Ås kommune Kommunereformen Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/02786-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 08.10.2015 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Utredningsarbeid fortsetter internt i Ås kommune og i samarbeid med andre Follokommuner - for å skaffe et best mulig beslutningsgrunnlag innenfor disse tre alternativene: 1. Ingen sammenslåing, men eventuelt noen grensejusteringer der det er hensiktsmessig 2. Etablere en ny kommune, sammen med en eller flere av de andre nabokommunene, med eventuelt noen grensejusteringer 3. Slå seg sammen til en Follokommune Det gjennomføres en ny innbyggerundersøkelse i mars-april. Ås, 25.09.2015 Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: NIVI Rapport 2015:9: Innbyggerundersøkelse om tilhørighet og veivalg for Ås kommune Oppsummeringsrapport Hovedtall Ås Agenda Kaupang for Follorådet :Kommunereform i Folloregionen Utredning av et felles kunnskaps- og beslutningsunderlag Øvrige dokumenter som ligger i saken: Vedtak i saken sendes til: 15/02786-1 Side 1 av 11
SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken er en oversikt over hva som er gjort hittil i kommunereformsammenheng og noe om veien videre. Stortinget har gitt sin tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Frem til sommeren 2016 gjennomføres lokale/regionale prosesser i alle norske kommuner, der de utreder og beslutter om de ønsker å slå seg sammen med andre kommuner. Planen for kommunene i Follo er at kommunestyrene våren 2016 skal ha tatt stilling til hvilken kommunestruktur de ønsker, og at det eventuelle endelige vedtaket om sammenslåing sendes videre til fylkesmannen. Fylkesmannen skal, basert på kommunenes vedtak i hvert fylke, oversende anbefalinger til departementet høsten 2016. Utgangspunktet er at ny kommunestruktur skal iverksettes fra 1. januar 2020. Follokommunene er stort sett av en slik størrelse at tjeneste- og myndighetsutøvelse er områder som kommunene i dag håndterer godt. De leverer relevante og brukerorienterte tjenester med gode resultater. Ås kommune med nærmere 19 000 innbyggere oppfyller funksjonene som tjenesteyter og myndighetsutøver tilfredsstillende. Det er noen forskjeller mellom kommunene som i hovedsak skyldes at det er gjennomført ulike prioriteringer av tjenesteomfang/-innhold og ulike politiske valg. Kommunenes rolle i Follo innenfor samfunnsutvikling og demokratisk arena har noen større utfordringer. Det er dette som framkommer av rapporten Follokommunene har fått utredet våren 2015. Innbyggerundersøkelsen som er gjennomført i Ås, viser at det er enighet om at Ski og dernest Frogn og Vestby er de mest naturlige sammenslutningskommuner for Ås, dersom det skal foretas endringer i dagens kommunestruktur. Fakta i saken: Ås kommune nedsatte tidlig Formannskapet som kommunereformutvalg. Rådmannen satte parallelt ned en liten administrativ gruppe, der også en hovedtillitsvalgt er med. Den administrative arbeidsgruppen drøfter ulike innspill og forbereder saker til politisk behandling. I Follo er det satt ned en administrativ arbeidsgruppe med representanter fra alle kommunene med bakgrunn i felles behov for kunnskapsgrunnlag. Kommunereformutvalget i Ås har gjennomført uformelle nabosamtaler med Hobøl, Spydeberg, Ski, Oppegård, Vestby og Frogn. Follorådet vedtok høsten 2014 å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for å belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling i Follo. Agenda Kaupang har på oppdrag fra Follorådet ferdigstilt utredningen. 15/02786-1 Side 2 av 11
Ås kommune har engasjert NIVI Analyse AS for å gjennomføre en innbyggerundersøkelse om tilhørighet og veivalg for Ås kommune. Det ble benyttet samme undersøkelse som ble gjennomført i Oppegård og Ski kommuner. Kommunen arrangerte et folkemøte i Ås 9. september 2015. Her ble disse rapportene lagt fram og de politiske partiene ble utfordret på å komme med sine meninger i en paneldebatt. Kommunereformutvalget har behandlet kommunereformen i 6 møter gjennom saksframlegg og ulike diskusjoner uten å konkludere. Hoveddiskusjonene har vært rundt demokratiutfordringer. Ordfører utarbeidet en spørsmålsliste som er besvart av rådmannen gjennom arbeid med ledergrupper på ulike nivå i administrasjonen. Disse har drøftet kommunereformen i flere møter. Det har vært deltakere fra kommunereformutvalget og administrasjonen på ulike samlinger, bl.a. arrangert av hos Fylkesmannen, om temaet. 1. Rapport - Kommunereform i Folloregionen I korte trekk: Utredningsarbeidet har tatt utgangspunkt i Stortingets overordnede mål for reformarbeidet og de kriteriene Regjeringen har lagt til grunn for vurdering av en eventuell ny kommunestruktur. Oppsummering kommunen som tjenesteyter Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse: Follokommunene er i utgangpunktet store i norsk sammenheng. Dette medfører at de i utgangspunktet er godt stilt hva gjelder tjenesteproduksjon og kvalitet i tjenestene. Alle kommunene er per i dag godt rustet til å ivareta de aller viktigste tjenesteleveransene til sine innbyggere, både når det gjelder kapasitet og kompetanse. På noen områder vil kommunene stå noe bedre rustet ved å bygge opp spesialkompetanse dersom kommunene velger å slå seg sammen. Dette gjelder særlig innenfor helse- og omsorgssektoren (eksempelvis barnevern) og teknisk tjenester. Effektiv tjenesteproduksjon: Agenda Kaupang (AK) ser at kommunene vil kunne oppnå synergieffekter ved en sammenslåing av to eller flere kommuner på dette området. Dette har sammenheng med at kommunene da vil kunne lære av hverandre og ta i bruk "best practice" i tjenesteproduksjonen innenfor en rekke tjenester. Antakeligvis vil det også være mulig å ta ut noen stordriftsfordeler gjennom strukturendringer innenfor spesialiserte tjenesteområder som krever høykompetente ansatte. AK er usikre på om det er mulig å ta ut stordriftsfordeler innenfor administrasjonsområdet når det gjelder kostnadsreduksjonen, men at man i større kommuner vil kunne levere administrative tjenester med en høyere kvalitet. Økonomisk soliditet: En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Faktagrunnlaget som er presentert viser at kommunene i Follo jevnt over har hatt netto 15/02786-1 Side 3 av 11
driftsresultat i tråd med anbefalt nivå. Netto lånegjeld ligger på et normalt for de fleste av kommunene, men er noe høy i Vestby og Ski. Valgfrihet: I det innsamlede materiale tyder det på at innbyggerne i Follo kommunene per i dag har få valgmuligheter hva gjelder tjenestetilbud. Det kan også se ut som de fleste av kommunene leverer sine tjenester via kommunens egenproduksjon. Oppsummering kommunen som myndighetsutøver Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse: Etter AKs vurdering vil man gjennom større kommuner styrke kommunes rolle som myndighetsutøver. Det gjør man blant annet ved å styrke kompetansen ute i virksomhetene og da særlig innenfor det juridiske, tekniske og spesialist-kompetanse innenfor helse- og omsorgssektoren vil kunne legge til rette for en kvalitativt bedre saksbehandling. Tilstrekkelig distanse: Store kommuner vil kunne sikre større avstand mellom saksbehandler og bruker og dermed gi økt rettssikkerhet for innbyggerne og næringslivet. Utfordringene med habilitet vil reduseres når man har flere nøkkel-/fagpersoner å kunne spille på. Det er i dag et ulikt antall omfang av klager blant Follokommunene som får medhold hos Fylkesmannen, noe som kan tyde på varierende kvalitet i saksbehandlingen. Alt i alt mener AK at kommunens rolle som myndighetsutøver vil styrkes ved en sammenslåing av kommunene i Follo. Oppsummering kommunens rolle som samfunnsutvikler Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse: Erfaring fra andre større kommuner er at de er bedre stilt når det gjelder å tiltrekke seg og beholde kompetanse innenfor fagområdene arealplanlegging og samfunnsutvikling. Større fagmiljøer vil være bedre rustet for å ivareta kommunens rolle som samfunnsutvikler, særlig når det gjelder arealplanlegging, samferdsel, næringsutvikling og miljø. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder: AK mener at den største gevinsten ved en kommunesammenslåing i Folloregionen er en bedre ivaretakelse av samfunnsutviklingen. Per i dag er kommunene hver for seg svake i arbeidet med å ivareta viktige samfunnshensyn som krever regional samarbeid og utvikling særlig om areal- og næringsutvikling i regionen, men også innenfor transport- og kollektivutbygging. En kommunesammenslåing vil sikre en større grad av regional utvikling i Follo og den nye kommunen vil være en sterkere part i den regionale utviklingen i Akershus. Ved en kommunesammenslåing vil et samlet kommunestyre i større grad fremstå mer enhetlig sammenlignet med dagens situasjon der syv kommuner skal søke enighet i viktige spørsmål om samfunnsutviklingsoppgaver. Det er viktig at hovedstadsområdet fortsatt består av flere kommuner, men også i hovedstadsområdet bør kommunene så langt som mulig utgjøre funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Ved sammenslåinger av kommuner rundt Oslo, vil det bli færre aktører i hovedstadsområdet som må samarbeide. Oslo kommune kan da samarbeide direkte med enkeltkommuner med mer 15/02786-1 Side 4 av 11
likeverdig kapasitet og kompetanse om felles løsninger for hovedstadsområdet. Oppsummering kommunens rolle som demokratisk arena Høy politisk deltakelse: Follokommunene har hatt en valgdeltakelse på kommunevalg som ligger over landsgjennomsnittet. Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger viser at valgdeltakelsen i liten grad påvirkes av dette. Det blir naturlig nok flere innbyggere for hver folkevalgt, men dette blir i noen tilfeller kompensert gjennom andre former for dialog og samhandling med innbyggerne. Lokal politisk styring: Follokommunene har pr. i dag etablert en rekke interkommunale samarbeidsløsninger. Mange av disse samarbeidene er organisert som egne rettssubjekter med de styringsmessige utfordringer dette gir. Gjennom kommunesammenslåing vil behovet for noen av disse selskapene falle bort og dermed øke den demokratiske kontrollen av disse tjenestene. Selv om man velger å beholde alle eller et fåtall av de interkommunale selskapene vil eierstyringen bli styrket ved at et fåtall eiere vil kunne ha en tettere oppfølging og kontroll av selskapene. Lokal identitet: I kommuner som har gjennomført innbyggerundersøkelser viser resultatene at innbyggerne har en relativt sterk steds- og kommunetilhørighet. Undersøkelsene viser også at innbyggerne i Follo kommunene har ulike synspunkter på om det bør gjennomføres kommuneslåinger og med hvem. Agenda Kaupangs anbefalinger Med bakgrunn i analyser og vurderinger har de kommet fram til at Follokommunene alt i alt vil tjene på at det gjennomføres en kommunereform. Som følge av at rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver og demokratisk arena i hovedsak synes å være godt ivaretatt, har de valgt å legge vekt kommunens rolle som samfunnsutvikler når de vurderer mulige kommunesammenslåinger i Folloregionen. Mulige alternativer Agenda Kaupang har vurdert følgende alternativer for en ny kommunestruktur i Follo: 1. Opprettholde dagens kommunestruktur 2. Sammenslåing av alle de syv kommunene i en ny kommune 3. Etablering av to nye kommuner i Follo bestående av: a. Ås, Oppegård og Ski, samt Enebakk om de ønsker det b. Vestby og Frogn, samt Nesodden om de ønsker det 4. Sammenslåing av Ås, Ski og Oppegård som en regional kjerne som de andre kommunene i Follo eventuelt kan slutte seg til Alternativene presentert overfor handler i hovedsak om å beholde dagens struktur eller å velge ulike modeller for en ny kommunestruktur i Follo. AKs analyser viser at Follo kommunene vil kunne oppnå effekter gjennom sammenslåing av tre eller flere kommuner, særlig i rollen som samfunnsutvikler og delvis i rollen som myndighetsutøver og tjenesteutvikler. 15/02786-1 Side 5 av 11
Etter deres vurdering er det særlig kommunene Ås, Ski og Oppegård som vil kunne ha de største effektene gjennom etablering av en ny kommune. Disse kommunene kan danne en regional kjerne som de øvrige kommunene kan slutte seg til om de ønsker det. En slik sammensluttet kommune vil danne en tung regional enhet sør for Oslo. Den nye kommunen vil kunne gi betydelige gevinster gjennom samordnet areal- og samferdselsplanlegging og bedre regional næringsutvikling. Blir alle kommunene med i en slik sammenslutning, får en alternativ 2, som helt klart er det alternativet som gir størst regional tyngde. Når det gjelder alternativ 3 ser AK det som uhensiktsmessig å bygge opp to større kommuner som vil kunne utfordre hverandre på helhetlig planlegging innenfor for både arealbruk og samferdsel, samt tettstedsutvikling. Gjennom dette alternativet vil man heller ikke ha samme tyngde i den regionale utvikling i Oslo og Akershus. Konsekvenser for kommuner som blir utenfor Dersom bare noen av Follokommunene går sammen, mens andre blir stående utenfor, mener AK at det vil bli en kraftig ubalanse i Folloregionen. Dette mener de kan skape betydelige konsekvenser for de kommunene som velger å stå utenfor en sammenslutning, særlig på næringssiden, der den største kommunen vanligvis framstår som klart mest attraktiv. 2. Rapport - Innbyggerundersøkelse om tilhørighet og veivalg for Ås kommune I korte trekk: Undersøkelsen er gjennomført i et representativt utvalg av befolkningen over 18 år og omfatter 600 spurte. Formålet har vært å måle innbyggernes tilhørighet til ulike geografiske områder og hvilken geografisk retning kommunen bør orientere seg i det videre arbeid med kommunereformen. Det er også stilt andre relevante spørsmål i lys av kommunereformen. Hovedpunkter og konklusjoner Fra innbyggerundersøkelsen i Ås framhever NIVI (N) fire viktige funn av betydning for det videre arbeid med kommunereformen. For det første dokumenteres en overraskende lav kommunetilhørighet blant innbyggerne. I de to nordlige bostedskretsene er innbyggernes tilhørighet til Ås kommune den laveste kommunetilhørighet N har målt i et femtitalls kommuner i Norge. For det andre framstår Ås som en svært delt kommune hvor N reiser spørsmål ved om dagens kommune utgjør et naturlig fellesskap. Det gjelder tilhørighetsmessig, når det gjelder bruk av offentlige og private tilbud og ikke minst i synet på behovet for endringer i dagens kommuneinndeling. I de nordlige kretsene er det i dag flertall for kommunesammenslutning, mens det er en nesten like klar overvekt som er imot kommunesammenslutning i Ås sentrum og i de sørlige delene av kommunen. For det tredje er det bred enighet om at Ski,,og dernest Frogn og Vestby, er de mest naturlige sammenslutningskommuner for Ås, dersom det skal foretas endringer i dagens kommunestruktur. For det fjerde mener rundt en tredjedel av alle innbyggerne i Ås kommune at det uansett bør foretas endringer i dagens kommunegrense mot Ski, gitt at det ikke skjer større endringer i kommunestrukturen. 15/02786-1 Side 6 av 11
Undersøkelsen kan sammenfattes i følgende hovedpunkter: Svak tilhørighet til Ås kommune I undersøkelsen svarer 46 prosent at de har stor tilhørighet til Ås kommune, 35 prosent svarer noe tilhørighet, mens 19 prosent svarer at de har liten eller ingen tilhørighet til bostedskommunen. I Solbergområdet som delvis er en del av Ski tettsted, svarer bare 19 prosent at de har stor tilhørighet til Ås kommune, mens 26 prosent av innbyggerne svarer det samme i Nordby/Sjøskogenområdet. Kommunetilhørigheten for de to nordlige kretsene i Ås er de laveste som NIVI/Respons noen gang har målt. Sterkere regional tilhørighet til Follo enn til Oslo Av tallene framgår at innbyggerne i Ås føler sterkere regional tilhørighet til Follo enn til Oslo. En tredjedel av innbyggerne svarer at de har stor tilhørighet til Follo og det er bare 19 prosent som svarer at de har liten eller ingen tilhørighet til Follo. Det er omtrent samme tall som ble målt blant innbyggerne i Ski, mens tallene for tilsvarende måling i Oppegård preges av mindre Folloidentitet og sterkere tilhørighet til Oslo. Til tross for betydelig tilhørighet til Oslo blant innbyggerne i Oppegård, framkom likevel en klar preferanse for integrasjon sørover mot Ski og de andre Follokommunene ved en evt. kommunesammenslutning for Oppegård. Stor arbeidspendling til Oslo Ås er i likhet med øvrige Follokommuner preget av mye pendling og stor mobilitet på arbeidsmarkedet. I undersøkelsen svarer 38 prosent av de yrkesaktive at de har sitt arbeid i Ås, mens 62 prosent oppgir at de har sitt arbeid et annet sted enn i hjemkommunen. De aller fleste pendler til Oslo (34 prosent), mens 17 prosent har sitt arbeid i en av de andre Follokommunene, hvorav 10 prosent pendler til Ski. Tallene fra innbyggerundersøkelsen stemmer godt overens med de siste pendlingstallene fra SSB. Tallene tilsier at avhengigheten til Oslo er stor og at den regionale integrasjonen på arbeidsmarkedet internt i Follo foreløpig har kommet ganske kort. Betydelig handelslekkasje i nord Svarene tyder på at det er betydelig handelslekkasje når det gjelder større innkjøp av dagligvarer i den nordlige delen av kommunen. I Solbergområdet svarer et flertall på 63 prosent at de handler dagligvarer på Ski. Også når det gjelder bruk av utested, cafe eller restaurant finner vi store variasjoner internt i kommunen. I begge de nordlige kretsene oppgir 70-80 prosent av innbyggerne at de benytter utelivstilbud utenfor Ås kommune, med Ski og Oslo som de viktigste konkurrenter. Tallene for kulturlivet viser en sterk orientering mot Ski og Oslo i hele kommunen. En klar majoritet på nær 70 prosent oppgir at de vanligvis bruker kulturtilbud enten på Ski eller i Oslo. Ski, Frogn og Vestby er de mest naturlige fusjonspartnere for Ås Tre kommuner peker seg ut som særlig aktuelle dersom det skal foretas endringer i dagens kommunestruktur. Et flertall på 59 prosent av innbyggerne peker på Ski kommune, 25 prosent på Frogn og 22 prosent på Vestby. En sammenslutning av alle Follokommunene får liten støtte og nevnes av kun seks 15/02786-1 Side 7 av 11
prosent av innbyggerne. Dette alternativet oppnår tilsvarende liten støtte også i undersøkelsen for Ski og Oppegård. Grenseregulering er aktuelt På spørsmål om innbyggerne ser behov for grenseregulering mot nabokommuner dersom dagens kommuner rundt Ås videreføres, svarer 32 prosent av innbyggerne i hele kommunen at de ser behov for grenseregulering. To konkrete områder peker seg ut som særlig aktuelle, henholdsvis Tandbergløkka i den sørlige delen av Ski tettsted og området Nordby/Nygård/Solberg vest for Grenseveien inne i Ski tettsted. Delt befolkning i synet på kommunesammenslutning I undersøkelsen svarer 41 prosent av innbyggerne i hele kommunen at de i dag er for kommunesammenslutning, 38 prosent er imot og 21 prosent er usikre på spørsmålet. Tallene fra de ulike delene av kommunen viser at Ås er en delt kommune, med flertall for kommunesammenslutning i begge de to nordlige kretsene, mens bildet nesten er motsatt blant innbyggere i Ås sentrum og Rustad/Kroerområdet. Holdningene til kommunesammenslutning er mer positiv blant menn enn blant kvinner og samme mønster gjør seg gjeldende for den godt voksne delen av befolkningen i forhold til de unge. Det er også flere tilhengere av kommunesammenslutning blant innbyggere med kort enn med lang botid i kommunen, blant yrkesaktive særlig i privat sektor og blant arbeidspendlere. Bedre tjenester, større effektivitet og styrket kommuneøkonomi Blant innbyggerne som er for kommunesammenslutning framheves bedre kvalitet på tjenestetilbudet og muligheter for effektivisering og mindre byråkrati som de viktigste begrunnelser. Mange peker også på muligheter for bedre kommuneøkonomi og ganske mange peker også på at Ås ikke kan stå alene som uberørt av kommunereformen. Betydelig usikkerhet og for lite informasjon om konsekvenser I undersøkelsen svarer over en fjerdedel av de som er imot eller usikre på spørsmålet om kommunesammenslutning at det har vært for lite informasjon om konsekvenser. Tallene tyder på at kommunesammenslutning av mange vurderes som en komplisert sak hvor det kreves nærmere analyser og mer informasjon for å kunne ta stilling til veivalg og konsekvenser. Blant motstanderne er årsaksmønsteret ellers preget av mange faktorer og det er ikke ett bestemt hensyn som forventes å komme spesielt dårlig ut ved en evt. kommunesammenslutning. Flere viktige kanaler for informasjon og deltakelse Svarene tyder på at innbyggerne forventer informasjon og mulighet for dialog om kommunereformen gjennom flere kanaler. Informasjon gjennom lokalavisen vurderes som viktig av nesten alle de spurte og framstår som den viktigste enkeltkanalen for informasjon til hele befolkningen. Store grupper peker også på kommunens hjemmeside og målrettet husstandsinformasjon som viktige informasjonskanaler, mens bruk av sosiale medier og folkemøter framstår som litt smalere arenaer for informasjon og deltakelse. 3. Folkemøte om kommunereformen - 9. september 2015 i Ås 15/02786-1 Side 8 av 11
På folkemøtet presenterte Agenda Kaupang Folloutredningen mens NIVI Analyse presenterte innbyggerundersøkelsen. I etterkant ble det gjennomført en paneldebatt der representanter for de 9 ulike partiene i Ås stilte. Det var ca. 70 personer til stede på møtet. Rapporten og innbyggerundersøkelsen skapte stor debatt. Debatten av kommunesammenslåingen bar imidlertid preg av skepsis til rapporten og innbyggerundersøkelsen dvs hvordan de hadde blitt utført. Få partier hadde tatt endelig standpunkt til om de ønsket at Ås skal inngå i/bli en del av en større kommune eller ikke. Det virket som de fleste partiene var enige om at Ås stort sett er stor og robust nok til å utføre sine lovpålagte oppgaver. Noen partier ga imidlertid uttrykk for at de kunne se fordel ved å bli noe større. Foreløpig status i Follo september 2015: Nesodden Fire alternativer utredes: 1) Ingen sammenslåing 2) Sammenslåing med hele eller tilgrensende deler av andre kommuner i Follo 3) Sammenslåing med alle Follokommunene 4) Sammenslåing med Oslo Ski Avventer til innbyggerundersøkelsen og den store analysen Follomøtet har bestilt og som ble overlevert i sommer er vurdert. Oppegård Tre alternativer utredes: 1) Etablering av en ny og større kommune i Follo 2) Dialog med Oslo kommune om å utrede fordele og ulemper ved en sammenslåing med Oslo 3) Oppegård kommune består som egen kommune Frogn Kommunestyrevedtak 07.09.2015: 1) Frogn kommune inviterer Ås kommune, Nesodden kommune og Vestby kommune, til nærmere samtaler og eventuell utredning om kommunesammenslåing. 2) At Frogn kommune forblir en egen kommune ligger fast som et alternativ. Enebakk Fire alternativer utredes: 1) Enebakk kommune består som i dag 2) Enebakk kommune utredes i forhold til delingsalternativet 3) Enebakk kommune i sin helhet i et Folloalternativ 4) Enebakk kommune i sin helhet i et Nedre Romerike alternativ Vestby Kommunestyrevedtak 07.09.2015: 15/02786-1 Side 9 av 11
Vestby kommune deltar ikke på flere samtaler om kommunesammenslåing. Vestby kommune ønsker ikke å slå seg sammen med andre kommuner. Ås Hittil er det ikke fattet noen beslutninger. Rapporten fra Agende Kaupang AS skulle gi et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for en eventuell kommunesammenslåing i Folloregionen. En del av kunnskapsmaterialet bør suppleres/utdypes, da det fra ulike hold er gitt tilbakemeldinger på at rapporten på enkelte områder burde gå dypere ned i problemstillingene. Oppegård kommune har fattet et vedtak om at et av deres alternativer er å bygge en ny og større kommune i Follo. For å arbeide fram et tydeligere beslutningsgrunnlag, har Oppegård invitert alle kommunene til å delta i et arbeidsutvalg for å utrede alternativer uten forplikter utover å delta i dette arbeidet. Første møtet ble gjennomført 22. september, neste møte er 13. oktober i Ås og flere møter vil bli gjennomført framover. Foreløpig framdriftsplan: 13. oktober 2015 nytt møte i arbeidsutvalget alle Follokommunene inviteres November desember videre utredninger felles November - mai arbeid i kommunereformutvalget videre lokale utredninger Februar 2016 retningsvalg tas Februar - mars - Grûndercamp et medvirkningsopplegg for ungdommer, tema: kommunereform Mars - april eventuell ny innbyggerundersøkelse i Ås NB! Jevnlige møter i arbeidsutvalget i hele perioden Juni 2016 endelig beslutning vedtas i kommunestyrene Vurdering med begrunnelse: Follokommunene er av en slik størrelse at tjeneste- og myndighetsutøvelse er områder som kommunene i dag håndterer godt, og de leverer relevante og brukerorienterte tjenester med gode resultater. Ås kommune med nærmere 19 000 innbyggere oppfyller funksjonene som tjenesteyter og myndighetsutøver tilfredsstillende. Kommunenes rolle i Follo innenfor samfunnsutvikling og demokratisk arena har muligens noen større utfordringer, jfr. det som framkommer av AKrapporten. Samtidig er utfordrende å spå om framtiden. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Areal, transport og næring er tre fagområder som Follo møter på store utfordringer sammenlignet med Drammen-Gardermoen-aksen, som er i sterk vekst. Follo har mange muligheter, med sentrale beliggenhet, hovedtransportårer ut i Europa og fylkes eneste universitet. Foreløpig har ikke regionen lyktes i å få tilsvarende gjennomslag for sine saker som de andre regionene. 15/02786-1 Side 10 av 11
Fra innbyggerundersøkelsen i Ås dokumenteres en overraskende lav kommunetilhørighet blant innbyggerne, spesielt i de to nordligste bostedskretsene. Ås framstår som en svært delt kommune. Det gjelder tilhørighetsmessig, når det gjelder bruk av offentlige og private tilbud og ikke minst i synet på behovet for endringer i dagens kommuneinndeling. I de nordlige kretsene er det et flertall for kommunesammenslutning, mens det er en nesten like klar overvekt som er imot kommunesammenslutning i Ås sentrum og i de sørlige delene av kommunen. Tre kommuner peker seg ut som særlig aktuelle dersom det skal foretas endringer i dagens kommunestruktur. Et flertall på peker på Ski kommune, deretter Frogn og Vestby. Rundt en tredjedel av alle innbyggerne mener at det uansett bør foretas grensejusteringer mot Ski, gitt at det ikke skjer større endringer i kommunestrukturen. På de to stedene, Solberg - mellom E18 og Ski kommune - bor det ca. 2000 innbyggere, mens på Tandbergløkka bor det ca. 160 innbyggere. Økonomiske konsekvenser: Ingen Alternativer: For Ås er det tre alternativer: 1. Ingen sammenslåing, men eventuelt noen grensejusteringer der det er hensiktsmessig 2. Etablere en ny kommune, sammen med en eller flere av de andre nabokommunene, med eventuelt noen grensejusteringer 3. Slå seg sammen til en Follokommune Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det, i tillegg til den informasjonen som foreligger, arbeides videre med å innhente mer kunnskap for å få et best mulig beslutningsgrunnlag for et endelig retningsvalg for Ås kommune. Foreløpig er de tre alternativene det en kan jobbe videre med. Utredninger, flere møter i arbeidsutvalget (Formannskapene), egen framdriftsplan for arbeidet i kommunereformutvalget i Ås, involvering av ungdommer (som er framtidens innbyggere og brukere) og ny innbyggerundersøkelse til våren foreslås. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart 15/02786-1 Side 11 av 11