Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Transkript

1 Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 17:30 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte etter nærmere beskjed. Eventuelt forfall meldes til tlf RKR -1/15 FREMDRIFTSPLAN RKR -2/15 SWOT-ANALYSE RKR -3/15 VALG AV SAMTALEPARTNERE SAKSLISTE Vestby, John A. Ødbehr Ordfører

2 Sak RKR -1/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Referansegruppe kommunereform RKR -1/ Kommunestyret K -/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 034// 15/494 Sjur Authen * RKR -1/15 FREMDRIFTSPLAN Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Tidsplan for kommunereformen 16/3-15 Ref. gruppen/k SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret i Vestby vedtok 10. november 2014 følgende: 1. Vestby kommune går inn i et samarbeid med Follokommunene for å fremskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. 2. Under forutsetning av at kommunene i Follo fatter vedtak i samsvar med punkt 1, vedtar Vestby kommune følgende: a) På bakgrunn av vedtak i kommunestyret bes rådmannen sammen med rådmannskollegiet om å utarbeide en mer detaljert framdriftsplan og rammer for utredningsarbeidet. Sak om dette legges fram for Follorådet 18. november 2014 og oversendes etter dette til kommunene til behandling. b) Arbeidet startes opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskiftet 2015/16. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren c) Det settes av midler til felles utredning i Follorådets Handlingsprogram for perioden I det tilfelle enkeltkommuner i Follo ikke vil delta i felles utredningsfase, skal likevel et flertall av Follo-kommunene kunne gjennomføre felles utredning i regi av Follorådet. 4. Det settes ned en referansegruppe bestående av partsammensatt utvalg med tillegg av en representant fra SV. Gruppen møtes ved behov, og skal komme med innspill til administrasjonen når det gjelder valg av temaer for utredning. I Follo er det etter dette startet et felles arbeid med å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. Kommunestyret i Vestby har besluttet å gå inn i dette samarbeidet. Vestby kommune sitter også i en administrativ arbeidsgruppe i Follo. Frogn kommunestyre har besluttet at de ikke går inn i samarbeidet med Follokommunene om et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. Frogn kommunestyre har nedsatt en politisk arbeidsgruppe som skal kartlegge utgangspunkt samt konsekvenser med utgangspunkt i ulike konstellasjoner. Ås kommunestyre har vedtatt å nedsette et politisk utvalg for å kartlegge ståsted og konsekvenser, både generelt og med utgangspunkt i ulike Side 2 av 11

3 Sak RKR -1/15 konstellasjoner med andre kommuner. Alle Follokommunene er representert i den administrative arbeidsgruppen, men det er representantene fra Oppegård, Ski, Vestby og Enebakk som står for hoveddelen av arbeidet. Follorådet vedtok 18. november å innhente ekstern utredningsbistand, og at utredningsarbeidet skal være sluttført i løpet av Dette tilsier at Follorådet har en fremdriftsplan som medfører at endelig utredning for Follokommunene vil være klar rundt årsskiftet 2015/2016. Vestby kommunestyres vedtak tilsier at vedtak skal fattes før sommeren VURDERING Tidsplan Vedlagte tidsplan er satt opp med siktemål å gi en oversikt over prosessen frem til vedtak i kommunestyret juni Tidsplanen er relativt detaljert. Dette er gjort slik at man det enkelte kommunestyremedlem, og innbyggere, kan orientere seg i hvordan prosessen er lagt opp. Etter rådmannens vurdering bør tidsplanen gi tilstrekkelig tid til gode nok prosesser frem mot vedtak. I motsetning til prosesser i andre kommuner, hvor det er åpenbart hva som er aktuelt å slå sammen, designes prosessen i Vestby slik at drøftinger, samtaler og forhandlinger med eventuelle sammenslåingspartnere må gjennomføres etter at Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Rådmannen kan vanskelig se at det kan gjennomføres på en annen måte. Vestby ligger slik til at det er minst fire hovedspor som kan følges, og å gjennomføre parallellforhandlinger om plassering av rådhus, kommunenavn, politisk struktur, nivå på tjenesteyting, harmonisering av eiendomsskatt med mer for alle alternativer ses ikke på som realistisk innenfor tidsfristen. En slik arbeidsmåte vil også medføre utstrakt ressursbruk på alternativer som ikke gjennomføres. Egne utredninger Follorådets utredninger antas å dekke varianter av sammenslåinger i Follo. I tillegg må Vestby kommune utrede om det er mulig å bestå som egen kommune. Dette arbeidet må gjøres etter at oppgavemeldingen er lagt frem. Den forventes fremlagt ca 20. mars. Videre kan det være aktuelt å utrede alternativer med sammenslåinger av Vestby og enkelte Østfoldkommuner. Etter rådmannens syn vil det være naturlig at kommunen avventer resultatet av sonderingssamtalene med nabokommuner og innbyggerundersøkelse før man bestemmer hvilke sammenslåingsalternativer som eventuelt skal utredes. Egen sak om valg av hvilke sammenslåingsalternativ som skal utredes vil bli fremmet i henhold til tidsplan. Hva som utredes Regjeringen har i sin veileder satt opp følgende kriterier som aktuelle for utredning: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Side 3 av 11

4 Sak RKR -1/15 Rådmannen mener disse kriteriene er gode utgangspunkt, og vil i en senere sak til referansegruppen komme nærmere tilbake til hva som bør legges inn i hvert enkelt punkt. Innbyggermedvirkning Rådmannen anbefaler at kommunen gjennomfører en innbyggerundersøkelse om kommunereformen på et tidlig stadie i prosessen, mai Det er viktig at innbyggerne får være med å si sin mening om hvordan de opplever at deres behov blir ivaretatt i dagens kommune, og hva de eventuelt ønsker forbedringer av. Det er også viktig å få kartlagt hva innbyggerne ønsker, siden det er ulike velferdstjenester til innbyggerne som er kommunens oppgave. Kommunereformen er også en lokaldemokratireform. Det er derfor viktig at alle innbyggerne blir involvert i prosessen, også barn og unge. Skal man sikre forankring i befolkningen for de valg som tas i et så viktig spørsmål, er det viktig at det har vært gode muligheter for medvirkning for de det gjelder og det er først og fremst innbyggerne våre. Og det er de unges fremtid det nå skal tas veivalg for. Målgruppen for undersøkelsen kan derfor være de stemmeberettigede, utvidet til også å omfatte 16-åringer. En innbyggerundersøkelse vil kunne gi noen alternative retningsvalg ut fra innbyggernes syn på ulike sammenslåingsalternativ, det vil si noe om lokal og regional identitet, hvordan kvaliteten på tjenestetilbudene oppleves i dag og hva som forventes eller ønskes av kommunen framover. Det vil også kunne gi innspill til politikerne om hvilke konsekvenser innbyggerne mener ulike sammenslåingsalternativ eller eventuelt ingen endring av kommunegrensene vil kunne ha på ulike tjenesteområder. God medvirkning gjennom innbyggerhøring allerede tidlig i prosessen vil sørge for en forankring av beslutningsprosessen, og det endelige resultatet, i befolkningen. En innbyggerundersøkelse vil gi mange og gode svar på hva som er viktig for innbyggerne i reformarbeidet. Spørsmål som kan stilles i en undersøkelse kan være tilhørighet og identitet, integrasjon på arbeidsmarkedet, avislesing (lokale og regionale aviser), geografisk orientering av kommunen dersom kommunesammenslåing blir aktuelt, hvilke konkrete kommuner innbyggerne i så fall ser for seg eventuell sammenslåing med, holdning til grenseregulering eller deling av kommunen, samt områder av kommunen dette kan være aktuelt for, holdning til kommunesammenslutning i dag, argumenter for og imot kommunesammenslutning, holdning til kommunesammenslutning dersom nabokommuner tar initiativ, synspunkt på ulike kanaler for informasjon og medvirkning, holdning til lokal folkeavstemming, holdning til fremtidig fylkestilhørighet, bakgrunnsopplysninger om respondentene; herunder kjønn, alder, utdanning, yrkesaktivitet, bosted og botid i kommunen. Oppegård kommune har tatt initiativ til anskaffelse av et eksternt firma som kan gjennomføre en slik undersøkelse, og de øvrige Follokommunene er tilbudt muligheten til en opsjon til å tre inn i avtalen dersom vi ønsker. Dersom det blir aktuelt at flere av kommunene benytter samme kontrakt, kan det søkes felles skjønnsmidler hos fylkesmannen til å dekke deler av kostnaden med gjennomføringen. Administrasjonen har meldt inn til Oppegård at vi ønsker en slik opsjon. Det er viktig å være klar over at en slik undersøkelse ikke tar sikte på å be innbyggerne ta stilling til konkrete alternativ til sammenslåing. Man vil, når undersøkelsen gjennomføres, ikke har oversikt over konsekvenser og kostnader for de forskjellige alternativene som er mulig. Undersøkelsen gjennomføres for å lodde stemningen blant innbyggerne i Vestby i forholdt til de angitte temaene. Det viktigste som kan komme ut av slik undersøkelse er i hvilken retning innbyggerne i Vestby ønsker å gå dersom kommunen skal slås sammen med andre. Etter at aktuelle alternativ er utredet kan resultatene etter rådmannens syn legges frem for innbyggerne i en rådgivende folkeavstemming. En folkeavstemming vil gi kommunestyrets endelige valg stor legitimitet i befolkningen. Samtidig er det klart at en folkeavstemming gir liten fleksibilitet i hvilke spørsmål som stilles, og antall alternativ som innbyggere bes ta stilling til må begrenses. En innbyggerundersøkelse, gjennomført som en meningsmåling, gir større frihet til hvilke temaer, og hvor mange temaer, som befolkningen blir bedt om å komme med sin mening om. Ulempen er at en meningsmåling ikke er det samme som et valg. Dersom hele befolkningen skal ha mulighet til å Side 4 av 11

5 Sak RKR -1/15 kunne si sin mening, er antakelig en rådgivende meningsmåling det eneste alternativet. Det er viktig å være klar over at selv om en folkeavstemming i Norge kun kan være rådgivende, vil antakelig befolkningen forvente at rådet blir fulgt. Rådmannen er noe i tvil om hva som er riktig, men har konkludert med at det antakelig er riktig å gjennomføre en rådgivende folkeavstemming. Politisk involvering av befolkningen Rådmannen viser til at statens anbefalinger, uttrykt av blant annet fylkesmannen, er at dette er en politisk prosess, hvor man ikke skal legge for stor vekt på faktabaserte utredninger, men i større grad være rause og romslige i prosessen for å unngå at utredningsarbeidet tar overhånd, og stanser prosessen. Rådmannen er enig i at dette til en viss grad handler om skjønn og hvor man føler det er naturlig å høre hjemme. Ut fra dette mener rådmannen at det ikke er naturlig at administrasjonen, som i større grad må utrede fakta, gjennomfører informasjonsmøter og folkemøter i prosessen. Dersom politiske organer ønsker å gjennomføre folkemøter, debattmøter og lignende vil et passende tidspunkt være før folkeavstemmingen, men så nært at man har oversikt over alternativene. Avslutte prosessen Det er et statlig krav at alle kommuner vurderer kommunestruktur. Samtidig har flertallet på Stortinget under behandlingen av regjeringens opplegg uttalt følgende: Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre registrerer at det vert hevda at regjeringa i kommunereforma vil bruke tvang. Desse medlemene vil understreke at tvang ikkje er ein del av regjeringa si melding til Stortinget og heller ikkje intensjonen. Det regjeringa har sagt, er at det i spesielle tilfeller kan gjerast vedtak frå Stortinget si side som avviker frå lokale vedtak. Desse medlemene meiner det berre vil verte aktuelt i få tilfeller. Desse medlemene meiner difor det er feil å gje inntrykk av at dette er ein reform basert på tvang. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen mener det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall i kommunene. Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helthetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres. Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn. Dette medfører, etter rådmannens syn, at kommunen står noe friere enn hva informasjonsopplegget til staten har indikert så langt. Samtidig er det klart at kommunen har en utredningsplikt. Etter rådmannens syn kan denne utredningsplikten løses ved at man vurderer om Vestby kommune kan bestå som i dag etter at oppgavemeldingen er lagt frem. Denne oppgavemeldingen vil være klar rundt påske, slik at en slik vurdering kan være klar til høsten Dersom den lokale utredningen viser at Vestby kommune vil være i stand til å løse de nye oppgavene som blir lagt til kommunesektoren, kan kommunestyret avslutte utredningsprosessen, og fatte vedtak om at Vestby fortsetter som egen kommune. I denne sammenhengen ønsker rådmannen å peke på hva et annet flertall på Stortinget uttalte under samme Stortingsbehandling: Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ett eksempel på et slikt unntak kan være en situasjon der tre kommuner i en region støtter en sammenslåing, mens den fjerde kommunen sier nei. Ut fra dette mener rådmannen at det er fornuftig å gjennomføre prosessen frem mot sommeren 2016, med utredning av flere alternativer før man fatter vedtak. Vestby kommune ligger i Folloregionen, men har også sterke interesser gjennom interkommunalt samarbeid i Mosse-regionen. Side 5 av 11

6 Sak RKR -1/15 Etter rådmannens syn kan Vestby fort havne i en situasjon hvor flere kommuner ønsker en sammenslåing med Vestby. Hvis Vestby da allerede har sagt nei til å utrede videre, vil kommunen miste styringen med prosessen. Oppsummering av prosessen Slik opplegget er skissert nå, skal referansegruppen i mai 2015 ta stilling til hvilke spørsmål innbyggerundersøkelsen skal inneholde. Undersøkelsen blir gjennomført i mai. Basert på denne undersøkelsen vil det til høsten bli tatt stilling til hvilke alternativer som skal utredes. Parallelt med dette, vil delrapportene fra Follorådet bli behandlet. På starten av 2016 vil politikerne behandle endelig sak om hvilke alternativ som er mulig, og hvilke konsekvenser disse alternativene kan få for Vestbys innbyggere. I denne saken vil også spørsmålene til en rådgivende folkeavstemming bli vedtatt. Denne folkeavstemmingen gjennomføres i april Basert på de utredede alternativene, og folkeavstemmingen, fremmes det endelig sak om veivalg i mai/juni 2016 til de politiske organene. Økonomi De økonomiske konsekvensene er ikke kartlagt i utstrakt grad. Hvor mye en innbyggerundersøkelse vil komme på, vil først være klart etter anbudsrunden som Oppegård kommune gjennomfører. Staten har satt av 100 tusen til hver kommune for informasjons- og undersøkelsesarbeid. I tillegg kan kommunen søke Fylkesmannen om skjønnsmidler til å gjennomføre innbyggerundersøkelse. Rådmannen vil komme nærmere tilbake med behov for tilleggsbevilgninger i forbindelse med tertialrapport nr ALTERNATIVER Alternativet til å følge løp 2, med vedtak før sommeren 2016, vil være å avslutte prosessen med å vurdere strukturendringer for Vestby kommune etter kort vurdering av oppgavemeldingen. Å være med på løp 1, med vedtak inneværende år, anses ikke som realistisk. Det er ikke krav til hvordan, eller om, innbyggerne skal involveres. Slik sett står kommunen fritt til å gjennomføre innbyggerundersøkelser og folkeavstemminger eller ikke. Spørsmålet om folkeavstemming kan også utsettes til en senere anledning, når oversikten over mulige alternativ er klarere. 4. KONKLUSJON Vedlagte tidsplan for kommunestrukturprosessen legges til grunn for arbeidet. Mindre justeringer kan gjøres av rådmannen, mens større endringer legges frem for politisk behandling. Når det gjelder innbyggermedvirkning bør det gjennomføres en innbyggerundersøkelse før sommeren 2015, og en folkeavstemming før endelig valg tas. Forhandlinger med andre kommuner om struktur, organisering og dimensjonering av kommunalt tjenestetilbud gjennomføres etter Stortinges eventuelle vedtak om sammenslåing. RÅDMANNENS INNSTILLING 1. Vedlagte tidsplan legges til grunn for kommunereformprosessen. 2. Det gjennomføres en innbyggerundersøkelse før sommeren Kostnader med innbyggerundersøkelse innarbeides i forbindelse med tertialrapport nr Det gjennomføres en rådgivende folkeavstemming før endelig vedtak fattes i kommunestyret. Side 6 av 11

7 Side 7 av 11 Sak RKR -1/15

8 Sak RKR -2/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Referansegruppe kommunereform RKR -2/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 034// 15/495 Ronny Fostervold Johansen * RKR -2/15 SWOT-ANALYSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Swot-analyse Vestby kommune 16/3-15 Ref. gruppe SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Mandag 19. januar ble det bestemt i referansegruppen at det skulle gjennomføres en enkel SWOTanalyse. Bakgrunnen var ønsket om mer informasjon og oversikt med tanke på prosessene som pågår i forbindelse med kommunesammenslåinger. Rådmannen valgte følgende temaer for SWOT-analaysen: Befolkningsutvikling Kompetanse Rekruttering Vestby kommune Målet for analyser er etter rådmannens syn to-sidig: 1. Analysen skal gi beslutningstakerne mer informasjon. 2. Analysen skal gi et tydeligere og mer enhetlig forståelse av situasjonen. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført SWOT analyser i samtlige resultatområder. Hva er en SWOT-analyse? SWOT er en forkortelse for strength (styrke), weakness (svakhet), opportunities (muligheter), threats (trusler). SWOT-analyse er en metode for å identifisere og forstå hva som kan være en bedrifts sterke og svake sider og hva som kan være markedsmessige muligheter og trusler. Interne og eksterne faktorer: SWOT -analysen grupperer nøkkelinformasjon i to hovedkategorier; Interne faktorer: o Potensielle interne sterke sider. Sterke sider eller styrker er positive egenskaper, noe organisasjonen er god til og som kan gi trygghet internt i organisasjonen i forhold til måloppnåelse. o Potensielle interne svakheter. Svakheter er det organisasjonen mangler eller utfører dårlig i forhold til måloppnåelsen. Side 8 av 11

9 Sak RKR -2/15 Eksterne faktorer: o Potensielle eksterne muligheter som bør ivaretas i framtiden. o Potensielle eksterne trusler eller hindringer som organisasjonen kan støte på hvis man søker å realisere foreliggende muligheter. Målet for en SWOT-analyse er å identifisere de viktigste interne og eksterne faktorene som er avgjørende for å nå organisasjonens mål. De samme faktorene som i forhold til ett sett mål kan representere styrker eller muligheter, vil i en annen sammenheng kunne fremstå som svakheter eller trusler. 2. VURDERING Rådmannen vil poengtere at en SWOT-analyse kun er en liten del av en vesentlig større prosess. Den foreliggende SWOT-analysen må derfor betraktes som et øyeblikksbilde av hvordan de ansatte som var med på analysen ved de respektive resultatområdene ser på analyseområdene ut ifra sitt ståsted. På grunn av begrenset tid til rådighet valgte administrasjonen å bruke verktøy fra Helsedirektoratet, tilgjengelig på nett for å gjennomføre SWOT-analysen. SWOT-analysen gir, etter rådmannens syn, et greit utgangspunkt for de analyser og vurderinger som skal gjøres i forbindelse med kommunereformprosessen. Slike analyser kan gjøres grundigere, og gå mer i dybden. Dersom referansegruppen mener dette er viktig og nødvendig på nåværende tidspunkt, er rådmannens anbefaling at det avsettes midler til å leie inn eksternt bistand. For øvrig viser rådmannen til sak om fremdrift. 3. ALTERNATIVER Ingen utredet. 4. KONKLUSJON SWOT-analysen tas til orientering, og legges til grunn for det videre arbeidet i kommunereformprosessen. RÅDMANNENS INNSTILLING SWOT-analysen tas til orientering. Side 9 av 11

10 Sak RKR -3/15 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Referansegruppe kommunereform RKR -3/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 034// 15/496 Lars Grimsgaard * RKR -3/15 VALG AV SAMTALEPARTNERE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Referansegruppa vedtok at det skulle gjennomføres samtaler med Våler og Hobøl. Ordfører, varaordfører, opposisjonsleder og leder av Fagforbundet skal være med på samtalene. Rådmannen stiller med sekretariat. Vestby har slike nabokommuner: Frogn, Ås, Hobøl, Våler og Moss. Frogn har vedtatt at ulike konstellasjoner skal utredes. Det samme har Ås kommune vedtatt. Rygge, Råde, Våler og Moss har i dag et samarbeid for å vurdere mulighetene av slå seg sammen. Av saksfremstillingen til bystyret i Moss fremgår at det primært ønskes en sammenslåing av alle kommunene i Mosseregionen, det vil si Moss, Rygge, Våler og Råde. Alternativt bare Moss og Rygge, eventuelt med tillegg av kun Våler eller kun Råde, og Vestby hvis Vestby ønsker det. Kommunestyret i Våler har vedtatt at det skal legges opp til en prosess som omfatter andre alternativer enn kun Mosseregionen. Styringsgruppa i Våler har vedtatt også å utrede om Våler kan bestå som en egen kommune. Formannskapet i Hobøl angir følgende alternativer som skal utredes: sammenslåing av Askim, Spydeberg og Hobøl (Østalternativet) sammenslåing av Hobøl, Ski og eventuelt Spydeberg/andre kommuner i Follo (Vestalternativet) sammenslåing av Hobøl, Skiptvet, Spydeberg, Våler og eventuelt Råde/Enebakk (Landkommunealternativet) sammenslåing av alle kommunene i Indre Østfold (Storkommunealternativet) Hobøl fortsetter som egen kommune. 2. VURDERING For at Vestby kommune skal få et bedre grunnlag for å vurdere hvilke sammenslåingsalternativer som er mulige, foreslår rådmannen at det gjennomføres samtaler med alle våre nabokommuner: Frogn, Ås, Hobøl, Våler og Moss. Samtalene bør gjennomføres i løpet av april. Samtalene bør gjennomføres av den nedsatte politiske gruppen, og følge samtalemalen som tidligere er utsendt. Vestby må på et tidspunkt fatte vedtak om hvilke sammenslåingsalternativer man skal utrede videre. Før dette vedtaket fattes bør uformelle samtaler gjennomføres med Vestbys nabokommuner. Rådmannen viser for øvrig til sak om fremdrift. Side 10 av 11

11 3. ALTERNATIVER Sak RKR -3/15 Referansegruppa kan etter egen vurdering legge til eller ta bort foreslåtte kommuner eller foreslå at det ikke tas initiativ til slike samtaler i det hele tatt. 4. KONKLUSJON Det gjennomføres uformelle sonderingssamtaler med alle nabokommuner. RÅDMANNENS INNSTILLING Vestby kommune gjennomfører samtaler med alle våre nabokommuner: Frogn, Ås, Hobøl, Våler og Moss. Side 11 av 11