Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann
Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning i kommunene Generalistkommuneprinsippet Kommunene skal selv kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver Oppdraget del 1 På fritt grunnlag foreslå kriterier for en ny kommuneinndeling Gitt dagens oppgavefordeling 2
En voldsom utvikling i kommunale oppgaver Pleie og omsorg 20 000 årsverk i 1971 nesten 130 000 årsverk i 2011 Handlingsplaner for eldreomsorg (1998 2007, 2008 2015) + Samhandlingsreformen 2012 Flere boformer og flere brukere under 67 år Sykere brukere/pasienter Grunnskolen Reform 97 utvidelse av grunnskolens varighet + Kunnskapsløftet 2006 2007 Økt oppmerksomhet om kvalitet (TIMSS, PISA) Større krav til skoleeier Planlegging Tiltakende krav til arealplanleggingen (lovendringer PBL 2009) og til hensyn som skal ivaretas Folkehelselov Utjevning av sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, føre-var, bærekraftig utvikling og medvirkning (2012) 3
Tiltakende utfordringer for planlegging av areal- og transportløsninger næringsområder, boligområder, infrastruktur Byer med «voksesmerter» Stor befolkningsvekst i sentrale strøk Økende regional integrasjon og utvidelse av tettsteder på tvers av kommunegrenser Økende pendling Økende gap mellom bo- og arbeidsmarkedsregioner og kommunegrensene 4
Oppsplittede tettsteder/byer: «Tvillingbyene» Porsgrunn og Skien Bo- og arbeidsmarkedsregioner med flere kommuner (stor grad av pendling): Trondheimsregionen 5
Forventede utfordringer 6
Kommunevise kartlegginger av interkommunalt samarbeid i fire fylker og 128 kommuner, 2012 2014 (NIVI Analyse AS) Antall ordninger varierer fra rundt 20 til over 50 Flest ordninger er registrert for Namsos (56), Molde (55), Overhalla (53), Rissa (53), Fosnes (52), Namdalseid (51), Fræna (50), Tjeldsund (50) og Evenes (50) Behov for samarbeid om ulike oppgaver i store og små kommuner 7
Økt statlig styring Større omfang og detaljeringsgrad Herunder tilsyn, internkontroll og rapportering Kompensatoriske tiltak økt statlig involvering Forutsetninger om interkommunalt samarbeid for eksempel barnevern, endringer i PBL 2009, folkehelselov 2012 Over-kommunal involvering i arealplanleggingen Innsigelser fra statlige sektormyndigheter og statlige planer Fylkeskommunen kan vedta regionale planbestemmelser (2009) 8
Kommunenes oppgaveivaretakelse knyttet til fire roller Tjenesteprodusent Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Lokaldemokratisk arena 9
Kriterier fundert i samfunnsmessige hensyn Kommunestrukturen er del av en nasjonal kommunereform som skal ivareta mange og ulike hensyn Samfunnsmessige hensyn Nasjonale Regionale Lokale Kriterier rettet mot Staten Kommunene KMD, Fylkesmannsmøte 26. mars 2014 10
Tjenesteproduksjon Viktige samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Valgfrihet, kapasitet, kompetanse Effektivt bruk av samfunnets ressurser Prioriteringseffektivitet Kostnadseffektivitet Likeverdighet Kriterier kommunene Tilstrekkelig kapasitet Faglig (kontinuitet, størrelse på fagmiljø, tilgjengelighet) Administrativ kapasitet system/utvikling/it Relevant kompetanse Faglige kvalifikasjoner og faglig bredde Faglig samhandling rundt bruker Administrativ kompetanse system/utvikling/it Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Økonomisk kontroll Takle tilfeldig variasjon Valgfrihet Kriterium staten Statlig rammestyring 11
Myndighetsutøvelse Viktige samfunnsmessige hensyn Rettsikkerhet Habilitet Forsvarlig saksbehandling Riktige vedtak - klagesaksbehandling To-trinns saksbehandling Effektiv saksbehandling Raske (nok) avgjørelser Kontroll: tilsyn og interkontroll Kriterier kommunene Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Forsvarlig saksbehandling Effektiv saksbehandling Tilsyn og egenkontroll Tilstrekkelig distanse Habilitet Nærhet/distanse 12
Samfunnsutvikling Viktige samfunnsmessige hensyn Helhetlig ivaretakelse av areal og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Arealressurser forvaltet etter plan- og bygningsloven Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Styrke attraktivitet som grunnlag for næringsutvikling, reiseliv og bosetting Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter Vekstkommuner Vekst i folketall press på utbygging av infrastruktur, boliger og tjenester helhetlig areal og transportplanlegging Fraflyttingskommuner Næringsutvikling, tilflytting og omdømmebygging Kriterier kommunene Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Samordnet areal- og transportplanlegging Flerkommunale byområder: geografisk funksjonelle planleggings- og iverksettingsområder Særskilte utfordringer i hovedstadsområdet Tilstrekkelig kapasitet Planfaglig kapasitet kommuneplanlegging, klima/miljø og folkehelselov Næringsutvikling Relevant kompetanse Planfaglig kompetanse kommuneplanlegging, klima/miljø og folkehelselov Næringsutvikling 13
Lokal demokratisk arena Viktige samfunnsmessige hensyn Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Nærhetsprinsipp bred oppgaveportefølje lokalt Økonomisk handlingsrom/uavhengighet Lokal politisk styring Økt avhengighet av interkommunale samarbeid i små kommuner Levende lokalt folkestyre Valgdeltakelse Deltakelse mellom valg Aktiv lokal politisk arena Frivillige organisasjoner Lokale medier Kriterier kommunene Høy politisk deltakelse Valgalternativer Deltakelse i og mellom valg Tilrettelegging for deltakelse Tillit til lokalpolitikerne Lokal politisk styring Mulighet for hensiktsmessig lokal organisering og prioritering Tilrettelegging for folkevalgte Lokal identitet Kriterier staten Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 14
Kriteriene samlet Kommunene 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Valgfrihet 5. Stordriftsfordeler 6. Økonomisk soliditet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Staten 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring KMD, Fylkesmannsmøte 26. mars 2014 15
Utvalgets anbefalinger Kommunene bør ha minst 15 000 20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Spesielt med tanke på å sikre bedre areal- og transportløsninger Sammenslåinger i flerkommunale byområder Kommunestørrelse må balanseres med hensynet til tjenesteproduksjon og lokaldemokrati, men hensynet til funksjonelle samfunnsutviklingsområder tilsier en betydelig reduksjon i antall kommuner i hovedstadsområdet Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Redusere f.eks. øremerka tilskudd, prosesskrav, unødvendig tilsyn og rapportering Tilrettelegge for utvikling av folkevalgtes arbeid og «demokratitiltak» lokalt 16
Et styrket lokaldemokrati Kriteriene og anbefalingene vil gi betydelig færre kommuner Hva med politisk deltakelse? Valgalternativer Deltakelse i og mellom valg, herunder tilrettelegging for deltakelse Tillit til lokalpolitikerne Hva med lokal identitet? Mer slagkraftige kommuner Mindre lokal fragmentering og mindre statsaktivisme Kommunestyrer med større innflytelse over forhold av viktighet for innbyggerne 17
Videre arbeid Mai 2014 kom.prp og behandling i Stortinget 1. desember 2014: Ekspertutvalgets sluttrapport krav som bør stilles til kommunene for å ivareta mulige nye oppgaver Våren 2015: Kommuneproposisjonen med forslag til endringer i krav til kommunene 18