Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Like dokumenter
Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit

Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????

Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Sortland ungdomsskole

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring i organisasjonen

Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

VLS Plan for VLS/VFL

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU

Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

Realfagskommuner,

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

Nettverk ungdomstrinn

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Drømmejobben: Ressurslærer

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl

Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd

Ressurspersonsamling for Språkkommuner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien

Satsingen Vurdering for læring

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.

Skolebasert kompetanseutvikling

Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand?

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

Tomatsuppe med grønnsaker


Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Barnehagen som lærende organisasjon

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Nulltoleranse for mobbing. Vikeså skule Et egnet system for håndtering

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Ledelse av læreres læring

(Wiliam, 2007, s. 187)

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Ungdomstrinn i utvikling

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

NY GIV FYR 7. MARS Tore Skandsen, IMTEC

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

Vurdering på alle nivå. Gjort-lært-lurt i Sandnes. Tone Solum Søndervik og Hege Egaas Røen Fagstab oppvekst skole - Sandnes kommune

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Tomatsuppe med grønnsaker

Fra Bloom til en skole i full flor

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Satsingen Vurdering for læring

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?

Realfagsstrategi Trones skole

Problembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis

Velkommen til Smeaheia. skole!

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

«Arbeidet med fagfornyelsen i Færder kommune» Prosjektleder, Ann Kristin Johansen Lærer, Line Høvik Zondag

Vurdering for læring

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Lærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen

Transkript:

Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Torbjorn.lund@uit.no

International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps departementet Utdaningsdirektoratet Program Vurdering for læring Den enkelte skole Skoleiere SKOLELEDEREN!! Utviklings Grupper Ledere og lærere Kollegiet Lærere Elever og Foresatte??

International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps departementet Utdaningsdirektoratet Program Vurdering for læring Den enkelte skole Skoleiere Rektor Utviklings Grupper Ledere og lærere Kollegiet Lærere Elever og Foresatte??

Utgangspunkt NTNU rapporten Forholdet mellom Intensjoner og realiteter!

Desentralisering som utfordring og mulighet Skoleleier Skoleleder Lærer

De sentrale omdreiningspunkter! Kunnskapen om å lede utviklingsarbeid på det lokale nivået må forsterkes!! Hva er der allerede og hva kan utvikles blir det sentrale spørsmålet!!

Tilbakemeldinger Kjennskap til Mål og kriterier Fremover meldinger Egen vurdering

En interessant sak! God fagkompetanse er det samme som god vurderingskompetanse!

Det ultimate budskapet! You can`t change teachers over night, you have to do it slowly! Gordon Stobart, Trondheim 27. feb 2012 kl 1517

Ulike faser i forandringsarbeid (Miles&Ekholm 1987, Fullan 2001) Initieringsfasen (skape forståelse for det nye, normalt 2 år) Implementeringsfasen (utprøvinger over hele linjen, 3-5 år) Institusjonaliseringsfasen (nye rutiner etablert) Spredningsfasen (la andre få tilgang)

De bærende prinsipper i vårt eget arbeid Ideene: at det finnes ideer på konferansene og fra andre steder som kan sendes på reise Praksis: at ideene prøves ut i klasserommet Utforskning, problemorientering: at det finnes utforskende og kritiske prosesser Refleksjoner; at det finnes personlige og kollektive refleksjoner over hvordan dette påvirker praksis og profesjonaliteten

Utholdenhet i skoleutvikling En emosjonell utholdenhet En intellektuell utholdenhet En praktisk og pragmatisk utholdenhet

Utviklingsområder Utv gruppen Mål og kriterier Elevens deltakelse Elevsamtalen Tilb og frem overmld Idealet og dilemmaet Hvordan finne flytsonen? INITIERING IMPLEMENERING INSTITUSJO- NALISERING Implementerings- Tid, spredning

Kunnskap om handlinger, en lang vei å gå Kunnskap om handlinger (hvordan vurderer jeg og i hvilken hensikt? Hva kan jeg om sammenhengen mellom vurdering og læring?) Kunnskap før handlinger (hva skal jeg egentlig vurdere og hvordan?) Kunnskap i handlinger (Hva er det jeg gjør i den øyeblikkelige eks feedback til eleven i klasserommet?) Kunnskap etter handlinger ( hva tenker jeg om hvordan jeg gav feedback nettopp?)

4 kunnskapsformer Kunnskap som erfaring; kommer fra dagliglivet, ofte taus og utenfor intellektuell rekkevidde Kunnskap som uttrykkes, kommer fra erfaring, som uttrykkes i språk og andre uttrykksformer eks bilder Kunnskap som kan begrepsfestes, dvs kobles mot teori Kunnskap som er satt sammen av erfaring, teori og begreper og som utrykkes gjennom praktiske handlinger.

Læreres læring; profesjonell utvikling Å forandre vurderingspraksis må ha som mål å forandre forståelse for vurderingens betydning for læring, ikke bare teknikker som vises i nye handlinger Diskusjoner må ivareta underliggende prinsipper og invitere hvorfor spørsmålet inn Handler om å både adoptere idèer, men også adaptere (tilpasse) idèer, DVS Å OVERSETTE Mangel på grunnleggende forståelse kan medføre avvisning av idèer og ny praksis.

Mening, hensikt Deltakelse Dialoger, demokrati Utvikling for forandring Forandringer I praksis Mange måter å vite på

Utholdenhet handler om aktiviteter på tre nivåer Og om å skape sammenhenger mellom disse Første person (den enkelte lærer) Andre person (Teamet, faggruppen) Tredje person (skolen som org, evt nettverk)

Single loop, double loop and triple loop Om å ta hånd om utfordringer i å skape en forandring Single loop: handler om å gjøre tingene rett De først stegene i å skape en forandringer, Utfordringer: mangel på ferdigheter, dårlig timing, organisering osv Double loop: handler om å stille spørsmål om vi gjør de rette tingene og om å flytte seg fra handling til forståelse av hvorfor vi gjør som vi gjør Utfordringer; skape rom for denne type tenking Triple loop; hensikt, identitet osv løpe fra det sikre, se på lite som ferdig utforsket, nysgjerrig på vår egne hensikter og mening, leke med ulike horisonter å se fra, ulike strategier å bruke En tredjegradsloop vil ta lite for gitt Utfordringer: Vi har ikke tid å leke med tanken og heller ikke rom for å gjøre det innen for et trangt ramme verk.

STRUKTURELLE DIMENSJONER I KOLLEKTIV LÆRING (Ohlsson 1996) Felles, kollektivt Felles intensjon Felles oppgaver og regler Individuelt fortellinger Felles refleksjon OFFENTLIG SFÆRE Konkret handling Privat sfære spesifikt generellt

Implementeringsfasen Den mest konfliktfylte

Et eksempel -hallo der, er det ikke sånn at teamene og fagseksjonene skulle sjøl skal bestemme når, hva og hvordan????

To eksempler på utfordringer i implementeringsfaser A) Fastholde intensjonene og ideene Risiko : fornyet diskusjon tilbakeslag til initieringsfasen krav til argumentasjon for hvorfor fornye

To eksempler på utfordringer i implementeringsfasen B) Å følge bølgen strategien, tilpasning (vi gjør som mora vår sier.) År etter år, med stadige nye bølger.som alltid legger seg Utfordring: Kortbølger skaper ikke varige endringer, og kortslutter profesjonell utvikling

Unnvikelsesstrategi 2: å ta vare på sitt eget yrkesprofesjonelle nivå -hva er det som egentlig er det nye i vurdering for læring; sånn har jeg jo alltid gjort!! I bakgrunnen: Veldig få pedagogiske ideer er veldig nye, det meste handler om å fortsette utvikling av det gamle

20 råd om videreutvikling av VFL 1. Slurv ikke med forankringsarbeidet, hensikt(både i personalet og mandatet) 2. Gjenta forankring med jevne mellomrom (det er lederens jobb å vise vei (en) 3. Avklar ambisjonsnivået (hva vi vil) 4. Tydeliggjør mål gjennom målavklaringsprosesser 5. Avklar roller i utviklingsgruppen

20 råd om videreutv forts 1. Lag ei tydelig utviklingsskisse (hvem, hva, hvor, når, hvordan) 2. Kom tidlig i gang med praksis, raska på i malfasen 3. Lag arenaer for fremvisning av praksis 4. Alltid fokuser på forandring; fra---til 5. Få frem hva slags læringsforståelse som ligger bak, eks fjøsvinduet

20 råd om videreutv forts.. 1. Jobb fram meningsskaping for både elever og lærere 2. Fokuser på det langsiktige i det kortsiktige og motsatt 3. Vær klar over nettverksrollen og forpliktelser 4. Dyrk skriftlighet og rapporteringer 5. Utvikle gode møtestrategier

20 råd om videreutv forts 1. Koble personalet på kryss og tvers underveis i arbeidet 2. Få frem hva som er motstand, analyser denne og finn veier forbi 3. Jobb med fokuserte samtaler og strukturert kommunikasjon 4. Opptre som ledere av utviklings/læringsarbeidet (læringsleder) 5. Kombiner alltid krav med støtte