BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

Transkript

1 BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Utdanningsforbundet Østfold Lederkurs 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole

2 Bærekraftig utdanningsledelse Profesjonsforankring Opprettholde tradisjonell skoleledelse gjennom styringslogikkens tilnærming eller Endre lederrollen i kraft av profesjonens kunnskap om hva som virker best på elevenes læring

3 Bærekraftig utdanningsledelse Styringslogikkens tilnærming KS møter dette ved å introdusere styringsbegreper om kvalitet i skolen Forventningsbasert ansvarsstyring, ansvarsdialog, skolenes organisasjonskapasitet, kvalitetssikring, resultatstyring KS følger opp innholdet i rapporten på Skoletinget 2012 Skoletingets tre overordnede tilnærminger: Hvordan videreutvikle den politiske styringen, i dialog mellom politisk nivå og administrativt nivå? Hvordan videreutvikle den profesjonelle styringen, i dialog mellom administrativt nivå og skolenivå? Hvilken kompetanse trenger dagens skoleledere - og hva slags konsekvenser har dette for kommuner og fylkeskommuners arbeidsgiverpolitikk?

4 Bærekraftig utdanningsledelse Styringslogikkens tilnærming Sentralt styringsnivå introduserte NKVS (nasjonalt kvalitetsvurderingssystem) som skal bidra til kvalitetsutvikling, åpenhet og dialog om skolens virksomhet NKVS består i dag av nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultater, brukerundersøkelser, internasjonale undersøkelser, statlig tilsyn, og nettstedet skoleporten.no OECD mener systemet må videreutvikles, fordi formålet med de ulike verktøyene i NKVS ikke har vært kommunisert tydelig nok

5 Bærekraftig utdanningsledelse Styringslogikkens tilnærming Kommunene har sine egne styringssystemer i tillegg. Stavanger har brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, et såkalt balansert målstyringssystem BASIS, Responsen - dialogen, og den årlige kvalitetsmeldingen (pluss Rogalands Avis som fortsatt liker å rangere skoler) Politikerne på kommune- og fylkesnivå, skoleeierne, har ansvaret for å planlegge og gjennomføre god opplæring for å nå de nasjonale- og lokalpolitiske målene (Opplæringsloven)

6 Bærekraftig utdanningsledelse I et profesjonsperspektiv Første stopp Er styringssystemer best egnet til å skape lærende fellesskap sikre elevenes et best mulig læringsutbytte eller Kan vi som profesjonsforbund utvikle og presentere bedre alternativ; med en bærekraftig utdanningsledelse som orienteres ut fra hva som virker best for elevenes læring?

7 Bærekraftig utdanningsledelse Ledelse i et profesjonsperspektiv Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere gir mindre vurdering og færre konkrete tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene Norske lærere gir i mindre grad tilbakemeldinger om elevenes arbeid enn lærere i andre deltakerland (TALIS Teacher And Learning International Survey)

8 Bærekraftig utdanningsledelse Ledelse i et profesjonsperspektiv Underbruk av læringssituasjoner. Mye aktivitet, men mangel på læringsfokus (Kirsti Klette og Svein Lie 2006) Liten sammenheng mellom ledelsens utviklingsorientering og lærernes praksis i klasserommet (Gunn Imsen 2003)

9 Bærekraftig utdanningsledelse Ledelse i et profesjonsperspektiv Samarbeid om læring mellom hjem, skole og samfunn, samt arbeid i skolenettverk der de sterke støtter de svake, gir best læringsresultater (Andy Hargreaves og Dennis Shirley 2012) Sterk effekt på elevenes læring når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser (Viviane Robinson mfl 2009)

10 Bærekraftig utdanningsledelse Ledelse i et profesjonsperspektiv

11 Bærekraftig utdanningsledelse Læring i et profesjonsperspektiv Lærerne bruker sine egne læreres undervisningsmetoder som modeller for egen undervisningspraksis mer enn metoder tilegnet og utviklet gjennom teori, nyere forskning og egen praksis Elevene får det meste av sin feedback fra medelever, og det meste av feedback en er feil Tendens til at elever lærer det de allerede kan John Hattie (Visible Learning 2009)

12 Bærekraftig utdanningsledelse Læring i et profesjonsperspektiv Alt virker i forhold til ingenting, men hva virker BEST på elevenes læring? Influences on Achievement.15 T ypical ypical T eacher eacher E ffects ffects Developmental Developmental E ffects ffects 0 ZONE OF DE SIRE D E F F E C T S RE VE RSE 1.0 John Hattie Visible Learning 2009

13 Bærekraftig utdanningsledelse Læring i et profesjonsperspektiv Et lite utvalg av det som har størst effekt på elevenes læring: Klare læringsmål med konkrete kriterier for vurdering Presise tilbakemeldinger til eleven Presis tilbakemelding til læreren Elevens evne til å vurdere seg selv Elevens evne til å formidle til andre hva som er lært Engasjerte og entusiastiske lærere og ledere Robuste lærer - elev relasjoner Høye nok ambisjoner Et lærende fellesskap (Hattie, Robinson, Hargreaves, Shirley, Wiliam, Stobart, Klette, Imsen, Møller mfl.)

14 Bærekraftig utdanningsledelse Læring i et profesjonsperspektiv (John Hattie 2009)

15 Bærekraftig utdanningsledelse Ledelse og læring i et profesjonsperspektiv Andre stopp Vi ønsker å utgjøre en forskjell Hvordan få til å være synlig leder for de ansatte, elevene og foreldrene?

16 Refleksjon om læring Synlig klasseledelse Synlig skoleledelse Lærende fellesskap

17 Refleksjon om læring Vi drøfter ukentlig hva slags tydelig start og hvilken tydelig oppsummering vi skal ha etter læringsøktene hvilken førkunnskap vi vet elevene har, og hvordan bruke den som grunnlag for ny læring formålet med læringsmålene som settes hvilke læringsstrategier elevene bruker, og hvilke de kan lære/forbedre former for læringsfremmende tilbake- og framovermeldingene Hvilke former for tilbakemeldinger elevene gir lærerne hvordan trinnet vil at planleggingspraksisen på trinnet skal beskrives i desember?

18 Refleksjon om læring Fortolkning av begreper om læring: Læringsmål som er tydelige, konkrete, repeteres og forstås gir høy læringseffekt Kriterier som er tydelige, konkrete, repeteres og forstås gir høy læringseffekt Tilbakemeldinger som relateres til læringsmål og kriterier gir høy læringseffekt Framovermeldinger som bygger på elevenes tilegnede kunnskaper (førkunnskap), og knyttes til læringsstrategier, gir høy læringseffekt Læringsstrategier er "framgangsmåter elevene bruker for å organisere og vurdere sin egen læring" (Oppl.l. 1-2 og LK06 generell del)

19 Synlig klasseledelse Vi bygger robuste lærer-elev relasjoner har en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver læringsøkt bruker elevenes førkunnskaper aktivt har avklarte formål med læringsøkten for elevene hjelper elevene til å utvikle et mangfold av læringsstrategier er konkret i tilbake- og framovermeldingene skaper et klima i klasserommet der feil og misforståelser ses på som kilder til ny læring vet at vår undervisning fører til effektiv læring justerer undervisningsopplegget i forhold til underveisvurderinger (eksempelvis ved underveistestinger), og elevenes tilbakemeldinger

20 Synlig skoleledelse Vi Deltar der læring skjer i klasserom og faste trinnsamtaler Gir konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger til læreren om lærerens undervisning ut fra punktene i Refleksjon om læring Kombinerer erfaring og forskning slik at læringsarbeidet motiveres ut fra hva som virker best Vektlegger den pedagogiske ledelsen når prioritering av tid må gjøres

21 Eksempel fra 1.trinn

22 Lærende fellesskap Vårt lærende fellesskap består av elevene, lærerne og ledelsen Vårt lærende fellesskap har et felles språk om læring Vårt lærende fellesskap har et felles mål for utvikling Vårt lærende fellesskap har et sett av verdier som følges Vårt lærende fellesskap har et felles verktøy å jobbe med Vårt lærende fellesskap er dynamisk

23 Lærende fellesskap Et felles språk om læring Læringsmål, kriterier, tilbakemeldinger, framovermeldinger, elevens ferdigheter i egenvurdering, elevens evne til videreformidling, selvregulert læring, læringsstrategier, formativ vurdering

24 Lærende fellesskap Skeie skoles «gule verdier» Vi Opptrer selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer Har et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet Er pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg

25 Læring og relasjoner Fellesskap Kjennetegn Vi bidrar til å utvikle det lærende fellesskapet Vi deler suksesser med hverandre og lærer av hverandres feil Samarbeid Kjennetegn Vi bruker tid på trinnet til å drøfte formål, kriterier, tilbakemeldinger og læringsresultater Vi har et avklart felles ansvar for elevenes læring på trinnet

26 Læring og relasjoner Læringsmiljøet Kjennetegn Vi skaper et klima i klasserommet der feil og misforståelser ses på som kilder til ny læring Vi følger elevene opp med konkrete tilbakemeldinger som vel å merke elevene selv oppfatter som hjelp til å komme videre Læringsresultater Kjennetegn Vi gir elevene meningsfulle faglige utfordringer hver dag Vi vet hvor elevene befinner seg på veien til læringsmålene og sørger for at elevene også vet det Vi vet at vår undervisning fører til effektiv læring

27 Læring og relasjoner - oppsummering Catch them beeing good! og vit hvorfor dette er avgjørende viktig

28 Ledelse i et profesjonsperspektiv Tredje stopp Vi vet at elevene lærer best når det tas utgangspunkt i elevenes førkunnskap formålet med læringsøkten er forstått læringsmålet er forstått (hva skal de sitte igjen med av læring) vurderingskriteriene er kjent, konkrete og brukes til egenvurdering tilbakemeldingene er presise og knyttes til kriteriene undervisningsopplegget justeres i forhold til underveisvurderinger og elevenes tilbakemeldinger Fortsetter vi likevel å gjør mer av det som ikke virker?

29 Læring, ambisjoner og prestasjoner School cultures Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009

30 Læring, ambisjoner og prestasjoner Onsdag 4.oktober arrangerte KS og Utdanningsforbundet felles seminar for å videreføre samarbeidet om god utdanningsledelse. Et viktig mål med seminaret var å styrke samarbeidet mellom KS og Utdanningsforbundet i viktige utdanningsfaglige spørsmål. Professor Ben Levin fra Universitetet i Toronto innledet Hans hovedmomenter var disse: Jobb systematisk heller enn å iverksette en rekke enkeltstående prosjekt og initiativ Ha oppmerksomhet på selve læringsarbeidet, mer enn på pensum, rapporteringssystemer og organisasjon Få all innsats til å henge sammen Ha en sammenhengende og varig fortelling om hva som er viktig. Det fins ingen snarvei til god utdanning

31 Læring, ambisjoner og prestasjoner

32 Læring, ambisjoner og prestasjoner Skeie skole Gir elevene klar melding om hva de skal sitte igjen med ved læringsøktens slutt Gir presise tilbakemeldinger som elevene oppfatter Gir rom for å gjøre feil Bruker elevenes førkunnskap aktivt Lytter til elevenes tilbakemeldinger Vet hvordan den enkelte elev lærer Prøver ut ideer og erfaringer med kolleger Er grundig forberedt

33 Læring, ambisjoner og prestasjoner Skeie skole Bruker overflatelæring og dybdelæring Bygger undervisningen på sikker kunnskap om læring - evidensbasert læring Vet hvor eleven befinner seg i forhold til formål og læringsmål Vet hvilken effekt undervisningen har på elevens læring, og justerer undervisningen i forhold til det Har læring og danning fremst i pannebrasken Brenner for arbeidet Er ambisiøse

34 Læring, ambisjoner og prestasjoner Det handler ikke om hva vi sier at vi gjør men at vi gjør det vi sier Da kan vi lettere være konstruktivt kritiske til vår egen praksis

35 Læring, ambisjoner og prestasjoner Forskningslitteraturen sier dette om ambisjoner og prestasjoner: Det er en avgjørende læringssammenheng mellom lærernes innstilling til arbeidet og effekten på elevenes læring Det er en avgjørende læringssammenheng mellom effekten av tilbakemeldinger og ambisjonene som læringsmålene uttrykker

36 Læring, ambisjoner og prestasjoner Forskningslitteraturen sier blant annet dette om nasjonale prøver: Nasjonale standardiserte prøver viser i hvilken grad lærernes tilbakemeldinger påvirker elevenes læring brukes til å vurdere læringseffekten

37 Læring, ambisjoner og prestasjoner De foreløpige resultatene på årets nasjonale prøver i lesing tyder på at rundt 50 prosent av elevene våre ligger på laveste nivå Det kan vi ikke være fornøyde med ELEVENE våre er gode nok for bedre resultater VI er gode nok til å få bedre resultater

38 Læring, ambisjoner og prestasjoner Vår stopp ble: Hva må konkret gjøres resten av skoleåret for å løfte elevenes leseferdigheter og leseforståelse? Lesing i alle fag Lesestrategier Ta i bruk LeseLOS ligger på it s learning Lekser Organisering grupper, stasjoner Læringsmål, formål, kriterier, tilbakemeldinger, framovermeldinger, egenvurdering Problemløsningsoppgaver i utvikling av leseforståelse Kunnskap om effekt av undervisning i leseforståelse Justere undervisningen i forhold til elevenes framgang

39 Bærekraftig utdanningsledelse Ledelse i et profesjonsperspektiv Siste stopp Hvordan skal vi få til å delta der læring skjer å gi lærerne tilbakemeldinger å bruke det vi vet virker best på elevenes læring å vite at undervisningen har høy effekt på elevenes læring

40 Endring av ledelse De viktigste lederoppgavene våre: Ta i bruk det vi vet virker best på læring Samarbeide om å utvikle felles mål for skolens læringsarbeid Bygge tillit mellom skole og samfunn ved å vise hvordan vi jobber og begrunne hvorfor dette er best Bidra aktivt i å bygge et robust fellesskap på skolen Delta der læring skjer Sørge for at formativ vurdering, kartleggingsprøver og nasjonale prøver brukes for å fremme læring Vite hvilken effekt undervisningen har på elevens læring, og bidra til at undervisningen justeres i forhold til det Kilder: Andy Hargreaves og Dennis Shirley (2012) John Hattie (2009 og 2012)

41 Endring tar tid