Hardingtinget KS rolle og hovedbudskap i kommunereformen

Transkript

1 Hardingtinget KS rolle og hovedbudskap i kommunereformen Stig Bang-Andersen, KS Vest-Norge

2 Dette er KS 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter Styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner er politisk styrt og velger derfor politikere til styrende organ i KS. Bedrifter er administrativt styrt og er administrativt representert i styrende organer. Styremedlemmene i KS er folkevalgte i sine kommuner og fylkeskommuner. 2

3 3

4 Kommunestruktur i en del andre land borgere bak hver folkevalgt representant 2009 borgere pr. Antall folkevalgt kommuner forsamling Innb. Pr kommune(gj.snitt) Norge Sverige Danmark Finland Storbritannia Frankrike Spania Italia

5 Utredningsansvar for alle kommuner Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen har understreket at «det er et utredningsansvar for alle kommuner», og departementet har fastslått at det innebærer at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren

6 Forventninger til medlemmene fra KS landsting februar 2012 «Landstinget forventer at kommunene vurderer om gjeldende kommunestruktur og interkommunalt samarbeid er fullt ut tilpasset behovet for bl.a. samordnet planlegging og robuste fagmiljø - under direkte folkevalgt styring.» 6

7 KS sitt utgangspunkt Et enstemmig landsting i KS uttalte i februar 2012 at: kommunegrenser kan endrast ved gode lokale prosessar oppgåvene må vere avgjerande for kommunestrukturen kommunane sjølv må ha styrande innverknad på prosessen Hovedstyret vedtok i juni 2013 at: «En mulig endring av kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan» 7

8 Lokale prosesser kommunene må styre KS har som forutsetning at eventuelle endringer i kommunestrukturen må bygge på gode lokale prosesser Det er kommunene selv som må eie prosessene, men bistand kan ytes fra KS og Fylkesmannen. KS skal ikke drive fram prosessene. KS vil ikke ha noen rolle når det gjelder hvilke kommuner som bør innlede samtaler med hvem KS Landsstyre uttalte bl.a. følgende 28. mai 2014: «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte» 8

9 Sikre folkevalgte regioner Flytte oppgaver nærmere innbyggerne - også til et regionalt folkevalgt nivå Ikke overføre oppgaver fra fylkeskommunene før etter en helhetlig oppgavegjennomgang og avklart framtidig kommune- og regionstruktur 9

10 Framtidens kommuner nye oppgaver og ansvar? FEIL SPØRSMÅL RIKTIG SPØRSMÅL Hvilke oppgaver kan vi overføre til kommunene, som belønning for å slå seg sammen? Får innbyggerne de beste tjenestene fra offentlig sektor med dagens ansvarsfordeling? (eller har vi organisert tjenestene uhensiktsmessig pga struktur?) 10

11 KS sin arbeidsdeling ift kommunereform KS regionalt Prosesstilretteleggere i samarbeid med fylkesmennene Medlemsarenaer Formidle verktøy og kunnskap KS sentralt Interessearbeid overfor staten Oppgaver for framtidige kommuner og fylker/regioner Verktøy og ny kunnskap 11

12 Kommune- og regionreformen «Ikke bare større, men også bedre!» Ambisjon Bygge nye og bedre kommuner og regioner - ikke bare «slå sammen» 1 Det er derfor kritisk viktig at reformen gripes an som en utviklings- og innovasjonsprosess, og ikke kun som en teknisk-administrativ implementering. Verktøy 3 verktøy for å løfte noen sentrale områder ikke for å løse alle reformens utfordringer. Rekkefølgen på strategiske valg er ikke likegyldig. F.eks. dersom den «nye kommunen» innebærer nye måter å organisere arbeidet på, bør man ikke starte med å etablere strukturer og plassere folk etter gammelt mønster. Verktøy og metoder for innovasjon vil være gjennomgående. Premisser 2 Premissene for hva den nye kommunen blir, legges i stor grad i prosessen fram til vedtak. I denne fasen etableres den overordnete framtidsagendaen gjennom en dialog om hvordan velferdsoppgavene og samfunnsutfordringene best kan løses i framtiden. Mulighetsrommet er åpent i denne fasen, og lukkes suksessivt etter hvert som man gjør valg og fatter beslutninger, ansetter og prioriterer. Hensikt 4 Bidra til en strategisk framtidsdialog i kommunereformen Bidra til at befolkningens behov for samfunns- og tjenesteutvikling står i sentrum for reformdiskusjonen Skape ny ramme for beslutning om man skal etablere en ny kommune Politisk og administrativ ledelse, tillitsvalgte 12

13 Utredninger om kommunereformen (FoU) Fremtidens kommune kriterier for politisk oppslutning Kommunesektorens samhandlingsutfordringer (feb. 2015) Oppgavefordeling mellom staten og kommunesektoren (mars 2015) Politisk ledelse og demokrati i sammenslåtte kommuner (2015) 13

14 Folkevalgte og lokaldemokrati Temahefter: «Lokalt demokrati og kommunalt selvstyre», «Kommunestørrelse og lokaldemokrati», «Godt lokaldemokrati», Interkommunalt samarbeid, IKS og partnerskap Innbyggerinvolvering Lokaldemokratiundersøkelsen Kommunekompasset 14

15 Økonomiske konsekvenser Enkel modell for økonomiske utslag ved sammenslåing av inntil 7 kommuner Modell for illustrasjon og sammenligning av dagens prioriteringer i inntil 4 kommuner (jan. 2015) Modell for illustrasjon for analyse av drift, vedlikehold (og investeringer) i formålsbygg (2015) 15

16 Arbeidsgiverpolitiske spørsmål FoU-rapport «Arbeidsgiverpolitiske spørsmål ved kommunesammenslåinger» (jan. 2015) Inkluderer veileder med maler, sjekklister, tidslinjer, m.m. Kurs, seminarer, læringsnettverk, lederstøtte etter behov 16

17 Digitale konsekvenser Opp mot 600 systemer med ulik grad av integrering mot nasjonale og andre systemer Tekniske, administrative, økonomiske og juridiske utfordringer før, under og etter reformen FoU: Digitale konsekvenser + veileder (2015) Samhandling med nasjonale aktører Strategisk samarbeid om kommunikasjon 17

18 Innovasjon: Større - men også bedre SLIK Systematisk ledelse av innovasjonsprosesser i kommunene (2014) N3 Nytt, Nyttig og Nyttiggjort Veikart for velferdsteknologi (oppdateres 2015) Innovasjonsnettverk og Innovasjonsalliansen Leverandørutviklingsprogrammet 18

19 Bygge ny kommune: et tilbud fra KS i kommunereformen Strategisk dialog Innovasjonsagenda Den folkevalgte som samfunnsentreprenør Samskaping Den nye kommunen BLT, N3, SLIK og SAMVEIS som verktøy 1. samling 2. samling 3. samling 4. samling 5. samling Hvilken rolle har de folkevalgte i å sette retning? Hva er fremtidens behov i vår region/ den nye kommunens nedslagsfelt? Hva kjennetegner framtidas samfunnsog arbeidsliv? Hva legger premisser for tjeneste- og samfunnsutviklingen? Hva er dagens kommuners floker og ressurser? Hvordan fungerer dagens kommuneorganisasjon i møte med morgendagens behov? Hvor må vi lete etter nye løsninger for en bærekraftig framtid? Framtidsbilder Innovative anskaffelser På vei mot nye former for lokaldemokrati: Hvordan er samspillet mellom politikk, innbyggere og sivilsamfunn? Hvordan brukes nærdemokratiske ordninger? Innovasjonspolitikeren Samspill politikk og administrasjon Hvordan involvere og mobilisere innbyggere og lokalsamfunnet? Stedsinnovasjon Samskaping som sentralt perspektiv Tjenesteinnovasjon Hvordan organisere og lede innovasjon i kommunereformen? Strategi for gevinstrealisering Hvor står min kommune nå i beslutningsprosessen? Hvordan nyttiggjøre og bruke kunnskap og erfaringer ervervet fra forskning i å bygge en ny kommune? Hvordan bygge inn utviklings- og innovasjonsperspektivet i den nye kommunen? Hvordan kan fremtidens behov møtes med digitalisering? 19

20 3 råd fra Telemarksforskning om lykkelige kommuneekteskap Vit hva du vil bli enige om felles visjoner og mål Involver innbyggerne Vær raus og tenk stort 20

21 Kun kommunereform? Hva med stats og styringsreform? Staten må bidra med: Betydelig reduksjon i statlig detaljstyring og rapporteringskrav Klar reduksjon i landsomfattende tilsyn Færre innsigelser til arealplanene Flytte ressurser og oppgaver fra stat til kommune Mer enhetlig regional organisering på statlig side

22 Fylkesmannen NAV Sivilforsvaret Innovasjon Norge Statsadvokatene 22

23 Hordaland politidistrikt 23

24 Bjørgvin Bispedømme Statens Kartverk Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker Statsarkivet Forbrukerrådet Fiskeridirektoratet Sjøfartsdirektoratet 24

25 Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - eltilsynet 25

26 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 26

27 Kriminalomsorgen 27

28 Statens lånekasse for utdanning 28

29 Arbeidstilsynet Barne-, ungdoms- og familieetaten Helse Vest RHF Husbanken Justervesenet Statsbygg Statped Vegvesenet Kystverket Lagmanns- og jordskifteretten UDI 29

30 Mattilsynet 30

31 Meteorologisk Institutt, Vervarslinga på Vestlandet Toll og avgiftsdirektoratet 31

32 Jernbaneverket 32

33 Takk for oppmerksomheten! KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Stig Bang-Andersen Rådgiver, Vest-Norge Telefon: Mobil: E-post: