Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 15.04.2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6571 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling 2016 Formålet med indikatorrapporten er å presentere indikatorer som viser hvordan implementeringen av strategien manifesterer seg over tid, og for eventuelt å kunne korrigere en uheldig utvikling tidligst mulig. Innholdet i den årlige indikatorrapporten Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak. o Oversikt over det totale antall skoler i gang med skolebasert kompetanseutvikling. o Oversikt over antallet skoler med ungdomstrinn som har deltatt i de ulike skolebaserte kompetanseutviklingstiltakene. Oversikten skal inkludere antallet elever og lærere på skolene. Del B Elevenes opplevelse av undervisningen gitt de nasjonale støttetiltakene. o Elevenes opplevelse av at opplæringen er blitt mer praktisk, variert, utfordrende og relevant, samt elevenes motivasjon. Del C Andelen som gjennomfører og består Vg1 Del D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien Den første årlige hovedrapporten for indikatorrapportering ble sendt Kunnskapsdepartementet mars 2014. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, amar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Org.nr.: NO 970 018 131 Bankgiro: 7694 05 10879 IBAN: NO8876940510879 BIC/SWIFT DNBANOKK
Side 2 av 6 Del A: Planlagt framdrift i utrulling av nasjonale støttetiltak 1 Puljeoversikt fullskala 2013 Vår 2014 2014 V 2015 2015 V 2016 2016 V 2017 2017 Pulje 1 250 Pulje 2 300 Pulje 3 300 Pulje 4 300 Totalt antall skoler i gang med skolebasert kompetanse utvikling 250 250 550 300 600 300 600 300 300 Kilde: «Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017: Dimensjonering av puljene» Skoler per pulje Faktisk gjennomføring av de nasjonale støttetiltakene i strategien 2 2013 Pulje 1 2014 Pulje 2 2015 Pulje 3 Antall skoler totalt 252 309 308 2016 Pulje 4 Antall skoler med kompetanseutvikling i klasseledelse Antall skoler med kompetanseutvikling i regning Antall skoler med kompetanseutvikling i lesing Antall skoler med kompetanseutvikling i skriving Antall lærere involvert i kompetanseutvikling Antall elever involvert i kompetanseutvikling 179 184 122 110 117 90 126 131 103 39 48 64 5369 5363 4661 46719 53493 52417 1 Det finnes 1295 skoler med ungdomstrinn, men matrisen viser full måloppnåelse hvis 1150 skoler deltar. Forklaringen på differansen er at enkelte skoler med ungdomstrinn er svært små enheter med få lærere på ungdomstrinnet. De må derfor slå seg sammen med andre skoler når de mottar støtte til skolebasert kompetanseutvikling fra U. 2 Kilde: GSI-tall for skoleåret 2013/2014. Skolene kan velge ett eller flere av de fire satsningsområdene og følgelig blir summen av skoler per tilbud høyere enn antallet skoler som deltar.
Side 3 av 6 Antallet U-institusjoner per pulje fordelt på seks regioner med og uten 3 Pulje 1: 13- V14-14 Pulje 2: 14- V15-15 Pulje 3: 15- V16-16 Pulje 4: 16- V17-17 OK OK Oslofjordalliansen: (øgskolen i Østfold, øgskolen Sør Øst Norge) ar samarbeid i Ja_X Region Oslo Nord: (øgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, øgskolen i edmark, øgskolen i Lillehammer, NMBU) ar samarbeid i Ja X Region Sørvest: (Universitetet i Stavanger, øgskolen i Telemark, Universitetet i Agder) ar samarbeid i Ja_X Region Vest: (øgskolen i Bergen, NLA, øgskolen i Stord/augesund, øgskulen i Sogn og Fjordane, øgskulen i Volda) ar samarbeid i Ja X Region Midt-Norge: (NTNU og øgskolen i Sør Trøndelag) ar samarbeid i Ja X Region Nord-Norge: (Universitetet i Tromsø, Nord universitet og samisk høgskole) ar samarbeid i Ja_X Kommentar del A Forholdet mellom planlagt framdrift i utrulling av nasjonale støttetiltak og faktisk gjennomføring, målt i antall skoler involvert, var meget tilfredsstillende for pulje 1 og pulje 2. I pulje 3 planla vi å få med 300 skoler, og opptellingen viser at vi fikk med 308. Igjen er det med andre ord svært stor samsvar mellom planlagt framdrift og faktisk gjennomføring. I pulje 1 så vi at kun 39 skoler valgte kompetanseutvikling i skriving. For pulje 2 hadde antallet skoler steget fra 39 til 48, og i pulje 3 er antallet steget ytterligere til 63. Utviklingen er positiv, men det er fortsatt kompetanseutvikling i skriving som har dårligst oppslutning. 3 Oversikten baserer seg på faktisk deltakelse i Nettverk for kompetansemiljøer, dvs. at U-institusjonene deltar i hvor de samarbeider med andre U-institusjoner.
Side 4 av 6 Som nevnt i indiatorrapporten i 2015 kan det være flere årsaker til at det er mindre interesse for skriving som satsingsområde. En mulig forklaring kan være at det ikke finnes en nasjonal prøve i skriving. En slik nasjonal prøve ville trolig gjort det enklere å forankre arbeidet med skriving i alle fag i personalet. Det er et åpent spørsmål om lærerne faktisk diskuterer hva som er god skriveopplæring på ungdomstrinnet, og om skolene har mulighet til å se eventuelle utviklingsbehov de måtte har på dette området. Skrivesenteret har lansert den nettbaserte ressursen «Skrivestien» som setter skriving inn i en skoleutviklingssammenheng. U-institusjoner og pulje 2 Oversikten viser at samtlige seks regioner har etablert for U-institusjonene i pulje 3. Del B: Elevenes opplevelse av undervisningen gitt de nasjonale støttetiltakene Er det mulig å finne forskjeller i elevenes opplevelse av læringsmiljøet mellom skoler som deltar/har deltatt i satsningen Ungdomstrinn i utvikling, og skoler som ikke har deltatt ennå? For å finne svar på dette spørsmålet gjennomførte NTNU Samfunnsforskning en analyse basert på data fra Elevundersøkelsen høsten 2014, se indikatorrapportering for Ungdomstrinnet i utvikling 2015. NTNU fant i 2015 ingen forskjeller mellom skoler som hadde deltatt i satsningen Ungdomstrinn i utvikling og dem som ikke hadde deltatt. NTNU har oppdatert analysen på data fra Elevundersøkelsen høsten 2015, se: http://www.udir.no/globalassets/upload/ungdomstrinnet/rapportering/ungdomstrinn_i_utvikli ng_betydning_for_elevene_mars2016.pdf NTNU finner heller ikke denne gangen forskjeller mellom skoler som har deltatt i satsningen Ungdomstrinn i utvikling og ikke på indikatorene Praktisk undervisning, Variert undervisning, Faglig utfordring, Relevant undervisning, Motivasjon, Mestring og Vurdering for læring. På indikatorene Praktisk undervisning og Variert undervisning er det en ganske klar fremgang fra Elevundersøkelsen i 2013 til Elevundersøkelsen i 2015, men dette er en fremgang vi finner for alle skoler og elever på ungdomstrinnet, ikke bare for de som deltar i satsningen. Det er også en positiv tendens, om enn svakere, på indikatorene Faglig utfordring, Relevant undervisning og Vurdering for læring. Alle resultater er så å si identiske med tilsvarende undersøkelse i 2014, og selv om det for pulje 1 har gått lenger tid siden deltagelsen i Ungdomstrinn i Utvikling, er det lite som tyder på at det er en effekt å spore på elevenes svar i Elevundersøkelsen, alle skoler sett under ett. Som diskutert i 2014-notatet betyr ikke det at vi ikke finner noen gjennomsnittsforskjeller mellom skolene som deltar og ikke deltar, at deltagelse i satsningen ikke har betydning. Det har gått svært kort tid siden skolene deltok i satsingen, og skolene i pulje 3 deltar fortsatt. Effekter på skolenivå er kanskje ikke naturlig å forvente på et så kort tidsrom, og senere undersøkelser av skolene, i fremtidige gjennomføringer av Elevundersøkelsen, vil muligens kunne finne andre resultater.
Side 5 av 6 Et mer interessant spor, som NTNU Samfunnsforskning skal følge opp i det videre arbeidet med Elevundersøkelsen i 2016, er hvorvidt deltakelsen har hatt ulik betydning for ulike skoler. Gjennom mer fokuserte analyser, der vi identifiserer skoler som faktisk har hatt en endring innen hver pulje, kan vi gå nærmere inn på endringene både statistisk og kvalitativt, noe som vil kunne gi mer kunnskap om hvilke betingelser som må være til stede på skolenivå for at man skal få en positiv effekt av deltagelse i satsningen. Resultatene fra disse undersøkelsene vil bli rapportert senere i 2016. Oppsummert viser analysen ingen forskjell mellom skoler som har deltatt og ikke i satsningen Ungdomstrinn i utvikling. På noen indikatorer har det vært en positiv utvikling, men dette gjelder alle skoler på ungdomstrinnet, ikke bare deltakerskolene. Del C - Andelen som gjennomfører og består Vg1 Statistikkavdelingen (STA) arbeider med å utvikle resultatindikatorer på Vg1 for kommunene. På grunn av endringer i regelverket er det ennå ikke avklart hvordan indikatoren skal konstrueres, men trolig vil indikatoren ligne på indikatoren for overgang mellom trinnene i videregående opplæring. Den vil vise andel som fortsetter fra Vg1 til Vg2, omvalg/repetisjon på Vg1 og ikke i utdanning høsten etter Vg1, fordelt på kommunen hvor eleven gikk ut av 10. trinn. Indikatoren kan først lages når STA har de nødvendige data i det nye statistikksystemet, og det er derfor lite sannsynlig at den vil bli publisert før 2017. Del D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien Del D inneholder sammenstilling og analyse av «Rapportering etter pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen», se vedlegg. Sammenstilling og analyse Utdanningsdirektoratet har oppsummert erfaringene fra pulje 2 ved hjelp av spørreskjema til skoleeiere og til Fylkesmannen. Tilbakemeldingene tyder på at det er en positiv utvikling på skolene som følge av utviklingsarbeidet. Alle skolene ser tegn til forbedringer i klasserommet og i kollegasamarbeidet, og klasseromsobservasjon oppleves av mange som en nyttig metode. Nettbaserte ressurser blir opplevd meget positivt, og kan se ut til å ha funnet sin form. Lærende blir også stort sett opplevd positivt, men her er det ulike tilbakemeldinger avhengig av aktørgruppene. Mens skoleledere og ressurslærere stort sett er meget fornøyde, er skoleeierne noe mindre fornøyde. I tillegg mener vi at andelen skoleeiere som ikke har deltatt i er for stor. Dette vil direktoratet følge opp. Vi vet at skole-hjem samarbeid påvirker elevenes læringsmiljø. I denne satsingen ser vi at foreldreinvolveringen via FAU har vært for dårlig. FAU bør derfor involveres i mye større grad i utviklingsarbeid. Erfaringene i rapporten tilsier at å ha få mål, arbeide konsentrert med det samme over tid og involvere alle nivåer, er forutsetninger for godt utviklingsarbeid. Dette vil direktoratet ta hensyn til i nåværende og framtidige satsinger, og sikre at foreldrene også blir en aktiv medspiller.
Side 6 av 6 Ressurslærerne og utviklingsveilederne blir opplevd som meget god støtte i utviklingsarbeidet. Mange er også fornøyde med Us bidrag, men for mange har også varierte erfaringer når det gjelder kvaliteten på Us støtte. Dette kan skyldes manglende kompetanse både hos U og skoleeier/skoleleder. Vi vil få mer kunnskap om kompetanseproblematikken gjennom rapportering fra NTNU i 2016 og 2017. Direktoratet opplever at vi har fått gode råd fra skoleeierne og Fylkesmannen. Rådene har noen ulike perspektiver, men begge framhever betydningen av tydelige roller og videreføring av satsingen. I tillegg legger skoleeierne vekt på kvalitet på de nasjonale samlingene og innholdet i støtten fra U-institusjonene. Dette er områder direktoratet har hatt kontinuerlig oppmerksomhet på. Vi vil fortsette å sikre høy kvalitet på samlingene, og bidra til at eventuelle utfordringer mellom U og skolene blir håndtert på en god måte også i pulje 3 og pulje 4. Vennlig hilsen Annette Qvam avdelingsdirektør Vivi Bjelke prosjektleder Vedlegg: Rapportering etter pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen