Sak nr. Behandles av: Møtedato Landsstyret

Transkript

1 Saksframlegg Dokumentnr.: 08/ Saksbehandler: Tor Magne Fredriksen Dato: Sak nr. Behandles av: Møtedato Landsstyret LANGTIDSSTRATEGIER FOR KS Forslag til vedtak Landsstyret vedtar langtidsstrategiene for KS for tidsperioden Saksframstilling Landstinget er KS øverste myndighet og vedtar politiske uttalelser. På bakgrunn av Landstingets uttalelser skal Landsstyret iht vedtektene fastsette mål for organisasjonen for perioden mellom Landstingene. På første Landsstyremøte etter Landstinget vil Hovedstyret legge fram forslag til mål og langtidsstrategier for KS. Første Landsstyremøte i 2012 er satt til Landstinget vedtok fem uttalelser: - Meir tillit til det folkevalgte demokratiet. - Kommunegrensene kan endrast med gode lokale prosessar. - Fornya kraft til lokal og regional utvikling. - Velferdsutfordringer for framtiden. - Kommunen som attraktiv arbeidsgiver og rekruttering av fremtidens arbeidstakere. Langtidsstrategiene bygger på disse uttalelsene og vil etter at de er vedtatt av Landsstyret bli fulgt opp av årlige planer som behandles av Hovedstyret sammen med budsjettet på slutten av året. Hovedstyret får seg forelagt rapporter etter hvert kvartal med resultatoppfølging. Landsstyret behandler årsrapport og regnskap i mai-møtet. På denne måten er det en styringslinje fra Landstingets uttalelser via Landsstyrets langtidsstrategier, Hovedstyrets årlige planer og oppfølging gjennom kvartalsrapporter og årsrapport. Langtidsstrategiene Langtidsstrategiene vil ligge fast i fireårsperioden, med mindre det skjer spesielle ting som krever omprioriteringer av ressursbruken. Strategiene omhandler ikke organisasjonsmessige forhold i KS, men på hvilke områder det skal oppnås resultater for medlemmene. De må både gi retning slik at Hovedstyret og administrerende direktør kan prioritere hvor hovedinnsatsen skal settes inn, og de må være så fleksible og slitesterke at de holder i fire år. Felles kunnskapsgrunnlag og redskap For å kunne arbeide med god måloppnåelse er det nødvendig med godt kunnskapsgrunnlag og arbeidsredskaper. For KS er FoU-ordningen et slikt redskap. FoU-ordningen er en unik ordning som framskaffer ny kunnskap som brukes av alle områdene i KS og som gjøres tilgjengelig for hele kommunesektoren. Landstidsstrategiene vil ikke omhandle FoU-ordningen spesielt. Men områder som prioriteres i strategiene vil bli støttet opp av FoU-prosjekt. Ved at FoU-prosjektene forholder seg til strategiene som vedtas for hele landstingsperioden, kan det arbeides med det langsiktige utredningsbehovet. På denne måten kan KS være en ekspert som oppnår bedre resultater for medlemmene. 1

2 For å støtte medlemmene i deres arbeid med tjeneste-, samfunns- og arbeidsgiverutvikling, innhenter og formidler KS informasjon om regler og rammevilkår i EU/EØS som har betydning for kommunene, fylkeskommunene og kommunale bedrifter. Hovedområder Både uttalelsene fra Landstinget og langtidsstrategiene som Landsstyret inviteres til å vedta, bygges opp rundt de to hovedområdene i KS, interesse- og arbeidsmarkedspolitikk. Det som skiller KS fra andre interesseorganisasjoner, er at medlemmene er det lokale og regionale demokratiske nivå i landet. Derfor vil arbeidet med å styrke lokaldemokratiet være bærebjelken i KS. Men KS skal også drive aktiv interessepolitikk for at kommunesektoren har økonomiske rammer som står i forhold til oppgavene, en god infrastruktur og at kommuner og fylkeskommuner klarer å håndtere velferdsutfordringene i årene framover. Dette krever både effektivitet og kvalitet og innovasjon og fornyelse i tjenesteproduksjonen. I tillegg skal KS legge grunnlag for at kommuner og fylkeskommuner er attraktive arbeidsgivere som evner å beholde, utvikle og rekruttere nødvendig arbeidskraft. Tiltak som iverksettes må baseres på at arbeidskraftutfordringene i stor grad varierer fra kommune til kommune, fra fylke til fylke, mellom ulike yrkesgrupper, sektorer og over tid. KS arbeider for at arbeidsgiverutfordringene og målet om best mulig tjenestekvalitet til innbyggerne blir møtt gjennom en lokal arbeidsgiverpolitikk. Langtidsstrategiene Interessepolitikk Levende lokaldemokrati 1) KS skal fremme et levende lokaldemokrati, hvor aktiv involvering av innbyggere, god folkevalgt styring og egenkontroll, og høy etisk standard underbygger tilliten til forvaltningen, og svekker presset for statlig detaljstyring. For KS betyr det: Å være en partner for å bistå /understøtte medlemmene i deres arbeid for nyskaping og utvikling av lokaldemokratiet, og formidle dokumentasjon om hva som støtter og bygger det lokale demokratiet. Å bistå i utvikling av modeller og forsøk for å sikre folkevalgt styring, godt innsyn, åpenhet og høy legitimitet også i oppgaveløsning som krever organisering over kommune- eller andre forvaltningsgrenser. Dette må også omfatte kommunale selskaper, AS etc som reiser demokratiutfordringer. Å fremme og støtte medlemmenes eget systematiske arbeid for kvalitetsutvikling, innovasjon og egenkontroll av tjenester overfor innbyggerne. Å få staten til å tydeliggjøre og styrke det kommunale selvstyret, med større grad av likeverdighet mellom kommuner/fylkeskommuner og statsforvaltningen. Å arbeide for at statlig styring av kommunesektoren ikke utvides ut over det som er gitt gjennom lov, forskrift og budsjettvedtak, og bidra til at det utvikles formelle mekanismer i forholdet stat-kommunesektor som sikrer dette. Å arbeide for statlig tilsyn som begrenses til vesentlige forhold, bidrar til læring, og hvor kommunens egenkontroll påvirker både innretning og omfang. Å arbeide for at eventuelle endringer i kommunestrukturen blir gjennomført i nært samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter, og i respekt for behovet for gode lokale prosesser, formidle relevante erfaringer om endringer i 2

3 andre nordiske land, og gi råd og veiledning til medlemmene der de selv etterspør dette. Å synliggjøre de samlede negative effekter for kommunenes økonomiske og organisatoriske handlingsrom som følger av statlig detaljstyring som for eksempel individuell rettighetsfesting og bindende bemanningsnormer. Å fremme samordnet og effektiv planlegging som lokalt og regionalt politisk styringsredskap, og bistå kommunesektoren i utviklingen av nødvendige verktøy for dette. Å arbeide for at skjønnsbaserte, regionale utviklingsoppgaver legges til folkevalgt nivå. Velferdstjenester og samfunnsutvikling 2) KS skal legge grunnlag for at kommunesektoren har tilstrekkelig økonomi og handlingsrom til å gi innbyggerne gode velferdstjenester, og har rammebetingelser og verktøy til å løse store samfunnsutviklingsoppgaver. For KS betyr det: Å dokumentere behovet for vekst i frie inntekter som følger av demografisk utvikling, vekst i pensjonsutgifter og økt antall tjenestemottakere. Å sikre at staten gjennomfører sin forpliktelse til å fullfinansiere alle reformer og tiltak rettet mot kommunesektoren. Å løpende dokumentere den økonomiske utviklingen i kommunesektoren. Å arbeide for at universitets- og høgskolesektoren ivaretar kommunesektorens behov for primærutdanning, etter- og videreutdanning, og at det satses sterkere på forskning på kommunale velferdsutfordringer og innovative løsninger av disse. Å fremme økt samordning av IKT-utviklingen i offentlig sektor, og samordne, utvikle og forvalte kommunenes behov for felles IKT-arkitektur, felleskomponenter og standarder ut fra medlemmenes ønsker. Å arbeide for økt ansvar og myndighet til det kommunale barnevernet, med tilhørende ressurser. Å arbeide for at den lokale folkevalgte styringen av barnehage og skole styrkes, og bistå medlemmene i å videreutvikle kompetent eierstyring som fremmer innovasjon, gode lærings- og oppvekstmiljøer, gode elevresultater, og høyere gjennomføringsgrad. Å dokumentere kommunesektorens innsats, utfordringer og økonomiske behov i gjennomføringen av samhandlingsreformen fram til 2016, og gjennom dette bidra til fullfinansiering av reformen. Å bidra til at utvidelse av samhandlingsreformen til nye områder, som rus, psykiatri og rehabilitering bygges på reell likeverdighet og klare rolleavklaringer mellom stat og kommune. At likeverdighet og partnerskap videreutvikles om lokale NAV-kontor og mellom kommuner og helseforetak. At det stimuleres til forebygging, mestring og tiltak for at eldre kan bo hjemme lengre, herunder gjennom økt forskning på innovative helse- og omsorgstjenester. Å arbeide for at det primærforebyggende folkehelsearbeidet får økt oppmerksomhet og tilstrekkelige økonomiske virkemidler. Å legge til rette for at frivillige ideelle organisasjoner i større grad kan bidra i utførelsen av velferdsoppgaver. 3

4 Å arbeide for økte statlige overføringer for bedre kollektivtransport i byområdene, blant annet gjennom forpliktende avtaler mellom staten og kommunesektoren. Å arbeide for reell fullfinansiering av fylkeskommunenes ansvar for fylkesveger og få redusert etterslepet i vedlikeholdet vesentlig. Å arbeide for at kommuner og fylkeskommuner sikres nødvendige ressurser til, og verktøy for effektive lokale klima- og energisparetiltak og forebyggende og avbøtende klimatilpasningstiltak. Å arbeide for at kommunesektoren har et reelt juridisk og økonomisk handlingsrom for å - løse lokale og regionale miljøutfordringer - utvikle sitt ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, og bistå medlemmer i formidling av kunnskap og erfaringer på områdene. Arbeidsmarkedspolitikk Rekruttere, beholde og utvikle nok og riktig kompetanse 3. KS skal arbeide for at kommunesektoren kan rekruttere tilstrekkelig og relevant arbeidskraft for å møte den demografiske utvikling, innbyggernes behov for tjenester og bidrar til fornyelse av tjenester og arbeidsformer. KS skal bistå kommuner og fylkeskommuner med å utnytte arbeidskraftpotensialet hos de ansatte gjennom å være en god arbeidsgiver som sørger for høyt nærvær og medarbeidere som utvikler sin kompetanse og blir i jobben. For KS betyr dette: Å bistå kommuner og fylkeskommuner i å styrke sektorens omdømme som attraktiv arbeidsgiver gjennom strategisk arbeid. Å styrke arbeidet for å få flere lærlinger, både ved gjennomføring av utdanningene, oppfølging i læretid og tilbud om stillinger til nyutdannede. Å arbeide for økt praksis i kommunesektoren for praksisstudier. Tiltak for å rekruttere enkelte målgrupper som unge, innvandrere og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Å legge til rette for at arbeidsinnvandrere enklere kan få benyttet sin kompetanse. økt innsats for mer lik rekruttering av begge kjønn. Å bistå kommuner og fylkeskommuner til å være tydelige i rollen som arbeidsgiver. Å legge til rette for pensjonsordninger som stimulerer medarbeiderne til å stå i arbeid opp i høyere alder. Å bidra til at flere arbeider heltid, og at gjennomsnittlig stillingsstørrelse øker. Å styrke innsatsen av etter og videreutdanning i tråd med virksomhetenes behov. Å prioritere tiltak for å styrke kvinners tilknytning til arbeidslivet. Å vurdere og intensivere tiltak som øker nærværet og vurdere nye tiltak som bidrar til å nå målene med inkluderende arbeidsliv. Organisering av arbeidet 4. KS skal bistå kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å organisere og utvikle nye modeller for arbeidet og arbeidsdagen slik at det bidrar til bedre kvalitet og ønskede arbeidsordninger. 4

5 For KS betyr dette: Å arbeide for at arbeidsgiverne får bedret handlingsrom til å organisere arbeidet, herunder arbeidstiden. Å stimulere, støtte og legge til rette for innovative arbeidsformer. Å bistå og gi faglige støtte til samarbeidsprosjekter mellom kommuner. Å styrke samarbeidet med næringslivet lokalt. Ledelse 5. KS skal stimulere kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med å utvikle ledelse for å rekruttere og utvikle medarbeidernes kompetanse, samt for å identifisere endringsbehov og initiere endringsprosesser. For KS betyr dette: Å synliggjøre ledelse som støtter opp om god utøvelse av arbeidsgiverrollen og bidrar til positivt omdømme, utvikling av kompetanse og hensiktsmessig organisering. Å bidra til ledelsesatferd som styrker evnen til innovasjon og omstilling. Å innhente kunnskap om beste ledelsespraksis og formidle dette. Sigrun Vågeng 5