Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Like dokumenter
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Løpsmark skole Utviklingsplan

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

Hauknes skole. Plan for kvalitetsutvikling Oktober Innhold: Side 1 Forside. Side 2 Skolen / visjon. Side 3 Grunnleggende ferdigheter

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Skolens strategiske plan

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

God opplæring for alle

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Strategiplan for læringsutbytte

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Handlingsplan for Varden skole

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Virksomhetsplan. for grunnskolene i. Vevelstad kommune Vedtatt av kommunestyret Revidert

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

VIRKSOMHETSPLAN Læringsutbytte. Ansvarlig Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Konkrete tiltak

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bekkelaget skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Handlingsplan for skoleåret

Strategisk plan for Storforshei skole

ÅRSPLAN VASSØY SKOLE

ÅRSMELDING KJELDÅS SKOLE SKOLEÅRET

Læringsmiljø Hadeland

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

Haugesundskolen. Strategiplan

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

4. Utviklingsplan

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer

Velkommen til årets kvalitetssamtale! Sammen er vi opptatt av å skape en god og målrettet utvikling av Tønsberg-skolen!

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Strategiplan for Vadmyra skole

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

HANDLINGSPLAN 2011/12

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Strategisk plan for Fridalen skole

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Manglerud skole

Sektor for Oppvekst ÅRSMELDING Lillemoen og Melåsberget skoler

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

Fra tribune til midtbane. Skolevandring

Førskoledag

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

Fotograf: Nina Blågestad

Transkript:

H Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Gullaug skole 230 elever på 1.-7. trinn 28 ansatte i skole og sfo Fokusområder: klasseledelse, lesing, vurdering, digitale ferdigheter og systematikk

Mitt mål for skolen Hver enkelt elev skal lære mer enn det de gjør i dag, og utover det gjennomsnittlige.

Hattie`s metaanalyse Omfatter mer enn åtti millioner elever Identifiserte 138 faktorer som gir effekt på elevenes læring

Klimaet i klasserommet Arbeidsro og oppførsel i klasserommet (0,80) Klasseromsklima preget av målorientering, positive mellommenneskelige relasjoner og sosial støtte (0,53) Klasseledelse (0,52) Lærere som har høye forventninger til alle elevene og som skaper positive relasjoner til sine elever skaper effekter over gjennomsnittet i følge Hattie

Elever ved Gullaug skole: er snille mot hverandre og viser hverandre respekt hilser på hverandre møter presist om morgenen og til timene tar andre elever med seg i lek og aktiviteter leverer lekser i tide og har med seg bøker og utstyr til skolen følger med i timene og har arbeidsro tar vare på skolen, skolens og andres utstyr gjør skolearbeidet så godt man kan

Læreren Lærerens tydelighet i undervisningen (0,75). I dette ligger lærerens evne til å klargjøre mål og kriterier for måloppnåelse samt tydelighet i undervisningen rundt organisering, forklaringer, eksempler, øving under veiledning og bedømmelse av elevenes læring. Bruke ulike undervisningsmetoder At læreren bygger et tillitsforhold til eleven, det vil si viser empati, respekterer eleven, lytter og gir oppmerksomhet (0,72).

Undervisningen Undervisningskvalitet (0,44) handler om hvordan læreren oppmuntrer elevene, har høye forventninger til sine elever, følger opp elevene og har et stort engasjement for undervisning og læring Lærer elevene ulike læringsstrategier Å koble ny viten til det eleven har lært tidligere At læringsmiljøet anerkjenner at det er lov å feile og at misoppfatninger er lærerikt Undervisningsstrategier som inkluderer forklaring, bearbeidelse, støtte under elevenes utprøving, repetisjon og tydelige undervisningsmål har betydelig effekt på elevenes læring.

Trinn 1. Tankekart Lese- og læringsstrategi Begrepskart (ordkart) 2. Bison Venndiagram 3. Bildenotat Minilotus 4. Foss Tankekart, strukturert 5. Flerkolonne Lotus 6. Styrkenotat 7.-10. Elevene skal kunne alle strategiene og bruke dem som de selv ønsker.

Elevenes egenvurdering Elevene skal kunne måle seg selv og vite hva som er neste skritt i sin kunnskapsbygging Manglende målkriterier medfører sviktende forutsetninger for at elevene skal kunne lære optimalt. Innsikt i egen læringssituasjon gir motiverte elever Elevenes egenvurdering er viktig fordi det er det man ikke får til som er elevens neste skritt i sin faglige utvikling

Snakk sammen: Er forskning om hva som virker på elevenes læring kjent for lærerne? Brukes denne forskningen inn i klasserommene?

Skoleledelse Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier, til nettverksbygging og teamarbeid. All erfaring viser at god skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen St.melding nr. 30 s. 27

Skoleledelse forts. Skolelederen har størst innflytelse på læringsprosessene i skoler der skoleleder er rollemodell for lærerne, der de overvåker og følger med på hva som kommer ut av undervisningen, og der skolelederne er i stadig dialog med lærerne. (Skrøvset 2008).

Skolevandring Verktøy for pedagogisk ledelse og læring Fokus på elevens læringsutbytte Inngå i kommunens plan for helhetlig kvalitetsutvikling med fokus på etterspørrende lederskap Være et verktøy som støtter opp om god klasseledelse

Endring tar tid

Hva snakker jeg om i mitt møte med elever og ansatte?

Snakk sammen: Hva snakker du om i ditt møte med elever og lærere eller medarbeidere?

Hvilke data har skolen? Nasjonale prøver Nasjonale kartleggingsprøver M-prøver, SOL, Carlsten, Alle teller, STAS Foreldre-, elev- og lærerundersøkelsen fra Udir Trivselsundersøkelsen for 3. trinn Brukerundersøkelsen sfo Medarbeiderundersøkelsen Ståstedsanalysen

Vurdering for læring tett på Time for time-vurdering: hva har elevene lært? Må virke direkte inn på opplæringen videre.

Resultatene er tilbakemelding på lærernes undervisning, og må virke inn på denne.

Slik følger Lierskolen opp resultatene etter de nasjonale prøvene i lesing: Samtale med trinn-lærerne om resultatene på de nasjonale prøvene så snart resultatene for gruppen foreligger. Spørsmålene er ferdig definerte og kjent på forhånd.

Samtale med trinnlærerne like etter nasjonale prøver: Hvilke deltester skårer trinnet høyt på? Hva ved undervisningen/opplæringen må dere foredle? Hvilke deltester skårer trinnet lavt på? Hva ved undervisningen/opplæringen må dere forbedre? Hvor ligger det største potensialet i elevgruppen for å heve resultatene? I tillegg kommer tiltak for elever som ligger under kritisk grense.

Møte i teamene: 1-4 trinn: hva har dere fått til og må ta vare på? Hva må endres i undervisningsplaner eller undervisningspraksis? 5.-7. trinn: hva har dere fått til og må ta vare på (resultatene NP 8. trinn)? Hva må endres i undervisningsplaner eller undervisningspraksis? hva må trinnene arbeide videre med fremover? 8.-10. trinn: hva må trinnene arbeide videre med fremover?

Stormøte med alle teamene: Dele hva teamene skal ha fokus på fremover. Se på hele skolens leseopplæringssystem er det behov for revidering? Møte med kommunalsjef: Tiltaksplan og videre arbeid med trinnet/trinnene og skolen som organisasjon.

Informasjon om resultatene til elever/foresatte, FAU og SU. Videre arbeid på skolen i forhold til tiltaksplan. Underveisevaluering i team/storteam. Oppfølging av arbeidet via skolevandring.

Spsp-teamets rolle på Gullaug etter tester Vokal Analysere Råd og veiledning Oppfølging av enkeltelever og grupper

Fredagslunsj Bygge gode relasjoner Dele suksesshistorier Få lærerne til å «se» elever Sosiale, faglige, personlige mål