Avdeling lønn/personal Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Transkript

1 Namsos kommune Avdeling lønn/personal Namsos Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg KS strategikonferanse Debatt Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens innstilling Forventninger i oljefondets tid 1. Hva er det viktigste som de folkevalgte, på lokalt og nasjonalt nivå, kan gjøre i 2011 og de nærmeste årene for å øke kommunesektorens økonomiske handlefrihet på lengre sikt? For lokale folkevalgte vil det være viktig å legge vekt på følgende forhold: Etablere en sunn balanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter. Det må derfor legges vekt på å begrense utgiftsveksten gjennom stram prioritering og krav til effektivisering. Dette innebærer at ambisjonsnivået må tilpasses i forhold til de inntektsforutsetninger man har. Begrense veksten i lånegjelden, og samtidig sikre at rentefølsomheten reduseres. Bygge opp reserver (buffere). For folkevalgte på nasjonalt nivå: Sikre at kommunesektoren får forsvarlige økonomiske rammebetingelser. Det må kompenseres reelt for oppgaveendringer og demografisk utvikling. Statlig detaljstyring bør begrenses i størst mulig grad. 2. Hvordan kan KS bidra til større handlefrihet for kommunesektoren? KS kan først og fremst bidra gjennom den posisjonen organisasjonen har gjennom sin løpende kontakt med staten, f.eks gjennom de årlige konsultasjonsmøtene, for å dokumentere kommunesektorens inntektsbehov. KS bør være pådriver for at de ulike kriteriene i inntektssystemet gjennomgås for å oppnå en bedre tilpasning til rammevilkårene i kommunene. Kostnadsnøkler og objektive kriterier bør få et fast system med oftere oppdateringer for å være mer i samsvar med utvikling og endringer i kommunene.

2 KS bør prioritere å arbeide frem bedre og mer differensierte beregningsmodeller for kommunesektorens utgifter ved reformer og oppgaveendringer. Kostnadsberegninger er ofte basert på gjennomsnittsberegninger. Dette gjør at kommuner med spesielle forhold ikke får dekket alle utgiftene. Avviket må kommunen selv dekke innenfor egen ramme. Innlemming av barnehagetilskuddet i rammefinansieringen er det siste eksemplet på at reformer ikke finansieres fullt ut. Dette gjør at det er bekymring knyttet til gjennomføringen av bebudet Samhandlingsreform. En så omfattende reform forutsetter at kommunesektoren finansieres fullt ut, for å kunne lykkes. Det er ikke mulig å kutte ytterligere i eksisterende omsorgstjenester for å kunne løse egenfinansiering ved denne reformen. Ved at KS prioriterer dette området høyt i 2011 vil det bidra til å styrke handlefriheten i kommunesektoren både på kort og lang sikt. KS kan best medvirke til å synliggjøre verdien av lokalt tilpasset tjenestetilbud ved å systematisk dokumentere overfor staten at tjenestene tilbys. Rammefinansiering av sektoren betyr aksept for at oppgaveløsningen må skje lokalt og ut fra lokal kunnskap og behov. På denne måten evner kommunene også å utvikle tjenestene i takt med endringer i konjunkturer og samfunsutviklingen. Videre kan KS bidra for å synliggjøre behovet for samordning av ulike regelverk, for eksempel gjennom endring av forvaltningslovens regler. Målet må være ett enkeltvedtak på alle tjenester fra kommunen i forhold til personer med hjelpebehov, i motsetning til slik som nå med flere vedtak ut fra hver tjeneste. Statlig styring 3. Hvilke statlige styringsgrep oppleves i din kommune/fylkeskommune som de mest problematiske? Innenfor økonomiområdet vil øremerkede statlige ordninger med strenge krav til rapportering og kontroll kunne oppleves som problematiske. Slike ordninger kan være svært ressurskrevende og følge opp, og legger ofte beslag på uhensiktsmessige store ressurser både innenfor kommunal og statlig forvaltning. Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester er et godt eksempel på dette. 4. Hvordan kan kommuner og fylkeskommuner selv sikre og dokumentere kvalitet, slik at det gir mindre legitimitet for statlig detaljstyring? KS kan bidra med å få fremdrift i kommunesamarbeidet, blant annet med løsninger knyttet til samkommuner. Gjennom samkommuneløsninger kan kommunesektoren bl.a. få: o Tilført flere oppgaver fra nasjonalt og fylkesnivå. o Økt mulighet for å tilby befolkningen gode helsetjenester gjennom samhandlingsreformen. o Økt mulighet til å bistå barn og unge med ulike hjelpebehov, herunder i skole, barnehage, barnevern og PU. o Økt mulighet til å ansette spesialisert arbeidskraft. o Økt mulighet til å bistå særlig hjelpetrengende innbyggere. o Økt profesjonalitet i forvaltningen.

3 o Økt økonomisk robusthet. Alle disse momentene vil bygge opp under større lokal handlefrihet og vil gjennom økt kostnadseffektivitet bidra til å sikre velferdstilbudet over tid. Videre må kommunene tenke nytt knyttet til kvalitetsledelse og trekke inn flere elementer fra den kvalitetsstyring som blant annet skjer i deler av privat sektor. Økt gjennomføring i grunnopplæringen 5. Hvordan kan kommunene legge opp arbeidet med å få til samarbeidsavtaler med helseforetakene på lokalt og regionalt nivå slik at det oppnås reell likeverdighet mellom partene? Følgende forhold trekkes fram i denne sammenheng; I. Forankring og involvering Arbeidet med utarbeidelse av avtaler må forankres på flere nivå hos begge partene. Dette innebærer medvirkning og involvering fra faglige, administrative og politiske aktører, som sammen vil medvirke til at samarbeidet bygger på et bredest mulig grunnlag. Dette vil kunne styrke opplevelsen av likeverdighet mellom partene. II. Samarbeid mellom kommuner Det må forutsettes at kommuner finner fram til gode interkommunale samarbeidsløsninger der dette vil medvirke til økt likeverdighet i forholdet til helseforetaket. III.Etablere arenaer for samarbeid Helseforetak, kommuner og KS må medvirke til å etablere arenaer hvor samarbeidet skal foregå. Dette kan være på flere nivå og involvere ulike aktører. Hensikten må være at samarbeidet er planlagt og skal være definert i forhold til hvor det skal foregå. 6. Hva bør KS bistå kommunene med i gjennomføringen av samhandlingsreformen? I. Kompetanse / erfaringsutveksling Det er viktig i arbeidet med gjennomføringen av samhandlingsreformen at det legges opp til at kommuner og kommunegrupper kan møtes for å dele erfaringer og kunnskap om arbeidet med samhandlingsreformen. II. Nettverksbygging KS bør ha en rolle med å etablere og drifte nettverk av kommuner i arbeidet. 7. Hva er det viktigste for kommunene å få på plass i forbindelse med samhandlingsreformen? I. Strategi for arbeidet. Kommunene må ha laget et utgangspunkt for retning og innhold i arbeidet med samhandlingsreformen.

4 II. Involvering/ Deltakelse Det må sikres involvering og deltakelse som ivaretar hele samhandlingsreformen, fra innbyggere / pasienter til beslutningstakere. III. Økonomiske avklaringer Det må avklares de økonomiske rammer som skal legges til grunn for reformen, og i forhold til kommunene så må det sikres et realistisk økonomisk grunnlag for de meroppgaver som reformen legger opp til at kommunen skal ha ansvaret for. 8. Hvilke rammebetingelser bør eventuelt endres for å øke gjennomføringen i grunnopplæringen? - Styrke barnehagen som læringsarena - Skolene må sikres økonomiske rammevilkår som medfører at alle elever kan få en reell tilpasset opplæring, jfr. opplæringsloven, 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats. - Mange elever sliter med psykiske problemer. Skolehelsetjenesten bør styrkes. - Kunnskapsløftet har medført langt sterkere fokusering på de teoretiske kunnskapene. Flere elever enn tidligere opplever at de mislykkes. De praktisk, estetiske fagene bør styrkes og valgfagordningen bør gjeninnføres. - Det er av avgjørende betydning at elevene i tidlig skolealder behersker norsk/grunnleggende norsk. Dette faget må ha en særlig vektlegging. - Faget utdanningsvalg bør ha større vekting enn det timetallet som framgår av fag- og timefordelingsplanen. Samarbeidet grunnskole videregående skole må være enda mer forpliktende. Elevene i ungdomsskolen må i større grad få mulighet til å hospitere i videregående skole. En felles og mer forpliktende rådgivningstjeneste mellom skoleslagene kan medføre et mer riktig linjevalg i den videregående opplæringen. - Lærernes kompetanse må styrkes ytterligere. Mange lærere i grunnskolen har ikke den minimumskompetansen som kreves for å undervise i basisfagene på ungdomstrinnet. Staten bør dekke en langt større andel av kostnadene innen prioriterte fagområder, jfr. den statlige etter- og videreutdanningsmodellen. Likere deling av arbeid og omsorg 9. Hvilke rammebetingelser må endres for å gjennomføre en samordnet areal- og transportpolitikk En bedre samordnet areal- og transportpolitikk krever: - Effektiv arealbruk lokalt; at man ser og tar hensyn til sammenhengene i arealbruksplaner. Planlagt arealbruk bør sterkere enn i dag være pålagt å dokumentere effektive og miljøvennlige sammenhenger mellom boliger, arbeidsplasser, kollektivtransport, gang- og sykkelveinett, offentlige og private servicefunksjoner, rekreasjonsområder med mer. - En bedre samordning og sterkere regional styring av prosess og løsningsvalg vil effektivisere arbeidet og kunne sikre på en bedre måte enn i dag gode helhetlige løsninger. Dilemmaet i dette perspektivet er at det lokale selvstyre i kommunene kan oppleves å bli tonet ned. - Bedre samordning og gjennomføring av mer effektive og miljøvennlige infrastrukturtiltak krever en tydeligere prioritering og styrket finansiering. Med for lave

5 investerings- og driftsbudsjetter blir det lett for mye stykkevis og delt. Dette bidrar ikke på en god nok måte til å ivareta overordnede målsettinger og/eller potensial. 10. Hva er den største utfordringen for å få gjennomført de klimaplanene som kommunene og fylkeskommunene har vedtatt. Utfordringer med å få gjennomført klimaplanene som kommuner og fylkeskommuner har vedtatt: - Det er mange aktører som er forventet å skulle bidra og informasjon, samordning og forankring kan bli bedre. Eksempel på aktører er innbyggere, kollektivselskaper, næringsliv, private, leverandører med mer. Bedre kommunikasjon og etablering av møteplasser for aktørene kan være et tiltak for å styrke gjennomføringskraften. Ei utfordring med dette er at det tar noe tid og koster penger. Innstasen for å etablere sterkere eierskap til plan og motivasjon til oppfølging lokalt må vies større oppmerksomhet og nødvendig ressurstilgang. 11. Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgaver, slik at belastningen blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i kommunal og privat sektor? KS bør påvirke lovverkets rammevilkår. Primært bør endringene skje i lovverket og minst mulig gjennom tariffavtaler for å unngå kostnadsvridning i kommunenes disfavør. Hvert enkelt tilfelle vil koste mer og antall tilfeller vil øke ved at familier har en tendens til å utløse ytelsen hos den arbeidsgiver som yter mest. Videreutvikling av folketrygdloven, for eksempel: Innenfor en tredeling av stønadsperioden bør det vurderes om fedrekvoten (ftrl 14-12) bør utvides ytterligere. Videre oppfølging av Likelønnskommisjonens innstilling: 1. Det må vurderes om taket på 6G bør heves. Erfaring viser at der hvor mor og far har likere inntekt og arbeidstid, deles det likere på permisjonstid. Det betyr bl.a. at deltidsproblematikken fortsatt bør være et fokusområde. 2. Det vil trekke i riktig retning å få en jevnere fordeling av kvinner og menn i hele arbeidstokken, noe som bør komme tydeligere på dagsorden innenfor arbeidsgiverpolitikken. Flere veier til høyere nærvær 12. Hvordan kan KS bidra til forsøksordninger knyttet til IA-arbeidet i kommunesektoren? På hvilke områder er det hensiktsmessig å prøve ut forsøk? Det skal i nær framtid fattes meget viktige beslutninger for kommunesektoren. Bl.a. ventes endringsforslag av folketrygdloven slik at arbeidsgiver skal belastes større andel av kostnadene ved langtidsfraværet. IA-prosessen har først og fremst foregått innenfor korporativ kanal med grupper av eksperter og arbeidslivets organisasjoner etc.. I lovgivingsprosesser med så store konsekvenser for kommunesektoren burde de demokratiske organer / kommunestyrene selv få anledning til å uttale seg om hensiktsmessigheten av foreslåtte tiltak og av ikke forslåtte tiltak

6 for eksempel om hvor fornuftig det er at bare arbeidsgiver, og ikke arbeidstaker, skal være med å bære risiko/økte kostnader ved sykefravær. KS kan bidra på ulike måter til forsøksordninger. KS kan være pådriver for å utløse statlige midler. En skal samtidig ikke se bort fra at det kan forekomme relevante bidrag både fra private og kommunesektoren selv og at ikke alle forsøk trenger koste betydelig ekstraressurser. KS kan spille en rolle som pådriver også her. KS kan påvirke tema, omfang, utforming osv. av forsøksordninger. KS kan bidra til en viss treffsikkerhet av forsøk ved systematisk å involvere kommunene og artikulere deres behov og ideer. Det betyr ikke at ikke forskningsmiljøer etc. skal bidra for å sikre kvalitet på forsøkene, eventuelt også etter initiativ mv. fra KS. KS kan etter omstendighetene selv ta ansvar/medeierskap/eierskap for ulike faser av forsøk. Hvis forsøk skal innrettes mot bestemte tjenesteområder, spørs det hvor det er mest å hente. Det kan for det første være der det er lengst vei å gå i forhold til måloppnåelse etter IAavtalen. Det synes klart at helse/omsorg, renhold og dels barnehager for tiden er spesielt utsatte grupper. Størrelsen på arbeidsstokken innenfor tjenesteområdet kan være relevant som kriterium. Likeledes hvilke områder som kan ha størst knapphet på arbeidskraft framover, noe som KS har oppdaterte analyser / prognoser på. Når det gjelder hvilke typer forsøk det er hensiktsmessig å satse på, bør det tas utgangspunkt i den ferske NOU 2010:13 Arbeid for helse: Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren (Almlid-utvalgets rapport ). For å sikre en bred tilnærming til problemet og ivareta behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget på området, foreslår utvalget tiltak på fem innsatsområder: 1. Styrke kunnskap og kompetanse 2. Forbedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold 3. Bedre tilrettelegging for gravide 4. Bedre seniorpolitikk 5. Tettere oppfølging av sykmeldte. 13. Hvordan kan KS bistå medlemmene slik at det ansettes flere med redusert funksjonsevne i sektoren? Bistand kan dreie seg om tiltak som: a) bidrar til at en redusert funksjonsevne går minst mulig ut over produktiviteten b) kompenserer økonomisk for redusert produktivitet Tiltak under a) Arbeidsgiver bør i større grad få bistand til utredning av mulige tilretteleggingstiltak og iverksetting av slike, både i konkrete enkeltsaker og rent generelt for virksomheten (for eksempel tekniske hjelpemidler, universell utforming, kompetansehevende tiltak, tilrettelegging av produksjonsprosesser mv.) Tiltak under b) Økonomisk kompensasjon vil bidra til å senke terskelen for arbeidsgiver for å tilsette personer med redusert funksjonsevne. Kompensasjonsordningene (for eksempel lønnstilskudd) bør være

7 langvarige. Videre bør arbeidsmiljøloven justeres slik at den gir større rom for utprøvingsperioder med midlertidig tilsetting innenfor forsvarlige rammer. Hjemmel for vedtaket er:

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S KS strategikonferanse 2011 Debatt KS Debatthefte 2011 Saksopplysninger KS Nord-Trøndelag arrangerer Strategikonferansen 2011 og fylkesmøte på Quality Grand Hotell/Rådhussalen i Steinkjer 16. og 17. februar Debattheftet Kommunalt selvstyre Teori eller praksis? skal danne utgangspunktet for dialog om viktige utfordringer som kommunene står overfor. Heftet er bygd opp med spørsmål med hovedfokus på - Økonomiske forventninger - Statlig styring - Samhandlingsreformen - Gjennomføring i grunnopplæringen - Klima og transport - Likere deling av arbeid og omsorg - Flere veier til høyere nærvær Det stilles 13 spørsmål til besvarelse. Det er opp til den enkelte kommune om den vil besvare alle eller et utvalg av spørsmålene. Svarene skal sendes til KS Nord-Trøndelag innen I forkant av strategikonferansen vil ordførerne og rådmennene i kommunene møtes for å sammenfatte innspillene fra kommunene til en fellesuttalelse fra Nord-Trøndelag. Vurderingene som er gjort i denne saken er nummerert på samme måte som spørsmålene i debattheftet og det henvises til de enkelte spørsmål, skrevet i kursivskrift. Kjellrun Gjeset Moan har arbeidet med spørsmålene 1,2,3 og 4, Morten med 5,6 og 7, Svein- Arild Rye med 8, Ståle Ruud med 9 og 10 og Egill Vatne med 11,12 og 13. Innstillingen som knytter seg til spørsmål innenfor områdene Samhandlingsreformen og Klima og Transport legges fram i møtet. Vurdering For vurderinger vises det i sin helhet til innstillingen. Miljømessig vurdering Det er vanskelig å se noen direkte miljømessige implikasjoner av et vedtak i tråd med rådmannens forslag, verken positive eller negative.