Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke
Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom Friområder biologisk mangfold - kulturlandskap Jordvern
Private eiendomsutviklere overtok store deler av utbyggingen - private reguleringsplanforslag Fokus på fortjeneste ikke på behov Press på dispensasjoner Forslag som er i strid med overordnede planer Økt press på å få raske avgjørelser på plan- og byggesaker pga. kapitalkostnader knyttet til erverv av tomter Utfordrer den overordnede planleggingen
Lovgivers intensjon Kommunene er tillagt en viktig oppgave som samfunnsutvikler og arealforvalter Rammene for utbyggingsmønsteret skal avklares gjennom kommuneplanen Kommunal planlegging kan tilrettelegge for sammenhengende grønnstrukturer, natur og grøntområder, offentlige utbyggingsformål, samfunnssikkerhet Tidlig interesseavklaring i forhold til sektormyndigheter kan redusere samlet behandlingstid
Lovgivers intensjon Ved å vektlegge den kommunale oversiktsplanleggingen, kan kommunene legge langsiktige utbyggingsstrategier som sparer landbruksjord og forhindre løsrevne utbyggingsprosjekter som er i strid med kommuneplanens arealdel (ot.prp. nr 32) Diskusjonen om de store rammene i by- og stedsutvikling, knyttet til funksjoner og utforming, høyder og vegsystem, kollektivtransport, grønnstruktur, avgrensning mot landbruks-, frilufts- natur- og reindriftsområder og så videre, hører hjemme i områderegulering (Ot.prp.nr.32)
Forenkling ved at kommunedelplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan erstattes av to typer: områdeplan og detaljplan Områdeplan - offentlig plan Rettssikkerheten for grunneiere er styrket ved at kommunedelplan erstattes av områdeplan Krav om planprogram Krav om konsekvensutredning, ROS og planbeskrivelse
Det skal ikke planlegges mer enn nødvendig Planen må ikke være mer omfattende og virke mer bindende enn det formålet tilsier Legge rammer for, og legge til rette for utbygging, både i offentlig og privat regi Langsiktig utvikling av lokalsamfunn og utbyggingsmønster bidra til bærekraftig utvikling Medvirkning, offentlighet og forutsigbarhet Ulike hensyn og oppfatninger skal komme fram tidlig i planprosessen Rammene for planlegging og iverksetting av enkelttiltak fastsettes før det investeres mye tid og penger på detaljplaner Skal håndtere komplekse situasjoner, og gjøres enklere der planutfordringene er oversiktlige og mindre sammensatt
Områdeplan -samarbeid med private Private kan stå for deler eller hele det planfaglige arbeidet innenfor de rammer kommunen bestemmer Privat aktør ser seg tjent med å gå inn i et samarbeid med kommunen for å få avklart plansituasjonen for et større område som grunnlag for å fremme sine prosjekter som detaljplan Private kan frivillig ta noen av kostnadene med grunnundersøkelser og utredninger
Erfaringer og «erkjennelser» Privat områderegulering Krever stor grad av oppfølging av kommunen, uten at vi kan styre prosessen i så stor grad Urban Sjøfront
Områdeplanlegging i Stavanger I Stavanger har vi alltid gjort områdeplanleggingen selv Ingen tradisjon for større private planer Har brukt kommunedelplan som verktøy Unntak: Urban sjøfront
Områdeplaner i Stavanger Kommunal plan Delvis samarbeid med privat grunneier/utbyggingsselskap Privat utbygger med opsjon
Større områdeplanlegging i Stavanger Organisert som kommunalt prosjekt der de private deltar i egne møter evt. i arbeidsgruppe. Prosjektgruppe og styringsgruppe kun representanter fra kommunen Deler av utredningene skjer i privat regi disse utgiftene inngår i de totale utgiftene for tilrettelegging av områdene for utbygging
Grunneiere danner eget utbyggingsselskap - gir enklere samarbeid et forpliktende samarbeid grunneierne i mellom Ikke på min tomt! er ikke et problem. Friområder og offentlige formål kan plasseres der det planmessig er gunstigst Sammen er en sterkere i forhold til store offentlige aktører som Lyse og Statens vegvesen
Samarbeidsmodell i Stavanger Styringsgruppe lederteam Prosjektleder Prosjektgruppe Tverrfaglig/sektorovergripende Arbeidsgruppe planmyndighet Privat grunneier/utbygger
Fordeler med privat samarbeid Prosessen drives hurtigere fremover da kommunen føler press for å utvikle planen Kan dra nytte av at privat aktør bidrar med utredninger Påfølgende detaljreguleringer forholder seg mer tro til områdeplanen?
Madla-Revheim 790 dekar Bolig, næring, friområder, idrett, sykehjem, skole og barnehage 4000 boliger Private eiendomsutviklere har kjøpt opp eller har opsjon på størsteparten av de ubebygde arealene Kommunen eier ca 54 dekar av de ubebygde arealene Kommunen skal samarbeide med de private aktørene
Parallelloppdrag for utforming av områdeplan for Madla-Revheim 33 team meldte sin interesse, og fire team ble plukket ut Workshop med to team Kommunen lager planen www.stavanger.kommune.no/madla-revheim
www.stavanger.kommune.no/madla-revheim
Visjon Forus
Offentlig områderegulering Viktig i forhold til samfunnsutvikling kommunen har bedre styring Bedre samordning internt i kommunen Samarbeide med andre kommunale etater og grunneiere Utfordringer å dekke all kompetanse innen kommunen ROS, støy, KU Kommunen er mer opptatt av miljø, energi, CO2 og trafikkreduserende tiltak enn de private Tidkrevende Inspirerende og lærerikt for deltagerne i prosjektene
Har den nye loven gitt «effekt» ift. helhetlig planlegging? Ja Kommunale behov avdekkes tidlig Langsiktig perspektiv på planleggingen Friområder og kommunale formål plasseres der det planmessig er fornuftig Tar tid men gir forutsigbarhet igjen Rekkefølgekrav er lettere å fordele «rettferdig» Ny lov gir kommunen mer makt i forhold til å kreve områderegulering før detaljreguleringer
Hvilke utfordringer står kommunene overfor? Bemanning tid - finansiering Nok ressurser til å løse løpende lovpålagte oppgaver samtidig som store områdeplaner belaster organisasjonen vesentlig Bevilgninger til å engasjere konsulenter for delutredninger Utgifter til arkeologisk registrering og utgraving Utvikle samarbeidsmodeller med de private