Status for kommunereformen i Troms v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen og Marianne Winther Riise
Om reformbehovet sentrale utviklingstrekk Økt folketall og sentralisering Globalisering Nye arbeidsformer og ny teknologi Transportinfrastruktur Betydelig videreutvikling av velferdsstaten Økende rettsliggjøring og sterkere statlig detaljstyring Kraftig økning i bruk av interkommunalt samarbeid
Befolkningsutvikling internt i kommunen - noen eksempler Karlsøy kommune Karlsøy kommune 2000 2005 2010 2014 Endring 2000-2014 Endring 2010-2014 Ringvassøy-Reinøy 1486 1433 1477 1483-3 -0,2 % 6 0,4 % Vanna 1008 933 876 840-168 -16,7 % -36-4,1 % Uoppgitt delområde 2 6 18 11 Hansnes 328 342 305 457 129 39,3 % 152 49,8 % Resten av kommunen 2168 2030 2066 1877-291 -13,4 % -189-9,1 % Hele kommunen 2496 2372 2371 2334-162 -6,5 % -37-1,6 %
Nordreisa kommune 2000 2005 2010 2014 Endring 2000-2014 Endring 2010-2014 Rotsund 669 611 569 547-122 -18,2 % -22-3,9 % Storslett 3267 3323 3411 3542 275 8,4 % 131 3,8 % Oksfjord 872 805 752 758-114 -13,1 % 6 0,8 % Uoppgitt delområde 13 5 25 7 Storslett (tettsted) 1383 1455 1583 1781 398 28,8 % 198 12,5 % Sørkjosen (tettsted) 906 887 841 856-50 -5,5 % 15 1,8 % Resten av kommunen 2532 2402 2333 2217-315 -12,4 % -116-5,0 % Hele kommunen 4821 4744 4757 4854 33 0,7 % 97 2,0 %
Balsfjord kommune
Mål og rammer for reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver
Flere «delreformer» i arbeidet Kommunestrukturen Oppgavene til kommunene Finansiering av kommunene Regionreform Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen
Løp 2: Lengre utredning/kommunesammenslåing hvor 2 eller flere kommuner kan skifte fylke vedtak i Stortinget På sentralt nivå Storting/regjering/departement Kommuneprop. 2015 Politisk behandling kommunereform (innstilling kommunalkomiteen og vedtak i Stortinget) Sluttrapport om nytt regionalt nivå leveres 17. nov Ekspertutvalgets sluttrapport (Kriterier for å ivareta mulige nye oppgaver) Stortingsmelding om nye oppgaver Kommuneprop. 2016: Modell for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene Kommuneprop. 2017: Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet (regionalpolitiske tilskudd, kostnadsnøklene og skatteelementene) Proposisjon om helhetlig ny kommunestruktur og nye oppgaver for kommunene Stortingsbehandling av prop. Mai 2014 Juni 2014 (12. og 18.) Høst 2014 Des. 2014 Våren 2015 Vår/sommer 2016 Høst 2016 Vår/sommer 2017 1.1.2020 På lokalt nivå Kommunene og Fylkesmannen Oppstart kommunale prosesser Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes nærmere Slutt utredningsperiode løp 2 Vedtak i kommunestyrene om sammenslåing formidling til FM Oppsummering og vurdering av FM formidling til KMD Felles k-styremøte i regi av FM (avklaring av kommunenavn, antall k- styrerepresentanter mv.) Opprettelse av fellesnemnd (oppgaver og ansvar) (Inndelingslova 25 og 26) Ikrafttredelse ny kommune (dersom lokalt ønske, kan sammenslåinger iverksettes fra 1.1.2019)
Stortingets rammer for kommunereformen Bredt flertall på Stortinget for en kommunereform Frivillighet Kommunestørrelse Generalistkommuneprinsippet
Utredningsansvaret - milepæler 1. Kommunereformen behandlet i kommunestyret 2. Vedtak truffet i kommunestyret om hvem det skal utredes sammenslåing med 3. Statusbilde/utfordringsbilde/mulighetsbilde er utarbeidet 4. Dialog med aktuelle kommuner er gjennomført 5. Folkehøring er gjennomført 6. Vedtak i kommunestyret om sammenslåing eller ikke
Egenanalysen - kommunens ulike roller Kommunen som: Tjenesteyter Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Demokratisk arena Klarer kommunen å stå alene og ivareta sine roller i et 20-30 års perspektiv?
Kommunens analysearbeid Hva er det en ønsker å oppnå med en eventuell kommunesammenslåing? Bedret tjenestetilbud? Sterkere fagmiljø? Bli en mer attraktiv kommune tiltrekke seg innbyggere og arbeidsplasser? Bedre infrastruktur? Mer slagkraft regionalt og nasjonalt? Ulemper ved en sammenslåing Hvilke ulemper ser en ved en sammenslåing og er det noen aktuelle virkemiddel for å redusere disse ulempene
Ulike demografiske utfordringer i fylket Tromsø kommune Dyrøy kommune Landet (73 000 innb.) (1150 innb.) (5,18 mill. Befolkningsendring siste 25 år 43,2 % -26,5 % 21,8 % Befolkningsendring siste 5 år 7,6 % -5,4 % 6,1 % Forventet endring i folketall frem til 2040 15,7 % -16,5 % 22,6 % Antall yrkesaktive pr innb. over 67 år i dag 6,6 2,6 4,5 Antall yrkesaktive pr innb. over 67 år i 2040 3,2 1,4 2,9
Næringsutvikling, turisme og reiseliv Kompetanse i tjenestetilbudet Dynamikk i arbeidslivet Større tyngde i regionale/nasjonale saker Stordriftsfordeler med innbyggere over 20000 Økonomiske fordeler, bl.a. administrative besparelser Høyere kompetanse Tilgang til nytt areal Inntektsfordeling Bedre fagmiljø Største fordeler i en ny kommune? Samepolitiske fordeler. Flere med kompetanse på samisk og samiske spørsmål. Habilitetsspørsmål, både administrativt og politisk Plankapasitet og plankompetanse Større gjennomslagskraft Frigjøre midler til tjenesteproduksjon Kommunikasjon/logistikk Effektivitet og økonomi Næring Samfunnsutvikling Forutsigbarhet og kontinuitet for fagmiljøene Større politisk styrke/makt ovenfor regionale og nasjonale myndigheter. Bedre utbygd infrastruktur bl.a. på IKT Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 PwC 11. august 2015 2
Større avstander og kommunikasjon (rådhus, sykehus m.m.) Svekket demokrati for distriktene Sentralisering av makt og tjenester Redusert kompetanse og arbeidsplasser i distriktene Nærhet til tjenestene Det samiske perspektivet Usikkerhet med arbeidsplasser/flytting redusert boligverdi. Identitet Største ulemper i en ny kommune? Fraflytting fra små plasser Noen tettsteder vil miste viktige arbeidsplasser Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 PwC 11. august 2015 3
Lokalisering av tjenestetilbud Lokalisering av rådhus Sjølråderett til naturressurser Språkforvaltning/tospråklighet Basistjenester Servicebiten Kommunikasjon/logistikk Økonomi Det samiske perspektivet Demokratisk representasjon Eiendomsskatt Tiltakssone/fylkesgrense Hvordan ivareta kulturforskjellene i samfunnet Vanskeligste spørsmål? Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 PwC 11. august 2015 4
Sør-Troms og nordre Nordland Felles utredning gjennomføres for Harstad Kvæfjord Ibestad Skånland Evenes Tjeldsund Lødingen
4 møter Utredning Sør Troms fase 1 Planer og strategier Skal gi grunnlag for retningsvalg (milepæl 1) for de som har flere alternativer - og ønsker å velge bort noen - og danne grunnlag for fase 2 Fase 2 fortsetter i oktober med de kommuner som fortsatt vil være med
Fase 1 Møte 1 Overordnede målsettinger og ambisjonsnivå for ny kommune Møte 2 Kommunen som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena/modeller for fremtidig politisk organisering Møte 3 Prinsipper for framtidig tjenestetilbud i ny kommune Fremtidig administrativ organisering Overordnet om personalpolitikk Møte 4 Økonomisk potensial for en fremtidig kommune Avsluttende og oppsummerende møte fase 1.
Midt-Troms Utrede 9 ulike alternativ, «lage mulighetsbilder» Presentere «mulighetsbildene» i folkemøter, foreta høring Behandle mulighetsbildene i kommunestyrene, søke å redusere antall alternativer Drøfte premisser eller forhandle mellom kommunene Behandle resultat av drøftingene Etablere sammenslåingsavtaler (intensjon) Presentere resultat i folkemøter og høring Folkeavstemming/opinionsundersøkelse Endeling vedtak
Tidslinje hovedaktiviteter Aktivitet Start Ferdig Utredning Mars-15 September-15 Folkemøter/høring Oktober-15 November-15 Vedta alternativer November-15 Desember-15 Drøfte Januar-16 Januar-16 Vedta resultat /redusere alter Februar-16 Februar-16 Folkemøter Mars-16 Mars-16 Folkeavstemming/opinionsu. Mars-16 April-16 Endelig vedtak Mai-16 Juni-16
Tromsøregionen Felles utredning gjennomføres for Tromsø Karlsøy Balsfjord Storfjord Lyngen
Nord-Troms Lyngenfjordalternativet Storfjord, Kåfjord og Lyngen K-4 utredning Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen
De kommunale prosessene Statusbilde/utfordringsbilde for egen kommune bør ferdigstilles innen våren 2015 Avklaring av hvilke kommuner som skal utrede sammen bør avklares innen våren 2015 Folkehøring hvordan innbyggerne skal høres bør avklares innen våren 2015 Kommuner som skal utrede sammen bør komme i gang med felles utredning senest tidlig høst 2015
Utfordringer Demografi Geografi Langsiktighet Ulike tidsløp og mange utredningsalternativer Uavklarte spørsmål vedr oppgaver, inntektssystem Innbyggerinvolvering/innbyggerhøring Folkeavstemming Kommunevalg Fylkesgrenser Parallelle statlige og regionale reformer
Utfordringer Robek Gjeldsnivå Utredningskompetanse Plankompetanse og planstatus Samisk språk Generalistkommuneprinsippet Gode intensjonsavtaler Kommunikasjonsløsninger
Og hva mener innbyggerne?
Stortingsmelding 14 (2014-2015) En gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. Varsler en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene Omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået.
Velferd (1) Tannhelse Rehabilitering Forsøk DPS Hjelpemidler Boligtilskudd
Velferd (2) Varig tilrettelagt arbeid Arbeids- og utdanningsreiser Finansieringsansvar pasienttransport Statlig barnevern Familievern
Lokal utvikling (1) Forenkling av utmarksforvaltning Lokal nærings- og samfunnsutvikling Motorferdsel i utmark Forenklinger innen plan- og bygningsloven: Revisjon av forskrift om konsekvensutredninger og utviklingsavtaler på planområdet
Lokal utvikling (2) Vannscooter Tilskudd til nærings- og miljøtiltak skogbruk Tilskudd til tiltak i beiteområder Tilskudd til kulturlandskap jordbruk Tilskudd til verdensarvområdene
Lokal utvikling (3) Konsesjonsbehandling småkraftverk Myndighet til enkelte utslippstillatelser, forurensningsloven Naturforvaltning: små verneområder, økt ansvar etter innlandsfiskeforskriften og jakt- og fangsttider for enkelte fremmede arter Tilskudd til frivilligsentralene
Andre oppgaver Vigselsrett for borgerlige vielser Notarialforretninger Godkjenning svømmeanlegg Sivile politioppgaver
De største kommunene Kan få: Videregående skoler Kollektivoppgaver Klare forutsetninger
Staten styre mindre Gjennomgang av statlig styring
Videre behandling Stortingsmeldingen fremmet for Stortinget 20.3.2015 Stortinget drøftet meldingen våren 2015, flertallet sluttet seg til innholdet i meldingen Lovproposisjoner vår 2017, endringer i særlover som regulerer områdene.
3 økonomiske virkemidler i reformperioden 1. Dekning av engangskostnader Nye penger 2. Reformstøtte 3. Inndelingstilskudd - finansieres innenfor kommunerammen Virkemidlene gjelder for kommuner som slår seg sammen i reformperioden (nasjonale vedtak innen 1.1.2018) Gjennomgang av inntektssystemet i kommuneproposisjonen for 2017
1. Dekning av engangskostnader Standardisert modell uten søknad Differensiert etter antall kommuner og antall innbyggere: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20 000-49 999 innbyggere 50 000-99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill.
2. Reformstøtte Tidligere: støtte til infrastrukturtiltak Nå: reformstøtte, benyttes fritt Standardisert modell, ingen søknad Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen
3. Inndelingstilskuddet Videreføres som i dag i reformperioden Kompensasjon for bortfall av: Basistilskudd (12,837 mill. kr) Netto nedgang regionalpolitiske tilskudd (Nord- Norge tilskudd, småkommunetilskudd) Får beholde tilskuddet i 15 år (årlig prisjustering), deretter jevn nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordningen strammes inn, omfang og innretning vurderes
Eksempel, Alt. 5 i Midt-Troms utredningen: Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv (13 856 innbyggere) Støtte til engangskostnader: 40 mill. kr. Reformstøtte: 5 mill. kr. Inndelingstilskuddet omfatter: 1. Komp. for tap av basistilskudd: 12,837 mill. kr. x 3 = 38,510 mill. kr. 2. Komp. for tap av småkommunetilskudd: 5,475 mill. kr. x 3 = 10,950 mill. kr. 3. Fradrag for økning i Nord-Norgetilskudd: ikke aktuelt, alle har samme sats Netto nedgang (= 1 + 2-3): 49,461 mill. kr.
Støtte til informasjon og folkehøring Kr 100 000 Det fritt opp til kommunene hvilke informasjons- og høringstiltak en vil gjennomføre Midlene utbetales ved søknad til Fylkesmannen Vilkår for utbetaling: At kommunene har laget et faktagrunnlag At faktagrunnlaget er behandlet i kommunestyret og at det er foretatt retningsvalg som de ønsker å få synspunkter fra innbyggerne på
Annen støtte til lokalt utredningsarbeid Skjønnsmidler fra FM FM/KS veiledning og konferanser