SYKKELEKSPRESSVEG KRISTIANSAND MULIGHETSSTUDIE Juni 2013

INNHOLDSFORTEGNELSE: Forord og innledning ATP-modell for sykkelekspressvegen s. 4-5 s. 7-9 Oversiktskart s. 10 Registrering/analyse Traséforslag Forholdet til andre planer Videre planprosess s. 11-35 s. 37-55 s. 57-79 s. 81

Forord Mulighetsstudien for sykkelekspressveg i Kristiansand omfatter hovedruten for sykkel vedtatt i Kommuneplanen 2011-2020. Sykkelekspressen følger i stor grad E18 og eksisterende gang- og sykkelveg. Sykkelekspressvegtraséen går mellom Dyreparken og Andøya (se oversiktskart s.10). Det er Statens vegvesen, Region sør i samarbeid med Kristiansand Kommune,Vest- Agder fylkeskommune og Areal og transportplansamarbeidet (ATP) for Kristiansandsregionen som har utarbeidet studien. Mulighetsstudien skal være et grunnlag for videre arbeid med kommundelplan for sykkelekspressvegen. Kommunedelplanen vil gi en bindende juridisk arealplan som sikrer nødvendige arealer for full utbygging av sykkelekspressvegen. Mulighetsstudien er også et godt grunnlagsdokument for å kunne påvirke pågående planprosesser og sørge for at arealer ikke blir nedbygd før kommunedelplanen er vedtatt. Parallelt med kommunedelplanarbeidet kan det velges ut strekninger det skal lages reguleringsplaner for. Dette kan være strekninger som kan finansieres og bygges i nærmeste framtid eller strekninger som går inn i områder det er utbyggingspress på. Mulighetsstudien viser mulige traséer, både gode og dårlige. Det er valgt å ta med de mindre aktuelle traséene for å belyse ulempene med disse og underbygge argumentasjonen for anbefalingen prosjektgruppa gir. 4

Innledning Bakgrunn for prosjektet: Nasjonal transportplan sier at trafikkveksten i byer og og tettsteder skal tas ved at det legges til rette for at flere kan benytte sykkel og kollektivtransport i stedet for bil. ATP - utvalgets vedtatte sykkelstrategi og sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen er utgangspunktet for prosjektet. For å oppnå målet om dobling av sykkeltrafikken innen 2020 skal det satses på bedre tilrettelegging for syklister. Prosjektmål: Hovedmålsetting for prosjektet er å få en oversikt over mulighetene og kostnadene ved å etablere en sykkelekspressveg fra Dyreparken til Andøya, en strekning på ca 2 mil. Effektmål: Sykkelekspressvegen skal bli en sykkelveg hvor man kan sykle direkte og trafikksikkert på hele strekningen. Målet er at flere bytter ut bilen med sykkel, både på arbeidsreiser og i fritiden fordi dette lønner seg både med henblikk på tid, trivsel og helse. Arbeidsmetode: Organisering: Prosjektet er utført av en prosjektgruppe i Statens vegvesen bestående av: Inger Egeland, Siri Skagestein og Morten Kuvik. Prosjektgruppa har hatt en ekstern samarbeidsgruppe bestående av: Egil Strømme fra Vest-Agder Fylkeskommune og Øystein Holvik, Per Kjelsaas og Christen Egeland fra Kristiansand kommune. Registrering/analyse: Prosjektgruppa har befart traséen på sykkel og registrert hvor konfliktområdene er, hvilke kvaliteter som finnes på strekningen og hvilke utbedringer som er nødvendige. Forholdet til andre planer: Alle vedtatte reguleringsplaner og pågående planarbeid som berører traséen er kartlagt. (Forholdet til andre planer s.57-s.79). Trasésøk: Det er tegnet flere mulige traséer med sykkelekspressvegstandard. Traséene er beskrevet og vurdert. Møter: Det er avholdt møter med den eksterne samarbeidsgruppen, Statens vegvesens prosjektledere for de store prosjektene som berører traséen, samarbeidsgruppene i Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, ATP-gruppen og Teknisk sektor i Kristiansand kommune. Leveranse: Registrering/analyse: Sykkelbefaringen er oppsummert på kart med bilder og tekst. Det er pekt på: Strekninger som ikke tilfredstiller kravene, eksisterende konfliktpunkter og områder med verdier som bør ivaretas og fremheves. Traséforslag: Det er utarbeidet en oversikt over nødvendige tiltak på strekningen for å få en fullverdig sykkelekspressveg, etter gitte kriterier (s.3). (Traséforslag s.37-s.55). Alle traséene tilfredsstiller i stor grad kravene til horisontal- og vertikalkurvatur og planskilte kryssinger. Alternativer som har vært vurdert, hvor kriteriene ikke ble oppnådd, er ikke tatt med. Fordeler og ulemper ved de ulike traséene er beskrevet. Noen av linjene er ikke aktuelle for sykkelekspressvegen, men er tatt med fordi de har vært diskutert underveis i planprosessen. Det er viktig å vise ulempene med disse og skrinlegge dem. Prosjektgruppa for mulighetsstudien anbefaler turkis trasé. Dette er den korteste og raskeste traséen, med best kurvatur og færrest kryssinger i plan. 5

Standardkrav satt til sykkelekspressveg: Max stigning for strekninger lenger enn 200 meter bør være på 3,5 %. Max stigning 100-200 meter bør være 5 %. Max stigning på strekninger opp til 100 meter bør være 7 %. Horisontalkurvatur r = min 40 meter. Sikt 6x50 meter. Vertikalkurvatur r = min 50 meter. Sykkelekspressvegen skal være en hovedveg for sykkel fra Dyreparken til Andøya. Lokale sykkeltraséer skal sørge for tilkobling til målpunkt utenfor sykkelekspressvegen. Normalprofil: Sykkelekspressvegen får en totalbredde på 5,5 meter, hvor 3,5 meter blir sykkelveg og 2 meter blir fortau. På hver side blir det en grusskulder på 0,25-1,5m, avhengig av rekkverksrom, grøfter og fyllinger. Landskap/opplevelse: Sykkelekspressvegen ligger store deler av strekningen tett på E-18 som har fartsgrense 80 km/t. Trafikken varierer gjennom året med høyere trafikk i sommermånedene på grunn av turisttrafikken til Sørlandet. Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk oppgis å være ca. 43000 på strekningen i 2012. Dette medfører at gående og syklende flere steder er utsatt for støy og støv fra veien. Dette kan avbøtes med tiltak som miljøskjermer og omlegging av traséen enkelte steder. De strekningene som gir mulighet for opplevelseskvaliteter, som utsikt, ro og vakkert landskap skal ivaretas og fremheves. Sykkelekpressvegens totale bredde vil bli bredere enn dagens trasé. Dette vil åpne opp og gi de myke trafikantene bedre plass og god oversikt. De visuelle kvalitetene i området vil dermed bli lettere å oppfatte. Helse- og miljøeffekt av tiltaket: I følge Helsedirektoratet vil strukturelle folkehelsetiltak, som gang-og sykkeltiltak, ha et stort potensiale for bedring av folkehelsen. For å bidra til endret transportmiddelfordeling er det behov for mer plass til gående og syklende i byer og tettsteder. Det skal lite fysisk aktivitet til for å oppnå store helsegevinster. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler 30 minutters aktivitet om dagen. Sykkelen er verdens mest miljøvennlige transportmiddel. Over halvparten av alle bilturer er så korte at de fleste kunne syklet, og dermed spart miljøet for store mengder utslipp, samt at forbruket av energi i form av fossilt brensel kunne vært betraktelig redusert. 60 % av alle bilturer er kortere enn tre kilometer, så potensialet for å la bilen stå og velge sykkelen er stort. 6

ATP-MODELL FOR SYKKELEKSPRESSVEGEN 7

ATP-modell Generelt: ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas beregninger for ønsket trafikantgruppe; fotgjengere, syklister, kollektivtrafikanter og bilister. ATPmodell for sykkel er brukt i Kristiansand for å beregne hvilke strekninger som har størst potensial for sykkeltrafikk. Beregningene er gjort ut fra hvor folk bor og arbeider, et definert vegnett og stigninger/bakker i terrenget. Sykkelekspressvegen: På strekningen Andøya - Dyreparken er hastigheten satt til 22 km/t, mot en normal sykkelhastighet på 15 km/t. I tillegg er noen kritiske punkter langs strekningen forbedret, slik at den totale strekningen er noe kortere enn den fysisk er i dag. Hensikten med dette, er å se hvilken effekt en raskere fremføringshastighet på strekningen vil ha, og hvor mange personer som vil bli påvirket av dette. Det er tatt utgangspunkt i Kristiansand sentrum, og beregnet rekkevidde for intervallene 10, 20 og 30 minutter. Det er så beregnet hvor mange personer som er bosatt i de ulike avstandsintervallene med og uten sykkelekspressvegen. Beregningene viser at 66728 personer kan sykle fra Kristiansand sentrum og hjem på under 30 minutter dersom sykkelekspressvegen blir etablert. Tilsvarende antall personer uten sykkelekspressvegen er 56666. Det vil altså si at 18 % flere kan sykle fra Kristiansand sentrum og hjem på under 30 minutter. Det er særlig i tidsintervallet 10-20 min fra sentrum det er stor forskjell med og uten sykkelekspressveg. Med sykkelekspressvegen etablert, vil 28 % flere sykle fra Kvadraturen og hjem på under 20 minutter. Tidsintervall Vanlig nett Personer i område Ekspressnett Personer i område Forskjell Antall personer 0-10 min 19148 21608 2460 10-20 min 16394 23875 7481 20-30 min 21124 21245 121 Sum 56666 66728 10062 Reistetid til arbeidsplass på sykkel: Siden vi vet hvor folk bor og jobber, kan vi beregne hvor lang tid det tar å sykle til jobben for befolkningen. Beregningen er gjort med en gjennomsnittlig sykkelfart på 15 km/t og med sykkelekspressnettet som har en gjennomsnittsfart på 22 km/t på sykkelekspressvegen. Resultatene vises i tabellen under. tid til jobb på sykkel antall personer % av arbeidsstokken arbeidss- antall personer ekspressnett % av arbeidsstokken arbeidss- < 20 min 21371 34 % 24031 38 % < 30 min 28509 46 % 31493 50 % < 40 min 33950 54 % 35903 57 % < 60 min 41139 66 % 42737 68 % 8

! Reisetid til områder på sykkel Sykkelekspressveg i Kristiansand Beregningene viser at 66728 personer kan sykle fra Kristiansand sentrum og hjem på under 30 minutter dersom sykkelekspressvegen blir etablert. Tilsvarende antall personer uten sykkelekspressvegen er 56666. Det vil altså si at 18 % flere kan sykle fra Kristiansand sentrum og hjem på under 30 minutter. Det er særlig i tildsintervallet 10-20 min fra sentrum det er stor forskjell med og uten en ekspressykkelveg. Med sykkelekspressvegen etablert, vil 28 % flere sykle fra Kvadraturen og hjem på under 20 minutter.! Startpunkt Sykkelekspressveg Tidsintervall 0-10 min. Personer i område 21608 Forskjell uten ekspressnett 2460 10-20 min. 23875 9941 20-30 min. 21245 10062 66728 1:50 000 i A3 Versjonsdato : 19.2.2013 530120 - ATP - modellen for Kristiansandsregionen 9

Oversiktskart B101 B201 B301 B103 B203 B303 B104 B204 B304 B105 B205 B305 10 B102 B202 B302

REGISTRERING/ANALYSE B101 11

Registrering/analyse B101 1 2 3 Dyreparken: Eksisterende sykkelveg ligger nær E18, men i frodige omgivelser. Lauvåsen: Regulert gs-veg er kun 2,75 meter bred, men det er plass til fremtidig utvidelse. Gang- og sykkelvegbrua i Timeneskrysset er 3 meter bred og for smal til sykkelekspressveg. 1 12 Utsikt til Barselvannet fra eksisterende gs-veg.

kart B101 13

14 bakside kart

REGISTRERING/ANALYSE B102 15

Registrering/analyse B102 4 5 Dårlig sikt i forbindelse med 6 kulvert. Gs-vegen er 2,9-4,9 meter bred. Lite plass mellom skjæring, bekk og E-18. Bekken er fiskeførende. Dårlig sikt i forbindelse med kulvert. Smale kulverter, omveg, dårlig sikt. 2 16 Utsikt til åpent lanbruksareal fra eksisterende gs-veg

kart B102 17

18 bakside kart

REGISTRERING/ANALYSE B103 Skilleark 19

Registrering/analyse B103 3 Utsikt til Topdalsfjorden. 4 Fra Varoddbrua er det flott utsikt til Topdalsfjorden og Varodden. 20

5 Sjønær trasé ved Narviga. 6 Nærføring til Vollevannet. 21

7 I Håneskrysset er gs-vegen på bru er 4 meter bred. 10 Gs-vegen er for smal og krysser en avkjørsel. 13 Smal og lav kulvert, 4 meter bred, 2.8 meter høy. 22 8 9 Gs-vegen på bru er 3.9 meter bred. Gs-vegen på bru er 3.15 meter bred. Det er dårlig kurvatur i overgangene. 11 12 Kombinert gs-veg og kjøreveg, 4,9 meter bred. Sykkelvegen ligger lavt (ca kote 2). 14 Smal gs-veg, 3,07 meter bred. Lite plass til utvidelse mellom E18 og Vollevannet. Skillet mellom E18 og gs-veg gir ikke god nok trafikksikkerhet. Gs-brua er 3.5 m bred. Kurvatur inn på brua fra vest er uheldig. 15 Vollebakken (til venstre i bildet) har gs-veg kombinert med kjøreveg, noe som er uheldig.

kart B103 23

24 bakside kart

Registrering/analyse B104 7 Kongsgårdjordet med store gressflater og trebeplantning. 8 Oddernesveien med nærhet til grøntarealer og Lovisenlund skole. 26

9 Velstelte grøntarealer og vannspeil på Kjøita. 10 Tordenskjolds gate som er en del av kvartalstrukturen. 27

16 Gs-veg på smal bru, 3,5 meter. 19 Sjikane uheldig i sykkelekspressvegtrasé. Ny løsning må ivareta skolebarns kryssing. 22 Smalt, for krapp kurvatur og dårlig sikt. 28 17 Sykkelveg med fortau, ble utvidet med 0,5 meter i 2012 for å tilfredestille sykkelekspressvegstandard. 20 Smal kulvert, tungvint trasé, høy fart og dårlig sikt. 23 Mulig forbindelse til Tordenskjolds gate, via ny bru. 18 Vrimleområde med mange typer trafikanter om hverandre. 21 Gående og toveissyklende skilt med malt stripe. Bredde 4,10 meter. Mye støy. 24 Gs-veg + sykkelfelt med overgang til kun sykkelfelt i Kvadraturen. Utfordring med sideskifte i systemskifte.

kart B104 29

30 bakside kart

Registrering/analyse B105 11 Myren gård med grøntarealer og store trær. 12 Nye Vågsbygdvei opparbeides med sykkelveg med fortau og god kvalitet. 32

13 Kjos gård med søyletrær og landbruksarealer. 14 Utsikt til Kjosbukta. 33

25 Gs-veg smal, 3,3 meter, dårlig sikt. Kryssing av avkjørsel til tankanlegg. 28 Trangt mellom husene. Bratt bakke gir høy fart nedover for syklistene. 31 Våtmark og verneområde ved Flødemelka 34 26 27 Gs-veg 3 meter, bratt. Høy fart ned, tungt opp. Ny Vågsbygdvei, gs-veg 3 meter, 2 meter fortau. Kulvert i Lumberkrysset har krapp kurvatur og dårlig sikt. 29 30 Nybygd tiltak, 3,35 meter gs-veg, 1.75 meter fortau. 32 Kjos gård, hitorisk område, jordvern. Gs-veg smal, 2,5 meter. Trangt om plassen mellom terreng og idrettsbane. 33 Det er trangt om plassen på Kjos.

kart B105 35

36 bakside kart

TRASÉFORSLAG B201 Skilleark 37

Traséforslag B201 Dyreparken- Timenesbakken: Turkis trasé: Eksisterende gang- og sykkelveg fra Dyreparken, under E18 og videre mot Sørlandsparken, oppfyller ikke sykkelekspressvegkravene. Det vil være kostnadskrevende å krysse E18. Sykkelekspressvegen begynner derfor ved Quality hotell. Fra Dyreparken til Quality hotell benyttes det eksisterende lokale gang-og sykkelvegsystemet. Ved Skjøringsmyra går traséen i bru under E18. Her er det i dag smal gang- og sykkelveg, men det er god bredde på kjørebanen. Omdefinering av hvordan den tilgjengelige plassen under brua skal benyttes kan gi rom til sykkelekspressvegen. Ved rundkjøringen vil sykkelekspressvegen medføre en høy skjæring. Ny vegløsning til Kjevik kan påvirke dette området og løsningen for sykkelekspressvegen. Timenesbakken: Turkis trasé: Traséen ligger på regulert gsvegkant nærmest vegen. Kurvaturen er enkelte steder rettet noe ut. Bredden på regulert gs-veg er 2.75 m. For å oppnå 5,5 m bredde er det gjort en breddeutvidelse inn mot Lauvåsen. I forbindelse med ny veg til Kjevik vil det bli endringer i trafikksystemet i området. Sykkelekspressvegen tas inn dette planarbeidet. Kulverten under Barstølveien er for smal. Tiltaket krever ny kulvert i en annen vinkel for å oppnå sykkelekspressvegstandard. Ved Sørlandssenteret er traséen lagt forbi rensebassengene. Fullverdig sykkelekspressveg her krever inngrep i Sørlandsparkens parkeringsareal. Resten av strekningen til rundkjøringen ved Skjøringsmyra har plass til den nødvendige utvidelsen. Det har vært ytret ønske om å føre sykkelekspressvegen inn til bussknutepunktet i Sørlandssenteret. Det vil bli mange uheldige kryssinger av bilveg ved å legge sykkelekspressvegen inn i Sørlandsparken. Et av kriteriene for sykkelekspressvegen er at målpunkt utenfor traséen kobles til traséen via et lokalt sykkelvegnett. Sørlandssenteret Barstølveien Dyreparken 38

kart B201 39

40 bakside kart

Traséforslag B202 Timeneskrysset: Turkis trasé: Sykkelvegbrua i Timeneskrysset er for smal for sykkelekspressvegstandard. I forbindelse med ny veg til Kjevik er krysset under utredning. Behovet for sykkelekspressveg er spilt inn til prosjektgruppa og tas med i det videre planarbeidet. Timeneskrysset - Hånes: Turkis trasé: Fra Timeneskrysset til Hånes ligger forholdende til rette langs eksisterende gs-veg for utvidelse til sykkelekspressveg. Nærføring til bekk en liten strekning er foreslått løst ved å legge sykkelekspressvegen på andre siden av bekken på ribber i fjellet. Bekken blir dermed ikke berørt, samt at stigning/fall blir jevnere for syklistene. Det ligger en kulvert som gir forbindelse til gs-veg på østsiden av E18. Kulverten medfører at eksisterende gs-veg senkes i området rundt kulverten. Kulvertløsningen gir dårlig sikt i et område syklistene har stor fart. Sykkelekspressvegen er lagt litt lenger vest enn eksisterende gs-veg og over kryssende gs-veg. Dette jevner ut stigningsforholdene og vil gi bedre sikt. Hånes Kulvert under E18 Nærføring til bekk Timeneskrysset 42

KULVERT UNDER E18 NÆRFØRING TIL BEKK TIMENESKRYSSET HÅNES Statens vegvesen Mulighetsstudie sykkelekspressveg Dyreparken - Andøykrysset 43

Traséforslag B203 Håneskrysset: Turkis trasé: Eksisterende gang- og sykkelveg har flere smale kulverter, dårlig sikt i krysninger, krappe kurver og stigninger. Håneskrysset er under utredning. Ønsker for sykkelekspressvegen er spilt inn til prosjektgruppa for Håneskrysset. Hånes - Rona: Turkis trasé ligger parallelt med eksisterende gs-veg for å unngå stigning i forbindelse med kulvert under bilvegen. Eksisterende gsveg er brukt som rampe mellom kulvert og sykkelekspressveg. Eksisterende gang- og sykkelvegbru over adkomst til båthavnen i Ronsbukta må utvides. Landkarene må plasseres så langt ut at de ikke kommer i siktsonen for biler ut fra båthavna. Gs-brua under Nottangen bru er for smal. Det er lagt inn et forslag til ny brutrasé for kryssing. Brua blir liggende over ett hus. Gul trasé følger E18 på nordsiden av Hånesbukta. Traséen vi gi litt fylling ut i begge de innerste vikene i Hånesbukta. 2 naust og 1 bolighus blir berørt. Adkomstveg til husene mellom vikene må opparbeides på nytt. Vegen til Strømsodden passeres med bru for sykkelekspressvegen. Langs Strømsheia ligger sykkelekspressvegen i samme nivå som E18. Dette medfører en skjæring på opp til 25 m høyde. Sykkelekspressvegen passerer Ronakanalen i bru. 44 Nottangen bru Ronakanalen Ronakrysset Rona- Varoddbrua: Turkis trasé: I Torsvikveien er det lite plass forbi gnr/bnr. 59/9. Garasjen ligger helt inntil eiendomsgrensen. Det er mulig å forskyve hovedvegen noe ved å gå inn i fjellet. Det kan vurderes å se på et smalere skille mellom sykkelvegen og bilvegen. Det er bratt ned på utsiden av eksisterende gs-veg rett før Varoddbrua. Traséen er her lagt på et utkraget dekke for å få sykkelekspressvegen bred nok. Utvidelsen kan alternativt tas ved å benytte noe av eksisterende vegbredde. Det vil allikevel være nødvendig med noe utkraging. Varoddbrua: Turkis trasé: Ny Varoddbru er under planlegging. Reguleringsplan er vedtatt med sykkelekspressvegstandard. Sykkelekspressvegen tilpasses den vedtatte reguleringsplanen i begge ender. Narvigsbakken: Turkis trasé: Narvigsbakken er under utbedring til sykkelekspressveg. Stigningen er 7% over en strekning på 200 m. Kravet på 3,5% for strekninger over 200 m blir ikke oppnådd. Det blir satt opp miljøskjerm mellom sykkelekspressvegen og E-18. Radius på svingen i bunnen av Narvigsbakken er innenfor kravene til sykkelekspressveg, men det er valgt å utbedre denne, da syklistene får høy fart ned bakken og eksisterende sving oppfattes krapp og utrygg. På toppen av Narvigsbakken ligger det en eksisterende kulvert som må bygges om for å oppnå standardkrav og sikt.

46 bakside kart

Traséforslag B204 Vollevann- Jegerbergsveien: Turkis trasé: Sykkelekpressvegen er lagt med større avstand til E18 enn i dag. Dette medfører fylling i Vollevannet. Dette kan gi mulighet for å legge til rette for et strandområde ved Vollevannet som kan utvikles til et populært mål for sykkelturer og familieaktiviteter. Sykkelekspressvegen legges på bru fra Vollevannet og over mot sykehjemmet. En fløy på sykehjemmet må innløses. Traséen går på fylling ca 170 m før den treffer eksisterende gs-veg. Kulvert må forlenges og ny nedkjøring til denne må etableres. Videre går traséen nedover igjen til den kobles på eksisterende gang/sykkelveg. Gang- og sykkelvegen følger E-18 langs Kongsjordet frem til Østre ringvei. Dette medfører inngrep i terrengvoll og treplanting. Over Østre ringvei følger traséen vedtatt reguleringsplan i bruløsning. Traséen følger videre eksisterende sykkelekspressveg forbi Oddernes kirke. For kryssing av Østerveien er det foreslått kryssing i plan med trafikantgruppene syklende, gående og kollektiv blandet. Gul trasé: Sykkelekspressvegen er lagt på nordsiden av E18 med litt avstand til europaveien. Dette medfører innløsing av 6 hus, noe som vil gi sykkelekspressvegen gode forhold med god linjeføring i grønne omgivelser. Bru ved rundkjøring på Bjørndalsletta utvides og forlenges over Østerveien mot gammelt servicebygg for bomstasjonen. 48 Sykkelekspressvegen er lagt på utsiden av alléen. Traséen krysser alléen og følger innsiden av muren. Her sideforskyves vegen inn på eksisterende gang- og sykkelvegareal. På denne måten krysses Østerveien planfritt og eksisterende bebyggelse spares. Eksisterende bussveg fra E18 må fjernes. Rosa trasé: Sykkelekspressvegen ligger helt inntil E18, noe som vil kreve skjermer på begge sider av traséen/evt. beplantning på hagesiden. Dette er en løsning som kan gi sosial utrygghet. Ett hus må løses inn for å klare stigningen fra eksisterende kulvert og opp på ny den nye sykkelekspressvegen. Oddernes kirke - Kvadraturen: Turkis trasé følger Oddernesveien. Kryssingen med Marcus Thranes gate er et konfliktpunkt mellom syklister i stor fart ned bakken fra Oddernes kirke og skolebarn som skal til/fra Lovisenlund skole.traséen senkes fra Oddernesveien mot Ole Bulls gate. Fordi E18 ligger i tunell under dette område må traséen legges inn mot tre private eiendommer og vil antakelig bererøre disse. Sykkelekspressvegen er lagt i kulverter under to av armene til rundkjøringen på Kjøita. Dette knytter traséen til eksisterende gs-system og det blir gode stigningsforhold fram til ny Oddernesbru. Det er foreslått ny bru over Otra, denne treffer Tordenskjolds gate i Kvadraturen. I videre planlegging bør en løsning med å senke Tordenskjolds gate under brua for å oppnå planskilt kryssing vurderes. Det ligger en vedtatt reguleringsplan i dette området som er i konflikt med traséen. I Tordenskjolds gate er det foreslått sykkelfelt fra Elvegata. Koblingen fra Kvadraturen til Krag-støtten blir ivaretatt i reguleringsplanen for E39 Gartnerløkka- Meieriet. Kjøita Gul trasé: Traséen følger samme løp som turkis trasé fram til Jegersbergveien. Her er den lagt etter eksisterende reguleringsplan for rundkjøring. I Oddernesveien følger gul trasé turkis trasé. Nederst i Oddernesveien viser kartet at eksisterende nybygd sykkelekspressveg må justeres noe for å få til kravet på 40 m radius. Det er blitt diskutert om sykkelekspressvegen bør senkes ned under Ole Bulls gate. Kryssing av Torridalsveien i eksisterende kulvert tilfredstiller ikke kravene til kurvatur for sykkelekspressveg. Det må derfor bygges ny kulvert under Torridalsveien. Sykkelekspressvegen går over regulert balløkke.

Forslaget går over Kjøita i traseen for planlagt ny bru, Kristian Quart, over Otra. Gjennom Kjøitaområdet er det satt av plass til gs-veg, men bredden tilfredstiller ikke kravene til sykkelekspressveg. Treffpunktet i kvadraturen (Rådhusgata) gjør det utfordrene å komme gjennom kvadraturen med sykkelekspressveg, dessuten er traséen lang. Denne traséen anbefales ikke. Sykkelekspressveg, Oddernes Blå trasé: Traséen følger samme løp som turkis og gul trasé fram til Marcus Thranes gate. Blå trasé er lagt inn Marcus Thranes gate, her er det konflikt mellom syklister i stor fart ned bakken fra Oddernes kirke og skolebarn som skal til/fra Lovisenlund skole. Traséen følger regulert gang- og sykkelveg gjennom Lovisenlund park. Lovisenlund park Fra kryssningen av Ole Bulls gate må sykkelekspressvegen senkes for å komme under Torridalsveien. Dette ligger inne i gjeldende reguleringsplan. Etter kryssing av Torridalsveien ligger traséen med en sving med 20 m radius. Traséen er lagt i kulvert under rundkjøringsarm til Kjøita. Eksisterende kulvert er for smal og gir dårlig sikt til gående og syklende som kommer på eksisterende sykkelveg fra vest. Brua over Otra er for smal til sykkelekspressvegprofilet. Det må lages en ny konstruksjon på vestsiden av elva for å komme inn langs Andreas Kjærs vei. Rosa trasé: Traséen starter ved Oddernes kirke. Traséen krysser Østerveien og Gimleveien. Det er grei plass til å legge sykkelekspressen i starten av Gimleveien. Ett hus må rives og en garasje må flyttes for å få på plass traséen. Arenfeldts vei og Torridalsveien krysses i plan. Torridalsveien har årsdøgntrafikk på 6170. Det er vanskelig å få til en toplans løsning uten å innløse hus. I nedre del av Gimleveien er det veldig trangt. For å komme fram med sykkelekspressveg må mange av husene på en side av vegen rives. Bru over Otra må legges med stigning over elva for å komme over Andreas Kjærs vei. Det er trangt mellom Andreas Kjærs vei og husene på innsiden, så det er mulig at noen hus må innløses. 49

Traséforslag B204 frts. Sykkelekspressvegen senkes under rundkjøring Sykkelfelt i Tordenskjolds gate Pågående regueleringsarbeid innarbeider sykkelekspressvegen Ny sykkelekspressvegbru over Otra Anbefalt sykkelekspressvegrute Fotomontasje: Kristiansand kommune + Svv 50

kart B204 51

52 bakside kart

Traséforslag B205 Kvadraturen - Kolsdalsbukta: Trasé fra Kvadraturen til Kolsdalsbukta er ikke tatt med i mulighetsstudien fordi det er meldt oppstart for områderegulering Kolsdalsbukta ferge- og containerterminal. Sykkelekspressvegen innarbeides i disse planene. Kolsdalsbukta - Lumber: Turkis trasé viser bru over avkjørsel til Essostasjonen og til Xstrata tankanlegg. Krysning av avkjørsel til Xstrata og Esso blir samlet med avkjørsel til Hennig Olsen. Dette blir ivaretatt i byggeplanen for Vågsbygdvegprosjektet. I samme byggeplan legges 5,5 m sykkelekspressveg inn på strekningen fra Xstrata til Svanedamsveien. Ved Lumber bygges det nå sykkelveg med fortau, sykkelveg 3 m + fortau 1.5 m. Kurvaturen og bredden rett etter kulverten bør utbedres. Her mangler fortauet et stykke og sikten er for dårlig. Rosa trasé: Ved Statoil er sykkelekspressvegen lagt på østsiden av bensinstasjonen og avkjørselen til Xstrata tankanlegg er lagt i kulvert under sykkelekspressvegen. Denne traséen krever inngrep i kollen på østsiden av Statoil, noe som kan være uheldig på grunn av tankanlegg inne i fjellet. Lumber - Auglandsbukta: Turkis trasé fra Lumber til Auglandsbukta går i en bratt bakke og det er trangt mellom husene. Det blir vanskelig å unngå inngrep i private eiendommer på denne strekningen. Ved Auglandsbukta må en garasje innløses for å opprettholde krav om 40 m radius. Traséen er justert i rundkjøringen for å få riktig radius. Gul trasé viser kryssing over Vågsbygdveien. Eksisterende bru er for smal og tilfredstiller ikke sykkelekspressvegens krav til kurvatur. Dette medfører ny bru og rampe opp til brua. Traséen går i Kirsten Flagstads vei. Nødvendig areal er tatt av eksisterende rabatt. Det er derfor nødvendig med nytt skille mellom sykkelekspressveg og veg. Det er trangt bak busslomme og under gs-bru til Vågsbygd videregående skole. Ved Kirsten Flagstads vei 48, må vegen sideforskyves for å komme forbi boligblokken. Forbi Vågsbygdtunet sykehjem blir det litt inngrep på parkeringsplassen for å komme bak busslommen. Det blir ca. 17 kryssinger av kryss og adkomstveier på dette alternativet og traséen er 430 meter lenger enn turkis trasé. Auglandsbukta - Kjos gård: Turkis trasé går på østsiden av Vågsbygd idrettsplass, på samme nivå som banen. Sykkelekspressvegen er lagt med krappest mulig kurvatur for å gjøre minst mulig inngrep på jordet til Kjos gård. Gul trasé går fra Aulandsbukta i ny skrå kulvert under Vågsbygdveien. Eksisterende kulvert er for smal og skrår feil vei. Traséen ligger videre på vestsiden av Vågsbygdveien. Det kreves innløsing av 7 hus og 5 garasjer, samt omlegging av en privat adkomstveg. Rosa trasé: Ved Vågsbygd idrettsplass er sykkelekspressvegen lagt i samme trasé og på samme høyde som eksisterende gs-veg. Det kreves inngrep i terrenget for å få tilfredsstillende bredde. Traséen er lagt i bro fra høydedraget syd for idrettsplassen og over jordet til Kjos gård. Videre følger rosa og turkis trasé samme løp. Kjos gård - Andøykrysset: Turkis trasé følger eksisterende gs-veg fra Kjos gård til Kjos. Videre følger den vedtatt reguleringsplan for rundkjøring og sykkelekspressveg på Kjos. Etter rundkjøringen følger traséen eksisterende gs-veg, som må utvides. Sykkelekspressvegen krysser 4 avkjørsler, 1 kryss og en avkjørsel til næringsvirksomhet på strekningen fra Kjos til Andøykrysset. Ett næringsbygg må innløses. 54

kart B205 55

bakside kart 56

FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Skilleark 57

Forholdet til andre planer - Kommuneplan 2011-2022 Kommundelplanens arealdel legger opp til satsing på sykkel og har deler av sykkelekspressvegtraséen inne som hovedrute. Generell velstandsvekst og endret arealbruk i kommunen har ført til flere og lengre bilreiser. Dette gjelder både arbeidsreiser, handlereiser og fritidsreiser. Arealbrukens betydning for trafikkmengden fremgår av forskjell i utvikling på veiene inn og ut av Kvadraturen i forhold til de store riksveiene E 18 og E 39. Trafikkveksten på E 39 vest for Kvadraturen og E 18 øst for sentrum har vært svært stor de siste årene. Tilsvarende vekst har det ikke vært på gatenettet inn til sentrum. Her har trafikkmengden holdt seg på samme nivå som for ti år siden. Mye næring, handel og utdanning har flyttet fra Kvadraturen. I 1987 utgjorde sysselsettingen i Kvadraturen ca. 50 prosent av hele kommunen, men er i dag under 40 prosent. Økt næringsvirksomhet i kommunens ytterkanter medfører lengre reiser. Spredning av virksomheter gjør at kollektivtilbudet blir dårligere og at gang- og sykkelandelen går ned. Resultatet er at andelen som bruker buss, sykkel eller går reduseres, samtidig som hver reise blir lengre. Dette bidrar til økte klimagassutslipp. Skal kommunen møte denne utfordringen og oppfylle klimamålsettingen om 20 prosent reduksjon av utslippene innen 2020, må arealbruken styres, restriktive tiltak brukes målrettet og miljøvennlig transport oppmuntres til. 58

Justvik Grovann Torridal H710 H 570 Vesvann H530 Kommuneplan 2011-2022 - Arealplan Hamrevann H510 H570 H 720 Justnesøy H 530 H 510 Strai FT1 H510 Krogevann H110 Hamresanden H510 B25 B34 Gillsvann H510 H 720 H 530 Dyreparken FT2 B30 SH6 BA12 B23 H530 Topdalsfjorden NI17 NI11 H 110 H 530 NI10 Hånes Straisvann Lauvåsen B29 H 720 NI8 B20 B40 Bervann T7 B21 NI15 H510 Gimlekollen H570 Krogvann H 530 ll Vo I1 a ev nn T12 H710 BA11 SH10 NK4 H 710 H720 NI16 B22 T6 H 530 BA13 H 570 NK6 H 720 H810 H 710 H570 H 510 NK5 SH11 H710 H510 Sørlandsparken H810 H510 B26 H 720 H 530 Fivvann H 530 N2 D H410 H 720 ran gs S3 H 710 S2 BA9 B36 van n BA10 Grotjønn B17 NK3 BA8 B16 H810 B15 B15 B7 Tinnheia tra M2 SH13 H 570 B5 Østre havn H530 B28 NS7 H510 Lyngøy Rørvann Randesund H 540 jor d B6 ikf Odderhei Ko rsv H 530 H 570 Slettheia NKI1 Dy bin NI1 NKI2 SS1 SS4 SS5 SS6 SS3 Grimsvann NKI3 SS7 SS2 St or H 570 BA1 BA2 ev an n B32 SH1 Byfjorden Kjos B4 NI3 NI4 H 110 H570 Sodefjed H 570 Kongshavn H570 H 530 H 530 H 530 SH4 H 510 H 570 Andøya H 570 H 570 Stangenes H 570 H 530 Dvergsøy SH15 Voiebyen H 720 H 530 H530 H 570 B2 NS3 FT4 H 530 NS6 NI2 B31 NI5 an n H570 H530 H 530 Herøy T9 H 720 H 570 H 510 BA14 H 560 Hoksvann H570 H 530 NS6 H 570 H530 H 570 H 530 T8 H570 H 510 H530 n H 560 Tømmerstø FT3 Bragdøy Brå van Romstøl T5 H810 H 530 H570 åg kile n H 540 Dvergsnes gen H530 SH12 NKI5 NK1 Do lsv Frikstad H 570 BA4 T1 Stemvann ann Fidjekilen B9 Vågsbygd Do lsv G1 Odderøy NKI4 Vassvann SH9 H 570 Fiskåvann H 530 Sukkevann H570 Vestre havn T2 os se v Sandvann H570 KH1 B10 H530 B27 B14 Innervann R B35 H 720 BA6 SH5 B11 N1 Søm BA7 B13 B8 Benestad B18 NI6 T13 S1 T10 H 570 Grim BA5 Lund en B12 H530 Hellemyr O T11 H810 B19 BA3 H 720 H 570 H 720 H 530 H 530 H 810 M3 H 570 H 530 H 510 H 570 H 720 H 510 Vestre Randøy H 570 Møvik H 570 H 570 H 530 H 530 SH2 H 730 Buvann H 530 Torsøy H 560 H810 T2 H 570 Østre Randøy B1 H 570 H 570 NS5 H 530 H530 59 Øs ga pe t SH3 ter H530 NS1

Kommuneplan 2011-2022 - Hovednett for sykkel Dyreparken Sørlandsparken Varoddbrua Kvadraturen Kjos Andøya 60

FORHOLDET TIL ANDRE PLANER B301 Skilleark 61

Forholdet til andre planer B301 Ny E18 Grimstad-Kristiansand Aust-Agder grense -Timenes Vedtatt i Bystyret 15.11.06. RP883-1_503 FERDIG BYGGET Lauvåsen næringsarealer Felt N1, N4 og N5 Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 13.04.2011 RP1184 Sørlandsenteret-Bergsenteret Kristiansand Vedtatt i Bystyret 16.04.2008 RP1085 Lauvåsen boligområde Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 31.05.2006 RP804 Sørlandsparken Kristiansand Vedtatt i Bystyret 22.06.05 RP893 Ny E18 Grimstad-Kristiansand Aust-Agder grense -Timenes Vedtatt i Bystyret 15.11.06. RP883-1_504 FERDIG BYGGET Vedtatt reguleringsplan Byggeplan Ferdig bygget 62

kart B301 63

64 bakside kart

Forholdet til andre planer B302 Lauvåsen næringsarealer Felt N1, N4 og N5 Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 13.04.2011 RP1184 Rv 41/RV451 Ny vei til Kjevik Kommunedelplan Kristiansand kommune Planlegging igangsatt RP1368 Ny E18 Grimstad-Kristiansand Aust-Agder grense-timenes Vedtatt i Bystyret 15.11.06. RP883-1-505 FERDIG BYGGET 66

kart B302 67

68 bakside kart

Forholdet til andre planer B303 Bamåsen-Berås, delområde B1-B4 Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 08.02.2006 RP 960 Planprogram Strømsheia Kristiansand kommune 2012 RP1346 Byggeplan Narvigsbakken Randesund planteskole Kristiansand kommune Planlegging igangsatt RP1272 Rona Bydelssenter Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 21.02.2007 RP1025 Byggeplan Vollebakken Kollektivfelt Mulighetsstudie Håneskrysset Kristiansand kommune Planlegging igangsatt RP1353 Rodeneset Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 21.11.2012 RP1239 Hånesbukta småbåthavn Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 08.02.2006 RP1213 Ny Varoddbru Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 21.03.2012 RP1314 70

kart B303 71

72 bakside kart

Forholdet til andre planer B304 Byggeplan Vollebakken Kollektivfelt E18 Bjørndalsletta-Gartnerløkka, del II Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 24.09.1997 RP701-5 FERDIG BYGGET Egsveien 3-7 Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 20.01.2010 RP971 Bjørndalen Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 08.12.2010 RP1150 Lovisenlund allé Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 24.09.1997 RP701-6 FERDIG BYGGET Elvebredden øst Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 06.12.2000 RP788 E18 Bjørndalsletta-Gartnerløkka, del IV Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 07.11.2001 RP701-A FERDIG BYGGET E18 Bjørndalsletta-Gartnerløkka, del I Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 24.09.1997 RP701-2 FERDIG BYGGET Otra gang- og sykkelbro Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 17.11.2004 RP950 Oddemarka kryssområde Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 31.05.2006 RP1053 Elvebredden øst Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 06.12.2000 RP788 Euroterminalen Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 10.04. 2002 RP844 74

kart B304 75

76 bakside kart

Forholdet til andre planer B305 RV 456 Kolsdalen-Hannevikdalen Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 13.05.2009 RP1087 UNDER BYGGING Vågsbygd idrettsplass Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 23.05.2012 RP1287 RV456 Hannevika-Lumberkrysset Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 13.5.2009 RP1134 FERDIG BYGGET Kjosdalen, Kjos ringvei med Bråvann Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 26.02.1997 RP691-1 Vågsbygd senterområde ss6 Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 14.05.2008 RP1107 Kjosbukta naturreservat, fredet Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 10.11.1998 RP528 FV456 Auglandsbukta-Flødemelka Kristiansand kommune Vedtatt i Bystyret 22.06.201 RP1252 FERDIG BYGGET FV456/FV457 Vågsbygdveien, Kryss Kjos Kristiansand kommune Planarbeid igangsatt RP1292 78

kart B305 79

80 blank side

Videre planprosess Mulighetsstudien omfatter ca. 2 mil sykkelekspressveg med flere alternativer. Kostnadene totalt for å bygge hele sykkelekspressvegen er store ( se eget dokument). Mulighetsstudien har et langt tidsperspektiv så det vil være nødvendig med en prioritering av rekkefølge på utbygging av strekninger. Følgende kriterier er foreslått lagt til grunn ved prioritering av strekninger (ikke i prioritert rekkefølge): Hvordan eksisterende tilbud til syklister og gående fungerer på strekningen i dag. Strekninger som potensielt vil benyttes av mange syklende og gående hvis et godt tilbud blir etablert. Strekninger der det er konflikter mellom gående og syklende. Strekninger der tiltaket forbedrer trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper. Sykkelekspressenvegen er et langsiktig prosjekt. Strekninger vil komme på plass trinnvis. Målet er at sykkelekspressvegen skal stå ferdig i 2020. Sykkelekspressvegen vil delvis bli utbygd i forbindelse med store vegprosjekt som Vågsbygdveien, ny Varoddbru, Kolsdalsbukta og Håneskrysset. Det skal utarbeides kommunedelplan for Sykkelekspressvegen. Kommunedelplanen er en juridisk bindende plan som båndlegger arealene sykkelekspressvegen krever. Det er imidlertid mye pågående og planlagt byggevirksomhet i Kristiansand kommune som kan komme i konflikt med sykkelekspressvegens trasé. Det er derfor viktig at mulighetsstudien gjøres kjent og brukes aktivt av planmiljøene i Kristiansand kommune og Statens vegvesen i påvente av ferdigstilt kommunedelplan. Noen delstrekninger vil det være aktuelt å utarbeide reguleringsplaner for før kommunedelplanen er vedtatt. Strekninger som kompletterer sykkelnettet der det mangler tilbud. 81