Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Like dokumenter
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser. Prosjektledersamling 19. april

Folkemøte kommunereform

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereform utvikling av Oppland

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Velkommen til tredje møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Hovde gård, Ørlandet, 8-9. januar 2015

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

MØTEINNKALLING Kommunestyret

Innledning på møte om kommunereformen

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE

Møteinnkalling. Vedlegg: «Kommunereformen - status og forventninger til sluttbehandling» v/ Fylkesmannen i Sør- Trøndelag

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

Agenda møte

Prosjektplan for kommunereformen

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/

Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser. 13.januar 2016 Møte mellom kommunene Frosta, Inderøy, Levanger og Verdal

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Hvorfor 4 folkemøter?

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Østre Agder Verktøykasse

Kommunereformen.på tvers av fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal

ÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre Arkiv: K1-030

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet /16 Kommunestyret

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Hvilke reelle valg har vi?

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser. Prosess/framdrift og utredning

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

1. Bakgrunn Regjeringens grunnlagsmateriale Ekspertutvalgets delrapport 1 mars Forskning, statistikk og utredning

Kommunereformen. Drammen kommune

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Kommunereformen - endelig vedtak for Fosnes kommune

Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune

Prosjektplan - kommunereformen

Kommunereformen. Kommunestyret

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 31/14 14/244 KOMMUNEREFORMEN OPPNEVNING AV TVERRPOLITISK ARBEIDSUTVALG

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Audnedal kommune SAKSFRAMLEGG. Strategisk plangruppe Kommunestyret

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Inndelingsloven. Ordførarsamling

Gruppedialog/refleksjon

Fylkesmannens faglige tilrådning

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning

Kommunereform - Status og videre arbeid

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Grong formannskap /16 Grong kommunestyre /16

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Møteinnkalling. Bystyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Thon Hotell Nordlys Dato: Tidspunkt: 17:00

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Kommunestruktur. Orientering til kommunestyret Knut Toresen

Kommunereform - Status

Folkemøte i Lardal Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.

Kommunereformen og bakgrunn for utredning Felles KST-møte 11. august 2015

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post:

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014

Kommunestruktur i Lister

Transkript:

Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1. april 2016, er det presisert hva som ligger i utredningsplikten og hva som må med i beslutningsgrunnlaget og vedtaket innen 1. juli 2016. Dette er et tilbud om en mal som kommunene kan bruke for sluttbehandlingen. Den bygger dels på behov som Fylkesmannen har knyttet til sitt oppdrag med oppsummering og tilrådning, og dels på kommunenes behov. Behovet for en mal har blitt drøfta på FMs prosjektlederforum, og malen er utvikla ved hjelp av en arbeidsgruppe bestående av KS, Trondheim kommune og Oppdal kommune. Det oppfordres til å bruke malen så langt den passer. De enkelte kommunene har fram til nå alt lagt fram flere saker om reformen for sitt kommunestyre. Når avsluttende sak skal skrives, er det derfor ikke mulig å lage en mal som passer for alle. Noen vil kunne vise til grundige vurderinger som alt er gjort i tidligere saker, mens andre vil måtte ta for seg mye i denne saken. I tillegg foreligger det kanskje vedtak med bestillinger fra kommunens egne politikere. Disse bestillingene kan medføre at det blir ulikt innhold i sluttbehandlingssaken. Vi minner om at dette vedtaket blir stående også historisk, det skal oversendes til departementet og saken bør derfor være forståelig uten stort behov for å lese også tidligere saker fra samme kommune. Er det spørsmål, kontakt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved Frode Rabben eller Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen vil komme tilbake med en beskrivelse av hva som skal sendes inn i tillegg til sluttsaken, formen dette bør ha (teknisk) og hvor materiale skal sendes. Forslag til saksframstilling som kan benyttes i endelig sak:. 1. Tittel: Det kan tenkes flere alternativer, det viktigste er at det blir lett å se at det er en sak om kommunereformen i din kommune. Handler det om konkret sammenslåingsforslag, bør det framgå av tittelen. Handler det om flere alternative sammenslåingsvedtak, bør det også framgå. Eks Kommunereformen xxx kommune - sluttvedtak Kommunereformen sammenslåing mellom xxx og yyy kommune (evt flere).. Kommunereformen, alternative forslag til sammenslåing mellom xxx og yyy kommune eller xxx og zzz kommune Kommunereformen sammenslåing og deling/grensejustering

2. Forslag til vedtak: Vedtaket må både tilfredsstille Fylkesmannens krav og ønsker (jf. inndelingsloven), og kommunens egne politikeres bestillinger og vedtak i forutgående saker i kommunen. Eks 1. Kommunestyret vedtar at XXX kommune slår seg sammen med YYY kommune Dette kan være et omforent og identisk vedtak om sammenslåing(er) på basis av forhandlingsresultatet-- hvis en har intensjonsavtale. Det som inngår i intensjonsavtalen om politisk organisering eller spesielle satsinger trenger stå i ikke vedtaket eksplisitt men må selvsagt omtales i saken. 2. Eventuelt Kommunestyret stiller seg åpen og positiv til sammenslåing med nabokommun(er) Dette kan gjøres hvis en vil vedta å åpne for sammenslåing selv om en ikke har intensjonsavtale eller hvis naboen ikke har passende vedtak. Alternativt Kommunestyret vil på bakgrunn av analyser av kommunens styrke og utfordringer i framtida ikke slå seg sammen med noen annen kommune. Forutsetninga er at det ligger analyser i denne saken eller tidligere dokumenter, kunnskapsgrunnlaget, 0-alternativet, som sannsynliggjør at kommunen klarer seg alene i et 30-40 årsperspektiv. En kan ikke vedta konsekvensene av å bli stående alene, det må framgå under som en vurdering. 3. Eventuelt Kommunestyret vil peke på følgende oppgaver som bør overføres til kommunesektoren For å vise ønskede nye oppgaver dersom det er viktig for kommunen. 4. Viktig punkt! Om interkommunalt samarbeid, (f eks:) Kommunestyret tar redegjørelsen for kommunens interkommunale avtaler og løsninger (som står i saken) til orientering, og forutsette ny gjennomgang basert på reformens resultat når det er kjent 5. Eventuelt Kommunestyret tar Stortingets vedtak (evt regjeringens forslag hvis Stortinget ikke har behandlet saken) om regional struktur og regionale oppgaver til orientering

6. Eventuelt Kommunestyret tar vedtakene fra fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag om ett Trøndelag til orientering 7. Eventuelt andre vedtakspunkter som kvitterer ut egne politiske bestillinger (for eksempel grensejusteringer/deling) Saksframlegget 1. Saken handler om: Kommunestyret skal her ta stilling til. Alle kommuner er bedt om å utrede spørsmålet og gjøre vedtak innen. Rådmannen redegjør her for arbeidet med kommunereformen i xxx kommune. 2. Bakgrunn: Regjeringen tok initiativ til. Kommunestyret har tidligere behandlet kommunereformen i flg saker: xxx/ 2014 yyy / 2015 osv, NB Krav: Redegjør tydelig for involvering: høringer, folkeavstemming, folkemøter, møter med ansatte osv. Det er viktig. Samtidig kan det være flere vedtak og kjente prosesser i kommunen, som det skal redegjøres for. Er prosessen fullført i kommunen? 3. Fakta om reformen Se f eks mulig standardtekst fra www.kommunereformen.no 3.1 Stortingets vedtak og regjeringens invitasjon i 2014 Alle kommuner forventes å utrede saken. Her finnes mye oppsummert alt. 3.2 Reformens mål og ekspertutvalgets kriterier Mål og kriteriene kan vises her, og brukes siden, eller en kan peke på det som en har sagt i tidligere sak, dersom det er redegjort for før. NB se også bruk av kriteriene bakerst, i tabell 3.3 Geografisk retningsvalg og 0-alternativ Klargjør hva som er kommunens alternativer! 3.4 Generalistkommunenes oppgaver og nytt inntektssystem Veldig kort om oppgaveløsningen i dag og oppgavevedtaket til stortinget, mye skal utredes, men det blir flere oppgaver. Evt samtidig si noe om nye oppgaver til regionene. Slik det foreligger i dag, ref Meld St 22(2015-2016), er det ikke noen effekt i kommunene av nye oppgaver til regionene. Endringer i inntektssystemet bør omtales, selv om det fortsatt er usikkerhet mht hva det munner ut i. Det kommer mer om dette i Kommuneproposisjonen 11. mai 3.5 Andre større reformer Kan tas med hvis samhandlingsreformen, politireformen, eller annet skal omtales

4. Kommunens framforhandlede resultat (for de som har en partner eller flere) 4.1 Innhold Redegjørelse for viktige saker i intensjonsavtalen, ikke for kort. 4.2 Innbyggerhøring Resultatet 4.3 Prosess framover Dette er et opplysningspunkt for de folkevalgte: Fylkesmannens skal komme med en tilråding, der FM skal vurdere vedtakene i kommunene og innen 1. oktober gi sin tilråding om framtidig kommunestruktur på grunnlag av lokale prosesser målene for reformen kriteriene for god kommunestruktur, bl a. Hva skjer ellers fram til stortingsvedtaket i 2017, perioden 2017-2019, f eks fellesnemnd, forberedelser, valget i 2019, bare redegjøre, ikke for mange detaljer. Kapittel 5 under, er det viktige kapitlet der alternativene, inklusive 0-alternativet skal vises. Dette er et vurderingskapitlet, der fakta gjengis, og rådmannens vurdering må tydeliggjøres som nettopp vurdering. Samtidig må det gå an å sammenlikne alternativene, det må være likeverdig informasjon om disse. Kriteriene, dvs om kommunen vil ha f eks kompetanse og kvalitet for å løse oppgavene i framtida osv, bør inngå i rådmannens vurdering uansett hvilken modell som benyttes for å strukturere stoffet. Det er lagt ved en tabell bak i dokumentet som kan settes inn for å vise hvordan de ulike alternativene oppfyller kriteriene. NB: Det er svært viktig at interkommunale løsninger omtales, de er ofte en forutsetning for at kommunene har klart så mange av sine (nyere, store) oppgaver. Dette må innpasses i teksten uansett hvilken modell en velger. 5. Framtida for kommunen alene, i et lengre perspektiv (=0-alternativet), sammenliknet med sammenslåingsalternativ Målene med reformen og kriteriene må tas opp igjen her. Dette kan gjøres på ulike måter, enten ved at stoffet organiseres som underkapitler for målene for reformen: 5.1 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 5.2 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 5.3 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 5.4 Styrket lokaldemokrati

Alternativt kan stoffet bygges opp rundt kommunenes oppgaver mer generelt: 5.1 Befolkningsutvikling og alderssammensetning, prognoser, konsekvenser Her er det mye tilgjengelig statistikk. 5.2 Tjenesteyting og myndighetsutøving, avhengighet av andre og interkommunale løsninger Viktig å beskrive og vurdere kompetanse og kapasitet, redegjøre for omfanget av nåværende interkommunale løsninger, spå om tjenesteyting framover. Blir kommunen avhengig av at interkommunale løsninger fortsetter? 5.3 Samfunns- og næringsutvikling Her må vi vise viktige utviklingstrekk. 5.4 Lokaldemokrati Kan f eks omtale kvalitet, deltakelse, habilitet hvis dette er et relevant spørsmål. 5.5 Økonomi Før vi skriver ferdig sakene, kjenner vi antakelig innholdet i kommuneproposisjonen (11.05.2016) med mer om konsekvensene av nytt inntektssystem. 5.6 Samlet effekt av 0-alternativet Det kan være behov for å oppsummere, sammenfatte. 6. Nabokommunenes vedtak, hva skjer i egen (nær-)region? Hvis relevant og tilgjengelige nabovedtak Vurdere hvordan eget vedtak og naboenes vedtak håndterer utfordringer i egen (mindre) region. 7. Ett Trøndelag og regjeringens melding Nye folkevalgte regioner Hvis ønskelig, redegjørelse for vedtak som sannsynligvis foreligger innen vår frist, og for innholdet i den framlagte regionmeldingen. Kanskje vil noen også kunne vise til stortingsbehandlingen, som først skjer i juni. 8. Rådmannens vurdering og konklusjon Det er viktig at det som står over tydelig viser hva som er fakta og hva som er vurderinger. I et avsluttende kapittel kan rådmannen samle vurderingene, understreke og kommentere det som har ført til konklusjonene i vedtaksforslaget. Punktene i vedtaket bør kanskje omtales/vurderes.

Nullalternativ Alt 2 Evt. alt 3 Samfunnsutvikling Tjenesteyting kapasitet - Kompetanse - Øvrige kriterier ( funksjonell region, regional tyngdepunkt, etc) kapasitet - Kompetanse - Effektiv tjenesteproduksjon - Økonomisk soliditet, effekt av nytt inntektssystem, eiendomskatt, etc

- Valgfrihet, - Øvre kriterier: som rekruttering, befolkningsutvikling, utvikling behov for kommunale tjenester Myndighetsutøvelse kapasitet - Kompetanse distanse - Øvre valgte kriterier Lokaldemokratisk arena - Nærhet - Valgdeltakelse - Identitet og tilhørighet - Påvirkningskraft - Interkommunalt samarbeid - Innflytelse over beslutninger som angår innbyggernes dagligliv - Øvre valgte kriterier