Ordføraren Dato: 27.5.215 Arkiv: 2 Vår ref (saksnr.): 21434443 Journalpostid.: 21513876 Dykkar ref.: MØTEREFERAT Sak: Møtereferat frå møte i styringsgruppa 27. mai 215 Møtenr: 2 Møtedato: 27. mai 15 Tidspunkt: Kl. 8.3 9.4 Stad: Stavanger kommune, formannskapssalen Desse møtte: Ole Ueland, Stanley Wirak, Ane Mari Braut Nese, Frode Fjeldsbø, Christine Sagen Helgø, Bjørn Kahrs, Reinert Kverneland, Andreas Eidsaa, Anne Brit Ree, Kristine Enger, Tor Magne Seland, Torbjørn Hovland, Trond Knutsen og Jonas Skrettingland. Forfall: Mons Skrettingland, SivLen Strandskog og Cecilie Bjelland. Sak 3 Kommunereformen Rapport fra felles utredningsarbeid, beslutningsgrunnlag for videre fremdrift. Leder av saksutredningsarbeidet Sidsel Haugen hadde innledning og presentasjon. Vedlagt følger presentasjonen. Leder Reinert Kverneland opplyste at feil som er funnet i rapporten blir retta opp før den blir sendt ut til formannskapssamlinga. Innstilling fra rådmennene ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Styringsgruppa tar rapportene fra det felles utredningsarbeidet til orientering. 2. Styringsgruppa oversender saksframlegget og rapportene til de åtte kommunene. 3. Styringsgruppa anbefaler at rapporter og saksframlegg danner grunnlaget for de enkelte kommunenes saksframlegg om utgreiing av kommunereform og videre framdrift. Sak 4 Felles formannskapssamling 1. juni 215 Anbefaling fra rådmennene ble godtatt. Viktig å få opp engasjementet. Alternativene må komme godt fram. Presentasjonen som blei brukt i styringsgruppa ønskes også brukt på samlingen, men mer Time kommune Postboks 38 4349 Bryne Tlf. 51 77 6 Faks 51 48 15 Epost post@time.kommune.no www.time.kommune.no
oppdelt med drøftinger mellom hvert tema. Viktig at formannskapsmedlemmene får økt sin kunnskap slikt at de blir godt kjent med rapporten. Repr. i styringsgruppa blir utfordret til å holde innlegg. Frode Fjeldsbø har sagt seg villig. Reinert Kverneland og Ole Ueland styrer debatten. Eventuelt Neste folkemøte blir 8. juni kl. 19 i Sola kulturhus Bryne, 27. mai 215 Tone Storesætre sekretær 2
Styringsgruppen 9.4.214 Status og videre arbeid Styringsgruppen 9.4.214 Oppgavemeldingen
1. Sammendraget 1.1 Statlige mål og rammer for arbeidet 1.2 Oppdraget om felles utredning 1.3 Gjennomføring av arbeidet 1.4 Kort leserveiledning 1.5 Anbefalinger modellpreferanser for kommunens 4 roller 1.6 Videre oppfølging og fremdrift
Modeller for analyse av effekter Stvg alene Stvg, Sola, Rand sammen Sand og Gjesd sammen Time og Klepp sammen Stvg, Sola, Rand, Sand sammen Hå, Time og Klepp sammen
Ulike sammenslåingsmodeller er vurdert, referansealternativ dagens situasjon Følgende 7 punkts skala er brukt for å vise sannsynlige konsekvenser: Negativ effekt Positiv effekt Minus er uttrykk for en sannsynlig negativ effekt, mens pluss er uttrykk for en sannsynlig positiv effekt. Antallet tegn som er brukt, er uttrykk for hvor sterk konsekvensen antas å være.
Analysene oppsummeringer
Kommunens rolle som samfunnsutvikler Jo større strukturer som etableres, jo større måloppnåelse Effektene oppnås i fullt mon når den tettest integrerte delen av storbyområdet (Stavanger, Sandnes, Sola) samles innenfor en kommune Modell Stor best måte håndterer utfordringene knyttet til omfanget av interkommunale løsninger Utfordringene er størst i forhold til stedsutviklingsperspektivet. Sikre at dagens sentrumsstruktur ikke blir utarmet som en konsekvens av Stor Kriteriene \ Modell Tettsteder som definert av SSB skal ligge i en kommune Integrerte arbeidsmarked bør ligge i en kommune Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse (Minst 152. innbyggere) Redusert behov for statlig styring altn. Liten Middels Stor Innfrir lite Innfrir delvis Innfrir mer
Varianter Langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster Jordvern og utbyggingsmønster Samordnet areal/transportplan Utbygging av infrastruktur Sosial infrastruktur Teknisk infrastruktur Kulturell infrastruktur Stedsutvikling Senterstruktur Kulturell tilrettelegging Bredde Spiss Næringsutvikling Næringsarealer Nyskaping Attraktivitet Offentlig tjenestetilbud Miljø og folkehelse Grønnstruktur og folkehelse Miljø Samfunnssikkerhet Bemanning, kompetanse og fagmiljø Samordning og koordinering Samlet vurdering Dagens situasjon, 11 kommuner Stor sårbarhet ift enhetlig utvikling av funksjonelle samfunnsutviklingsomr. liten 47 kommuner i området Relativt små utslag sammenlignet med dagens situasjon middels Delt byområde, 23 kommuner Styrket evne ift enhetlig utvikling av sammenhengende utviklingsområder. stor 12 kommuner i området Ytterligere styrking ift enhetlig utvikling innenfor en samlet boarbeids og serviceregion
Kommunens rolle som lokaldemokratisk arena Jo større kommuner mer myndighet og handlefrihet til beste for innbyggerne Jo større kommune desto mer utfordrende blir det å ivareta nærdemokratiet / Vinner mye på å bli stor og mektig, taper noe ved et svekket nærdemokrati Behovet for kompenserende nærdemokratitiltak øker med omfang / størrelse Å ta i bruk avbøtende tiltak er politiske prioriteringer og valg. Kriteriene \ Modell altn. Liten Middels Stor Høy politisk deltakelse Valgdeltakelse Nærdemokrati mellom valg Lokal politisk styring Lokal styrke og handlefrihet Folkevalgt oversikt og styring med administrasjonen Lokal identitet Forholdet til staten Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring
Utredningsalternativer Politisk deltakelse: Valgdeltakelsen Nærdemokratiet mellom valgene (kontakt mv.) Lokal politisk styring Folkevalgtes kunnskap om lokale forhold Folkevalgt styring med interkommunale oppgaver Folkevalgt samordning av arealbruk og transport Folkevalgt styring av kommuneadministrasjonen alternativ: 11 kommuner Liten 47 kommuner Middels, 23 kommuner Stor, 12 kommuner Identitet/ tilhørighet til kommunen Statens forhold til kommunene Nye oppgaver Mer rammestyring Forholdet velgere og folkevalgte Representativitet Partiaktivitet Tillit til kommunen Habilitet/ avstandsfordeler Demokratiske rettigheter velgerne bor og jobber i samme kommune Kommunenes innflytelse på staten/ regionale myndigheter Oppsummert kvaliteten på lokaldemokratiet usikkert Rimelig velfungerende lokaldemokrati men også svakheter Moderate effekter på lokaldemokratiet Noe svekket nærdemokrati, styrket lokal myndighet og selvstyre Noe svekket nærdemokrati, styrket lokal myndighet og selvstyre, interne styringsutfordringer
Kommunens rolle som tjenesteyter Modell Liten Forsterker mulighetene til få til en ytterligere effektiv tjenesteproduksjon / Moderat effekt på forbedret kapasitet og kompetanse samt økonomisk soliditet i en ny kommune. Ikke nevneverdig effekt for kommunens evne til valgfrihet og likeverd i tjen.prod Modell Middels I betydelig grad styrkes kapasitet og kompetanse / Moderat virkning for effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet Svekker valgfrihet og likeverdighet (geografisk spredning av tjenestetilbudet) i forhold til alternativet Modell Stor (flere sammenfallende effekter med Middels) / Ikke nevneverdig virkning for effektivitet i tjenesteproduksjonen Svekkelse av valgfrihet inkl. opplevd valgfrihet i forhold til alternativet Svekkelse av likeverdighet,i betydningen geografisk spredning av tjenestetilbudene, sammenlignet med dagens situasjon. Behov for avbøtende tiltak som f.eks. bydelsorganisering (økte utgifter, nytt organisatorisk ledd). Er imidlertid politiske prioriteringer og valg.
Utredningsalternativer alternative Liten, 47 kommuner Middels, 23 kommuner Stor, 12 kommuner Kvalitet i tjenestene: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjeneproduksjon Valgfrihet Økonomisk soliditet Effektiv bruk av samfunnets ressurser Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjeneproduksjon Valgfrihet Økonomisk soliditet Likeverdighet (geografisk spredning av tjenestetilbudet) Oppsummert Tjenesteyting Rimelig velfungerende valgfrihet, økonomi, likeverd. Svakheter på kapasitet, kompetanse Moderat effekt på kapasitet, kompetanse, øko. Styrker effekt på effektiv. Ingen effekt for valgfrihet og likeverdighet Styrker kapasitet og kompetanse, Moderat effekt på effektiv. og øko, Svekket valgfrihet og likeverdighet Styrker kapasitet og kompetanse,, Svekker valgfrihet og likeverdighet. Ingen effekt på effektivitet
Kommunens rolle som myndighetsutøver Modell Liten Positiv effekt kapasitet og kompetanse, kan øke mulighetene til effektivitet noe Marginal effekt økonomisk soliditet, på distanse til beslutning/ beslutningstaker Distanse vurdert i forhold betydningen god lokalkunnskap for å utøve skjønn i myndighetsutøvelsen på en måte som trygger rettsikkerheten. Modell Middels Styrker kapasitet og kompetanse / Moderat effekt på økonomisk soliditet og effektivitet i forhold til alternativet Distanse svakhet i form av redusert lokalkunnskap knyttet til myndighetsutøvelse på rettsikker måte. Avbøtende tiltak kan være å ta i bruk bydelsnivå / lokalutvalg Modell Stor (sammenfallende virkninger med Middels) Ikke funnet forhold der modell Stor vesentlig forbedrer eller svekker effektene som fremkommer i vurderingene av Middels. Stor forsterker behov for tiltak som f.eks. bydelsorganisering for å ivareta rettsikkerhet i myndighetsutøvelsen. Å ta i bruk slike tiltak er politiske prioriteringer og valg.
Utredningsalternativer altern. Liten, 47 kommuner Middels, 23 kommuner Stor, 12 kommuner Rettsikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse (til beslutning/ beslutningstaker) Effektiv tjeneproduksjon Økonomisk soliditet Oppsummert Myndighetsutøver Rimelig velfungerende, og øko.effektiv. Svakheter på kapasitet, kompetanse Styrker kapasitet, kompetanse, effektiv. Marginal virkning for distanse og øko Styrker kapasitet og kompetanse, effekt og øko., Svekket effekt på distanse til beslutning / beslutningstaker Styrker kapasitet og kompetanse, effekt og øko., Svekket effekt på distanse til beslutning / beslutningstaker
Økonomiske effekter av ulike modeller/alternativer Inntektssystemet og reformstøtte 1. Engangstilskudd engangskostnad maks 65 mill kr reformstøtte maks 3 mill kr 2. Årlig effekt på rammetilskudd som følge av sammenslåing 3. Årlig beløp som beholdes i 152 år (inndeling, småkommunetillegg) Eiendomsskatt Gjesdal, Stavanger, Randaberg Utgjør ca 1.2 kr / innbygger Randaberg ca 2.3 kr i 214 enebolig 2 m2, 5 m2 tomt Brukerbetaling og avgifter En del selvkostfinansiert Øvrige brukerbetalinger politisk sak Tall i millioner kroner Alternativ som "ny" kommune Engangstilskudd er med i Liten A, Tilskudd Årlig effekt som fases på inntektssystemet 2 ut etter 15 år SaGj Middels B 6 5 13 Liten A, Liten B, RaReFiKv Liten C 6 1 5 Liten B, KlTiHå Middels B 7 9 26 SoSaGj Liten B 75 15 26 SoKl Liten C 5 4 13 HåTiGj Liten C 65 7 26 StSoRaReFiKv Middels A, Middels B, Stor A 95 5 75 SaGjKlTiHå Middels A, Stor A 95 29 51 StSoRaReFiKvSaGjKlTiHå Stor B 95 54 139 Tall i millioner kroner Eiendomsskatt i 214 1 2 3 Merinntekt med eiendomsskatt i ny kommune Mindreinntekt ved bortfall av eiendomsskatt i ny kommune SaGj 15 96 15 RaReFiKv 12 9 12 KlTiHå SoSaGj 15 13 15 SoKl HåTiGj 15 48 15 StSoRaReFiKv 171 42 171 SaGjKlTiHå 15 169 15 StSoRaReFiKvSaGjKlTiHå 186 194 186
Sammenfattet Modeller for analyse av effekter ROLLENE vs. KRITERIENE: Samfunn retning Stor Lokaldemokrati retning Middels/Stor Tjenester Myndighet retning Liten/Middels retning Liten /Middels Økonomisk revidert inntektssystem Kommuneprop. for 217
Hva skjer nå? Rapporten er arbeidsunderlag for videre politiske drøftinger og behandling Rådmennene sin tilrådning til styringsgruppen; 1. Styringsgruppa tar rapportene fra det felles utredningsarbeidet til orientering 2. Styringsgruppa oversender saksframlegget og rapportene til de åtte kommunene 3. Styringsgruppa anbefaler at rapporter og saksframlegg danner grunnlaget for de enkelte kommunenes saksframlegg om utgreiing av kommunereform og videre framdrift.