkningstidspunktet ved tvist 7.2 Behndling i Sttens Lønnsutvlg I Vedlegg Sj e kkl i s t e v e d I o kl e for hndlinger Krvsþem Trffieksikon Økonomisk rmme lokle forhndlinger 20 I 7 brev fr KMD Brevfr LO Stt om gjennomføring v årets lokle lønnsþrhndlinger NTLs prinsipp og hndlingsprogrm NTLs lønnspolitiske uttlelse 20 I 7 Dffirnsetbell PM Særvtle om lønns- og personlopplysninger NTLs lønnspolitikk.for stten
Innledning Veilederen er en prktisk håndbok for tillitsvlgte som skl gjennomføre lokle forhndlinger i stten. Den hr som formål ä gjennomgå regler og frmgngsmåte ved lokle lønnsforhndlingene. Vi ønsker t veilederen skl bidr til å gi dere størst mulig gjennomslg for NTLs triffpolitikk ute i virksomhetene. Derfor finner du også NTLs trifþolitikk presentert i dette dokumentet. Veilederen er oppdtertjuli 2017. Hr du innspill, kommentrer eller forslg til forbedringer så send dem gjerne på e-post til: thoms.sndvik@ntl.no I Kort om forhndlingssystemet i stten Det foregår årlige forhndlinger mellom de sentrle prter, hovedsmmenslutningene LO Stt, YS Stt, Unio og Akdemikerne på den ene siden og stten ved Kommunl- og moderniseringsdeprtementet (KMD) på den ndre siden. I hovedtriffoppgjørene (nnet hvert r) forhndles det om hele innholdet i Hovedtriffvtlen i Stten (HTA), i tillegg til lønn. I de såklte mellomoppgjørene (de årene det ikke er hovedtriffoppgjør) forhndles det normlt kun om lønn. Frm til 2016 hr det vært en felles HTA, men etter fiorårets hovedtriffoppgjør er det to forskjellige vtler. Den ene vtlen er mellom Akdemikerne og KMD mens den ndre omftter LO Stt, YS, Unio og KMD. I denne veilederen forholder vi oss til den Hovedtriffvtlen som gjelder for våre medlemmer. NTL er medlem v LO Stt og deltr derfor i LO Stts forhndlingsutvlg. Det er LO Stt ved leder som hr forhndlingsfullmkt i forhold til KMD. De sentrle prtene blir enige om en rmme for hele oppgføret. Systemet er bygd opp v tre elementer: 1. Generelle tillegg som er tillegg som gis på A-lønnstbellen og kommer lle til gode. 2. Sentrle justeringer, hvor de sentrle prtene kn heve hele grupper v nstte, endre stillingskoder og lønnsrmmer eller gi lønnstillegg til en bestemt mengde nstte. Dette virkemidlet er viktig for NTL. 3. Lokle forhndlinger. De sentrle prter setter v en pott som legges ut til lokle forhndlinger, såklte 2.5-forhndlinger. I lokle forhndlinger forhndler lokl rbeidsgiver med lokle tillitsvlgte om fordelingen v pengene. Sttens lønnssystem forutsetter t de lokle prtene hr en omforent lønnspolitikk fimfør HTA punkt 2.3), som skl gi kriterier for lønnsøkning. I tillegg kn det være sentrle føringer som skl følges. Disse står gjengitt i Hovedtriffvtlen. Prtene hr ulike interesser og lle ønsker selvfølgelig best mulig resultt i tråd med sine respektive prioriteringer. NTL lønnspolitikk, vedttt i vårt Prinsipp og hndlingsprogrm, slår fst t de generelle tilleggene skl være størst mulig og t de lokle lønnsforhndlinger begrenses til hvert ndre år. Dersom de sentrle prter likevel setter v penger til lokle forhndlinger, vil vi t våre tillitsvlgte skl gjøre en best mulig jobb til beste for våre medlemmer. 2
Lønnsoppg øret2017 Generelt tilleee fr 1. mi 2017: Lønnstbellen er endret ved t lle lønnstrinn hr fått en økning på 0,33 Yo per 1. mi 2017. I tillegg fikk lle nstte plssert i lønnsrmmene2,3 og 4 hkk et lønnstrinns opprykk. Lokle lønnsforhndlineer per f. iuli 2017 Det er vstt 0,8 yo v den totle lønnsmssen til lokle forhndlinger. De lokle prtene må sluttføre forhndlingene innen 3 l.oktober 2017 NTLs vurderinger v lønnsoppgiøret 2017 Lønnoppgjøret lor 2017 hr en totlrmme på c 2,4 %o. Ãlle medlemmer i NTL hr fått en lønnsøkning. Det er et viktig prinsipp for oss. NTL hr som prinsipielt grunnlg t det generelle tillegget bør gis som et likt kronetillegg til lle. Dette for å motvirke økte lønnsforskjeller mellomhøyt- og lvlønte i stten. Dette hr vi ikke fått gjennomslg for. NTL er heller ikke fornøyd med t det ble vstt en stor pott til lokle forhndlinger i år. Det vr viktig forntl tàfätil en felles hovedtriffvtle med LO Stt, Unio og YS. Smtidig vr det viktig for oss t mndtet for en prtsmmenstt rbeidsgruppe som skl se på sttens lønnssystem fstslår t de sentrle prter forhndler om den økonomiske rm.men og vurderer sentrle og lokle vsetninger. Dette rbeidet kommer til å bli krevende. Vi ber dere spesielt se på punktene 2.3 Lokl lønnspolitikk og 2.6.3. Gjennomføring v lokle forhndlinger i HTA. Det understrekes t det skl være en omforent lønnspolitikk og t det skl gjennomføres et forberedende møte før de lokle forhndlingene strter. Se for øvrig punkt 4.3 i denne veilederen for ytterligere kommentrer d forberedende møte. Det er ikke lgt sentrle føringer på årets lokle lønnsforhndlinger, t det er viktigere enn tidligere t den enkelte virksomhet hr en lokl lønnspolitikk som lle de lokle prtene er enige i. Den lokle lønnspolitikken må derfor også gjenspeile NTLs lønnspolitikk. 3
2 Hovedtriffvtlens regler om lokle forhndlinger (2.5) Reglene om lokle forhndlinger finnes i Hovedtriffvtlen i stten (HTA) Årüge forhndlinger (2.5. 1) I følge HTA punkt 2.5.1 skl det føres lokle forhndlinger på forhndlingsstedet dersom en v følgende betingelser er oppfylt: ) det sentrlt er vstt midler fr den økonomiske rmmen til lokle forhndlinger b) rbeidsgiversiden skyter inn midler fr virksomheten og vurderer eventuelle resirkulerte midler Fordelingen v potten til lokle forhndlinger fordeles mellom forhndlingsstedene v KMD, som sender brev om dette til lle forhndlingsberettigede virksomheter. Potten er fordelt på bkgrunn v lønnsmssen i virksomheten. Det vil si t det er ntll nstte og deres lønn som er grunnlget potten beregnes ut fr. I tillegg til midler som er vstt sentrlt hr rbeidsgiver nledning til å legge til midler fr virksomhetens eget budsjett. Spørsmålet om det skl legges til midler fr virksomheten vgjøres v virksomhetens ledelse. Hvis rbeidsgiver ønsker å legge til midler fr virksomheten, skl dette drøftes i henhold til Hovedvtlen i Stten (HA) $ 12, nummer I punkt j. Dersom rbeidsgiver ønsker å legge til potten et større beløp, må dere være oppmerksom på følgende: Det hr smfunnsmessige konsekvenser t enkeltrbeidsgivere i stten legger til ekstrpenger i potten. En slikprksis kn bidrtil å skpe ubegrunnede lønnsforskjellermellom ulike grupper v nstte i stten. Ekstr penger i potten skl ts v virksomhetens eget budsjett, og det vil d bli mindre penger til ndre deler v virksomheten som kn være viktige for oppgveløsningen, for eksempel flere nstte eller mterilinvesteringer. Videre vil økning v potten gi en uheldig virkning på resulttet v neste års sentrle forhndlinger i form v økt lønnsglidning. Når rbeidsgiver ønsker å legge til midler fr eget budsjett, skl beslutningen ts før forhndlingene strter og opplyses om på det forberedende møtet. Det er viktig for t forhndlingene skl bli reelle og t lle prtene ved forhndlingsbordetbør h mest mulig lik informsjon. Arbeidsgiver kn ikke ensidig sette betingelser for bruken v midler som legges i potten fr rbeidsgiver. Hele potten er gjenstnd for forhndlinger. Som tillitsvlgt risikerer du å komme i en situsjon der rbeidsgiver ønsker å legge penger i potten under forutsetning v t disse pengene går til bestemte grupper eller personer. Dette må wises, d det er i strid med Hovedtriffvtlen. Forhndlingssted I utgngspunktet er det hver enkelt virksomhet som skl føre forhndlingene for sine underliggende etter. De som hr fått forhndlingsfullmkt fører forhndlinger i egen virksomhet. Listen over forhndlingssteder er ttt inn som vedlegg 2 i Hovedtriffvtlen i Stten. Oversikten er delt inn etter deprtement. De virksomhetene som står spesifikt nevnt skl forhndle på oppgitt sted. Alle ndre skl forhndles i overordnet deprtement/virksomhet. 4
Eksempel : Kulturdeprtementet Forhndlingsområde: Nidros domkirkes restureringsrbeider (NDR) Forhndlingssted: NDR Det betyr t krv fr de nstte ved NDR skl forhndles i NDR. Eksempel b: Lndbruks- og mtdeprtementet: Forhndlingsområde : Mttilsynet Forhndlingssted: Mttilsynet Dette betyr t krv fr de nstte ved Mttilsynet skl forhndles på virksomhetsnivå. Dette blei ttt inn i HTA i2016. Smtidig ble det ttt inn en bestemmelse i punkt 2.2 somtilsier t prtene på virksomhetsnivå kn delegere fullmktene ned til neste nivå i virksomheten. For Mttilsynet betyr det regionnivå. Hvis prtene blir enige om det, så er lt greit. Blir prtene i virksomheten ikke enig, kn KMD etter drøfting med hovedsmmenslutningene vgjøre spørsmålet. Forhndlingsprter HTA punkt 2.1 regulerer hvem som er prt i de lokle forhndlingene. Fullmkten til å forhndle pä vegne v NTL ligger i vervet som tillitsvlgt ved forhndlingsstedet. Alle som er orgnisert hr rett til å få noen fr sin orgnissjon til å forhndle for seg. Prtsbegrepet etter HTA er nnerledes enn etter Hovedvtlen i Stten (HA). HA krever i utgngspunktet t mn orgniserer minst l0 %o v de nstte for å få sttus som prt. Det gjelder ingen slike krv for å delt i lokle lønnsforhndlinger. Det er lokl rbeidsgiver og lokle tillitsvlgte som etter hovedregelen er prter i forhndlingene. I Mttilsynet vil det være leder v NTL Mttilsynet som fører forhndlingene på vegne v NTL hvis forhndlingene er på virksomhetsnivå. Blir forhndlingene delegert ut, så er det NTLs tillitsvlgte på regionsnivå som fører forhndlingene på vegne v NTLs medlemmer. Prosedyrereglene i HTA 2.6.3 fstslår t ingen selv kn forhndle sin egen lønn.l virksomheter der orgnissjonen kun hr ett medlem, må enten en nnen orgnissjon i smme hovedsmmenslutning eller en som orgnissjonen sentrlt utpeker, forhndle for denne nstte, jrrfør HT A 2.6.4 nummer 8. Vi nbefler t du som tillitsvlgt krever t forhndlingene gjennomføres etter hovedsmmenslutningsmodellen, d dette gir mest ryddige forhold og g ør det lettere ä ivrt helheten. Hovedsmmenslutningsmodellen innebærer t lle forbundene innenfor en hovedsmmenslutning møter med en felles delegsjon. I de ller fleste tilfeller betyr det t NTL lene utgjør LO Stts delegsjonen. 5
3 Virkemidler i lokle lønnsforhndlinger Prtene kn ikke vtle nnet enn det som står i HTA 2.5.5 ide lokle forhndlingene. Følgende virkemidler kn benyttes: ) rbeidstkere i stilling plssert i lønnsrmme kn fä endret plssering innenfor lønnsrmmens lterntiver b) rbeidstkere i stilling med lønnsspenn kn få endret plssering innenfor stillingskodens lønnsspenn c) stillinger kn omgjøres til nnen stillingskode d) vtle minstelønn for rbeidstkere med særlige rbeidsoppgver, tjenestested og lignende e) opprette og endre særvtler Ð tilstå tilleggsnsiennitet g) tilstå fst eller tidsvgrenset kronetillegg virkemidlene i bokstv ) - g) kn også nyttes for grupper v rbeidstkere Adgngen til å endre lønnsplsseringen er mest brukt. Prtene stiller fritt til ä vtle hvilket lønnstrinn som skl tildeles såfremt. Eksempel : Stillingskode (SKO) 1434 Rådgiver ligger i lønnspenn 45-. Det betyr t prtene ikke kn vtle t en nstt i SKO 1434 kn vlønnes lvere enn lønnstrinn 45. Derimot kn vedkommende vlønnes til og med lønnstrinn høyere enn101, men hen kn selvfølgelig tilstås fst eller tidsvgrenset kronebeløp utover dette. Eksempel b: Prtene kn vtle seg imellom t en førstekonsulent (SKO 1403) skl bli rådgiver (SKO 1434). Eksempel c: Prtene kn vtle t SKO 1063 Førstesekretær tømmes og lle overføres til SKO 1065 Konsulent. Vi vil spesielt minne om dgngen til å fremme gruppekrv. Hele eller deler v potten kn fordeles på gruppekrv. Smtidig vil et gruppekrv på en stillingskode medføre t lle i denne stillingskoden vil få lønnsopprykk, også de som ikke er NTl-medlemmer. Kroner versus lønnstrinn Det hr lenge vært mulighet for å bruke fst kronetillegg istedenfor lønnstrinn når den enkelte nstte skl få opprykk i lokle forhndlinger. Fordelen med dette er t når vstnden mellom de øverste lønnstrinn på A-lønnstbellen hr blitt så stor, så kn det ved å bruke kronetillegg bli mulig å gi flere medlemmer opprykk, hvis kronetillegget er mindre enn ett lønnstrinn. Smtidig er det viktig å huske på t lønnsopprykk som kronetillegg ikke utomtisk justeres på smme måte som lønnstrinn på A-lønnstbellen. Dette er også omtlt i kpitel 4.2 i brev v 30. juni 2017. NTL nbefler, i tråd med råd fr KMD i kpitel5.2 i brev v 30. juni2017 og side 2 i LO Stts brev v 3. juli 2017, t den enkelte tilsttes lønn endres til det høyere lønnstrinn når dette nås. 6
Gruppekrv Vår triffvtle gir mulighet til å forhndle frm lønnstillegg i lønnstrinn eller kronebeløp, til individer eller grupper. De lokle prtene kn ikke forhndle frm tillegg som øker verdien v lønnstrinnene i lønnstbellen (det kn kun gjøres v prtene på sentrlt nivå), kun fl te folk til høyere lønnstrinn eller gi kronebeløp i tillegg til lønnstrinn. Dette er omtlt på side 4 i brevet fr LO Stt v 3. juli 2017. Derfor bør ikke potten fordeles ved å gi 0,8 o/o høyerc lønn til lle nstte, særlig i virksomheter med mnge uorgniserte vil dette slå uheldig ut for NTLs medlemmer. Derimot kn et likt kronetillegg til en eller flere stillingskoder i virksomheten være et godt krv. Din oppgve som tillitsvlgte er å forhndle på vegne v NTLs medlemmer. Det er viktig å tenke på hv som er en god gruppe å fremme krv for og hvem som omfttes v krvet. Her vil også lokle forhold være vg ørende, dere kjennerjo orgnissjonsgrden i egen virksomhet og hvilke stillingskoder medlemmene fordeler seg på både i SKO og ntll. Et godt gruppekrv må treffe flest mulig v NTLs medlemmer og gjeme h færrest mulig uorgniserte som omfttes v dette. Det er selvfølgelig mulig ä smrbeide med ndre tj enestemnnsorgnissj oner om å fremme gruppekrv. 7
4 Prktisk giennomføring v forhndlingene Din oppgve som tillitsvlgt og medlem v forhndlingsdelegsjonen tit NTL loklt under de lokle forhndlingene er å mott, prioritere, fremme og forhndle lønnskrv på vegne v NTLs medlemmer. 4.1 Spørsmål om delegsjon v forhndlingsfullmkten HTA åpner for t det kn føres forhndlinger på områder som ikke er eget forhndlingsområde, j mfør HT A 2.2. Mnge rbeids givere ønsker dette. Ved delegert forhndlingsfullmkt foregår den prktiske delen v forhndlingene ute på en enhet som ikke hr forhndlingsfullmkt, for eksempel på et fkultet ved universitet. Et bsolutt vilkår for t det skl føres forberedende forhndlinger er t lle de lokle prtene er enige om dette. Som tillitsvlgt for NTL hr du full dgng til å si nei til slik delegering. Vi nbefler t du sier nei til slik delegering. Vår begrunnelse er: Oppsplitting En oppsplitting v forhndlingsområdene gjør det nskeligere ä fâ gjennom gruppekrv eller å sette v penger til særvtler. Dersom lønnsnivået er ulikt i utgngspunktet vil en fordeling v penger mellom de ulike enhetene vnligvis skje etter en pro rt fordeling v lønnsmssen, noe som bidrr til terligere økning v lønnsforskjellene. Eksempel: I en virksomhet hr det på grunn v særlig stor etterspørsel etter spesiell rbeidskrft utviklet seg lønnsforskjeller mellom driftsenhetene. Arbeidsgiver foreslår t det skl føres forhndlinger på hver driftsenhet. Potten fordeles pro rt etter lønnsmssen på den enkelte driftsenhet. Resulttet er t de enhetene som fr før v ligger høyest lønnsmessig får forholdsmessig mer enn de som ligger lvest. Over tid blir resulttet t lønnsforskjellene mellom driftsenhetene stdig øker. Ressursbruk NTL ønsker i utgngspunktet å begrense lokle forhndlinger til hvert ndre år. Lokle lønnsforhndlinger er ekstremt ressurskrevende. En ytterligere oppsplitting v forhndlingsområdene vil øke den totle ressursbruken. Personifi sering v forhndlingene/ resulttet NTL ønsker t lønnsdnnelsen skl være minst mulig individulisert. Det er vnskelig å unngå stor grd v personvurdering hvis området er for lite. 8
4.2 Medlemsmøte Vi nbefler t det vholdes et medlemsmøte i god tid før forhndlingene. Pä møtet bør dere diskutere hvilke prioriteringer NTL bør jobbe for ved deres forhndlingssted ved dette oppgjøret. Hvilke stillingsgrupper hr kommet skjevt ut eller er blitt hengende etter hos dere? Hvilke utfordringer ser dere i deres virksomhet i forhold til deres medlemmer? Er det spesielle gruppekrv vi bør fremme? Et medlemsmøte vil gi medlemmene muligheter til å komme med sine synspunkter. Smtidig vil det øke forståelsen for t ikke lle kn fà, og t mn må gjøre noen vlg. Et tydelig signl fr et medlemsmøte vil bidr til t du som forhndlingsleder, trygt kn stå for NTLs lønnspolitikk og det lokle orgnissjonsledds prioriteringer. 4.3 Forberedende møte Forhndlingene strter med et forberedende møte mellom prtene, jmfør HTA punkt 2.6.3. Arbeidsgiver på hvert enkelt forhndlingssted plikter å innklle lle tillitsvlgte til et forberedende møte der mn gjennomgr forhndlingsgrunnlget, pottens størrelse, hensynet til likestilling, forståelse v sentrle føringer og lignende smt fstsetter fremdriftspln. Det skl føres refert fr møtet. Hvis dere er uenig i noe v det som står i refert, så må dere kreve en tilførsel i refertet slik t det for ettertiden kn dokumenteres t dere vr uenig. Prosedyrer Prtene bør diskutere hv mn evt. kn g øre bedre, bsert på erfringene fr tidligere forhndlinger. De nye prosedyrereglene i HTA bør gjennomgås på det forberedende møte. Det er her spesielt viktig t dere prøven å få en omforent holdning til bruk v særmøter under forhndlingene. I punkt 2.6.3. nr 3 hver v prtene kn be om særmøte ved behov. Dette betyr t hovedregelen er t forhndlingene føres i plenum, se smme punkt nummer 2. Dersom det er nødvendig med vklringerldetljerte personopplysninger skl dette ts i særmøte. Alt nnet skl foregå i plenum. Utover de prosedyrereglene som nå er nedfelt i HTA, må NTL loklt jobbe for smtidig krvoverlevering mellom prtene. Dette inkluderer også rbeidsgivers krv. Prtene får d et mer likt utgngspunkt for forhndlinger. Dette kn bidr til t forhndlingene i større grd blir reelle. Det er nturlig å kreve t rbeidsgiver ikke legger for stor ndel v potten i første tilbud, dette er også omtlt i HTA punkt 2.6.3 nummer 4. Prtene skl bli enig om hvor stor del v potten som skl legges ut i første tilbud. Hv som er en for stor ndel må dere selv vurdere, men en god tommelfingerregel er t det ikke bør legges inn mer enn cirk hlvprten v potten i første tilbud. Hvis rbeidsgiver vil legge mer enn 60 % v potten i første tilbud er det grunn til å protestere. Årsken er t det i prksis er svært tungt å snu en innretning som er lgt, når en ltfor stor ndel v potten er disponert. Smtidig er det viktig å huske på t forhndlingene ikke er sluttført før protokollen er underskrevet. Føringer KMD sender ut et brev hvert r før de lokle forhndlingene, der det blnt nnet opplyses om pottens fordeling mellom forhndlingsstedene. Dette brevet inneholder også nnen nyttig informsj on, og bør gj ennomgås. 9
Det er nturlig å gjennomgå den omforente lokle lønnspolitikken før forhndlingene strter. I tillegg kn prtene vtle lokle føringer for forhndlingene. Det er ikke nledning til ã vtle lokle føringer som er i strid med de sentrle føringene. Prtene må bli enig hvordn eventuelle sentrle føringer skl følges opp loklt. Prtene sentrlt er legger til grunn t målene i den omforente lokle lønnspolitikken skl prioriteres. Det første spørsmålet blir om dere hr en omforent lokl lønnspolitikk. Omforent betyr t lle prtene er enige i t det som står der skl gjelde hos dere. Det er i tillegg føring om t rbeidstkere med permisjon med lønn skl omfttes v forhndlingene. Arbeidstkere som før virkningsdto hr gjeninntrådt etter foreldrepermisjon uten lønn skl også vurderes lønnsmessig. Potten I år skl virksomhetene selv regne ut pottens størrelse, hvordn dette foregår et utførlig beskrevet både i brevet fr KMD og fr LO Stt. I tillegg hr KMD lget elektroniske hjelpemidler som kn benyttes. Disse finner dere her: I enkelte virksomheter er det vnlig å vtle en pro rt fordeling v potten i forhold til den enkelte orgnissjons ndel v lønnsmssen, for eksempel mellom orgnissjonene eller grupper v nstte, før forhndlingene strter. En pro rt fordeling vil lltid være mer gunstig for høytlønns- enn for lvtlønnsgrupper, og slik sett bidr til jevnt og trutt ä øke lønnsforskjellene i stten. Dette er ikke en utvikling NTL ønsker, det er i direkte motsetning til vår lønnspolitikk. Det skl forhndles om hele potten. En pro rt fordeling v potten knyttet til den enkelte orgnissjons ndel v lønnsmssen vil kun bidr til å forsterke lønnsforskjellene. Smtidig gir det rbeidsgiver for stort hndlingsrom fordi de d vil disponere den ndel v lønnsmssen som de uorgniserte utgjør etter eget forgodtbefinnende. Selv om NTL er den største orgnissjonen i virksomheten nbefler vi å unngå en pro rt fordeling v potten før forhndlingene strter. Hvis rbeidsgiver vil legge ekstr penger i potten er det viktig å presisere t disse pengene er gjenstnd for forhndlinger fullt ut. Lønnsopplysninger osv Bli enig om hvilken type og form for tllmterile som skl benyttes. Såfremt dere er fornøyd med tllmterilet dere fr, er det lurt å holde seg til snìme formt, d dette gsør det lettere å skffe seg historisk oversikt. Dere kn be om tllmterile på lønnsnivå og lønnsutvikling for de ulike stillingsgrupper, totlt og fordelt på kjønn, turnover, forventet vgng. Arbeidsgiver plikter å frmskffe slik dokumentsjon, se Personlmelding 2007-15 Særvtle om lønns- og personl re gi stre fr Fornyings- o g dmini strsj onsdeprtementet. 4.4 Forberedelser til forhndlingene Etter det forberedende møtet må du som tillitsvlgt videreformidle krvskjemet og informsjonen til medlemmene slik t de får mulighet til å fremme krv. Enkelte steder er det vnlig t den tillitsvlgte orienterer om forhndlingene og gir råd om utfyllingen v krvskjemet i et medlemsmøte. Om dere velger å vholde ett medlemsmøte eller en skriftlig videreformidling, hr du unsett nsvret for t krvskjemet kommer frem til medlemmene smmen med informsjon om frister, fremdrift og råd om begrunnelser. Husk å understreke t 10
lle krv skl være begrunnet. Det er ikke lle medlemmer som fremmer krv på egne vegne, derfor er det viktig t dere som tillitsvlgte går gjennom medlemslist og sørger for t fleste mulig fremmer godt begrunn krv. Når krvene er innsendt må de gjennomgås. Hr du ikke tilstrekkelig kunnskp om krvene må du eventuelt t kontkt med de ktuelle medlemmene for å få dem til å utdype sine begrunnelser. Krvene må deretter prioriteres. Prioritering innebærer t de innkomne krvene settes opp i en rngert rekkefølge. Utgngspunktet for prioriteringen må være de føringene NTL loklt er blitt enige om ä følge på medlemsmøte eller styremøte. Føringer fr sentrle prter, lokl lønnspolitikk og lokle føringer vil være nyttig når du skl vurdere hvilke v NTLs krv som det vil være vnskelig eller enkelt å Ë gjennomslg for. Nr vi prioriterer krvene ser rbeidsgiver umiddelbrt hvilke krv som er viktige for NTL. NTLs lønnspolitikk og prioriteringer må være gjenkjennelig gjennom hele forhndlingsløpet. Der det er mulig nbefler vi t det dnnes en forhndlingsdelegsjon som består v inntil tre personer. Det er ikke et krv om t mn er tillitsvlgt for å være med i en forhndlingsdelegsjon. Forhndlingsdelegsjonens oppgve er å prioritere krvene og delt i forhndlingsprosessen. Fordelen med en delegsjon er først og fremst t det lltid er verdifullt å h med seg noen som hr konkret og inngående kjennskp til forhndlingsområdet og medlemmene der. Detbør lges en oversikt fr siste lokle lønnsforhndlinger over de krv som dere ikke fikk gjennomslg for. Disse bør gjennomgås for å se om krvet fremdeles er reelt for eventuelt ät dem med som en del prioriteringene ved de inneværende forhndlingene. Du fremmer krvene overfor rbeidsgiver, i tråd med det som er vtlt om frmdrift på det forberedende møtet. NTL nbefler t krvene overleveres som prioritert liste med nvn, nåværende stillingskode og lønnstrinn smt krv om nytt lønnstrinn og eventuelt ny stillingskode. Du bør ikke overlevere medlemmets krvskjem til rbeidsgiver. Det er kun rbeidsgiver som kn fremme krv på vegne v uorgniserte rbeidstkere. Den lokle potten er fremforhndlet v prtene i rbeidslivet og bør i første rekke brukes på orgniserte rbeidstkere. Krv rbeidsgiver fremmer på vegne v uorgniserte skl begrunnes og forhndles om på lik linje med ndre krv. Det betyr t krv på uorgniserte kn prioriteres ned eller deres krv kn forkstes hvis det hnnes bedre begrunnede krv. Arbeidsgiver må rgumentere for sine krv og dere kn fremme motkrv. Vi nbefler derfor t du som tillitsvlgt tr kontkt med tillitsvlgte fr de øvrige tjenestemnnsorgnissjonene og vtler en felles strtegi for å begrense delen v potten som går til de uorgniserte. 4.5 Gjennomføringen v forhndlingene Etter å h vurdert de innkomne krv kommer rbeidsgiver med sitt første tilbud. Dette tilbudet bør gjenspeile krv både fr orgnissjonene og rbeidsgiver, jmfør HT A 2.6.3 nummer 4. Orgnissjonene vurderer tilbudet og fremhever sine krv/prioriteringer og begrunner disse, eventuelt frfller eller reduserer noen v krvene underveis. Alle prter skl rgumentere for sine krv, jmlør HTA2.6.3 nummer 5. Dette gjelder også rbeidsgiver! 11
Forhndlingene skl i utgngspunktet foregå i plenum med lle forhndlingsprtene til stede, det er likevel nledning til ä føre forhndlingene delvis i plenum og delvis i særmøter, slik det er beskrevet i HTA 2.6.3 nummer 3. Se punkt 4.3 i veilederen for ytterligere informsjon. Særmøter bør kun benyttes dersom det er nødvendig t rbeidsgiver og en nstts orgnissjon må diskutere sensitive eller personlige opplysninger om vedkommende. Det som blir sgt under forhndlingene er tushetsbelgt, men det kn likevel være greit å begrense ntll tilhørere dersom det er snkk om sensitive eller personlige begrunnelser/rgumenter. Ut over dette bør forhndlingene skje i plenum, for t orgnissjonene i størst mulig grd skl h tilgng til den srnme informsj on som rbeidsgiver. Det er viktig t protokollen inneholder både ny lønnstrinnsplssering, eventuell endring v lterntiv i lønnsrmme og nnen nødvendig informsjon. Protokollen er bindene for begge prter og ligger til grunn når den enkelte tilstte får lønnsøkning. 4.6 Informsjon om resulttet Forhndlingsutvlget, eller styret i det lokle orgnissjonsledd bør informere medlemmene om resulttet v lokle lønnsforhndlinger. De som hr ftt innfridd sine krv bør kontktes direkte, det smme gjelder de som hr fått vslg på sine krv. Resulttet som helhet og forhndlingsutvlgets vurdering bør legges frm på et medlemsmøte, presenteres på nettsiden til orgnissjonsleddet eller omtles i medlemsbldet. D er det viktig å huske t det kun er resulttet som skl presenteres og ikke hv som hr blitt sgt i forhndlingene. Enkeltmedlemmers krv skl ikke diskuteres på medlemsmøter. Det er ikke lltid protokollen fr lokle lønnsforhndlinger gir et fullstendig bilde v forhndlingene. Forhndlingsdelegsjon bør derfor lge en oppsummering v de lokle lønnsforhndlingene, det kn være nyttig både for styret og for neste års delegsjon å h denne tilgjengelig. Oppsummeringen bør t for seg de prktiske forhold i forhndlingen, hv prtene vr enige og uenige om smt krv fr personer og /eller grupper som bør videreføres neste år. 12.
5 Argumentsjon for NTLs triffpolitikk NTL er det største fgforbundet i stten og orgniserer lle grupper nstte. NTLs triffpolitikk er nedfelt i det vedlgte Prinsipp- og hndlingsprogrmmet og de årlige trifþolitiske uttlelsene fr lndsstyret. NTLs trifþolitikk forplikter også deg som er tillitsvlgt ute på en virksomhet. NTL ute i virksomhetene skl kunne gjenkjennes ved t vi rgumenterer for NTLs triffpolitikk. NTL krever t lle skl h en lønn å leve v. Det er vår erfring t de ulike grupper v nstte ikke kommer likt ut i lokle forhndlinger. Vi ser spesielle utfordringer kn tet til følgende grupper: lvtlønte, kvinner og generelt nstte som ikke er "mrkedsutstte", enten de hr relkompetnse eller utdnning. Nedenfor vil vi forsøke å gi deg rgumenter og tips for å hjelpe deg med å fäløftet disse gruppene. Det er viktig t rbeidet for å få gjennomført mest mulig v NTLs triffpolitikk strter med rbeidet med virksomhetens lokle lønnspolitikk. Alle nstte hr krv på en lønnsutvikling. NTL orgniserer innenfor lle stillingsgrupper og våre prioriteringer i lokle lønnsforhndlinger må gjenspeile dette. Det er viktig t lle våre medlemmer enten de hr lv lønn eller høy lønn opplever t NTL ivretr deres interesser. Her hr du som tillitsvlgt i NTL et viktig nsvr. De lveste lønte i virksomheten Erfringsmessig hr verken rbeidsgiver eller de ndre orgnissjonene ønsker å gi de lveste lønte i virksomheten lønnsopprykk i lokle forhndlinger. Som NTL tillitsvlgt hr du derfor et stort nsvr når det gjelder å ivret denne grupp hvis de er medlemmer v NTL. Den lokle lønnspolitikken skl inneholde kriterier som de nstte kn begrunne sine lønnskrv ut fr. Det er viktig ä sørge for t kriteriene er tilpsset lle stillingsgrupper. Dersom kriteriene i for stor grd kn tes opp mot rbeid i ndre typer stillinger, kn det være vnskelig å få gjennomslg for lvlønnskrv. Kriterier knyttet direkte opp mot virksomhetens kjerneoppgver, slik som for eksempel sktteinnkreving, kn være et vnskelig kriterium for nstte på sentrlbordet å bli vurdert etter. Generelt sett er det enklere å påvirke de direkte resulttene v rbeidet du gjør jo høyere opp i stillingshierrkiet du er. Anstte i støttefunksjoner hr en tendens til å bli glemt i forhndlingene. En pssus i lønnspolitikken om t lle nstte hr krv på å bli vurdert lønnsmessig for eksempel hvert fierde år vil kunne bidr til å synliggjøre også disse gruppene. Du bør bygge opp rgumentsjon rundt helhet og temrbeid, t dine medlemmer hr funksjoner som er med på ã g øre ndre gode og slik sett bidrr til resulttet. Alle rbeidsplsser er vhengige v äh nstte som utfører støttefunksjoner, for t resulttet for fellesskpet skl bli br. Renholdere hr ofte problemer med å få fri for å delt på kurs, fordi deres jobb nses for uunnværlig v rbeidsgiver og kolleger. Dette bør gjenspeiles også i lønnsutviklingen og er et rgument du kn bruke i lokle lønnsforhndlinger for t skl f lønnsopprykk. De seneste årene er det generelle tillegget gitt som en kombinsjon v prosenttillegg og kronetillegg. De to siste årene hr det vært prosenter hele veien. Innrettingen på det generelle tillegget de siste årene hr vært litt forskjellig, men de hr det til felles t det ikke hr vært en særskilt lvtlønnsprofil. Det er kroner og ikke prosenter vi betler regningene med, et likt prosenttillegg til lle vil forsterke lønnsforskjellene i Stten. NTL krever derfor t det generelle tillegg skl gis som et kronetillegg. 13
NTL mener t lle skl h en lønn å leve v. Når en stdig større del v lønnsdnnelsen skjer i loklt, hr lle nstte krv på en lønnsutvikling i lokle lønnsforhndlinger. Likelønn NTL ønsker likelønn mellom kjønnene. Vi registrerer t likelønnsbegrepet ikke brukes entydig. Noen mener t det er forskjellen mellom offentlig og privt sektor som må jevnes ut ettersom de fleste kvinner er nstt i offentlig og de fleste menn i privt sektor. En slik tilnærming til likelønnsspørsmålet kn føre til økte lønnsforskjeller innd i stten. Med likelønn menes det i denne smmenheng å se på forskjellen i vlønning mellom kvinner og menn i virksomheten. Det skl legges spesiell vekt på å vurdere forholdet mellom kvinners og menns innplssering i stillingskoder ut fr kvlifiksjoner, oppgver og nsvr. Dere må h sttistikkgrunnlg for å kunne vurdere hvordn dere skl håndtere denne problemstillingen når det gjelder de lokle forholdene hos dere. NTL vil jobbe for likelønn mellom kjønnene, uten t lønnsforskjellene innd i stten øker. 14
6 Protokoll Det skl skrives protokoll fr forhndlingene, jmfør HTA punkt 2.6.5. En protokoll skl inneholde nvn på prtene, tid og sted for forhndlingene, det prtene er bliu enige om, eventuelt tmn ikke hr kommet til enighet. Det skl fremgå i protokollen hv mn er uenige om. Hver v prtene skl h et eksemplr v protokollen. Protokollen fr lokle lønnsforhndlinger er et offentlig dokument. Smtlige prter kn kreve t det ts inn protokolltilførsler. Protokolltilførselen kn være ensidig eller en eller flere v de ndre prtene kn tiltre protokolltilførselen. En protokolltilførsel er en mrkering v et stndpunkt mn hr synliggjort under forhndlingene. Det er ingen regler for hv en protokolltilførsel kn brukes til. Den kn for eksempel klrgjøre hv prtene hr ment eller legge føringer for en senere kontkt mellom prtene. Den enkeltes fgforeningstilkny.tning er en sensitiv personopplysning. Bortsett fr fgforeningstilknytning er ikke innholdet i protokollen, inkludert oversikten over forhndlingsresulttet, hemmelig. Det betyr t du fritt kn informere dine medlemmer om resulttet fr forhndlingene, for eksempel ved å sende dem en kopi v protokollen der fgforeningstilknytning er slddet. Særltle om lønns- og personlopplysninger $ 6 nurnmer 2 viser til t offentlighetsloven hjemler innsyn i dokumenter som viser en oversikt over lønnsopplysninger til de nstte i virksomheten, se vedlgte PI l42007-i5 og kpitel 17 i KMDs brev v 30. juní 2017. Dokumentinnsyn etter offentlighetsloven gis normlt i form vppirkopi. 15
7 Tvist Tvisteløsninger er regulert i HTA punkt 2.7 ogtjenestetvistloven kpitel 8. Stten hr i tillegg gitt ut personlmelding PM 17197 "Lokle forhndlinger - tvistebehndling". Tvisteløsning ved lokle lønnsforhndlinger gj ennomføres i Sttens Lønnsutvl g. Ikke bruk brudd som en trussel med mindre du er beredt til å bryte. Det er viktig t du bevrer din troverdighet som forhndler og ikke kommer med tomme trusler. Du hr imidlertid mulighet til å bruke tiden etter t forhndlingene er vsluttet til å vurdere om dere skl bringe sken inn for Sttens lønnsutvlg eller ikke. Forbundskontoret kn gjerne bistå med å vurdere om det er hensiktsmessig å sende en sk til lønnsutvlget, og hvordn den bør legges opp. Det er du som lokl tillitsvlgt som skl føre sken for lønnsutvlget. Vi nbefler t du tr kontkt med forbundskontoret hvis dere vurderer å t brudd i de lokle lønnsforhndlingene. Tvistebehndlingen hr oppsettende virkning. Dette betyr t ingen, heller ikke de som hr kseptert rbeidsgivers siste tilbud, kn iverksette resulttet. Hovedtriffvtlen i sttens punkt 2.7.2 setter to frister for voldgiftsbehndling for å sikre en rskest mulig fremdrift. Først skl prtene innen tre uker etter t forhndlingene er vsluttet vrsle om de vil lveve tvistebehndling. Fristen begynner à løpe etter t protokollen er undertegnet eller etter t prtene er gitt muligheten til å undertegne. I prksis betyr dette t hvis du vurderer brudd, sier du fr om dette ved forhndlingsslutt. Noen steder prktiseres dette ved t mn skriver under protokollen, men tr forbehold om t mn vurderer brudd. Arbeidsgiver skl d oppbevre protokollen i påvente v din vgjørelse. Andre steder prktiseres dette ved t mn ikke skriver under protokollen, men innen tre uker enten ksepterer ved å skrive under protokollen eller krever tvistebehndling. Dersom du bestemmer deg for brudd, hr du inntil 3 nye uker til å levere stevning til Sttens lønnsunlg. Altså mksimlt 3 uker Ì 3 uker regnet fr du hr skrevet under protokollen eller htt mulighet til å skrive under protokollen. Dersom fristene ikke overholdes, vil forhndlin gsre sulttet normlt bl i iverkstt. For forhndlinger ført pä delegert forhndlingsfullmkt er det nivået over som behndler tvisten, d fristene for å vrsle tvisteløsning en uke og frist for å levere stevning to uker. Blir prtene på nivået over ikke enig, kn tvisten behndles etter reglene for punkt 2.7.2. 7.1 Virkningstidspunktet ved tvist Virkningstidspunktet er den dtoen resulttet gjelder fr. I2.5.1-forhndlinger er virkningstidspunktet gjerne vtlt sentrlt og frmgår v HTA. Prtene loklt kn ikke endre eller vtle seg bort fr et sentrlt fststt virkningstidspunkt. Hvis en 2.5.1-forhndling ender med tvist, består virkningstidspunktet, men resulttet kn ikke iverksettes før tvistebehndlingen er sluttført. I en 2.5.3-forhndling er virkningstidspunktet en del v forhndlingene. Tvisten hr oppsettende virkning. Resulttet kn ikke iverksettes før tvisten er ferdigbehndlet. 7.2 Behndling i Sttens lønnsutvlg Sttens lønnsutvlg består v 3 nøytrle medlemmer, 4 representønter.for hovedsmmenslutníngene (1 fr hver hovedsmmenslutning) og 4 representnter for 16
smmen 11 representnter. Representntene ørbeidsgiversiden, til hovedsmmenslutningene og for rbeidsgiversiden hr likt ntll stemmer. for Etter tjenestetvistloven $ 29 skl Sttens lønnsutvlg blnt nnet behndle tvister om o hvilket lønnstrinrvlønnspln en persorvstilling eller stillingsgruppe skl henføres til. oppnormering v person/stilling fr lvere trlhøyere grd Sttens lønnsutvlg kn ikke pålegge rbeidsgiver äøke den økonomiske rmmen i forbindelse med de årlige forhndlingene (2.5.1). Lønnsutvlget tr kun stilling til enkeltsker, ikke til fordelingen v den økonomiske rmmen. En prt som ønsker å bringe en tvist inn for Sttens lønnsutvlg, må utforme og sende inn stevning til lønnsutvlgets sekretrit. Sekretritet er i KMD. Frmgngsmåten ved brudd er som følger: Du må vrsle øvrige forhndlingsprter hvis du ønsker tvisten voldgiftsbehndlet innen 3 uker etter t forhndlingene er vsluttet med en uenighetsprotokoll, jmfør HTA2.7. Vrslingen skjer prktisk ved t du skriver en e-post til ledelsen og de ndre forhndlingsprtene loklt om t NTL vil bringe resulttet fr lønnsforhndling i henhold til for eksempel HTA pkt 2.5.3. nummer I for x (nvn på den lønnskrvet gjelder) inn for voldgiftsbehndling i Sttens lønnsutvlg etter HTA punkt 2.7. I e- posten kn du si t vrslingsfristen nses å være overholdt, og t stevning vil bli utrbeidet og oversendt lønnsutvlget innen tre uker. Stevningen utrbeides i 20 eksemplrer og leveres til Sttens lønnsutvlg v/ KMD. I tillegg sendes stevningen på epost. Se nærmere om stevningens innhold nedenfor. Vedlegg til stevningen er selve krvet, uenighetsprotokollen, vrslingen om t sken ts til lønnsutvlget, og evt. støtteskriv fr de ndre orgnissjonene. Også ndre dokumenter kn være ktuelle, for eksempel er det nturlig å vedlegge ny og gmmel stillingsbeskrivelse ved sker etter 2.5.3 nummer 1 ). Stevningen skl ngi sksøker (NTL * evt. flere orgnissjoner), prosessfullmektig (NTL ved lokl tillitsvlgt) og sksøkt (rbeidsgiver). Du må h med en innledning om hv sken gjelder. (Tvist mellom NTL og rbeidsgiver, hjemmelsgrunnlget for forhndlingene - 2.5.1,2.5.3 nuírmer 1,2 eller 3, hvilket spørsmål NTL nmoder Sttens lønnsutvlg omävgsøre, f eks.: "Tvisten dreier seg om hvorvidt x fyller vilkårene i HTA punkt 2.5.3. nuírmer 1. Under forhndlingene xx dto ble det ikke oppnådd enighet om dette krvet.") Dersom det er behov for å forklre sken nærlnere i detlj, må du g øre det. Dersom NTL for eksempel mener t det ikke hr vært føtt reelle forhndlinger, så må det beskrives konkret hvordn forhndlingene hr værtført, og hvorfor NTL mener t dette ikke er godt nok. Det er først og fremst det innsendte skriftlige mterilet som dnner grunnlget for utvlgets vgjørelse. Se nærmere nedenfor om den muntlige behndlingen. 17
Til slutt må du komme med en påstnd: For eksempel t det kreves endring v Iøtllrt fr lønnstrinn x til lønnstrinn y og også hv virkningstidspunktet skl være. Lønnsutvlget sender deretter stevningen i kopi til den prt som er stevnet og opplyser om frist for tilsvr. Den stevnede prt skl vgi tilsvr til stevningen. Du vil bli innklt til den muntlige behndlingez i utvlget.i møtet får du nledning til å holde en kort innledning. Medlemmene i utvlget hr lest sksppirene grundig, og kn bli provosert hvis du bruker tiden på fortelle dem det som llerede er skrevet. Etter t du sendte inn din stevning hr rbeidsgiver sendt et tilsvr. Du bør derfor bruke tiden på å kommentere dette tilsvret, i tillegg til å peke på de viktigste momentene ved sken. Etterpå får rbeidsgiver nledning til å holde et innlegg. Begge prter kn få spørsmål fr utvlgets medlemmer. Du kn også stille oppfølgingsspørsmål eller komme med kommentrer til det rbeidsgiver sier. Disse møtene vrer vnligvis en times tid. 18
Enkel "ml" for stevning til Sttens lønnsutvlg STEVNING Til Sksøker Sksøkt Sttens Lønnsutvlg NTL Avdeling/Forening v/prosessfu llm ektig (s ett inn nvn) Adresse (Sett inn nøvn på virksomhet) Adresse Skens bkgrunn: Sken gjelder uenighet mellom (Sett inn nvn på virl<somhet) og NTL vedrørende tilbud på (sett inn nøvn på medlem) i forbindelse med forhndlinger hjemlet i HTA 2.5.3 nummer I ). Forhndlingene ble gjennomført dd.mm.åååå, se protokoll (vedlegg 1). Krvet til (sett inn nvn på medlem) er begrunnet med vesentlig endring i stilling (vedlegg 2). Nærmere redegjørelse for de endringer som er skjedd i stillingen...(vedlegg 3 og4, ny og gmmel stillingsbeskrivelse). Endringen kommer til syne gjennom stillingsbeskrivelsene for hhv....... (vedlegg oppsver knv"e'f llli : : : 1:::l:'å?;ïii1;iïi,ËüåJi#ï:: :: :::::: ::i " 'Ûidrigere Prtene er ikke uenige om t vilkåret om "vesentlig endring" er oppf,lt, men om hvilke konsekvenser dette skl fä. Det ble i forhndlingene fremmet krv om t (sett inn nøvn på medlem) skulle tilstås (sett inn ntll lønnstrinn) (fr lønnstrinn til lønnstrinn) Arbeidsgiver tilbød (sett inn ntll lønnstrinn) NTL mener t (sett inn nøvn på medlem) er for liten kompenssjon for en så omfttende endring v stillingsinnhold og nivå på oppgvene som (sett inn nvn på medlem) nå utfører. Hv kreves vgiort v Sttens lønnsutvlg: Vi ber Sttens lønnsutvlg t stilling til om rbeidsgivers tilbud er tilstrekkelig kompenssjon for de vesentlige endringer (sett inn nøvn på medlem) hr htt i sin stilling. Påstnd: (sett inn nøvn på medlem) tilstäs (sett inn ntqll lønnstrin), fr lønnstrinn til lønnstrinn som følge v vesentlige endringer i stillingen. '1ir Oslo dd.mm.åååå Norsk'ljenestemnnslg - Avdeling/forening (Leders underskrift) Vedleggsliste 19
8 Vedlegg o Sjekkliste ved lokle forhndlinger Differnsetbell htçs://www.ntl.no/content/101833/cche:20l71605133717ldiffernsetbell Triffleksikon http : l l frifgbeve ge l se. no/tri f fl eks ikon/ -2017.pdf Krvskjem htþs://www.ntl.no/contentl903s4lcche:20171904163858/krvskjem-stten-2016.docx Lokle forhndlinger 2017. brev fr KMD https://www.regjeringen.no/contentssetsi6458i4e08l5422eb3e1cbdb57ld4$dlbrev o m_lokle_forhndlinge ry20 17.p df https://www.ntl.no/contentl1262g2lcche:20151103111308/f{tl-prinsipp-oghndlingsprogrm-20 1 5-1 8.pdf NTLs lønnspolitiske uttlelse 20 I 7 htþs://www.ntl.no/content/13801 llcche:2}l7l302l5l237lntlsyo20lønnspolitiskeyo2} uttlelseyo2d2}lt.pdf o htçs ://lovdt.no/stticisphpm/p dfl pnt-2007-1 5.pdf NTLs lønnspolitikk for stten https://www.ntl.no/cont entl 133 4L3llonnspolitisk-O 1 03 1 6.pdf o Brev fr LO Stt om gjennomføringen v årets lokle lønnsforhndlinger Brevet er foreløpig ikke lgt ut på nett 20
SJEKKLISTE ved lokle forhndlinger Forberedelser oversikt over hvem du skl forhndle for oversikt over medlemmene opprett en forhndlingsdelegsjon/utvlg informsjon til medlemmene om lokle forhndlinger, krvskjem, frister og lignende vholde medlemsmøte for å bli enige om eventuelle hovedprinsipper som legges til grunn ved utrbeidelsen v krv mott krv fr medlemmene oversikt over medlemmenes lønnsplssering prioritere krvene, t stilling - skl krvene fremmes prioritert eller uprioritert bestemme et kseptbelt minimumsresultt se på protokollene fr foregående år (resultt og protokolltilførsler), kn gi informsjon diskutere strtegier/rgumenter Overs endelse v krv/mottk v tilb ud/v urdering o oversende/fremmekrv o mott oversikt over krv fr rbeidsgiver eventuelt kopi v krv fr ndre orgnissjoner. vurdere motprtens krv opp mot egne krv o møte med øvrige orgnissjoner - felles strtegi mht. uorgniserte o vurdere egne krv opp mot ndre orgnissjoners krv og strtegi Forhndlingene o vær ryddig - h orden på do entene under forhndlingene o responder på rbeidsgivers tilbud, godt tilbud på dine medlemmer fortløpende o revurderkrvenefortløpende o h øyekontkt med motprten. fremhev dine krv/begrunnelser. be om puse i forhndlingene når du hr behov for det, ikke l deg presse på tid. vær kretiv/fleksibel o kom med forslg til resultt. ksepleventuelt brudd. informsjon i etterknt LYKKE TIL! 21