KS' STRATEGIKONFERANSE KOMMUNENS UTTALELSE. Utvalgssaksnr. Utvalg 1/10 Formannskapet

Transkript

1 KS' STRATEGIKONFERANSE KOMMUNENS UTTALELSE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 1/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: På bakgrunn av formannskapets diskusjon gis rådmannen fullmakt til å skrive en uttalelse fra Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg: Vedlegg 1: Debatthefte Saksopplysninger: En god og bred dialog mellom medlemskommunene og KS er det beste utgangspunktet for at KS kan ivareta medlemmenes interesser. Den årlige strategikonferansen er et av de viktigste fora for medlemsdialogen. I forkant av strategikonferansen har KS sendt ut et debatthefte til behandling i den enkelte kommune. Debatthefte skal gjenspeile de viktigste utfordringene som kommunesektoren står ovenfor. Årets debatthefte fokuserer på tre hovedområder: 1. Utfordringer knyttet til kommunens økonomi, som fullfinansiering av reformer 2. Samhandlingsreformen 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer, herunder hovedtariffoppgjøret KS ber om at hver kommune behandler debattheftet, og at behandlingen munner ut i en uttalelse fra kommunen. Videre behandling av uttalelsene er: 20. januar: Frist for kommunene til å sende sine uttalelser til KS Sør-Trøndelag Rådmannsutvalgets redaksjonskomite utarbeider forslag til uttalelse fra Sør- Trøndelag, basert på kommunenes innspill 11. februar: Fylkesmøtet vedtar uttalelsen fra Sør-Trøndelag Vedtatt felles uttalelse fra KS Sør-Trøndelag sendes KS sentralt, som blant annet vil bruke innspillene i sine konsultasjonsordninger med staten Side 2 av 6

2 Vurdering: Debattheftet er delt inn i tre kapitler tilsvarende de tre hovedutfordringene nevnt foran. Sist i hvert kapittel stiller KS en del spørsmål, som skal brukes som utgangspunkt for diskusjonen i formannskapet. Rådmannen har for hvert område og spørsmål satt opp en del momenter som formannskapet kan bruke som utgangspunkt. Disse momentene kan betraktes som stikkord for å dra i gang diskusjonen. Det er imidlertid ingenting i veien for at formannskapet kan vinkle sin debatt inn på andre momenter enn de som er nevnt her. Under del 3 har rådmannen valgt å fokusere på 5 (av 8) spørsmål. Basert på formannskapets debatt og innspill, vil rådmannen skrive en felles uttalelse fra Klæbu kommune som skal gjenspeile formannskapets omforente mening. Del 1: Lokaldemokratisk handlingsrom Spørsmål 1: Hvordan kan KS synliggjøre verdien av at kommunesektoren sørger for lokal tilpasning av tjenestetilbudet? Det er lokalpolitikerne som best kjenner behovet i egen kommune kan større regionale/statlige enheter ivareta samme rolle? En kommune må kunne gi tilfredsstillende tjenester til egne innbyggere for å rettferdiggjøre sin egen eksistens Kan hensynet til likeverdig tilbud til brukerne oppfylles uavhengig av bosted i landet, eller er det bedre med større regionale/statlige enheter for å ivareta likhetsprinsippet? Hva skjer når en kommune ikke følger opp sentrale myndigheters satsingsområder? Spørsmål 2: Hvilke eventuelle systemendringer bør foretas for å få en større forutsigbarhet om økonomiske rammebetingelser? Fortsatt rammefinansiering av kommunesektoren kontra mer øremerking av tilskudd til spesielle sektorer Når er øremerking et bedre tiltak enn rammefinansiering? Større andel av overføringene til kommunene via rammetilskuddet på bekostning av skatteinntekter Større grad av utjevning av skatteinntektene kontra lokal rett til å bestemme/påvirke egen skatteinngang Større lokal medbestemmelse når det gjelder fastsettelse av størrelsen på skatter og avgifter Spørsmål 3: Hvilke synspunkter har dere på kostnadsberegninger av statlige reformer? Hva bør ligge innenfor begrepet fullfinansiering av statlige reformer? Over hvor lang tidsperiode skal kommunen være sikret samme tilskuddsbeløp etter at reformen er avsluttet? Spørsmål 4: Hvilke vurderinger har dere av utgiftsutjevningen i inntektssystemet? Side 3 av 6

3 Utgiftsutjevningen slår utilsiktet negativt ut for mindre kommuner med veldig skjev befolkningssammensetning Utgiftsutjevningen fanger ikke opp alle lokale egenheter som påvirker omfanget av tjenestetilbudet Kommuner rundt større byer kommer skjevt ut i utgiftsutjevningen ordningen fanger ikke opp at disse kommunene har mange av de samme utfordringene som de større byene Finnes det en alternativ måte å utjevne kostnadsforskjellene mellom kommunene på enn dagens matematiske utgiftsutjevning? Del 2: Samhandlingsreformen en mulighetsreform Spørsmål 5: Hvilke andre utfordringer kan bli sentrale for kommunen i Samhandlingsreformen? Rollene og oppgavene vil endres - nye oppgaver overført fra helseforetak til kommunen vil føre til nye og krevende oppgaver. Små kommuner kan ikke mestre utfordringene selv og må søke forpliktende samarbeid med andre kommuner. Kommunale oppgaver, før, i stedet for og etter sykehusopphold, eksempelvis lindrende behandling, habilitering og rehabilitering. Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten vil bli mer likeverdige beslutningstakere. Interkommunalt samarbeid der det er nødvendig. Kommunen må finne egnede samarbeidsformer. Kompetanseheving - faglig krevende arbeidsoppgaver i kommunen krever høg kompetanse. Hvilken kompetanse trenger vi? Kompetanseoverføring fra helseforetak til kommunen. Kommunen må bygge opp fagkompetanse både i forhold til pleie- og omsorgspersonell, rehabilitering og legetjenesten. Rekruttering - fokus på holdninger til både fag og arbeidsplass. Har vi nok tilgang på personell? Fokus på forebygging fremfor behandling. Forbygging må forankres i kommunale planer. Stort fokus på egenmestring, livsstil og tidlig innsats. Viktig å diagnostisere tidlig, gi et lavterskeltilbud og hindre innleggelse i sykehus. Fokus på befolkningens ansvar for egen helse. Kurstilbud og selvhjelpsgrupper viktige hjelpemidler. Kommunen bør ha oversikt over helsetilstanden, utsatte grupper, spesielle behov og påvirkningsfaktorer for utvikling av god og dårlig helse. Kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter - Hvem skal definere hvem som er utskrivingsklare? Nytt sykdomsbilde: kols, astma, diabetes, kreft, demens og fedme krever samhandling fra flere distanser. Kommunesamarbeid om lokalmedisinske senter eller forsterka sykehjem, mer aktiv behandling på sykehjem. Hjemmesykepleien blir viktig sammen med forsterka sykehjem. Bygningsmessig kapasitet- har vi nok senger? Tilpassede boliger? Satsing på og utvikling av IKT-systemer. All dokumentasjon og informasjonsutveksling vil foregå elektronisk (Helsenett, kjernejournal). Side 4 av 6

4 Kvalitetsstandarder Hva er bra nok? Fortsatt viktig med fokus på livskvalitet!! Lovpålagt plikt til at alle med behov for koordinerte tjenester, får en kontaktperson i kommunen. Stort krav til organisering og ledelse. Tydelig plassert ledelsesansvar med tilstrekkelige fullmakter og ansvar. Tettere samarbeid mellom fastleger og omsorg. Tettere internt samarbeid mellom omsorg og helse. Spørsmål 6: Hvordan kan KS best legge til rette for at Samhandlingsreformen skal lykkes? Bidra til at kommunene oppnår gode finansieringsordninger. Bidra med tilrettelegging for interkommunalt samarbeid og samarbeid mellom helseforetak og kommune. Bidra til at det utarbeides klare avtaler med avklarte oppgaver og klar ansvarsfordeling. Dialog og informasjon mellom kommune og stat bindeledd. Sørge for at kommunens oppgaver blir tydeliggjort. Bidra til at kommunene får etablert hensiktsmessige samhandlingsgrupper. Sørge for god legedekning. KS-Trøndelag allerede tatt grep for å bistå kommunene for å få etablert grunnlaget for forpliktende samarbeid. Rusproblematikk og psykiatri - hvordan skal dette organiseres? Videreføring og utvikling av oppretta helsefaglig nettverksarbeid. Del 3: Arbeidsgiverrollen i framtidens kommuner Spørsmål 7: Er det tiltak eller områder KS bør prioritere i tariffoppgjøret 2010 for å styrke kommunesektoren i arbeidet med å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft? KS må i større grad fokusere på å styrke kommunenes attraktivitet som arbeidsgiver gjennom systematisk arbeid med omdømmebygging. Kommunesektoren må ha et lønns- og forhandlingssystem som gjør det mulig for den enkelte kommune å møte lokale utfordringer samtidig som det kan tilpasses endringer i arbeidsmarkedet. Det må settes fokus på helse- og omsorgstjenesten med tanke på samhandlingsreformen og tilgang på kompetanse for kommunene. Men også sett i forhold til de utfordringer vi ser området har, med å rekruttere og beholde, samt store framtidige oppgaver. Forholdene må legges til rette for en solid lærlingsatsing med tilskuddsordninger som gjør dette attraktivt. Lokal lønnspott uten sentrale føringer. Spørsmål 8: Hvilke lønnstiltak kan bidra til å realiserer målsettingen om likelønn? Tariffoppgjøret må forsøkes balansert slik at like lange utdanningsløp og arbeidsoppgaver med like krav til utdanning, gir mer lik lønn. Side 5 av 6

5 Spørsmål 9: Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse deltidsdilemmaet? Partene lokalt må sammen motiveres til å finne alternative arbeidstidsordninger med større fleksibilitet. Komme med virkemidler for reduksjon av uønsket deltid med de utfordringer som er knyttet til bemanning og dekning av kompetanse i helger. Spørsmål 11: Hvordan kan KS generelt og tariffoppgjøret spesielt bidra til god samhandling, robuste fagmiljøer og synliggjøring av kommunesektorens attraktivitet som arbeidsgiver? Utfordre kommunene og fagmiljøene til å delta mer sammen med KS i utviklingsprosjekter. KS må bidra til å synliggjøre de mange spennende jobbmuligheter som er i kommunesektoren, og bidra til å tone ned betydningen av lønn alene som rekrutteringsverktøy. Jobbinnhold, pensjonsordninger osv er viktige å ha fokus på. Spørsmål 14: Hva kan KS bidra med for at innvandrerbefolkningen i større grad kan dekke kommunens behov for kompetent arbeidskraft? Enklere godkjenning av relevant kompetanse fra hjemlandet. Det må gis mulighet for eventuell påbygging på utdanningen fra hjemlandet for å få kompetansen godkjent i Norge. Side 6 av 6