KS DEBATTHEFTE TIL STRATEGIKONFERANSENE INNSPILL

Transkript

1 Ark.: Lnr.: 361/11 Arkivsaksnr.: 11/52-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KS DEBATTHEFTE TIL STRATEGIKONFERANSENE INNSPILL Vedlegg: KS debatthefte for strategikonferansene 2011 SAMMENDRAG: KS har i debatthefte til strategikonferansene formulert noen spørsmål til hvert tema. Debattheftet ligger som vedlegg. Gausdal kommunes svar går fram under det enkelte deltema. SAKSOPPLYSNINGER: KS formål er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser. God dialog med medlemmene er en forutsetning for å lykkes med dette. Strategikonferansene er de aller viktigste arenaer for denne dialogen. Og fra fylkesmøtene, i tilknytning til strategikonferansene, får KS innspill som påvirker KS prioriteringer det kommende året. Debattheftet har som mål å legge til rette for dialog om kommunesektorens hovedutfordringer. Årets utgave tar opp en rekke aktuelle problemstillinger under overskriftene: Interessepolitikk og Arbeidsliv. Årets debatthefte er kalt: Lokaldemokrati teori eller praksis? Statlig styring er et hovedtema i heftet. Bakgrunnen for dette er at regjeringen vil fremme en stortingsmelding om forholdet mellom staten og kommunesektoren våren En grundig debatt med medlemmene, og vurderinger fra medlemmene, vil være et godt utgangspunkt for KS innspill til regjeringens arbeid med meldingen. KS sender ut debattheftet til medlemmene for at den enkelte kommune/fylkeskommune kan behandle det i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene. Det bør være fylkesmøtet som behandler uttalelsene fra det enkelte fylket. KS regionkontorer oversender uttalelsene til KS sentralt for videre behandling. Tilbakemeldingene på debattheftet oppsummeres og framlegges for hovedstyret blant annet som grunnlag for konsultasjonsmøtene og tariffforhandlingene. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter medio januar til medio februar. For Oppland og Hedemark er det 10. og 11. feb på Gjøvik. KS har i debatthefte formulert noen spørsmål for hvert tema. Debattheftet ligger som vedlegg. Gausdal kommunes svar går fram under det enkelte del-tema..

2 VURDERING: Del 1 Interessepolitikk - Forventninger i oljefondets tid 1. Hva er det viktigste som de folkevalgte, på lokalt og nasjonalt nivå, kan gjøre i 2011 og de nærmeste årene for å øke kommunesektorens økonomiske handlefrihet på lengre sikt? 2. Hvordan kan KS bidra til større handlefrihet for kommunesektoren? 1. En innfallsvinkel til dette på makronivå - er modernisering av kommunesektoren. Det er nødvendig med handlefrihet til å utvikle tilbudene og gjøre jobben mest mulig effektivt. Samfunnsutviklingen byr i seg selv på endringer i kostnadsnivå, for eksempel når det blir flere yngre ressurskrevende brukere, de gamle blir eldre og sykere og krever mer omsorg lengre, og barnevernet må håndtere tyngre og mer krevende saker enn tidligere. Dette er elementer som ikke godt nok omfattes av dagens ordninger og metoder. Vi må sette utvikling av kommunesektoren på dagsorden for alvor. Vi må ha en langsiktig, strategisk og helhetlig tilnærming som tar hensyn til innbyggernes framtidige behov for tjenester og tilgangen på arbeidskraft. Det er et voksende gap mellom kommunestrukturen og en dynamisk samfunnsutvikling, og det er en mulig årsak til at det lokale selvstyret og handlingsrommet stadig taper terreng i forhold til statlige, sentraldirigerte velferdsreformer. Bedre avklaringer mellom nasjonalt nivå og kommunene, slik at folkevalgte på nasjonalt nivå ikke vedtar rettigheter til enkeltindivid/grupper og nivå/standarder på tjenesteyting som det blir forventet at kommunen skal gjennomføre, men uten at det blir sendt med nok penger. Å holde et lavt rentenivå bør være en prioritert oppgave. Oppgavefordelingen mellom staten og kommunene må vurderes, sammen med en kommunereform der det blir lagt til rette for kommunesammenslutninger. Med større kommuner, større oppgaveportefølje og flere frie inntekter, vil det lokale handlingsrommet øke. Kommunene må på sin side utnytte inntektspotensialet sitt. 2. KS må arbeide med å få Staten til å utarbeide flerårig(e) plan(er), herunder for langsiktig styrking av kommuneøkonomien. Kommunene er forpliktet til å lage fireårige økonomiplaner. Staten må fastsette enkelte sentrale rammebetingelser for flere år. Dette for å gi kommuner og fylkeskommuner bedre forutsigbarhet i arbeidet med å forbedre tjenestetilbudet, utvikle lokalsamfunnet og vedlikeholde bygg og infrastruktur. Statlig initierte reformer og større satsinger må fullfinansieres.

3 - Statlig styring 3. Hvilke statlige styringsgrep oppleves i din kommune/fylkeskommune som de mest problematiske? 4. Hvordan kan kommuner og fylkeskommuner selv sikre og dokumentere kvalitet, slik at det gir mindre legitimitet for statlig detaljstyring 3. Gausdal kommune støtter KS` utgangspunkt om det er økonomi og tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft som er de største utfordringene for å sikre et godt tjenestetilbud og utvikling av gode lokalsamfunn. Løsningen er ikke mer statlig detaljstyring. Kommunesektoren har vist stor evne til å tilpasse og prioritere slik at innbyggerne får gode tjenester. Utviklingen i forholdet mellom staten og kommunesektoren har likevel på mange måter vært negativ for det kommunale selvstyret. Å drive utviklingsarbeid innen rollen som samfunnsbygger er en stor utfordring, i og med den økonomiske handlingsfriheten, men like mye pga statlig detaljstyring innen jordvern, kulturvern, nasjonalparkforvaltning m.v. 4. Kommunene skal være pådriver og tilrettelegger for kvalitetsarbeidet i egen organisasjon, og i samarbeid med andre kommuner / samarbeidende tjenester. Rutiner og prosedyrer skal implementeres i den daglige driften, og skal bidra til gode og effektive tjenester, at kommunen oppfyller lovkrav om standard og dokumentasjon på alle områder, og innarbeider en bedriftskultur med fokus på kontinuerlig forbedring, der alle ansatte er med. - Samhandlingsreformen samarbeidsavtaler 5. Hvordan kan kommunene legge opp arbeidet med å få til samarbeidsavtaler med helseforetakene på lokalt og regionalt nivå slik at det oppnås reell likeverdighet mellom partene?. 6. Hva bør KS bistå kommunene med i gjennomføringen av samhandlingsreformen? 7. Hva er det viktigste for kommunene å få på plass i forbindelse med samhandlingsreformen? 5. Solid organisert interkommunalt samarbeid. Lillehammer-regionen og Ringebu kommune og Sykehus innlandet avd Lillehammer er klare gjennom TRUSTprosjektet. Det skuffende er at vi i 2011 er klare til å gå over i driftsfasen, mens Staten fortsatt driver med prosjektfinansiering og ikke bidrar med driftsmidler. 6. KS må være en pådriver for å få forholdene lagt til rette for at kommunene og helseforetakene på lokalt og regionalt nivå har reell likeverdighet. Staten og kommunene må samhandle, slik at virkemidlene og tiltakene henger sammen på alle nivå.

4 7. Rammevilkårene og de store linjene på økonomien mellom staten og kommunene må snarest på plass. Vi forutsetter at Staten også bidrar til rolleavklaring på tvers av forvaltningsnivåene. Kommunene må gis handlingsrommet og kontroll over virkemidlene. En fullfinansiering av kommunenes nye og utvidede oppgaver er et krav. Økt kommunalt ansvar må følges opp med tilstrekkelige ressurser. I dette regnestykket må det tas hensyn til kostnader ved selve omstillingsprosessen, med fokus på forebygging og kommunenes viktige rolle i folkehelsearbeidet. Nye oppgaver vil kreve robuste helsefagmiljøer. Kompetansebygging og vår evne til å rekruttere folk inn i kommunesektoren er avgjørende for at reformen skal lykkes. For at en skal lykkes må en arbeide langsiktig; stat, kommune og høgskolesystemet må samarbeide forpliktende og planmessig. - Økt gjennomføring i grunnopplæringen 8. Hvilke rammebetingelser bør eventuelt endres for å øke gjennomføringen i grunnopplæringen? 8. Tidlig intervensjon, der tverrfaglig samarbeid og samhandling er hovedverktøyet, tror vi er viktigst. Å ha særlig stor oppmerksomhet ved overganger er også av stor betydning. Foreldrene må engasjeres tidlig, - allerede ved første kontroll hos helsesøster! - Klima og transport 9. Hvilke rammebetingelser må endres for å gjennomføre en samordnet areal- og transportpolitikk? 10. Hva er den største utfordringen for å få gjennomført de klimaplanene som kommunene og fylkeskommunene har vedtatt? 9. Langsiktig planlegging, i samhandling mellom kommune og stat, der staten ikke opptrer fragmentert, detaljorientert og kortsiktig. Gjennomføringen av tiltak som gjør en forskjell avhenger imidlertid av store infrastrukturinvesteringer, f eks i forbindelse med etablering av kollektivtraseer. Investeringene vil kreve betydelig statlige bidrag og ikke minst langsiktighet. Å utbedre noen km av gangen er mindre framtidsrettet enn å ta større strekninger. 10. Vi har en god plan, men ikke økonomi til å gjennomføre den. Tiltak blir bortprioritert ved hvert budsjett.

5 Del 2 Arbeidsliv Arbeidskraft for velferd Kommuner og fylkeskommuner må sikre sterke fagmiljøer og attraktive arbeidsplasser som leverer kvalitativt gode tjenester. Lokale arbeidsgiverstrategier, avtaleverk og lokal lønnspolitikk er hovedverktøyene for å sikre arbeidskraftsbehovene på kort og lengre sikt. Tydelig politisk forankring av den enkelte kommune og fylkeskommunes arbeidsgiver- og lønnspolitiske strategier er en sentral nøkkel for å lykkes. - Likere deling av arbeid og omsorg 11. Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgaver, slik at belastningen blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i kommunal og privat sektor? 11. KS og kommunesektoren har ikke mange virkemiddeler her kanskje (?) Kommunene kan gjennom arbeidet i barnehagene og skolene med å gjøre barna til gangs menneske snakke om likestilling, respekt, valg og muligheter. KS må være en offensiv aktør inn i debatten om velferdssamfunnet og i arbeidet med likestilling og sentrale ordninger og tiltak som er viktig for kvinners og menns muligheter og valg. - Flere veier til høyere nærvær i kommunesektoren 12. Hvordan kan KS bidra til forsøksordninger knyttet til IA-arbeidet i kommunesektoren? På hvilke områder er det hensiktsmessig å prøve ut forsøk? 13. Hvordan kan KS bistå medlemmene slik at det ansettes flere med redusert funksjonsevne i sektoren? 12. Samhandling mellom partene forutsetter tillit og informasjon. For mer målrettet sykefraværsarbeid skal både virkemidler og sanksjoner for brudd på regelverk for arbeidsgiver, arbeidstaker og sykmelder skjerpes. Sanksjonene må være balanserte, slik at ikke arbeidsgiver blir sittende med hovedansvaret. Den enkelte arbeidstaker har også et ansvar og som regel noen valgmuligheter som må vurderes i samråd med legen. Ledelse og bedriftskultur er sentralt, og kommunene må derfor satse på lederutvikling. 13. KS må fortsatt være pådriver for at det åpnes opp for og settes av midler fra statlige myndigheter til ulike forsøksordninger knyttet til de tre delmålene i IA-avtalen. Forsøksordninger kan handle om ulike arbeidstidsordninger, utvidelse av egenmeldinger, lønnstilskudd, traineeordninger osv utfra lokale behov, innsatsområder og strategier. Flertallet av de som arbeider i kommunene er kvinner (i Gausdal kommune er 80% av de ansatte kvinner). Arbeidet er ofte utfordrende både fysisk og

6 mentalt, og dette betyr at kommunene allerede i dag har fokus på tilrettelegging og forebygging og andre tiltak som gjør at ansatte ikke blir sykemeldt eller kan komme tilbake så raskt som mulig om de har vært syke. Dette må løses innenfor stadig mindre økonomiske rammer. Å tilrettelegge for at ansatte / uføre fra andre sektorer skal inn i kommunesektoren forutsetter økonomiske virkemidler. Oppgaveporteføljen til kommunen krever også fagutdannelse til de fleste oppgaver, slik at staten må tilrettelegge det for de som kan tenke seg å prøve seg i kommunene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommunes innspill til KS` strategier og debatthefte 2011, går fram av saksframlegget.