GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Tvister, konflikt og streik

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Tvister, konflikt og streik"

Sindre Andersen
7 år siden
Visninger:

1 GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE Tvister, konflikt og streik

2 Hovedtemaer 1. Interessetvist - rettstvist 2. Statens lønnsutvalg 3. Mekling og streik

3 CASE Tema 1 Interessetvist - rettstvist side 3

4 Rettstvist = tvist om en tariffavtales gyldighet og om hvordan tariffavtaler er å forstå Tjenestetvistloven 41 nr. 4 Forståelse av bestemmelsene i HA er alltid et forhold mellom departementet og hovedsammenslutningene i staten! Hver av partene kan bringe tvisten inn for Arbeidsretten - tjtvl 47 Dette gjelder likevel ikke avgjørelser som treffes av det enkelte fagdepartement. (Se HA 2 nr. 3 om politiske beslutninger) Rettsvister skal ikke løses ved streik eller annen arbeidskamp. side 4

5 Interessetvist = Uenighet om lønns- og arbeidsvilkår. Tvist om opprettelse eller fornyelse av tariffavtale (tjtvl 17) Tvisteløsning i forhandlingssak. Megling hvis en av partene krever det. Foretas av virksomhetens toppleder eller representant for fagdepartement. Dersom megling ikke fører frem - partssammensatt nemnd eller statens lønnsutvalg. Det er bare i forbindelse med forhandlinger om ny hovedtariffavtale/revisjon av hovedtariffavtale at det, dersom mekling ikke fører fram, er lovlig adgang til å gå til streik eller annen arbeidskamp. side 5

Fredsplikt I den 2-årsperioden som hovedtariffavtalen gjelder er det fredsplikt arbeidstakerne kan ikke streike og arbeidsgiver ikke kan benytte lockout.

6 Fredsplikt I den 2-årsperioden som hovedtariffavtalen gjelder er det fredsplikt arbeidstakerne kan ikke streike og arbeidsgiver ikke kan benytte lockout. Men i det «mellomoppgjør» som skjer midt i perioden kan det være anledning til å nytte kampmidler hvis dette er avtalt. I hovedtariffavtaleperioden omfatter fredsplikten også tvist om inngåelse av særavtale. side 6

7 1. Hva er fredsplikt? 2. Når kan arbeidskamp benyttes? 3. Hva gjør dere når det oppstår en rettsvist? side 7

8 Oppsummering Interessetvist - rettstvist Rettstvist tvister om hvordan tariffavtaler er å forstå Bringes inn for hovedsammenslutningene og staten for avgjørelse Interessetvist tvister om hva som skal bli ny tariffavtale Kan løses ved megling, partssammensatt nemnd eller eventuell arbeidskamp ved inngåelse av ny tariffavtale I tariffperioden er det fredsplikt side 8

9 CASE Tema 2 Statens lønnsutvalg side 9

Statens lønnsutvalg Etter hovedtariffavtalen (HTA) pkt. 2.3.

10 Statens lønnsutvalg Etter hovedtariffavtalen (HTA) pkt kan hver av partene bringe tvister i forbindelse med årlige forhandlinger (HTA pkt ) og forhandlinger på særlig grunnlag (HTA pkt nr 1) inn for Statens lønnsutvalg. side 10

11 Hvilke tvister kan behandles av Statens lønnsutvalg? Etter tjtvl. 29 skal Statens lønnsutvalg behandle tvister om: lønnstrinn eller lønnsplan for plassering av en stilling eller stillingsgruppe, oppnormering av en tjenestemannsstilling fra lavere til høyere grad, bestemmelser om overtidsgodtgjøring eller begrensede lønnstillegg. Dersom tvisten gjelder spørsmål som ikke faller inn under ett av disse tre alternativ, skal den behandles av særskilt nemnd (jf tjtvl. 27). side 11

12 Hvorfor statens lønnsutvalg? Et fast opprettet tvisteorgan Sikrer at tvisten behandles av tillitsvalgte og arbeidsgiverrepresentanter med distanse til tvisten, og som har mulighet til å se tvisten i sammenheng med tilsvarende spørsmål i andre deler av det statlige tariffområdet Sikrer at tvisten behandles av flere nøytrale representanter med bred erfaring i behandling av tvister i statssektoren. side 12

13 Sammensetningen av Statens lønnsutvalg Tre nøytrale medlemmer. En av disse er også utvalgets leder. En representant fra henholdsvis LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio. Hver av organisasjonene har en stemme. Fire fra arbeidsgiversiden. I denne periode er dette to fra FAD og to fra ytre etat. side 13

14 Stevning Partene skal innen tre uker etter at forhandlingene er avsluttet varsle om de vil kreve tvistebehandling Parter som ønsker å ta en tvist opp med Statens lønnsutvalg må sende inn stevning innen 3 uker etter at varsel om tvistebehandling Normalt er det den part som fremmer krav som ikke blir tatt til følge som må bringe tvisten inn for Statens lønnsutvalg Dersom det i forhandlingene er oppnådd enighet med noen av organisasjonene, men ikke med alle, og den/de sistnevnte organisasjon/organisasjonene ikke tar initiativet til å fremme tvisten for Statens lønnsutvalg innen fristene (HTA 2.2.6) kan forhandlingsresultatet iverksettes. Se mer i Statens Personalhåndbok punkt side 14

15 Konsekvenser av tvistebehandling Det skal ikke foretas utbetaling til arbeidstakere som er medlemmer av de organisasjoner som har akseptert oppgjøret, dersom tvistebehandling er varslet. Utbetaling skal først skje etter at tvisten er avgjort. side 15

16 CASE CASEDe årlige lokale lønnsforhandlinger De lokale forhandlingene i din virksomhet går ikke Parat sin vei. Forhandlingsutvalget til Parat har kun fått gjennomslag for fire av de tolv kravene dere har lagt inn. I tillegg har Parat fått mindre enn pro rata tilsier. Forhandlingene er gjennomført i henhold til prosedyren som ble avtalt i forberedende møte. Arbeidsgiver har kommet med sitt aller siste tilbud og sier at de ikke har mer å gi. I det siste tilbudet har kvinner fått mindre enn menn i forhold til pro rata. De andre i forhandlingsutvalget ønsker å gå til brudd og bringe saken inn for Statens lønnsutvalg. Hva bør Parat gjøre? side 16

17 Oppsummering Statens lønnsutvalg Tvister etter HTA og nr 1 kan bringes inn for statens lønnsutvalg Dersom brudd må fristene overholdes Oppgjøret iverksettes ikke overfor organisasjoner som evt. kommer til enighet med arbeidsgiver, før tvisten er ferdig behandlet side 17

18 CASE Tema 3 Streik side 18

19 Forhandlingsløpet side 19

20 Arbeidskamp - vilkår Vilkårene for å kunne bruke arbeidskamp går fram av tjenestetvistloven 20 nr. 2. Disse er: a)hovedtariffavtalen må være sagt opp og gyldighetstiden for tariffavtalen må være utløpt. b)plassene må være sagt opp og oppsigelsesfristen for de aktuelle stillingene må være gått ut. Etter Hovedavtalen 43 er denne 14 dager. c)meklingsfristene må være gått ut. Disse fristene er til sammen 21 dager, se 17 første og andre ledd i tjenestetvistloven. side 20

21 Plassoppsigelse Arbeidskamp er en misligholdelse av de individuelle arbeidsavtalene. Ved streik oppfyller ikke arbeidstakeren den grunnleggende forpliktelse i arbeidsforholdet å yte arbeid. For å unngå dette må arbeidsforholdet midlertidig bringes til opphør dette gjøres gjennom «plassoppsigelser» (tjtvl 20 nr 2). Plassoppsigelse = rettighetene og pliktene etter arbeidsavtalen suspenderes så lenge arbeidskampen varer når arbeidskampen er over har arbeidstakeren rett og plikt til å gjeninntre i stillingen. Ved plassoppsigelse er den ordinære 3 måneders oppsigelsesfrist erstattet med 14 dager. Se HA 43. side 21

22 Politisk streik Demonstrasjonsaksjoner («politisk streik») for eksempel mot statsbudsjettet eller rentenivået. Formålet er å markere en (politisk) oppfatning gjennom en kortvarig nedlegging av arbeidet. Vilkårene for å iverksette lovlig demonstrasjonsaksjon er at: a) aksjonen er løsrevet fra et konkret tariffoppgjør. b) hovedformålet er å demonstrere, ikke påvirke egne lønns- og arbeidsvilkår c) aksjonen er kortvarig d) aksjonen ikke må rette seg mot arbeidsgivers styringsrett side 22

23 I din virksomhet er mange av de ansatte tatt ut i streik, men ikke medlemmene av Parat. Din sjef er stresset for at dere skal bli hengende etter med saksbehandlingen og ber deg om å ta over sakene til kollegaen din som er ute i streik. Dette er saker som allerede er fordelt til kollegaen din og som ligger utenfor saksfeltet du jobber med. Hva bør du gjøre? CASEStreik side 23

24 Oppsummering tema 3 Streik Streik = suspensjon av arbeidsforholdet. Arbeidsplikt og lønnsplikt bortfaller. Streik forutsetter at alle andre forhandlingsmuligheter er forsøkt side 24

Like dokumenter

Hovedtariffavtalen i staten (HTA)

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 STAT: ARBEIDSRETT Hovedtariffavtalen i staten (HTA) Hovedtemaer 1. Lønnsdannelse i staten 2. Andre rettigheter etter hovedtariffavtalen 3. Stillingskoder og lønnsplaner