KS Nord-Norge rolle og ansvar for gjennomføringen av kommunereformen i Finnmark Tom Mikalsen, Honningsvåg 8. september 2014
KMD INVITASJON juli 2014 KS inviteres til å delta i prosessen «med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner» Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette disse prosessene. Regjeringen ser på KS som en sentral aktør i kommunereformen Ønsker at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt 2
Forventninger til staten fra KS landsting februar 2012: 1. At det ikke lages en rigid kommunemodell respektere geografi og bosettingsmønster 2. Respekterer lokalt og regionalt eierskap til prosesser som forutsetning for rask gevinstrealisering 3. Lar struktur være styrt av oppgavene som skal løses 4. Vurderer sterkere økonomisk støtte til sammenslåingsprosesser 3
Langtidsstrategier for KS fra Landsstyret 2012 «Å arbeide for at eventuelle endringer i kommunestrukturen blir gjennomført i nært samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter, og i respekt for behovet for gode lokale prosesser, formidle relevante erfaringer om endringer i andre nordiske land, og gi råd og veiledning til medlemmene der de selv etterspør dette»
Noen rammer for KS sitt arbeid, forts. Landsstyreuttalelse februar 2012: KS utgangspunkt er at kommunegrenser kan endres ved gode lokale prosesser, at oppgavene må være avgjørende for kommunestrukturen og at kommunene selv må ha styrende innvirkning på prosessen. Hovedstyret i KS uttalte i juni 2013 at: «en mulig endring av kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan» 5
Vedtak Fylkesstyret i Finnmark 16.06.2014 14/20 Kommunereformen - Fylkesstyrets forventninger til videre lokal prosess Vedtak Fylkesmannen og KS arrangerer en samling for kommunene i Finnmark den 8 og 9. september der tema er kommunereformen. Fylkesstyret ber administrasjonen i KS Finnmark å undersøke hvilke interkommunale samarbeider som finnes i fylket. 6
Lokale prosesser kommunene må styre Prosesser innenfor de rammer som er bestemt av Stortinget, utformet av kommunene lokalt Fylkesmenn er veiledere kommunene skal ha styrende innvirkning på selve prosessen, KS bistår 7
Eksempler på bidrag fra KS til de lokale prosessene I tillegg til prosessen som legges opp lokalt Bruke av etablerte arenaer (eks. fylkesmøtet, høstkonferansen, egne temadager etter behov) KS rapporter/fou Kommunenes rolle som arbeidsgiver KS har utviklet en enkel økonomisk beregningsmodell 8
KUNNSKAP OG FORSKNING RELEVANT KUNNSKAP OM KOMMUNESTRUKTUR OG ENDRINGSPROSESSER KS HAR ET OMFATTENDE FOU MATERIALE SOM KAN BRUKES I ARBEIDET MED Å FÅ FRAM ET REALISTISK UTFORDRINGSBILDE EKSEMPLER PÅ FOU RAPPORTER
Statlig tilsyn: Kommunestørrelse kan ha noe betydning «Systemkravene er for ambisiøse til at det er realistisk å ivareta alle.» (NIBR-rapport 2013:10. Hvordan påvirker det statlige tilsynet kommunene og det lokale selvstyret) «Det ser imidlertid ikke ut til at det er et lineært forhold mellom kommunestørrelse og ressurser benyttet på (intern)kontrollarbeid.» (Deloitte 2013: Bedre samordning av statlig tilsyn og kommunal egenkontroll på opplæringsområdet. For Utdanningsdirektoratet)
Interkommunalt samarbeid: Muligheter og utfordringer for både store og små Mindre kommuner kan høste de største gevinstene både økonomisk og når det gjelder tjenestekvalitet, men har også de største utfordringene når det gjelder styring og kontroll. De største kommunene (> 20 000 innbyggere) deltar gjennomsnittlig i 15 interkommunale samarbeid, de andre deltar i 11 12 samarbeid. Små kommuner (< 1 500 innbyggere) deltar i flere samarbeid innen helseog sosialsektoren enn større kommuner, og de største kommunene deltar i flere innen teknisk sektor Det samlede trykk av interkommunalt samarbeid gir både muligheter og utfordringer til kommunene, men det er ikke grunnlag for å hevde at interkommunalt samarbeid er av et slik omfang at det bidrar til uthuling og forvitring av kommunene. (Kilde: Rapport IRIS 2013/008: Interkommunalt samarbeid. Konsekvenser, muligheter og utfordringer)
Lokaldemokrati: Kan være godt i både store og små kommuner God repre senta sjon God styring God oppgaveløsning Innbyggerne Folkevalgte Administrasjonen «Ut fra dette materialet kan vi derfor ikke si at store eller små kommuner i seg selv gir et bedre eller dårligere lokaldemokrati tvert imot er det mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner. ( ) Spørsmålet om hvor store kommunene bør være, er dermed til dels en avveining mellom ulike demokratiske kvaliteter.» (NIBR, ISF og UiO: Veier til god lokaldemokratisk styring For KS.)
Støtte til mangfoldet i oppgaveløsningen
Bidra til god folkevalgt styring
Fremme god eierstyring og egenkontroll
Statlige velferdsreformer: Mindre kommuner opplever mindre likeverdighet med statlige etater «Det er ikke enkelt å opptre som likeverdig partner med regionale statlige instanser, slik som helseforetak, NAV fylke og Bufetats regionkontorer, når disse instansenes store fagkompetanse tas i betraktning. Ubalansen i fagkompetanse fører lett til at særlig de mindre kommunene opplever at de har lite å stille opp med, og dette har direkte følger for likeverdigheten både i forhandlingssituasjonen om de regionale avtalene og i det løpende tjenestesamarbeidet.» (Samarbeidsrapport NIBR/Telemarksforsking 2012: Likeverdighet mellom stat og kommune.) 16
http://www.ks.no/tema/okonomi1/kommuneokonomi1/inntektssystemet/okonomiske-utslag-ved-kommunesammenslaing/ 17
Beregningsmodellen 18
Beregning for 2015 (Inntil 6 kommuner kan slås sammen) Komm unenumm er Folketall per Arbeidsgiveravgif t i pst nytt nivå 1.1.2014 juli 2014 kostnadnøkkel IS Tillegg/fradrag utgifts-utjevning, 1000 kr Samlet IS 2014 ekskl inntektsutj, mill kr Tast inn kommunenummer 0602 DRAMMEN 66 214 14,1 % 0,9772-69 803 1 434,8 Tast inn kommunenummer 0626 LIER 25 175 14,1 % 0,9694-35 708 541,7 Tast inn kommunenummer 0627 RØYKEN 20 621 14,1 % 0,9705-27 973 434,6 Tast inn kommunenummer 0628 HURUM 9 330 14,1 % 1,0054 2 353 213,5 Tast inn kommunenummer 0711 SVELVIK 6 580 14,1 % 0,9807-5 927 146,6 Tast inn kommunenummer 0713 SANDE 9 036 14,1 % 1,0225 9 320 213,8 Tast inn kommunenummer 0000 0 0,0 % 0,0000 0 0,0 Sum: 136 956-127 738 2 985,1 Hvis aktuelle kommuner har Distriktstilskudd Sør-Norge, må "ny" kommune evnt gis verdi på distriktsindeks: - Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb: - 19