Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Namsos kommune Barnehagekontoret Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Marthe Hatland Saksframlegg Høring om finansiering av private Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Rådmannens innstilling 1) Namsos kommune ved Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur tilrår sentrale myndigheter å videreføre dagens finansieringsmodell som innebærer at barnehagene mottar tilskudd basert på kommunens regnskapstall to år tilbake i tid. 2) Orienteringen vedrørende andre punkter i høringene tas til orientering. Rådmannen gis fullmakt til å gi en administrativ høringsuttalelse på vegne av Namsos kommune. Hjemmel for vedtaket er:

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høring om finansiering av private S Høring om finansiering av private I Høring finansiering av private Private Barnehagers Landsforbund Utdanningsdirektoratet Saksopplysninger Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2011, sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å innlemme hoveddelen av de statlige tilskuddene til i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar Endringene i barnehagelovens 8 og 14 trådte i kraft 1. januar Det ble samtidig fastsatt en egen forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale. (Rundskriv nr. F-14/2010) Forskriftens formålsparagraf: «1 Formål og virkeområde Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale behandles likeverdig med kommunale ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikke-kommunale etter barnehageloven 14 første og andre ledd.» Det har vært flere endringer i lov og forskrift siden iverksettelsen 1. januar (Rundskriv F , Rundskriv Udir , Rundskriv Udir ). Noen har omhandlet tilskuddsprosent, andre har vært mer omfattende og ført til endringer i barnehageloven. Dette gjelder blant annet siste endring som innebærer at tilskuddssatser til ikke-kommunale f.o.m baserer seg på kommunens gjennomsnittlige regnskapstall for barnehagene to år tilbake i tid. I perioden ble tilskuddet fastsatt på bakgrunn av budsjettall for samme år som tilskuddsåret. Tilskuddssatsene har hatt en gradvis økning fra minimum 88 % fra til 98% som det er nå. De barnehagene som før hadde hatt tilskudd året før som var lik eller over 100%, hadde krav på 100% dekningsgrad fra I Namsos har det vært halvparten av de private barnehagene. Det utbetales driftstilskudd og kapitalsatser. Når det gjelder tilskuddet til kapitalkostnader, kan kommunen velge om den vil beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale - eller om en vil benytte nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd, jf. forskriften 5. Kapitalsatsene utbetales i Namsos ut fra statens nasjonale satser. Det har vært ulike utfordringer knyttet til innføring av rammefinansieringen og likeverdig behandling av ikke-kommunale. På bakgrunn av dette har noen av de ovennevnte endringene vært iverksatt, samt at det nå er invitert til høring for å vurdere to ulike finansieringsmodeller fra og med Det bes om innspill på hvilken av to modeller som bør innføres. Dette er bakgrunnen for at saken fremmes politisk.

3 I høringsnotatet legger direktoratet frem forslag til to alternative modeller for finansiering av private med tilhørende forskrifter. Direktoratet ønsker innspill fra høringsinstansene på hvilken modell som bør innføres: 1) En finansieringsmodell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale med mulighet for lokal justering. Denne finansieringsmodellen tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale. Det skal fastsettes nasjonale satser med utgangspunkt i disse utgiftene. Disse justeres i kommunene med de lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. 2) En finansieringsmodell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i den enkelte kommune. Dette er en videreføring av dagens finansieringsmodell. Direktoratet viser i høringen til at valget av finansieringsmodell kan påvirke eierstrukturen i barnehagesektoren og i hvilken grad hensynene bak rammefinansiering ivaretas. Det vises til følgende hovedforskjeller og konsekvenser for kommunene mellom de to ulike finansieringsmodellene: 1) «Ved bruk av nasjonal sats vil kommunestyrets prioriteringer i utgangspunktet ikke påvirke hvordan kommunens samlede barnehagetilbud skal være. Det er driftskostnadene i alle landets kommuner som danner grunnlaget for tilskuddet til de private barnehagene. Den lokale justeringen gjøres imidlertid med utgangspunkt i bemanningstettheten og arbeidsgiveravgift i de kommunale barnehagene. Ifølge PwC utgjør lønn (eksklusiv sosiale utgifter) 86 prosent av utgifter i. Andre utgifter i barnehagen utgjør 14 prosent. Kommunestyrets prioriteringer i kommunebudsjettet vil til en viss grad påvirke tilskuddssatsen til de private barnehagene, men ikke i like stor grad som det dagens finansieringsmodell gjør. Det fører til at det lokale samlede barnehagetilbudet i mindre grad blir gjenstand for lokalpolitiske prioriteringer. Behovene og ønskene til kommunens innbyggere får mindre virkning sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Utdanningsdirektoratet mener at en tilskuddsberegning basert på nasjonal sats med lokal justering samsvarer i mindre grad enn dagens finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen: Lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Disse hensynene gjør seg også gjeldende etter at kommunereformen er gjennomført.» «Midlene som fordeles i inntektssystemet er frie midler. Det betyr at kommunens inntekter fra skatt, rammetilskudd og momskompensasjon kan brukes fritt etter kommunens egne prioriteringer innenfor gitte lover og regler. Kommunens plikt til å tilby plass til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen etter barnehageloven 8 andre ledd, jf. 12a, setter føringer for kommunens bruk av rammetilskudd. Det skyldes at kommunen må bruke en viss andel av de frie midlene for å sikre at retten til barnehageplass innfris for det enkelte rettighetsbarn bosatt i kommunen. Rammefinansiering gjennom inntektssystemet, er som vist ovenfor hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Den sentrale begrunnelsen for rammefinansiering, er at det gir rom for lokale løsninger og medvirker til kommunalt tilpasset ressursbruk». Direktoratet bemerker videre at «..dagens tilskuddsmodell sikrer ikke at barnehagesektoren blir prioritert av kommunen når det gjelder ressursbruk, utover at kommunen har plikt til å tilby barnehageplass til rettighetsbarn i tråd med barnehageloven. Det kan bety at de prioriteringene

4 som gjøres lokalt ikke er i overensstemmelse med overordnede nasjonale mål. En nasjonal sats med lokal justering kan bidra til å sikre at overordnede nasjonal mål møtes i private.» Høringsfristen er satt til I tillegg til høringene ønsker direktoratet tilbakemelding på andre tema som omhandler finansieringsmodellene og som delvis er uavhengig av hvilken finansieringsmodell som velges. Vurdering Namsos kommune har i dag i overkant av 750 barn fordelt på 22. Ca 40% av barna går i kommunale og ca 60% går i private. Det er 9 kommunale og 13 private. Skal Namsos kommune være en attraktiv kommune å bosette seg i og kunne sikre god og stabil arbeidskraft, er tilstrekkelig antall barnehageplasser og av høy kvalitet en av de viktigste faktorene for kommunen. Etter lokal satsing på flere private barnehageplasser i perioden 2008 til 2011, har kommunen vedtatt å tilrettelegge for flere barnehageplasser de neste årene. Kommunen har full barnehagedekning etter dagens lovverk. Det er ikke ønske om en vesentlig endring i eierstrukturen. Likeverdighet gjennom rammefinansiering er helt avgjørende for å sikre tilnærmet like arbeidsforhold i kommunale og private. Barn og foreldre som brukere er ikke tjent med ulik finansieringsmodell for private og kommunale. Det er ikke ønskelig med en barnehagesektor som spekulerer i økonomi fremfor kvalitet, og hvor sektoren blir preget av konkurranse mellom barnehagene på premisser som ikke nødvendigvis kommer foreldre til gode. Barnehagesektoren har vært gjennom store endringer det siste tiåret. Etter å ha hatt fokus på utbygging og rett til barnehageplass, er det viktig å flytte satsninger til ytterligere kompetanseheving og faglig kvalitet i barnehagene. Rådmannens vurdering av Utdanningsdirektoratets finansieringsmodell, forslag 1: Nasjonal sats gir forutsigbare rammer med åpning for lokal tilpasning for justering for bemanningsnorm og arbeidsgiveravgift. Forholdene blir godt ivaretatt med finansieringsmodell basert på kommunens gjennomsnittlige utgifter i kommunale. Nasjonal sats til private kan virke mot målet om likeverdighet og kunne gi grobunn for forskjeller mellom privat og kommunal sektor innad i de ulike kommunene. Det viktigste bør være at det er likeverdighet mellom barnehagene i kommunen fremfor at private i ulike kommuner skal ha like satser. Direktoratet viser til at en nasjonal sats kan bidra til å sikre at overordnede nasjonale mål møtes i private. Kommunen må ta dette ansvaret i form av lokalpolitiske prioriteringer gjennom å møte overordnede nasjonale mål både til private og kommunale og sørge for at det ikke gis usikkerhet rundt eierstrukturen. Rådmannens vurdering av Utdanningsdirektoratets finansieringsmodell, forslag 2: Rammefinansiering av barnehagesektoren er inne i sitt femte år. I likhet med andre større endringer, har det vært ulike utfordringer i introduksjonsfasen av finansieringsmodellen. Den siste store endringen innebærer at barnehagene mottar tilskudd basert på kommunens regnskapstall to år tilbake i tid. Dette skaper mer forutsigbarhet både for de private barnehagene og de kommunale barnehagene. Modellen vil kunne skape noe ubalanse mellom lokale prioriteringer for private og kommunale i driftsåret. Samtidig synes denne ordningen å gi den mest rettferdige løsningen ettersom private og kommunale vil ha de samme driftsvilkår på lang sikt. Finansiering og høy kvalitet i fremtiden blir best ivaretatt gjennom formålene med finansiering for kommunene; rammefinansiering. Barnehagesektoren er ikke lenger innenfor målgruppen som har behov for øremerkede tilskudd gjennom nasjonale satser for private. Konklusjon:

5 Rådmannen viser til Utdanningsdirektoratets argumenter om at finansiering med nasjonale satser «fører til at det lokale samlede barnehagetilbudet i mindre grad blir gjenstand for lokalpolitiske prioriteringer, og behovene og ønskene til kommunens innbyggere får mindre virkning, sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Utdanningsdirektoratet mener at en tilskuddsberegning basert på nasjonal sats med lokal justering samsvarer i mindre grad enn dagens finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen: Lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Disse hensynene gjør seg også gjeldende etter at kommunereformen er gjennomført». For kommunen er det viktig å ta hensyn til kommunens innbyggere og mulighetene for lokalpolitiske prioriteringer. Det er også viktig å ha de beste forutsetningene for en likeverdig behandling av både kommunale og private. Dette ivaretas best gjennom en videreføring av dagens finansieringsmodell. Det tilrås at Namsos kommune ved utvalget for oppvekst, omsorg og kultur stiller seg bak dette forslaget. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.