Rakkestad kommune Politisk styringsstruktur

Like dokumenter
Rakkestad kommune Politisk styringsstruktur. Saksnr. 11/1189 Arkiv 030 Dato: Vedtatt i kommunestyret

Rakkestad kommune Politisk styringsstruktur

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

KVITSØY KONTROLLUTVALG ÅRSPLAN 2018

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT FORELDREUTVALG GRUNNSKOLE (KFUG)

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Plan for kvalitet i SFO - Lunner kommune. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

1 Om forvaltningsrevisjon

Premissene for god økonomistyring og internkontroll

Reglement for eldrerådet

Reglement for rådet for personer med funksjonsnedsettelse

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den kl i Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Planutvalget Kommunestyret

Forslag til. Planprogram. for revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TJØME

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Rakkestad kommune Arbeidsdelings- og delegasjonsreglement for politisk nivå

Møteinnkalling. Helse- og sosialutvalget

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte 11. desember 2007 kl i Formannskapssalen, Alta rådhus.

REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

Innsparingstiltak Politikk Næringsfond Netto innsparing

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon...2

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Hurum kommune Arkiv: 150 Saksmappe: 2017/609 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato:

Vedtekter for Norsk musikkråd Vedtatt på Musikktinget 31. mai 2015

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE

Slik skal planarbeidet gjøres! Planprogram

Diskusjonsnotat Regionrådets rolle og fokus Diskusjonsnotat Regionrådets rolle og fokus

RAPPORT. Dialogmøte lokaldemokrati Svelvik kommune

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

Formannskapet 20.mars Oppsummering arbeidsmøte 27.februar Informasjon om videre prosess med nærmiljømøter

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Møte i styringsgruppa Om framtidsbildet. Torsdag 12. mars 2015

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Planprogram. for temaplan barn og unge

Prosjektgruppa har følgende medlemmer: Medlem Funksjon Representerer Ordfører Erik Odlo Elisabeth Folland Arne Fossmo Oddrun Søreng Rådmannen

Saksframlegg. Ark.: 144 Lnr.: 3178/19 Arkivsaksnr.: 19/108-5 / 17/1257

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

RULLERING AV KOMMUNEPLANEN

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

HÅ KONTROLLUTVAL ÅRSPLAN 2018

innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:...

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/ Klageadgang: Nei

Innkalling til møte 1. juni Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert

PLAN FOR FORVALTNING SREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx

MØTEINNKALLING. Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Møterom Wiese (Formannskapssalen) Møtedato: Tid: 09:00-12:30

Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid Samarbeid og lokal iverksettelse Kompetanse og informasjon Kommunikasjon...

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN

Utgangspunktet: Kommunestyrets alminnelige tilsynsansvar

5. Prosjektgruppene GRUPPE 2

For Norsk musikkråd er alle musikksjangre likeverdige og omfattes av fellesskapets oppmerksomhet og omsorg.

PROTOKOLL. Utvalg: Fagutvalg for oppvekst og utdanning Møtedato: Tid: Kl 09:

Prosjektrapport Interkommunalt forvaltningskontor for Hitra og Frøya kommuner

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Ny arbeidstaker-organisasjon

HANDLINGSPLAN Vedlegg til. Regional samfunnskontrakt Agder

Prosjektplan. for prosjektet Indre Østfold kommune 2020

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Prosjektplan AP6 Økonomisk politikk og handlingsregler

Hege Cecilie Bjørnerud

Handlingsplan

Årsrapport BOLYST

Jakten på tidstyvene i Asker

PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

Selje - Kommuneplan - Samfunnsdel og Arealdel

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget

Handlingsplan 2016 for AV-OG-TIL

for å kunne bygge en organisasjon for framtiden

HMS-plattform Kongsvinger kommune Hovedarbeidsmiljøutvalget

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Kopi til: Torger Aarvaag Svein Johny Forren Fellesbruker Revisjon Gunn Hege Kjørsvik

Inngått mellom Høgskolen i Sørøst-Norge, (HSN) Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap og skoleeier i.kommune.

Horten videregående skole Utviklingsplan

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 20/10

Transkript:

Rakkestad kmmune Plitisk styringsstruktur Saksnr. 13/402 Jurnalnr. 8082/13 Arkiv 033 &20 Dat: 30.05.2013 Vedtatt i kmmunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Revidert av kmmunestyret 30.05.2013 sak 24/13

OVERORDNET STRUKTUR OG FORDELING AV OPPGAVER MELLOM POLITISK OG ADMINISTRATIV DEL Rakkestad kmmune er i dag først g fremst en str velferdsstatlig aktør, g blir sm sådan møtt med frventninger m å yte sine innbyggere g lkalsamfunnet et sett av tjenester. Det er av den grunn etablert en infrastruktur - barnehager, grunnskle, helse, msrg, kultur g kmmunal teknikk sm er helt nødvendig fr at et mderne samfunn skal gå rundt. Mål fr plitisk g administrativ struktur: - Definerte prdukter/tjenester Rakkestad kmmune skal bestemme hvilke tjenester sm skal tilbys, hvrdan g hvem sm skal fremstille dem, mfang g kvalitet på tjenester g interne kntrller på prsessene. - Tilrettelagt fr plitisk styring Plitisk nivå står i spissen fr samfunnsutviklingen, g beslutter g reviderer mfang g kvalitet på tjenesteytelser g andre kmmunale ppgaver innenfr gitte øknmiske rammer. - Klar rllefrdeling mellm ulike plitiske nivåer g rganer. Rådmannen frbereder spørsmål til plitisk behandling, iverksetter vedtak g rapprterer tilbake til flkevalgt nivå på fastsatt måte. Klar rllefrdeling mellm plitisk g administrativt nivå. - Prfesjnelt g synlig lederskap Kmmunens ledere skal sette ppgaver ut i livet på en slik måte at brukerne får tilpassede g gde tjenesteytelser. De ansatte skal ppleve en trygg, frutsigbar g utviklende arbeidssituasjn. Kmmunens g de ansattes interesser bør så langt mulig kmbineres, dg slik at rganisasjnens preferanser går fran ved knflikt. - Smidig g effektiv rganisasjn Rakkestad kmmune skal rganisere sin virksmhet slik at det gir gd utnyttelse av menneskelige, tekniske g øknmiske ressurser, g slik at brukerne g det øvrige lkalsamfunn til enhver tid får tilpassede tjenester. - Tilrettelegge fr brukermedvirkning Rakkestad kmmune vil tilrettelegge fr at interesserganisasjner på ulike stadier i prsesser skal kunne påvirke frvaltning g tjenesteytelser jf. planveileder g de pplegg sm følges ved utarbeidelse av kmmuneplan, kmmunedelplaner g andre plandkumenter. Virkemidler er: lvfestet representasjn i kmmunale rganer kmmunalt etablerte rdninger fr deltagelse fr eksempel ungdmsråd

møter med interessegrupper g høringsrunder i viktige saker brukerundersøkelser Arbeidsfrdeling mellm plitisk g administrativt nivå er sm følger: Plitisk nivå: Plitisk lederrlle Mål-, strategi- g utviklingsppgaver Årsppgjør g resultatvurderinger Rådmannen/administrativt nivå: Saksfrberedende ppgaver fr plitisk nivå Rapprtering til plitisk nivå Iverksettelse av vedtak g beslutninger, slik at ttal ressursbruk blir best mulig. Vedtaksmyndighet i ikke prinsipielle saker g enkeltsaker Helhetlig administrativ ledelse, utvikling g drift Plitisk struktur har til hensikt å gjøre den lkalplitiske arena mer attraktiv, vitalisere plitisk arbeid i utvalgene g kmmunestyret g frbedre rekrutteringen til lkalplitisk aktivitet. Hvedutvalg, frmannskapet g kmmunestyret skal bidra til å utvikle Rakkestad kmmune g lkalsamfunnet i den retning sm er fastlagt i kmmuneplan, øknmiplan g budsjett g i denne sammenheng arbeide med prinsnipp-, utviklings- g rammespørsmål. Plitisk struktur i Rakkestad kmmune er bygget pp etter utvalgsmdellen. De faste utvalgene har vedtaksmyndighet på sine mråder. Saker av ver- eller tverrsektriell karakter behandles i frmannskap g kmmunestyret. Plitisk saksbehandling vil således være frdelt mellm følgende plitiske rganer: Kmmunestyret Frmannskapet Kultur- g ppvekstutvalget Helse- g msrgsutvalget Teknikk-, miljø g landbruksutvalget

Strategisk ledelse, planlegging g utvikling blir på administrativ side lagt til strategisk nivå i rganisasjnen bestående av Rådmannens team, seksjner g stabs- g frvaltningstjenestene. Tjenesteytelser g frvaltningsppgaver blir strukturelt frdelt mellm 9 seksjner: Seksjn NAV Seksjn Skle Seksjn Barnehage Seksjn Kultur Seksjn Familiesenter Seksjn Skautun rehabiliterings- g msrgssenter Seksjn Hjembaserte tjenester Seksjn B- g aktivitetstjenester fr utviklingshemmede Seksjn Teknikk, miljø g landbruk Avdelinger fr stabs- g frvaltningstjenester

POLITISK STRUKTUR Rakkestad kmmunes plitiske styringsstruktur fremstilles sm følger: Kmmunestyret Rakkestad kmmunestyre har 25 representanter. Kmmestyret innehar den plitiske lederrllen g fastsetter den plitiske dagsrdenen kmmunestyret har en strategisk g samfunnsutviklende funksjn, g alle ver- g tverrsektrielle saker blir besluttet på dette nivå (frmannskapet g kmmunestyret). Saker sm bare berører et mråde kan avgjøres på utvalgsnivå. Ansvarsmråde g myndighet fr kmmunestyret er fastsatt i Reglement fr kmmunestyret (kap.1 i Arbeidsdelings- g delegasjnsreglement) med tilhørende retningslinjer fr møter g saksbehandling. Frmannskapet Frmannskapet har 9 representanter. Frmannskapet behandler øknmiplaner, budsjetter g årsmeldinger, uttaler seg på kmmunens vegne lkalt g verfr reginale g sentrale myndigheter g er ansvarlig fr næringsutvikling g eiendms- g frmuesfrvaltningen. Frmannskapet har følgende tilleggsfunksjner: - Klagenemd på vedtak av underrdnede rganer. - Valgstyre

Ansvarsmråde g myndighet fr frmannskapet er fastsatt i Reglement fr frmannskapet (Kap. 2 i Arbeidsdelings- g delegasjnsreglementet) med tilhørende retningslinjer fr saksbehandling g møter. Kntrllutvalget Kntrllutvalget har 5 representanter. Kntrllutvalget er kmmunestyrets kntrllrgan. Kmmunalt ansatte g medlemmer av flkevalgte rganer med beslutningsmyndighet er utelukket fra valg til kllegiet. Administrasjnsutvalget Administrasjnsutvalget består av 13 representanter 9 representanter fra arbeidsgiversiden g 4 representanter fra arbeidstakersiden. Administrasjnsutvalget har ansvar sm partssammensatt utvalg i henhld til kmmunelven 25. Plitisk frhandlingsutvalg er underutvalg av administrasjnsutvalget g består av 3 representanter. Ansvarsmråde g myndighet er fastsatt i Arbeidsdelings- g delegasjnsreglementet kap. 7 med tilhørende retningslinjer fr saksbehandling g møter. Arbeidsmiljøutvalg Arbeidsmiljøutvalget består av 10 representanter 5 representanter fra arbeidstakersiden g 5 representanter fra arbeidsgiversiden. Arbeidsmiljøutvalget har ansvar g myndighet i henhld til Arbeidsmiljølven kap. 7 Ansvarsmråde g myndighet er fastsatt i Arbeidsdelings- g delegasjnsreglementet kap. 8 med tilhørende retningslinjer fr saksbehandling g møter. Fast byggekmité Det ppnevnes fast byggekmité fr valgperiden. Byggekmitéen består av 5 flkevalgte med stemmerett, 2 fra administrasjnen samt hvedvernembud. Byggekmitéen styrer gjennmføring av alle byggeprsjekter innenfr investeringsbudsjettet g rapprterer til Frmannskapet. Ansvarsmråde g myndighet er fastsatt i Arbeidsdelings- g delegasjnsreglementet kap. 6 med tilhørende retningslinjer fr saksbehandling g møter. Rakkestad kmmune har tre faste utvalg til å lede g følge pp kmmunal tjenestevirksmhet:

Kultur- g ppvekstutvalget Kultur- g ppvekstutvalget har 7 representanter. Utvalget dekker følgende kmmunale tjenestemråder: - skle - barnehage - kultur - kulturskle - Aktivitetshus - idrett - fritid - friluftsliv - frivillighet Kultur- g ppvekstutvalget har funksjn sm årsmøte fr Rakkestad Frivilligsentral. Ungdmsrådet er underrgan til ppvekstutvalget g pptrer sm bruker- g interessekllegium i saker sm gjelder deres mråder. De har ingen egen beslutningsmyndighet. Ungdmsrådets leder har møte- g talerett i Kultur- g ppvekstutvalget. Ansvarsmråde g myndighet fr utvalget er fastsatt i Reglement fr Kultur- g ppvekstutvalget (kap 3 i Arbeidsdelings- g delegasjnsreglementet) med tilhørende retningslinjer fr saksbehandling g møter. Helse- g msrgsutvalget Helse- g msrgsutvalget har 7 representanter. Utvalget dekker følgende kmmunale tjenestemråder: - institusjnstjeneste - hjembaserte tjenester - andre helsetjenester - ssiale tjenester - barnevern - flkehelse - trygt lkalsamfunn - integrasjn

Helse- g msrgsutvalget avgjør saker på sine mråder, så langt de ligger innenfr budsjett- g øknmiplanrammene, g ikke har tverr- eller versektrielle knsekvenser. Der frmannskap g kmmunestyre sitter med beslutningsmyndighet, leverer utvalget innstilling til vedtak. Helse- g msrgsutvalget uttaler seg til budsjett-, øknmiplan- g årsmeldingsframleggene i frkant av rdinær behandling av sakene i frmannskapet g kmmunestyret. Helse- g msrgsutvalget har følgende tilleggsfunksjner: - Styringsgruppe fr Flkehelsearbeid i Rakkestad kmmune. - Kntrllutvalg fr alkhlsaker Funksjnshemmedes råd g Eldreråd er underrganer til Helse- g msrgsutvalget, g pptrer sm bruker- g interessekllegium i saker sm gjelder deres mråder. Rådene har ingen egen beslutningsmyndighet. Lederne av Funksjnshemmedes råd g Eldreråd har møte- g talerett i Helse- g msrgsutvalget. Ansvarsmråde g myndighet fr utvalget er fastsatt i Reglement fr Omsrgsutvalget (kap. 4 av Arbeidsdelings- g delegasjnsreglementet) med tilhørende retningslinjer fr saksbehandling g møter. Teknikk-, miljø g landbruksutvalget Teknikk-, miljø g landbruksutvalget har 7 representanter. Utvalget dekker følgende kmmunale tjenestemråder: - landbruk - teknikk - miljø - vilt - skg g utmark - trafikksikkerhet - kmmunale veger - kmmunale bygg - kmmunale skger - brann- g feiervesen Teknikk-, miljø- g landbruksutvalget avgjør saker på sitt mråde så langt de ligger innenfr budsjett- g øknmiplanrammene, g ikke har tverr- eller versektrielle knsekvenser.

Der frmannskap g kmmunestyre sitter med beslutningsmyndighet, leverer utvalget innstilling til vedtak. Teknikk-, miljø- g landbruksutvalget uttaler seg til budsjett-, øknmiplan- g årsmeldingsframleggene i frkant av rdinær behandling av sakene i frmannskapet g kmmunestyret. Viltrådet er underrgan til Teknikk-, miljø g landbruksutvalget, g pptrer sm bruker- g interessekllegium i saker sm gjelder deres mråder. Leder g nestleder av viltrådet velges blant Teknikk-, miljø g landbruksutvalgets medlemmer. Ansvarsmråde g myndighet fr utvalget er fastsatt i Reglement fr Teknikk- miljøg landbruksutvalget (kap. 5 i Arbeidsdelings- g delegasjnsreglementet) med tilhørende retningslinjer fr saksbehandling g møter. Kriminalfrebyggende råd Kriminalfrebyggende råd i Rakkestad består av lensmann (leder) plitiførstebetjent (sekretær), 2 representanter fra kmmunens administrasjn ppnevnt av rådmannen, varardfører, 1 representant fra næringslivet, 1 representant fra frivillige rganisasjner, samt en representant fra etablerte, registrerte trssamfunn. Rådet ble etablert i 1993 g frmålet er på strategisk nivå å være et råd fr Rakkestad når det gjelder frebygging. Lensmannen har ansvar fr å kntakte aktører sm skal freslå representanter til rådet innen utgangen av ktber i år med kmmunestyrevalg. Kriminalfrebyggende råd er styringsgruppe fr Trygt lkalsamfunn. Rådet har 5-6 møter i året. Plitiråd Plitirådet i Rakkestad ble etablert i 2008 (Kst-sak 38/08). Plitirådet består av rdfører, lensmann, rådmann g kmmunalsjef drift. Plitirådet ledes av rdfører. Plitiråd behandler felles prblemstillinger sm kan danne grunnlag fr plan- g budsjettarbeidet i kmmunen g hs plitiet når det gjelder trygghet g trivsel i Rakkestad kmmune. Rådet vedtar handlingsplan fr Kriminalfrebyggende råd. Plitirådet avhlder minst 2 møter i året. Skleting Rakkestad kmmune avhlder Skleting en gang pr år, frtrinnsvis i april/mai. Skletinget er først g fremst en dialgarena mellm skleeier, sklefaglig ledelse g brukere (elever g freldre). Skleting fr Rakkestad kmmune har følgende sammensetning: 1. Skleeier representert ved rdfører, medlemmer av hvedutvalg Kultur g ppvekst g plitisk valgte SU-medlemmer ved hver skle ttalt 12 representanter.

2. Faglig g administrativ ledelse representert ved rådmann, kmmunalsjef drift, seksjnsleder, rektrer g assisterende rektrer ttalt 12 representanter. 3. Brukere representert ved t fra elevrådene, leder av kmmunalt freldreutvalg g t fra FAU ved hver enkelt skle ttalt 17 representanter. T representanter fra Utdanningsfrbundet, Rakkestad, ledende helsesøster g enhetsleder fr Psykisk helsevern deltar sm bservatører på Skletinget. Skletinget skal først g fremst ta utgangspunkt i vedtatt Tilstandsrapprt fr Rakkestadsklen. Tilstandsrapprt er lvpålagt årlig statusrapprtering fra skleadministrasjnen til skleeiernivå. Tilstandsrapprten skal vedtas i Kmmunestyret. Innhldet i skleutviklingsplanen g eventuelle andre aktuelle plandkumenter vil gså kunne drøftes på Skleting. Disse dkumentene skal være revidert til sklestart. Skletinget vil gi brukere mulighet fr innspill til budsjett- g handlingsplanarbeid. Representasjn til ulike plitiske rganer Rakkestad kmmune praktiserer gjennmgående representasjn fra kmmunestyret til utvalgene fr å ppfylle målsettinger g frventninger til strukturen. Med gjennmgående representasjn skal altså hver kmmunestyrerepresentant sm hvedregel gså ta sete i et fast utvalg. Ekstern rekruttering er primært et supplement til gjennmgående representasjn. Ved valg til underrdnede rganer må det likevel tas hensyn til likestillingslvens bestemmelser m at hvert kjønn skal være representert i det enkelte kllegium med minst 40 prsent av plassene. Det skaper en del utfrdringer da kmmunestyret gjerne har en vervekt av menn. Med sju medlemmer i hvert av de faste utvalgene, samt at kmmunestyrerepresentanter gså vil sitte i frmannskap, kntrllutvalg, byggekmité, administrasjnsutvalg, arbeidsmiljøutvalg g brukerrådene vil ønsket m gjennmgående representasjn, en viss ekstern rekruttering g likestillingslvens krav kunne frenes.