Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Rekrutteringsutfordringer på kort og lengre sikt. Saksbehandler: Rannveig Mogren

Transkript

1 Ark.: Lnr.: 494/09 Arkivsaksnr.: 09/63-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren INNSPILL TIL KS` STRATEGIER - TIL DEBATTHEFTE 2009 Vedlegg: Debatthefte SAKSOPPLYSNINGER: KS er avhengig av løpende dialog med medlemmene for at organisasjonen skal få gjennomslag for medlemmenes synspunkter for eksempel i forhold til Regjeringen og i prosesser med arbeidstakerorganisasjonene. Debattheftet er ment som innledning til debatt på temaer som er trukket opp i langtidsstrategien til KS. Det tar opp sentrale arbeidsgiverpolitiske utfordringer, som rekruttering, kompetanse og ledelse. Det reiser spørsmål om mellomoppgjøret 2009, herunder pensjonsspørsmål. KS ønsker også innspill i forhold til hvilken retning hovedtariffoppgjøret i 2010 bør ta. Debattheftets andre hovedtema er kommunesektorens utfordringer i en økonomisk nedgangstid. Det tar spesielt opp viktige spørsmål i forhold til samhandlingsreformen helse og omsorg og kommunesektorens myndighet og ansvar for grunnskolen. De enkelte fylkesstyrer oppsummer innspillene fra medlemmene. Hovedstyret i KS vil med basis i oppsummeringene gi forhandlingsmandat til administrasjonen i KS. I tillegg vil Hovedstyret prioritere arbeidet i konsultasjonene med Regjeringen i tråd med medlemmenes innspill. Frist for innspill er 20. februar KS har i debatthefte formulert noen spørsmål for hvert tema. Debattheftet ligger som vedlegg. Gausdal kommunes svar (forslag til svar) går fram i ruten under spørsmålsstillingene. VURDERINGER: Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Rekrutteringsutfordringer på kort og lengre sikt 1. Hvilke grupper representerer det største arbeidskraftpotensialet for kommunen, og er det vurdert behov for spesiell tilrettelegging for å rekruttere disse? 2. Hva gjør din kommune for å rekruttere ungdom inn i kommunen? 3. Hvilken rolle bør KS ha i arbeidet for å tiltrekke seg arbeidstakere som i dag står helt eller delvis utenfor arbeidslivet pga alder, helsemessige, kompetansemessige eller sosiale forhold? Hva oppleves eventuelt som barrierer for å rekruttere mennesker med funksjonshemming?

2 1. Seniorene, ansatte som ikke er i 100% stillinger og innvandrere. Vi har en seniorpolitikk som fungerer svært bra. Den må hele tiden vurderes i forhold til evt nye behov og utfordringer, jfr det som ellers skjer i pensjonsspørsmålet. I en ny rekrutteringsstrategi må vi se på tiltak for å nå flere potensielle ansatte. 2. Vi arbeider med omdømmet hver dag. Og øker innsatsen på profilering av Gausdal kommune i arbeidsmarkedet og blant studenter/elever. I planperioden vil det ha prioritet å være synlig på relevante arenaer og å få frem de fordelene kommunen kan tilby. Ikke bare Gausdal kommune, men kommunesektoren som sådan. 3. Nesten alle kommuneorganisasjoner er den største arbeidsgiveren i sin kommune. Alle kommuner må fortsette sitt gode arbeid med egne ansatte som står i fare for helt eller delvis å slutte pga alder, helsemessige, kompetansemessige eller sosiale forhold. Det er et viktig bidrag til samfunnet. Kommunene har fokus på omstilling, effektivitet og produktivitet for å tilpasse tjenestene de økonomiske rammene, og da er det ikke førstevalget å rekruttere noen som har nedsatt funksjonsevne. Om vi kan få finansiert tiltak som går på utprøving og tilrettelegging, så kan resultatet være at vi også rekrutterer flere mennesker med funksjonshemming. Om ledelse og kompetanse 4. Hvordan bør KS følge opp lederpolicyen på en måte som kan gi kommunene praktisk nytte? 5. Hva skal til for bedre å lykkes i samspillet mellom det politiske og administrative lederskapet? 4. Flere tilbud som lederutviklingsprogrammet Krefter i bevegelse som også får midler fra OU-fondet er nødvendig. Generelt må KS` offensive arbeid på arbeidsgiverpolitikk videreføres. 5. Rolleforståelse og gjensidig respekt for hverandres ulike roller er avgjørende. Det kan være nødvendig å bruke noe mer tid på dette i folkevalgtopplæringen. Lederavtaler og medarbeidersamtaler må være konkrete nok, slik at det forventninger blir avstemt. Mellomoppgjøret pr Hva skal til for at det kan gis ytterligere lønnsreguleringer/lønnstiltak i 2009? 7. Hvordan bør KS disponere en eventuell disponibel økonomisk ramme i 2009 er det særskilte grupper som bør prioriteres? 6. Vi mener det ikke er noe som tilsier at det bør gis ytterligere lønnsreguleringer/lønnstiltak i En eventuell disponibel økonomisk ramme i 2009 bør settes av til lokale lønnsforhandlinger.

3 Pensjon : 8. Hva er de viktigste hensynene KS må ivareta når ny tjenestepensjonsordning/afp skal forhandles fram? (prioriter) 8. Det må være et hovedmål at arbeidslinjen prioriteres. Om en yrkesgruppe har særaldersgrenser bør de ikke ha AFP ordning også. I et system som evt tar sikte på å sikre at ansatte ikke taper AFP-rettigheter ved bytte av arbeidsgiver, bør en i allefall sikre rettigheten innen offentlig sektor. Ellers støtter vi målsettingene om at - offentlig tjenestepensjon, sammen med pensjon fra folketrygden og AFP skal sikre et samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket av 26. mai offentlig ansatte skal sikres et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, også personer som har hatt lave inntekter. - man skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, årlig pensjon skal være høyere desto senere den tas ut og man skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. Den finansielle løsningen må innebære en statlig medfinansiering av de framtidige pensjonsordninger i kommunal sektor. Gode pensjons- og forsikringsavtaler er et viktig konkurransefortrinn i kommunal sektor. Vi kan som oftest ikke konkurrere med privat sektor på lønn og andre goder. SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring revisjon pr Hvilke konkrete forbedringer bør KS arbeide for i gjeldende avtale? 10. Hvilke sider ved undervisningspersonalets arbeidstidsavtale bør fokuseres for at elever skal oppnå best mulig læringsutbytte? 9. Handlingsrommet for skoleeier/rektor må være der. Avtalen må legge til rette for varierte arbeidsformer, og lærernes arbeidstid må nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet på den enkelte skole. Økt bindingstid - der det er tilfredsstillende lærearbeidsplasser, inntil 35 t/u. Det bør være mulighet for fleksibilitet for seniorene i forhold til bindingstid, for å beholde dem i jobb lengst mulig.

4 10. Teamarbeid, forberedelser/planlegging, tid i klasserommet og vurderingsarbeid må framheves. Hovedavtalen revisjon pr Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle på hvilke områder? 11 Ingen spesielle. Vi trenger ikke flere pålagte oppgaver som at partene lokalt en gang i halvåret/året skal drøfte det ene og det andre. Hovedtariffoppgjøret pr Er det noe i KS områdets avtalestruktur som det er viktig å endre? 13. Er det spesielle trekk i utviklingen av lønns- og arbeidsvilkår som det blir spesielt viktig å legge vekt på i forberedelsene til 2010-forhandlingene? 12 Ytterligere fokus på lokal lønnsdannelse må fortsatt være veien å gå. Da tenker vi både på kommune- og resultatenhetsnivå. Avtaleverket må støtte oppunder en slik profil. 13 Vi har en utfordring i forhold til arbeidstid/vakter som oppfattes som ubekvemme. Mulig det må vurderes å øke natt- og helgetillegget, for å gjøre det mer attraktivt for blant andre omsorgsarbeidere og sykepleiere. Mer fleksibilitet i arbeidstiden og turnusordningen må vurderes, - både for å redusere antall deltidsstillinger og for å få ting til å henge sammen uten å sette inn altfor mange nye stillinger: for eksempel arbeid annenhver helg. Tilleggene bør økes, jfr pkt overfor. Del 2 Kommunesektoren nye utfordringer i en økonomisk nedgangstid : Den økonomiske nedgangsperioden ser ut til å kunne bli ganske markant og det kan i denne forbindelse være aktuelt med tiltak i kommunesektoren for å motvirke konjunkturfallet. En satsing på kommunesektoren vil i tillegg til positive virkninger i sektoren selv også bidra til etterspørselen i andre deler av samfunnet, blant annet ved at rundt en tredjedel av kommunesektorens inntekter benyttes til å kjøpe tjenester og varer fra privat sektor. Det å bevare politisk handlingsrom for lokale løsninger og prioriteringer er også tett knyttet til utformingen av de økonomiske virkemidlene fra statens side. KS ber om at følgende spørsmål besvares:

5 14. Bør KS arbeide for at en større andel av kommunesektorens inntekter kommer i form av frie inntekter eller er det viktigst med mer inntekter selv om de er øremerket fra statens side? 15. Bør KS arbeide for at Regjeringen utarbeider akuttiltak for styrking av kommunesektoren? Hvis ja, hvilke tiltak bør iverksettes: økte frie inntekter, ekstra midler til vedlikehold eller annet? 16. Bør KS arbeide for at kommunesektoren får større frihet til å selv å fastsette nivå på og utforming av brukerbetalingsordninger? 14 Mer inntekter er viktig uansett innretning, og frie inntekter vil være mest ønskelig. 15 Nei. Flere krisepakker er ikke veien å gå. En solid kommuneøkonomi med reell styrking (fra Statens side), forutsigbarhet (fra Statens side) og lokalt handlingsrom for å møte utfordringer og svingninger, er det beste og mest framtidsrettede. 16 På kjernetjenester kommunene leverer til innbyggerne/brukere vil det av disse ikke oppleves som riktig og rettferdig at brukerbetalingen er altfor ulike over kommunegrensene. Vi mener likevel at det bør være et visst handlingsrom innen minimums- og maksimumssatser/nivå. Kommunene har ulike kostnadsdrivere. Helse og omsorg samhandlingsreform : Samhandlingsreformen reiser mange sentrale spørsmål. Blant annet hvilken rolle og ansvar kommunesektoren skal ha. Det er grunn til å vente at spørsmål omkring finansiering, forpliktende interkommunalt samarbeid og ny lovgivning blir sentrale: 17 Samhandlingsrefomen innebærer større ansvar for kommunene. Hvilke betingelser bør KS sette for en slik utvikling? 18. Bør KS gå inn for at pengene i sterkere grad følger pasientene, for eksempel former for innsatsstyrt finansiering også inn i kommunesektoren? Andre forslag til finansieringsformer? 17 Vi støtter fullt og helt de forventningene som er formulert og de initiativ KS har tatt. 18 Vi mener også som KS at det kan være nødvendig innen dette komplekse og kostnadskrevende feltet å vurdere finansieringsformer der pengene i sterkere grad følger pasienten, selv om dette bryter med kommunens og KS` prinsipielle holdning om at kommunene bør være rammefinansierte organisasjoner. Kommunesektorens myndighet og ansvar for grunnopplæringen skoleeierrollen KS ber om at følgende spørsmål besvares:

6 19 Hva er de viktigste rammebetingelsene for kvalitet i opplæringen? o Kommunens/fylkeskommunens rolle o KS sin rolle o Statens rolle 20 Hvilke tidlig innsats -tiltak har kommunen/fylkeskommunen erfaring med? Er det tiltak kommunen/fylkeskommunen opplever har gitt spesielt gode resultater eller mener vil gi gode resultater? 21 Bør KS arbeide for at kommuner og fylkeskommuner tar hånd om all kompetanseutvikling selv gjennom økte frie inntekter eller er det ønskelig med fortsatt øremerkede midler til etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere? 19 Alle parter har et felles ansvar. Staten stiller krav, og har et godt og gjennomarbeidet system for det gjennom kompetanseløftet og læreplaner. Måleverktøy som nasjonale prøver m.v. er også etter hvert et solid verktøy. Vi ønsker ellers at tilsynsbesøk fra Staten ved Fylkesmannen i større grad tar tak i rådgivingssiden og gjerne kommer med forslag til forbedringer i kvaliteten på tjenesten, framfor kun på dokumentasjonen. Kommunen som skoleeier er sentral og vi må være aktive og resultatorienterte, og hele tiden fokusere på det som er hovedhensikten med tjenesten: gode læringsresultater og sosial kompetanse. God ledelse, gode rutiner for overganger mellom barnehage/grunnskole/videregående skole, kvalitet og systematikk i arbeidet og kompetanseutvikling for personalet i skolen er en forutsetning for dette. Avtaleverket (Hovedtariffavtalen, arbeidstidsavtalen, Hovedavtalen m.v.) må støtte opp under, og her har KS en viktig rolle. 20 Vi tar tak nå for å satse sterkere på tidlig innsats. Barnehagene er sentrale her. Vi har tatt inn resultatmål for barnehagen og skolen i overordnede styringsdokument i kommunen og i den lokale læringsplattformen. Vi bruker aktivt brukerundersøkelser i arbeidet med forbedringer og endring av fokus. Vi søker også å tilrettelegge for bedre læringsmiljø og mestring gjennom systematisk bruk av fysisk aktivitet i skolen. Det regionale prosjektet i Lillehammerregionen Idrett i skole har vi stor tro på i denne sammenheng. Folkehelse og fysak er også stikkord i dette prosjektet. Det er viktig at barnehagene og skolene ses på som et helhetlig opplæringsløp hvor det enkelte barns behov blir ivaretatt i fellesskap med andre. 21 I dag er det mange midler i systemet til etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere. Det er vi glade for. Samtidig opplever vi at det er mange ordninger som alle krever omfattende rapportering. Vi er i prinsippet for frie midler. 22 KS kan tilrettelegge for relevante kurs og annen opplæring/støtte gjennom nettverk. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak:

7 Gausdal kommunes innspill til KS` strategier og debatthefte 2009, går fram av saksframlegget.