Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Fremgangsmåte for innbyggerinvolvering ved kommunereformen

Transkript

1 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Fremgangsmåte for innbyggerinvolvering ved kommunereformen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommune vedtar å ikke gjennomføre en rådgivende folkeavstemming i forkant av kommunestyrets beslutning vedrørende kommunereformen. Namsos kommune ønsker å gjennomføre en bred innbyggerundersøkelse for best mulig å fremskaffe informasjon om de holdninger og meninger kommunens innbyggere har til kommunereformen. Undersøkelsen må være av et slikt omfang at det gir et mest mulig representativt bilde. De spørsmål som reises må fange opp eventuelle forskjeller i holdninger til kommunereformen avhengig av ulike utfall i beslutning gjort av de omkringliggende kommuner.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Invitasjon til oppstartsamling for kommunereformen i Nord- Trøndelag I Invitasjon til å delta i reformprosessen I Kommunereformen i Nord- Trøndelag U Kontaktperson i Namsos kommune vedr. kommunereformen I Kommunereform - ressurser til reformprosessen I Kommunereformen og inndelingstilskuddet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet I Kommunereform og fjellstyrer Norges fjellstyresamband I Fylkesmannens forventninger til kommunene og nærmere om tildelte skjønnsmidler i 2014 knyttet til kommunereformen U Kommunereformen - Statusrapport pr til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I Innkallelse til møte i referansegruppe for kommunereformen 23. februar 2015 I Status i kommunens arbeid med kommunereformen, valg mht videre framdrift, organisering mv. I Ang. kommunereformen og evt. justering av kommunegrenser S Faktainnsamling kommunereformen - Indre Namdal - Midtre Namdal X Rapport - faktainnsamling IN-MN X Særutskrift - Faktainnsamling kommunereformen - Indre Namdal - Midtre Namdal I Kommunereformen - igangsetting av utredningsarbeid U Søknad om skjønnsmidler til arbeidet med kommunereformen i Namsos kommune I Melding om vedtak - Særutskrift Kommunereformen - faktainnsamling for kommunene i Indre og Midtre Namdal I Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen S Status i kommunereformen - Namsos kommune m.fl. Flatanger kommune Lund grendelag Fosnes kommune Overhalla kommune Kommunal- og moderniseringsdepartement

3 X Særutskrift - Status i kommunereformen - Namsos kommune I Kommunereformen - Status - Justering av utredningsalternativ - Justering av prosessplan - melding om vedtak U Melding om vedtak - Status i kommunereformen - Namsos kommune I Melding om vedtak - Kommunereformen - beslutning per juni 2015 I Melding om vedtak - Kommunereformen i Nord- Trøndelag. Alternativer og framdriftsplan I Planarbeidet viktig pararellt med kommunereformen I Melding om vedtak - revidering av prosessplan for kommunereformen I Status kommunereformen august 2015 I Ang. kommunereformen og event. justering av kommunegrenser I Vedr. kommunerformen og henvendelse fra Lund grendelag U Ang. kommunereformen og event. justering av kommunegrenser S Kommunereformen - status og videre fremdrift for Namsos kommune I Fylkesmannens forventninger til kommunene knyttet til siste fase av arbeidet med kommunereformen X Særutskrift Kommunereformen - status og videre fremdrift for Namsos kommune U Fylkesmannens forventninger til kommunene knyttet til siste fase av arbeidet med kommunereformen I Vedtak om kommunereform - Høylandet kommune S Fremgangsmåte for innbyggerinvolvering ved kommunereformen Flatanger kommune Overhalla kommune m.fl. Osen kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Lund grendelag Nærøy kommune Lund grendelag Høylandet kommune

4 Saksopplysninger Namsos kommunestyre skal sammen med landets øvrige kommuner innen 1. juli 2016 ha besluttet om det ønskes en sammenslåing med andre kommuner eller om kommunen skal fortsette som egen kommune. I sammenhengen har det i den offentlige debatten vært ulike holdninger til om slike omfattende endringer som en kommunesammenslåing kan argumenteres å være skal være basert på en rådgivende folkeavstemming eller om det er andre måter som bedre sikrer involvering av innbyggerne i prosessen og beslutningen. Dette er en beslutning som Namsos kommunestyre selv må fatte. En eventuell gjennomføring av en folkeavstemming vil langt på vei kreve det samme apparatet som ved et ordinært valg. Det vil være behov for betydelige forberedelser for å sikre at valget gjennomføres på en ordentlig og forsvarlig måte. Rådmannen fremmer derfor en sak for Namsos kommunestyre hvor det bes om en avklaring i forhold til spørsmålet for å sikre nødvendig tid til forsvarlig gjennomføring. Vurdering En kommunereform, hvor kommunen potensielt skal beslutte sammenslåing med andre kommuner, er en omfattende og viktig beslutning for kommunens innbyggere. Beslutningen kan oppfattes like stor og viktig selv om valget blir å fortsette som egen kommune og vil ha vidtrekkende konsekvenser i svært mange år. En god involvering av kommunens innbyggere er i så måte en viktig forutsetning for best mulig beslutninger og resultat. Gjennomføring av en rådgivende folkeavstemming vil kunne være en måte å oppnå den ønskede involveringen og eierskap til beslutningen blant kommunens innbyggere. Selv om en slik folkeavstemming rent formelt vil være rådgivende, er det vanskelig å se for seg at kommunestyret avviker i sin beslutning fra resultatet av avstemmingen dersom man velger å gå til det skritt å gjennomføre denne. På den måten vil beslutningen i større grad få legitimitet som folkets vilje enn ved andre tilnærminger. Samtidig er det klare ulemper knyttet til gjennomføringen av en folkeavstemming. Den viktigeste av disse, er slik rådmannen ser det, at det vil være utfordrende å få frem en stemmeseddel som tydelig dekker alle muligheter til kommunesammenslåinger. Namsos kommune har vedtatt sammen med 5 andre kommuner (Overhalla, Fosnes, Namdalseid, Flatanger og Høylandet) å gå i forhandlinger om en intensjonsavtale. Selv om forhandlingene vil være vellykket, og det oppnås enighet om en slik avtale, skal hver av kommunene på eget grunnlag beslutte en eventuell sammenslåing i tråd med denne. Sammenslåingen som intensjonsavtalen beskriver vil fortsatt bare være et alternativ til å fortsette som egen kommune. I den sammenhengen er det slett ikke usannsynlig at enkelte av kommunene velger å bestå som egen kommune. Det igjen vil medføre at det vil være behov for å revidere intensjonsavtalen ved å ta ut de kommuner som ikke velger en sammenslåing og at det på ny vil være nødvendig med et nytt vedtak på de som da velger å gå videre. Her er det lett å se for seg ulike kombinasjoner som hver for seg vil representere en ny kommune ganske forskjellig fra andre alternativer. I et slikt perspektiv er det vanskelig å se for seg at en folkeavstemming vil kunne fange opp en slik prosess og spørsmålet vil være langt mere komplekst enn bare ja eller nei til kommunesammenslåing. Et annet moment som taler mot gjennomføringen av en folkeavstemming vil være valgdeltakelsen. I Namsos var det ved siste valg rundt 55 % valgdeltakelse. Samtidig registreres det at engasjementet rundt kommunereformen er relativt avslappet i Namsos. Dette kan ha sammenheng med at kommunen i en ny sammenslåing fortsatt vil være det naturlige sentrum og

5 at konsekvensen for innbyggerne i Namsos oppfattes å være mindre enn det innbyggerne i de øvrige kommunene oppfatter. Dette underbygges blant annet av resultatet i innbyggerundersøkelsen I NT som ble gjennomført felles for alle kommuner vedrørende kommunereformen. I denne undersøkelsen svarte kun 35 % av innbyggerne i Namsos at de var opptatt av kommunereformen i ganske eller svært stor grad. Dette var laveste andelen i fylket. I den grad det ikke vedtas gjennomført en rådgivende folkeavstemming vil det fortsatt være viktig å sikre god involvering av kommunens innbyggere. I sammenhengen vil det være mulig å benytte ulike alternativer. Rådmannen legger til grunn at det i forlengelsen av at intensjonsavtalen blir ferdig forhandlet bør legges til rette for ulike høringsmekanismer. I den sammenhengen vil det være aktuelt både å gjennomføre ulike folkemøter, legge avtalen ut til høring samt å vurdere å gå til innkjøp av en bred innbyggerundersøkelse. En slik undersøkelse vil det være lettere å tilpasse til å fange opp de forskjellige alternativene som kommunen står foran samtidig som et bredt og stort nok utvalg trolig vil gi minst like god representasjon som en folkeavstemming. Ulempen med denne vil være en lavere grad av legitimitet enn det en folkeavstemming vil ha. Som tilleggsinformasjon til dette kan følgende utdrag av Bolkesjø og Brandtzæg sin rapport om ulike høringsmåter gjengis (KRD/KS/Telemarksforsk rapp 224/05 kap.6.4. Hvilke hensyn ivaretas gjennom ulike måter å høre på?): På bakgrunn av gjennomgangen av ulike høringsmåter foran, vil vi her forsøke å foreta en samlet vurdering av hvilke hensyn som ivaretas med ulike måter å høre på. Viktige vurderingskriterier vil være i hvilken grad de ulike virkemidlene gir: representative svar fra befolkningen innbyggerne kunnskap og innsikt om konsekvenser av en sammenslutning muligheter til å skape god dialog mellom kommunen og innbyggerne muligheter for innbyggerne til å fremme sine synspunkter politikerne et godt beslutningsgrunnlag for selv å avgjøre spørsmålet om kommunesammenslutning eller ikke. I tabellen er det foretatt en klassifisering av hvordan ulike høringsmåter ivaretar ulike kriterier. Klassifiseringen representerer en faglig skjønnsmessig vurdering som bl.a. baserer seg på gjennomgangen i foregående avsnitt. Tabellen viser at folkeavstemminger og opinionsundersøkelser er de høringsformene som gir mest representative data. Hvorvidt folkeavstemminger gir representative data er imidlertid avhenging av valgdeltakelsen. Ved flere folkeavstemminger har valgdeltakelsen vært lav, noe som gjør at det kan reises tvil om hvorvidt folkeavstemminger er egnet til å gi uttrykk for folkemeningen. Opinionsundersøkelser vil således høyst sannsynlig gi vel så representative data som folkeavstemminger. Samtidig gir opinionsundersøkelser muligheter for å fange opp mer nyanserte synspunkter blant innbyggerne, f.eks. hvorfor de stemmer det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Dette øker politikernes handlingsrom i forhold til å fatte egne beslutninger.

6 Tabell 16: Høringsmåter Representativitet Kunnskap og innsikt om konsekvenser Kriterier Betydning for dialog Innbyggernes muligheter til å fremme sine synspunkter Politikernes muligheter til å ta en selvstendig avgjørelse Rådgivende folkeavstemming Opinionsundersøkelse Ved telefonintervju Opinionsundersøkelse ved postsendte skjema Utvida folkehøringer Fokusgrupper Høring I forhold til opinionsundersøkelser, gir utvida folkehøringer og fokusgrupper bedre muligheter for innbyggerne for å uttrykke sine synspunkter, etablere dialog mellom kommunen og innbyggerne, og å skape bedre innsikt og forståelse av hva en kommunesammenslutning vil innebære. Disse høringsformene gir mindre representative data enn opinionsundersøkelser, men de kan være egnet for å fange opp en større bredde av synspunkter, samtidig som de gir et inntrykk av hvilke holdninger som er fremtredende og som har gjennomslagskraft. Slike høringsformer kan gi grunnlag for en debatt som fokuser på spørsmål som innbyggerne er opptatt av, og øker politikernes muligheter for å ta en selvstendig avgjørelse og begrunne denne ut fra befolkningens synspunkter og behov. Gjennomgangen viser at andre høringsformer enn folkeavstemming kan være bedre egnet for å fange opp innbyggernes synspunkter, involvere innbyggerne, skape dialog, og fremme en felles virkelighetsoppfatning. Rådmannen har selv ikke gått inn i og vurdert innholdet i det som er sitert ovenfor, men velger å gjengi utdraget til informasjon og individuell tolkning. I den grad det ønskes en folkeavstemming må det så snart som mulig settes ned et valgstyre og det bør avsettes økonomi til å gjennomføre valget. Ved ordinært valg har tradisjonen i Namsos vært at formannskapets medlemmer og varamedlemmer er blitt valgt som medlemmer og varamedlemmer til valgstyret. Som følge av at holdningen til folkeavstemming for mange vil være et prinsipielt spørsmål legges saken frem med alternative innstillinger. Rådmannen vil tilrå en innstilling hvor det ikke legges opp til en folkeavstemming, men har forberedt et alternativt vedtak hvor prosessen med å gjennomføre folkeavstemming påstartes. Rådmannens forslag til vedtak: Namsos kommune vedtar å ikke gjennomføre en rådgivende folkeavstemming i forkant av kommunestyrets beslutning vedrørende kommunereformen. Namsos kommune ønsker å gjennomføre en bred innbyggerundersøkelse for best mulig å fremskaffe informasjon om de holdninger og meninger kommunens innbyggere har til kommunereformen. Undersøkelsen må være av et slikt omfang at det gir et mest mulig representativt bilde. De spørsmål som reises må fange opp eventuelle forskjeller i holdninger til kommunereformen avhengig av ulike utfall i beslutning gjort av de omkringliggende kommuner.

7 Alternativ innstilling: Namsos kommune vedtar å gjennomføre en rådgivende folkeavstemming i forkant av kommunestyrets beslutning vedrørende kommunereformen. Det vedtas å nedsette følgende valgstyre for folkeavstemmingen 2016 Medlemmer (11): Varamedlemmer: Leder for valgstyret: Nestleder for Valgstyret: Namsos kommunestyre delegerer til valgstyret å avgjøre hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i, og hvordan inndelingen skal være. Namsos kommunestyre delegerer til valgstyret myndighet til å oppnevne medlemmer, leder og nestleder i stemmestyrene. Namsos kommunestyre delegerer til valgstyret å utforme stemmesedler Namsos kommunestyre delegerer til valgstyret å sette dato for folkeavstemningen Namsos kommunestyre delegerer til valgstyret å avgjøre om det skal være mulig å forhåndsstemme ved folkeavstemningen, herunder også hvordan institusjonsstemming skal gjennomføres Namsos kommunestyre delegerer til valgstyret å ta avgjørelser i saker som ikke er av prinsipiell betydning Miljømessig vurdering Ingen spesielle