nilf-rpport 2011 3 Best på su fktorer som påvirker økonomisk resultt i sueholdet ol lrs f l t e n rønning U t g i t t v : n o r s k i n s t i t u t t f o r l n d r u k s ø ko n o m i s k f o r s k n i n g og nordlndsforskning
NILF utgir en rekke puliksjoner Årlig utkommer: «Driftsgrnskingr i jord- og skogruk» «Hndok for driftsplnlegging» «Utsyn over norsk lndruk. Tilstnd og utviklingstrekk». «Mt og industri. Sttus og utvikling i norsk mtindustri». Resultter fr forskning og utredninger utgis i tre serier: «NILF-rpport» en serie for pulisering v forskningsrpporter og resultter fr større utredninger «Nott» en serie for pulisering v reidsnotter, delrpporter, foredrg m.m. smt sluttrpporter fr mindre prosjekter. «Discussion pper» en serie for pulisering v foreløpige resultter (re internettpulisering). OMSLAGSFOTO: nders flten NILF gir også ut: «Dgligvrehndel og mt» Regionle dekningsidrgsklkylr. NILF er sekretrit for Budsjettnemnd for jordruket som årlig gir ut: «Totlklkylen for jordruket» ( Jordrukets totlregnskp og udsjett) «Refernserukseregninger» «Resulttkontroll for gjennomføringen v lndrukspolitikken» «Volum- og prisindeksr for jordruket» som ligger på: http://www.nilf.no/politikkokonomi/nn/volumprisindeksr.shtm
NILF-RAPPORT 2011 3 Best på su fktorer som påvirker økonomisk resultt i sueholdet A study of fctors influencing finncil performnce of sheep frms in Norwy Ol Flten Lrs Rønning
Serie Redktør Tittel Forfttere Prosjekt NILF-rpport Agnr Hegrenes Best på su fktorer som påvirker økonomisk resultt i sueholdet Ol Flten, Lrs Rønning «Best på su nlyse v fktorer som påvirker lønnsomheten i sueholdet» og «Produktivitet og konkurrnseevne i jordruket». (I053 og I 046) Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning (NILF) Oslo Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2011 Antll sider 116 ISBN 978-82-7077-813-3 ISSN 0805-7028 Emneord Suehold, kjøttproduksjon, økonomi, lønnsomhet, vrisjon, reidsforruk, kostnder, meknisering, driftsledelse, trivsel, mål, driftsgrnskingene, spørreskjem, komprtiv nlyse, regresjonsnlyse Litt om NILF Forskning og utredning ngående lndrukspolitikk, mtvresektor og -mrked, foretksøkonomi, nærings- og ygdeutvikling. Utreider nærings- og foretksøkonomisk dokumentsjon innen lndruket; dette omftter l.. sekretritsreidet for Budsjettnemnd for jordruket og de årlige driftsgrnskingene i jord- og skogruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplnlegging og regnskpsføring. Finnsieres v Lndruks- og mtdeprtementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrg for offentlig og privt sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii
Forord Studier viser ofte store forskjeller i økonomisk resultt mellom grdsruk med om lg like produksjonsvilkår. Hovedhensikten med dette reidet hr vært å undersøke omfnget v og fktorer som idrr til vrisjon i økonomisk resultt mellom deltkerruk i driftsgrnskingene med suehold, og hv grdrukere sjøl kn gjøre for å foredre drift og økonomi. Rpporten er en del v prosjektet «Best på su nlyse v fktorer som påvirker lønnsomheten i sueholdet» finnsiert v Utviklingsprogrmmet for småfenæring m.m. i Fjellregionen. Dette progrmmet skl særlig sette fokus på småfenæringenes økonomi og utvikling, og det hr etlert flere stsingsområder for å styrke småfenæringene. En positiv utvikling vhenger lnt nnet v en tilstrekkelig lønnsomhet i produksjonen. En gjennomgående målsetting i progrmmet er derfor å undersøke tiltk som kn idr til edre drift og styrket økonomi i sueholdet. NILF hr dessuten idrtt med ytterligere finnsiering v reidet gjennom det strtegiske progrmmet Produktivitet og konkurrnseevne i jordruket (PROCOM). Progrmmet er finnsiert v Norges forskningsråd. Spørreundersøkelsen som er enyttet i dette reidet le også gjennomført i PROCOM, hvor den le utreidet v flere forskere i NILF. Smreidsprtnere i prosjektet Best på su hr vært Nordlndsforskning og NILF. Forsker Ol Flten ved NILF hr vært prosjektleder og hr stått for det meste v dtehndlingen og de sttistiske nlysene. Flten hr smmen med forsker Lrs Rønning, Nordlndsforskning skrevet rpporten. Seniorrådgiver i NILF, Torjørn Hukås, hr vært fgfellestøtte. Hn hr lest tidligere utkst til og kommet med mnge gode råd og kommentrer. Professor John Bryden, NILF hr sjekket det engelske smmendrget. Seniorkonsulent Anne Bente Ellevold hr gjort rpporten klrt til trykking. Vi tkker Småfeprogrmmet for det interessnte oppdrget og Forskningsrådet for delfinnsiering. Oslo, desemer 2011 Ivr Pettersen iii
iv
Innhold SAMMENDRAG... 1 SUMMARY... 8 1 INNLEDNING... 9 1.1 Bkgrunn... 9 1.2 Potensil for resulttforedringer... 9 1.3 Prolemstillinger... 11 1.4 Oppygging v rpporten... 12 2 MATERIALE OG METODE... 13 2.1 Dtmterilet... 13 2.2 Registreringer i driftsgrnskingene... 13 2.2.1 Resulttoversikt for jordruket... 13 2.2.2 Finnsielle forhold i husholdet... 16 2.2.3 Fysiske størrelser... 17 2.2.4 Andre økonomiske nøkkeltll... 17 2.2.5 Kpitlmåling og inflsjonsvirkninger... 18 2.3 Komprtiv nlyse... 20 2.3.1 Stndrdisering og tolking v resulttmål... 20 2.3.2 Kritikk v komprtiv nlyse... 21 2.4 Sttistiske nlyser... 24 2.4.1 Beskrivende sttistikk... 24 2.4.2 Smmenstte vriler fr spørreundersøkelsen (fktornlyse)... 25 2.4.3 Gruppesmmenligninger... 26 2.4.4 Korrelsjonsnlyse... 27 2.4.5 Regresjonsnlyse... 27 3 RESULTAT OG DISKUSJON... 31 3.1 Beskrivende sttistiske nlyser... 31 3.2 Vrisjon og korrelsjoner i fmiliens reidsfortjeneste per time... 37 3.3 Fktorer som påvirker fmiliens reidsfortjeneste per time... 40 3.3.1 Andre økonomiske nøkkeltll og eiendeler i jordruket... 41 3.3.2 Grdsdrift... 42 3.3.3 Inntektskilder i husholdet... 44 3.3.4 Finnsiell situsjon... 46 3.3.5 Frmtidsvurderinger... 47 3.3.6 Trivsel, mål med drift, kgrunn og kompetnse... 48 3.3.7 Nettverk og fgmiljø... 50 3.4 Vrisjon i fmiliens reidsfortjeneste per vinterfôr su... 52 3.5 Hvilke forhold hng smmen med et godt økonomisk resultt?... 54 3.5.1 Regresjonsmodeller for reidsforruk og kjøttproduksjon... 55 3.5.2 Regresjonsmodeller for produksjonsinntekter og kostnder... 59 3.5.3 Regresjonsmodeller for økonomiske resulttmål i jordruket... 63 3.5.4 Regresjonsmodeller for mskin- og ygningskostnder og nettoinntekt... 69 v
4 KONKLUSJONER OG SLUTNINGER... 75 4.1 Konklusjoner... 75 4.2 Hv kn rukere gjøre for å edre lønnsomheten?... 76 4.3 Hvordn kn økonomiske resultt påvirkes?... 80 LITTERATUR... 83 VEDLEGG... 87 vi
Smmendrg Sueholdere opplever et stdig press om å drive edre og mer lønnsomt. Nturforhold, mrkedskrefter og lndrukspolitiske rmmevilkår får ikke den enkelte produsent gjort mye med, men ndre forhold v etydning for det økonomiske utyttet kn lettere påvirkes. Det er velkjent t vrisjonen i økonomisk resultt mellom sueholdere, som produserer under omtrent smme driftsvilkår, er stor. Hv som kjennetegner de som oppnår et godt økonomisk resultt, og hv en grdruker kn gjøre for foredre resulttet sitt, vet en mindre om. Areidet hdde følgende prolemstillinger: Hvilke fktorer idrr til resulttforskjeller mellom ruk i sueholdet, og i hvilken grd kn disse fktorene påvirkes for å skpe lønnsomhetsforedring i sueholdet? Målet vr å finne frm til fktorer som onden sjøl kn påvirke for å oppnå edre lønnsomhet. Det le nyttet komprtive nlyse, også klt «enchmrking», for å smmenligne driftsprksis og økonomisk resultt på tvers v ruk med suehold. Dette le gjort for å kunne oppdge områder hvor grdrukere kn foredre driftsprksis og øke fortjenesten ved å t i ruk metoder hos de som oppnår edre resultt. Komprtiv nlyse er nyttig, men lngt i fr prolemfritt. Kritikken mot nlysemetoden le oppsummert i seks punkt: 1) Mislykkes i å innlemme økonomiske prinsipp fr produksjonsteorien og frkolet lterntivverdier; 2) egrens muligheter for hndling; 3) ikke forenlig med en helhetlig tilnærming til eslutningstking; 4) tr ikke hensyn til risiko og usikkerhet; 5) mislykkes i å finne årskssmmenhenger mellom driftsprksis og økonomisk resultt; og 6) pålgt mål om størst mulig fortjeneste. Særlig er komprtiv nlyse v mindre nytte for direkte å vurdere mrginle endringer i driftsopplegg på konkrete grdsruk. Vi utførte nlyser v økonomiske og fysiske dt fr deltkerruk i driftsgrnskingene i jordruket. Gjennomsnittstll fr de tre år 2007 2009 le nlysert. Disse dtene vr fr 72 ruk som hdde vært med i driftsgrnskingene lle tre år, og som hdde suehold som hovedproduksjon i jordruket. Videre le driftsgrnskingsdt kolet med en spørreundersøkelse fr våren 2009 lnt de smme driftsgrnskingsrukere (41 v sueholderne svrte). Undersøkelsen omfttet en rekke tem, som prktiske sider ved drift, kilder til informsjon og læring, trivsel i ondeyrket, smreid med ndre, mål med grdsdrift, frmtidsplner, kgrunn og kompetnse osv. Dtsettene le nlysert ved hjelp v eskrivende sttistikk, gruppesmmenligninger, korrelsjonsnlyser og regresjonsnlyser. Sttistiske signifiknstester le inkludert. De økonomiske nlysene le gjennomført ved hjelp v en trdisjonell resulttoversikt for jordruket som ledet frm til det økonomiske resulttmålet fmiliens reidsfortjeneste. Som lønnsomhetskriterium er det mest rett å regne resultt per knpp ressurs. Knppe ressurser på det enkelte ruk vr ukjente, og lønnsomhet le regnet åde per ulønn fmiliereidstime og per vinterfôr su (v.f.s.). Andre økonomiske nøkkeltll, produktpriser, fysiske størrelser og finnsielle forhold i husholdet le også nlysert. Om lg 45 prosent v ruk lå i sone 2 for distriktstilskott for kjøtt (klt fjord- og dlygder), 31 prosent i sone 3 (klt fjell- og kystygder), 18 prosent i sone 4 eller 5 (Nord-Norge) og kun 6 prosent i sone 1 (klt fltygder). Gjennomsnittsuskpen 1 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011
hdde 135 v.f.s. og disponerte 195 d dyrk mrk med en grovfôrvling på 257 FEm per d. Areidsforruket i jordruket vr c. 2100 timer, tilsvrende 18,1 timer per v.f.s. Kjøttproduksjonen vr i gjennomsnitt 27,3 kg per v.f.s. Produksjons- og pristilskott utgjorde om lg to tredjedeler v produksjonsinntektene til gjennomsnittsruket. Vrile kostnder utgjorde en fjerdedel v kostndene. Den reltive vrisjonen mellom ruk, målt som vrisjonskoeffisient (stndrdvvik delt på gjennomsnitt), vr større for vskrivinger (65 %), rentekrv (60 %) og registrerte fste kostnder (39 %) enn for vrile kostnder (29 %) og produksjonsinntekter i lt (22 %). Fmiliens reidsfortjeneste for gjennomsnittsruket vr 593 kr per v.f.s. eller 51 kr per time, men spredningen mellom ruk vr stor med vrisjonskoeffisienter godt over 100 prosent for egge. Nærmere 20 prosent v ruk hdde negtiv reidsfortjeneste, og kun de 20 prosent este tjente over 100 kr per time. Driftsoverskottet i jordruket le i gjennomsnitt på 134 000 kr, og det etydde mindre enn lønnsinntekter (359 200 kr) for en smlet nettoinntekt på 586 800 kr i gjennomsnittshusholdet. Buskpene le delt inn i tre jmstore grupper på grunnlg v størrelsen på fmiliens reidsfortjeneste per time og per v.f.s.: «Høg», «middels» og «låg». Høggruppene estod v de tredjedeler v uskpene med est økonomisk resultt, og låggruppene v de svkeste tredjedeler. Når ruk le gruppert etter fmiliens reidsfortjeneste per time oppnådde den este tredjedelen 68 kr mer i fmiliens reidsfortjeneste per time enn gjennomsnittet på 51 kr. Smmenlignet med den svkeste tredjedelen vr forskjellen i fmiliens reidsfortjeneste per time 128 kr i fvør v de este. Den este tredjedelen oppnådde litt høgere slgsinntekter (173 kr per v.f.s.), hvorv inntekter og pristilskott fr slkt, livdyr og ull utgjorde 397 kr per v.f.s. Forskjeller i vrile kostnder utgjorde kun 85 kr per v.f.s. Hos este tredjedel vr fste kostnder (rentekrvet inkludert) lågere enn hos svkeste tredjedel (1 130 kr per v.f.s. i forskjell), smtidig som fmiliens reidsinnsts vr mindre (8 timer per v.f.s.). Av forskjeller i fste kostnder etydde mskinkostnder klrt mest, forn ndre fste kostnder og ygningskostnder. Høggrupp, gruppert etter timefortjeneste, produserte 28,4 kg kjøtt per v.f.s., c. 4,5 kg mer enn i låggrupp. Forhold som flere ggnslm per v.f.s. og høgere slktevekter på lm i høggrupp idro til dette. Gruppeforskjeller i grovfôrvlinger og priser på lmme- og suekjøtt vr små. Høggrupp hdde c. 70 flere v.f.s. enn i låggrupp, dvs. i gjennomsnitt høgere timefortjeneste i jordruket hos større enn hos mindre uskper. Låggrupp hdde mest lønnsinntekter utenfor ruket. Husholdenes nettoinntekt, privtforruk, reidskpitl og egenkpitlprosent hdde liten eller ingen smmenheng med timefortjenesten i jordruket, men høggrupp hdde en mindre totl reidsinnsts enn de ndre. De ller fleste, uvhengig v timefortjeneste i jordruket, trivdes svært godt med livet som sueonde. Det vr mer misnøye med lønnsomheten i grdsdrift og tid til ferie og fritid. De med lågest timefortjeneste vr mest utilfredse med lønnsomheten. Nærmere 20 prosent v rukerne trodde t de om ti år hr endret hovedproduksjon på ruket, og 13 prosent trodde t grdsdrift er lgt ned. De med svkest lønnsomhet vr ikke mer tiløyelige enn ndre til å vvikle grdsdrift eller å endre hovedproduksjon. Uvhengig v økonomisk resultt i jordruket vr ikke-økonomiske mål med grdsdrift viktigere enn de økonomiske. Vi kunne ikke påvise smmenhenger mellom utdnning, kgrunn, kompetnse, nettverk og fgmiljø på den ene side og økonomisk resultt på den ndre. Kun en informsjonskilde g signifiknt effekt: Brukere med låg 2 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011
timefortjeneste (som en følge v l.. høgere mekniserings- og ygningskostnder) stolte mest på råd fr mskin- og ygningsrnsjen. Når ruk le gruppert etter fmiliens reidsfortjeneste per v.f.s., kom de som vr flinke til å utnytte dyr og oppnådde en høg produksjon per v.f.s., men som rpporterte større reidsforruk per v.f.s., edre ut. Buskpene i høggrupp le noe mindre, men fortstt etydelig større enn gjennomsnittet, og de produserte mer enn 30 kg kjøtt per v.f.s. Flere forhold viste om lg de smme trekk uvhengig v om mn grupperte etter økonomisk resultt per time eller per v.f.s., men det fntes også vvik. Disse er nærmere eskrevet i kpittel 3.4. Gruppert etter fmiliens reidsfortjeneste per v.f.s. tjente den este tredjedelen 729 kr mer per v.f.s. enn gjennomsnittet, tilsvrende 98 000 kr for gjennomsnittsuskpen. Forskjellen mellom este og svkeste tredjedel vr 1502 kr per v.f.s. Inntekter og pristilskott fr slg v kjøtt, livdyr og ull etydde nå mer (501 kr per v.f.s.) for differnsen. Lågere fste kostnder (1 123 kr) og mindre reidsinnsts (4 timer per v.f.s.) vr likevel fortstt viktigere enn ekstr inntekter, som en følge v større kjøttproduksjon. Unsett om en grupperte etter reidstimer eller ntll v.f.s. syntes det som kontroll på de fste kostndene og effektiv ruk v reidskrft vr viktigere enn topp produksjonsresultt for å oppnå et godt økonomisk resultt i sueholdet. Litt forehold må ts siden deltkerruk med høge netto mekniseringskostnd per v.f.s. jmt over også hdde høgere lønnsinntekter. (Netto mekniseringskostnd omfttet kostnder ved egen og leid mskininnsts, medregnet rente på okført kpitl, men frtrukket inntekter fr utleie v mskiner.) Med høg lterntivverdi på fmiliereid kn en noe større mskininnsts som ersttning for reidskrft forsvres økonomisk. Multiple regresjonsmodeller le nyttet for å undersøke hvordn flere forklringsvriler, smlet og justert for virkninger v ndre forklringsvriler, påvirket responsvriler som reidsforruk, kjøttproduksjon, produksjonsinntekter, kostnder og økonomiske resulttmål. Regresjonsnlysene g informsjon om sttistiske smmenhenger, men det trenger ikke å ety t det også vr en kusl relsjon (årsk/virkning-forhold). Forklringsvriler inkluderte uskpsstørrelse, reltilgng (d per v.f.s.), kjøttproduksjon (kg per v.f.s.), inntekter fr ndre jordruksproduksjoner, geogrfisk loklisering, driftstid, kjønn, sivilsttus, ndel leiejord, egenkpitlprosent og hvor stor ndel v rukerfmiliens reidsinnsts som le nyttet i jordruket. Regresjonsmodellene viste t reidsforruket per v.f.s. gikk ned med økende uskpsstørrelse, men nedgngen vr vtkende, og reidsforruket le lågest ved omtrent 300 v.f.s. Større kjøttproduksjon økte reidsforruket med et drøyt kvrter per v.f.s. per kg ekstr kjøtt produsert. Areidsforruket gikk ned med 0,2 timer per v.f.s. per ekstr driftsår, og det vr 3,3 timer per v.f.s. lågere i fjord- og dlygder enn i fjellog kystygder. Kun to forklringsvriler påvirket kjøttproduksjonen per v.f.s. Enslige rukere hdde 6 kg per v.f.s. lågere kjøttproduksjon enn rukere med prtner, mens høgere egenkpitlprosent virket positivt. Buskpsstørrelsen påvirket ikke kjøttproduksjonen per v.f.s. Netto mekniseringskostnd per v.f.s. le større ved økende reltilgng og ved mer v ndre jordruksinntekter. Kostnder til meknisering vr 233 kr per v.f.s. lågere på ruk i fjord- og dlygder enn i fjell- og kystygder, mens de vr 244 kr per v.f.s. høgere hos enslige enn hos rukere med prtner. Mekniserings- og ygningskostnder per v.f.s. vr uvhengige v uskpsstørrelsen. Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011 3
Økonomisk resultt i jordruket le påvirket v flere rukerstyrte forklringsvriler. I gjennomsnitt økte åde fmiliens reidsfortjeneste per v.f.s. og per time med økende uskpsstørrelse. Fmiliens reidsfortjeneste per v.f.s økte med 3,46 kr per ekstr su, dvs. totlt 34 600 kr per 100 suer. Timefortjenesten økte med 57 kr per 100 ekstr suer. Større uskper kom end edre ut regnet per time enn per v.f.s., fordi fmiliens reidsinnsts per v.f.s. gikk ned ved økende uskpsstørrelse. Ellers idro lågere nivå på ndre fste kostnder, forsikring og elektrisk krft mest til de økonomiske fordelene hos større uskper. Tilskottsfordeler til mindre uskper le i stor grd oppveid v større slkte- og livdyrinntekter hos de større. Sjøl om større uskper i gjennomsnitt hdde est inntjening, kunne re en mindre del v vrisjonen i lønnsomhet tilskrives uskpsstørrelsen. Det vr en tendens til edre reidsfortjeneste per v.f.s. ved økt kjøttproduksjon per v.f.s., nærmere estemt 22 kr per kg ekstr kjøtt produsert per v.f.s. Men reidsinnstsen le også større, og timefortjenesten le ikke vesentlig edre for de som oppnådde høg kjøttproduksjon. Stort omfng v ndre jordruksinntekter senket fmiliens reidsfortjeneste per v.f.s., men etydde lite regnet per time. Bruk i fjord- og dlygdene hdde låge registrerte fste kostnder, også utover mekniseringskostndene, og disse oppnådde 329 kr mer i inntjening per v.f.s. og 24 kr mer per time enn ruk i fjell- og kystygdene. Brukere med lng erfring oppnådde høgere fortjeneste regnet per time (1,64 kr per time per ekstr driftsår), men ikke per v.f.s. Brukere med prtner oppnådde derimot 476 kr høgere fortjeneste per v.f.s. enn enslige, mens det ikke kunne påvises forskjeller i timefortjeneste. De øvrige vrilene forklrte lite v vrisjonen i økonomiske resultt i jordruket. Høg nettoinntekt le i en regresjonsmodell forklrt v sivilsttus, større verdi v okført egenkpitl og økende ndel leiejord. Forklringsvriler som uskpsstørrelse, kjøttproduksjon, loklisering og driftstid etydde lite eller ingen ting for nettoinntekt. Til slutt i rpporten le det drøftet hv grdrukere kn gjøre for å egrense de fste kostndene, spre reidstid og øke inntektene, fortrinnsvis på måter som tr hensyn til lterntivverdier og driftsøkonomiske prinsipp, slik t inntjening i jordruket og/eller for husholdet som helhet fktisk kn øke. Ulike driftslederevner vr ntkelig en kenforliggende årsk til de store forskjellene mellom ruk i oppnådde økonomiske resultt. Det le drøftet om driftslederevner og økonomiske resultt til rukere kn påvirkes, og hvilke tiltk som eventuelt kn gjennomføres for t rukere som ikke ligger i toppsjiktet, kn nærme seg este prksis. 4 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011
Summry In n incresingly competitive environment there re gret demnds on sheep frmers to operte more efficiently. An individul frmer cn do little to lter fctors such s nturl conditions, mrket forces nd the griculturl policy environment, wheres other fctors re under the control of the frmer. The wide vrition in finncil performnce chieved y sheep frmers operting under quite similr environmentl nd economic conditions hs een well estlished. However, less is known out wht chrcterises those who fre well nd wht frmer ctully cn do to improve frm prctises nd finncil performnce. This study exmined the following reserch questions: Which fctors contriute to the diversity in finncil performnce mong sheep opertions, nd to wht extent re those fctors under the control of frmers? The im ws to identify fctors tht frmers themselves cn influence to enhnce profitility. Comprtive nlysis, lso clled enchmrking, ws used to compre frm prctices nd finncil performnce cross sheep frms. The pproch ims to identify prolems nd res of wek performnce nd to exmine how high-performing frms chieve their results, with the im of improving prctice on less well performing frms. Comprtive nlysis is often found to e useful, ut it does lso hve some weknesses. The indequcies of the method were summrized in six res: 1) it fils to incorporte sound economic principles in its ppliction; 2) there is limited scope for ction once indices re clculted; 3) it is not consistent with holistic pproch to frm decision-mking; 4) risks nd uncertinty in frm decision-mking re neglected; 5) the pproch fils to estlish cusl reltions etween frming prctices nd performnce; nd 6) profit mximistion is imposed s the key ojective of frmers. In prticulr, comprtive nlysis is less suited to ssess mrginl chnges in prctices on specific frm. We exmined economic nd frm production dt from sheep frms within the Norwegin Frm Business Survey (NFBS) collected y NILF. Averge figures of the three yers 2007 2009 were nlysed. Altogether, records from 72 frms were used. These were frms who hd prticipted in the NFBS during ll three yers, nd which ws highly specilised in sheep frming. In the spring of 2009 mil survey ws conducted mong ll NFBS frms t tht time. Forty one of the 72 sheep frmers completed nd returned the form. The survey included rnge of topics, such s prcticl spects of the opertion, sources of informtion nd lerning, well-eing of the frmer, gols, future plns, ckground nd expertise, etc. The two dt sets were merged nd nlysed using descriptive sttistics, group comprisons, nd correltion nd regression nlysis. Sttisticl tests of significnce were included. Return to unpid lour (nd mngement) ws used s mesure of frm profitility. When mking comprisons cross frms, it is useful to control for differences in their resource se. Profitility is most correctly mesured ginst the resource in shortest supply (e.g., lnd, uilding, lour). The scrcest constrint pplying on ech frm ws however unknown. Profitility ws computed oth per unpid hour worked nd per winter-fed sheep (s of Mrch 1). The gret mjority of feeder lms hve een finished t tht dte. Other frm finncil indictors, output prices, physicl frm performnce mesures nd finncil conditions of the household were lso exmined. Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011 5
Aout 45 per cent of the frms were locted in zone 2 for regionl pyment per kg met sold (fjord nd vlley regions), 31 per cent in zone 3 (mountin nd costl regions), 18 per cent in zones 4 nd 5 (Northern Norwy) nd only 6 per cent in zone 1 (lowlnd regions). The verge herd size ws 135 winter-fed sheep nd 19.5 h of frmlnd with forge yield of 2570 FEm (feed units) per h. Lour input in frming verged 2100 hours, equivlent to 18.1 hours per winter-fed sheep. Output of met verged 27.3 kg per winter-fed sheep. On verge, vrious government frming pyments contriuted two third of the gross revenue. Vrile costs ccounted for only qurter of the totl costs (cost of unpid lour excluded). The reltive vrition, mesured y the coefficient of vrition (CV), ws greter for deprecition (65%), interest clims on totl vlue of frm ssets (60%) nd registered fixed costs (39%) thn for vrile costs (29%) nd gross revenue (22%). Return to unpid lour on the verge frm ws NOK 593 per winter-feed sheep or NOK 51 per hour worked. However, vriility cross the frms ws lrge with CV well ove 100 per cent for oth mesures. Nerly 20 per cent of the frms hd negtive return to unpid lour nd only the top 20 per cent chieved ove NOK 100 per hour worked. Agriculturl income (return to ll unpid lour nd to ll the cpitl invested in the frm usiness) ws on verge NOK 134,000, nd it contriuted less thn off-frm work (NOK 359,200) to the verge household income of NOK 586,800. Estimted returns to unpid lour per hour worked nd per winter-fed sheep of the frms were rnked from lowest to highest nd divided into three equl groups, with the ottom thirds representing the lest profitle frms nd the top thirds representing the most profitle. When frms were grouped y hourly return to unpid lour, the top third chieved NOK 68 more per hour worked thn the verge of NOK 51. Compred to the ottom third the gin ws NOK 128 per hour in fvour of the top third. The top third chieved somewht higher gross revenue (NOK 173 per winter-fed sheep), of which sles nd price susidies of met, live sheep, nd wool mounted to NOK 397 per winter-fed sheep. Differences in vrile costs ccounted for only NOK 85 per winter-fed sheep. The top third mnged to keep fixed costs (interest requirements included) t much lower level thn the ottom third ( difference of NOK 1 130 per winter-fed sheep). Unpid lour input ws 8 hours lower per winter-fed sheep. Of the differences in fixed costs, mchinery costs represented the lrgest shre, followed y items ctegorised s other costs (dministrtion etc.) nd uilding costs. Output per winter-fed sheep on the top third frms (grouped y hourly return to unpid lour) verged 28.4 kg of met, versus 23.9 kg on the ottom third frms. The greter output resulted oth from more lms t utumn per winter-fed sheep nd higher crcss weights of the lms. Forge yields nd prices per kg of finished lms nd culled ewes were quite similr etween the groups. The herd size ws 72 winterfed sheep higher in the top third thn in the ottom third. This implied on verge higher return to unpid lour per hour worked in lrger compred to smller herds. Off-frm income ws highest in the ottom third. Totl household income, privte consumption, working cpitl nd equity-sset rtio were similr etween the groups, ut totl use of fmily lour in the top third ws less thn mong thn the others. The vst mjority, regrdless of hourly return to unpid lour, thrived very well in life s sheep frmer. They were more disstisfied with frm profits nd little time left for vction nd leisure. The ottom third ws most disstisfied with the frm profit. In ten yers lmost 20 per cent of the frmers elieved they hd chnged their min frm 6 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011
enterprise, nd 13 per cent elieved tht their frm opertion would exit. Those with weker profitility were not more likely thn others to discontinue frming or to chnge the min frm enterprise. Irrespective of frm profitility, non-finncil frming gols were more importnt thn the finncil ones. No significnt ssocitions were found etween eduction, ckground, expertise, networks nd professionl environment on the one hnd nd hourly return to unpid lour on the other. One source of informtion ws significnt: The ottom third (relted to higher costs of mechnistion nd uildings) ws more prone thn the other groups to trust dvice from frm mchinery nd uilding merchnts. Those who mnged to chieve high niml performnce, ut reported reltively high lour input per winter-fed sheep, performed etter - when frms were grouped y return to unpid lour per winter-fed sheep. This grouping resulted in somewht smller herds in the top third, ut still considerly ove the verge. Output of met per winter-fed sheep in the top third exceeded 30 kg. Severl fctors showed similr fetures regrdless of whether frms were grouped y return per hour or per winter-fed sheep, ut there were lso divergences. These re detiled in chpter 3.4. The top third, distinguished y return to unpid lour per winter-fed sheep, erned NOK 729 more per winter-fed sheep thn the verge, equivlent to NOK 98,000 for the verge herd size. The difference etween the top nd ottom third ws NOK 1 502 per sheep. Sles nd price susidies of met, live sheep nd wool ccounted for lrger difference (NOK 501 per winter-fed sheep). Lower fixed costs (NOK 1 123) nd less lour input (4 hours per winter-fed sheep) were however still more importnt thn dditionl revenues relted to higher output of met. Whether grouped y unpid lour input or y sheep numers, the nlysis suggested tht tight control of fixed costs nd efficient use of lour ws more importnt thn high yield per ewe to chieve high frm profitility. A high opportunity cost of fmily lour cn justify somewht higher cost of mechnistion s sustitute for lour. A smll modifiction should then e tken, since high net cost of mechnistion ws modertely ssocited with high off-frm income. Net cost of mechnistion included operting nd ownership costs of own mchinery (interest included) nd hiring of mchinery, minus income from hiring out of mchinery. Regression nlysis (ordinry lest squres) ws further used to exmine the reltionship etween response vriles (such s frm lour input, output of met, revenue nd cost items, nd profitility) nd frm(er) nd performnce chrcteristics. Multiple regression nlysis exmines the comined effect of the explntory vriles on the response vrile. Explntory vriles included herd size, stocking density (h per winter-fed sheep), output of met (kg per winter-fed sheep), other frm incomes, geogrphicl loction, yers of ownership, gender, mritl sttus, percentge of rented lnd, equity-sset rtio (t the household level) nd the proportion of fmily lour input used in the frm. The regression nlysis indicted tht lour input per winter-fed sheep decresed s herd size incresed, t decresing rte, nd per unit lour input ws lowest t 300 winter-fed sheep. An dditionl kg of met output incresed input of lour y fifteen minutes per winter-fed sheep. Lour input declined y 0.2 hours per winter-fed sheep per dditionl yer of frm ownership, nd lour input ws 3.3 hours per winter-fed sheep lower in fjord nd vlley regions thn in mountin nd costl regions. Only two explntory vriles influenced output of met per winter-fed sheep. Met output ws 6 kg per winter-fed sheep lower on holdings operted y single frmer compred to mrried or cohiting frmers. A higher equity-sset rtio ws Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011 7
positively ssocited with higher output of met. Herd size did not influence met output per winter-fed sheep. Net cost of mechnistion per winter-fed sheep incresed s frmlnd operted nd other frm incomes incresed. Net cost of mechnistion ws NOK 233 per winter-fed sheep lower t frms in fjord nd vlley regions compred to frms in mountin nd costl regions, while it ws NOK 244 higher mong single compred to mrried or cohited frmers. Net cost of mechnistion nd uilding costs per winter-fed sheep were oth independent of the herd size. The frm profitility mesures were influenced y numer of explntory vriles. On verge, return to unpid lour input per winter-fed sheep nd per hour incresed s herd size incresed. Ech winter-fed sheep dded to the herd incresed unpid lour input per winter-fed sheep y NOK 3.46, in totl NOK 34,600 per 100 winter-fed sheep. Hourly return to unpid lour rose y NOK 57 per 100 dditionl sheep. Lrger herds were even more profitle when mesured per hour thn per winter-fed sheep ecuse the unpid lour input decresed s the herd size incresed. Cost items fvouring lrger herds most were other fixed costs (dministrtion etc.), insurnce nd electricity. Government frm pyments tht enefit smller herds most (per production unit) were lrgely offset y higher revenues of met nd livestock sles in the lrger herds. Although lrger herds on the verge were more profitle, herd size only explined smll prt of the vrition in the profitility mesures. Return to unpid lour per winter-fed sheep tended to increse y NOK 22 for ech dditionl kg of met produced per winter-fed sheep. No significnt reltionship ws found etween output of met nd the hourly return to unpid lour, due to the higher lour input required to produce more met per winter-fed sheep. High levels of other frm incomes decresed return to unpid lour per winter-fed sheep ut did not significntly influence the hourly return. Sheep frms in the fjord nd vlley regions hd low registered fixed costs, not only ecuse of lower mchinery costs. They chieved NOK 329 more per hour of unpid lour per winter-fed sheep nd NOK 24 more per hour compred to sheep frms in the mountin nd costl regions. Frmers with long ownership period chieved higher hourly returns (NOK 1.64 per hour per dditionl yer), ut ownership yers did not influence return per winter-fed sheep. Mrried/cohiting frmers chieved NOK 476 in higher return per winter-fed sheep thn single frmers, wheres no difference in hourly returns could e demonstrted. The other vriles explined little of the vrition in the frm profitility mesures. A regression nlysis found high totl household income to e ssocited with mritl sttus, greter vlue of equity nd lrger percentge of lnd rented. Explntory vriles such s herd size, output of met, loclistion nd yers of ownership hd no significnt influence on totl household income. Finlly, it ws discussed wht sheep frmers cn do to sve fixed costs nd lour nd increse revenues, preferly in wys tht tke into ccount opportunity costs of resources nd mngeril economic principles, so tht profits in frming or/nd in the household s whole cn ctully increse. Fctors ssocited with mngeril ility were the most likely underlying resons for the wide rnge of economic returns etween frms oserved. The report discusses how frmers mngeril ilities nd skills cn e chnged in order to dvnce frm prctices nd finncil outcomes, in prticulr with the im of improving prctices on less well performing frms. 8 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011
1 Innledning 1.1 Bkgrunn Husdyrholdet i Norge hr trdisjonelt sert en stor del v produksjonen på å utnytte eiteressurser i utmrk. I dg står småfenæringene for en stor del v dette. Gjennom dette idrr de til å vedlikeholde åde eiteproduksjonen og kulturlndskpet skpt gjennom genersjoner med eiteruk i utmrk. Lmmekjøttproduksjonen skjer derfor med liten innsts v krftfôr. Områder som Nord-Østerdlen hr store utmrksressurser, der sueholdet er spesielt viktig for å utnytte og vedlikeholde denne ressursen. Sueholdet er en v de produksjoner en finner på flest grdsruk i Norge, 14 559 ruk per 1. jnur 2011 (Sttistisk sentrlyrå 2011). Sueholdet er mest utredt i kyst-, fjord-, dl- og fjellygder og er viktig for osetting og sysselsetting i utkntstrøk. Smtidig lir suehold ofte kominert med nnen næringsvirksomhet eller lønnet reid. Dermed idrr næring til å opprettholde flere mindre driftsenheter og til ktiv drift v innmrkseiter og mindre godt rronderte reler. Flere internsjonle studier hr også vist t ruksvgngen fr jordruket er lågere i områder med mer deltidsdrift (Kihmi og Bollmn 1999; Breustedt og Gluen 2007). Sueholdet ygger derfor opp under politiske målsettinger om et ktivt lndruk over hele lndet og om å evre kulturlndskpet og hindre gjengroing v utmrk. For å oppnå disse målene må grdrukerne finne det tilstrekkelig ttrktivt å drive med su v økonomiske og/eller ndre hensyn. Låg vkstning på reids- og kpitlinnsts er et trdisjonelt prolem for jordruket i industriliserte lnd med et høgt lønnsnivå (Bonnen og Schweikhrdt 2000). Tll fr driftsgrnskningene viser t sueholdet i tillegg hr svk lønnsomhet smmenlignet med mnge ndre driftsformer i norsk jordruk. For eksempel hr Flten et l. (2011) vist t sueholdet i perioden 1992 2004 re g om lg hlvprten så stor godtgjøring til fmiliens ulønn reid og sml kpitlinnsts i jordruket som korn i kominsjon med potet eller svin. Lønnsomheten i sueholdet vr også lngt svkere enn i mjølkeproduksjon på ku og geit. 1.2 Potensil for resulttforedringer I ll næringsvirksomhet finnes et potensil for resulttforedringer, og dette er noe det joes kontinuerlig med i de fleste virksomheter. Foredret teknologi og økt kunnskp om produksjon og mrkeder er viktige kilder til å foredre lønnsomheten for den enkelte, isolert sett. Jordrukere tr i ruk ny teknologi og kunnskp, og totlproduktiviteten i norsk jordruk økte med 37 prosent fr 1990 til 2009, eller 1,65 prosent per år (Hegrenes 2011). Denne drivkrften hos den enkelte næringsdrivende til å investere i og t i ruk ny teknologi og drive edre trenger derimot ikke edre inntjeningen hos produsentene smlet sett. Et tp for produsentene kn oppstå i et konkurrnsemrked når etterspørselen er lite prisfølsom. Siden etterspørselen etter jordruksvrer typisk er lite prisfølsom, er dette et mulig utfll for jordruket, jf. den teknologiske tredemøll (Just et l. 2004, s. 594 595; Chvs 2011). Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011 9
Et ledd i å finne foredringspotensil i egen produksjon kn være å studere ndre produsenter som oppnår edre resultt. I et næringsrett reid for å øke kunnskpen om fktorer som påvirker økonomien og som kn foredres, er smmenlignende (komprtive) nlyser mot de som driver est en ktuell metode. Grunnlget for slike nlyser er vrisjon. Flten et l. (2011) viste t det i viktige driftsformer i norsk jordruk er vesentlig større vrisjon i lønnsomhet mellom ruk enn fr år til år innen smme ruk. Dette ntyder t økonomisk resultt i stor grd påvirkes v vedvrende fktorer som nturvilkår og driftslederegenskper. Vrisjonen mellom ruk vr større for plnteproduksjoner enn for suehold og mjølkeproduksjon på ku. Det er ntkelig smmenstte årsker til den store vrisjonen mellom ruk. Et mål med nlyser v vrisjon mellom ruk kn være å skille disse årskene fr hverndre. Dermed kn de med svke resultt få mer kunnskp om hv som skl til for å nærme seg de este. Smmenligningsgrunnlget i komprtive studier kn vriere vhengig v hv som er formålet med studien. Siden sueholdet hr svkere lønnsomhet enn mnge ndre husdyrproduksjoner, kn det være nyttig å smmenligne med disse på områder som er felles for flere produksjoner. Grovfôrproduksjon i form v vlingsmengde, kvlitet og mekniseringskostnder er for eksempel et område hvor ulike husdyrproduksjoner kn h nytte v smmenligninger på tvers. Denne undersøkelsen vil vgrenses til sueholdet. Litterturen om suksessfktorer i jordruket er svært omfttende. Fox et l. (1993) hr gitt en historisk oversikt og pekt på gjennomgående svkheter i den empiriske forskningen på feltet. Tidligere undersøkelser v sueruk kn ntyde noe om hvilke fktorer som hr størst etydning og som vi spesielt ør se på. Hnsen og Stornes (1999) undersøkte driftsregnskp fr 97 sueruk fr Nord-Norge for 1997. De fnt stor vrisjon mellom ruk i driftsresultt. Grovt sett økte driftsoverskottet når kjøttvdråtten økte, men smmenhengen vr ikke entydig. Ulike nivå på de fste kostndene, særlig mekniseringskostndene, vr en viktig årsk til vrisjonen i driftsoverskott. Prosjektet «Trønderlm 2015» hr reidet med en målsetting om å foredre lønnsomheten i trøndersk lmmekjøttproduksjon til 25 prosent over lndsgjennomsnittet (Aunsmo 2009). I prosjektet le økonomien på c. 30 sueruk i Trøndelgsregionen nlysert. Konklusjonene pekte på stor vrisjon i dekningsidrg per vinterfôr su (v.f.s.), der grovfôrvlinger og -kvlitet vr lnt de viktigste kildene til vrisjon mellom ruk. Videre vr mskinkostndene kilde til svært stor vrisjon i lønnsomhet. På disse områdene le det nsett t potensilet vr stort for lønnsomhetsforedringer på de svkeste ruk. Fjellhmmer og Hillestd (2011) hr pekt på de store vrisjonene i årsresultt etter sktt for sueønder i Norge. De utførte eregninger som ntydet t det vr mulig å edre resulttet med opp til 1200 kr per v.f.s. for de ruk med svkest økonomisk resultt. Gjennomsnittet lnt de este g et resultt etter sktt og jordruksfrdrg på 1800 kr per v.f.s. For å edre resulttene neflte de øndene å lære v ndre med hensyn til styring v kostnder og å h et evisst forhold til reidsforruket. På inntektssiden le god slktevekt og kjøttkvlitet smt å levere opp mot to lm til slkt per v.f.s. sett på som viktig. Vi hr funnet få komprtive studier v sueholdere fr lnd med nturvilkår som ikke er vesentlig forskjellig fr norske forhold. I en regnskpsstudie v 86 wlisiske sueholdere le de rngert etter kostnder per kg kjøtt produsert og delt inn i tre like store grupper (Hyu Cig Cymru 2011). Lågkostprodusentene oppnådde en høgere kjøttpris og kjøttproduksjon per søye, mens uskpsstørrelsen vr størst hos de med 10 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011
høge kostnder. Studien pekte på viktigheten v å kontrollere vrile og fste kostnder. Særlig vr mekniseringskostndene lågere hos de som produserte illigst. Det ser derfor ut til t høge kostnder kn være en viktig årsk til svk fortjeneste, f.eks. fordi det hr litt overinvestert i mskiner og ygninger. Utviklingen mot et stdig mer kpitlintensivt jordruk hr ledet til større driftsenheter som hr mulighet for å utnytte teknologiske muligheter og stordriftsfordeler. Med større produksjon kn de fste kostndene fordeles på flere enheter og gi lågere enhetskostnder. Smtidig hr flere utenlndske studier v ndre husdyrproduksjoner ntydet t esetningsstørrelsen hr lite å si for kostnder per produsert enhet, mens driftslederegenskper og kvlifiksjoner til produsenten etyr mer (f.eks. Rowlnd 1998; Tuer og Mishr 2006). 1.3 Prolemstillinger Rpporten skl elyse følgende prolemstillinger: Hvilke fktorer idrr til resulttforskjeller mellom ruk i sueholdet, og i hvilken grd kn disse fktorene påvirkes for å skpe lønnsomhetsforedring i sueholdet? Ved å t utgngspunkt i resulttforskjeller mellom ruk lir dette prolemstillinger på ruksnivå der vi studerer virksomheter som driver under like økonomiske og politiske rmmeetingelser, eller der disse forskjellene er noenlunde kjent og kn kontrolleres for. Målet er å finne frm til fktorer som onden sjøl kn påvirke for å oppnå edre lønnsomhet. Kunnskp om hvilke fktorer som påvirker lønnsomheten, og hvordn disse påvirker, er nyttig for reid med å foredre de økonomiske resulttene. I næringsrett reid med å skpe lønnsomhetsforedringer er det også nyttig med kunnskp om fktorer som idrr til vrisjoner i lønnsomhet mellom ruk, men som det er vnskelig å påvirke. Eksempelvis kn lokle forskjeller i dyrkingsforhold eller eitekvlitet skpe lønnsomhetsvrisjoner det er vnskelig å gjøre noe med. Det kn også stilles spørsmål ved om hvorvidt og eventuelt hvordn driftslederegenskper est mulig kn foredres. Kunnskp om slike fktorer er med på å nynsere sttistikken i forhold til en relistisk tolking v vrisjon som et uutnyttet potensil for lønnsomhetsforedring i næring. Dette inneærer t vi først ser på årsker til resulttforskjeller mellom ruk i sueholdet. Vi undersøker fktorer som: ) Strukturelle forhold: driftsomfng, driftsopplegg; ) Brukets ressurser: reler, eitekvlitet, loklisering osv.; c) Inntektssid: vdrått, priser og tilskott; d) Kostndssid: vrile og fste kostnder, reidsforruk; e) Personrelterte forhold: lder, utdnning, mål med grdsdrift, trivsel osv.; f) Fmiliens ndre inntektskilder: ttåtnæringer, reid utenfor ruket osv.; g) Finnsiell stilling: sjølfinnsiering, likviditet og soliditet. Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011 11
Dernest er spørsmålet om de fktorene som viser seg å h etydning kn endres for å oppnå resulttforedringer. Her vurderes forhold som:. Bondens mulighet til endring i retning v de este på su, dvs. i hvilken grd forhold som påvirker fktoren er innenfor eller utenfor ondens kontroll?. Tidsperspektivet: i hvilken grd er fktoren estemt v eslutninger med et kort- eller mer lngsiktig tidsperspektiv? c. Ikke økonomiske prioriteringer: i hvilken grd er fktoren påvirket v ndre prioriteringer enn de økonomiske, og der endringer hr driftsøkonomiske konsekvenser for disse prioriteringene? 1.4 Oppygging v rpporten I det neste kpittelet (kpittel 2) presenteres dtkilder og metoder som er nyttet i reidet. Kpittel 2.1 omtler kort de to dtkildene, driftsgrnskingsdtsen og en spørreundersøkelse lnt deltkerruk i driftsgrnskingene. I kpittel 2.2 eskrives registreringer, resulttmål og resulttregning i driftsgrnskingene, smt flere egrepsvklringer. Dessuten drøftes hvordn kpitlmåling påvirker regnskpsresultt. I kpittel 2.3 ser vi på kjennetegn og svkheter ved komprtive nlyser. De sttistiske nlysemetodene er eskrevet i kpittel 2.4. Beskrivelsen v de sttistiske metodene er gjort verlt, men den er likevel til dels teknisk. Store deler v rpporten kn leses uten å sette seg inn i eller forstå lle særegenheter ved de sttistiske metodene og nlysene. Likevel er det en fordel å være eller gjøre seg kjent med sentrle sttistiske egrep som gjennomsnitt, signifiknsnivå, korrelsjon og regresjonsnlyse. I kpittel 3 presenteres og drøftes resultt v de sttistiske nlysene. Først gis en oversikt over mterilet med eskrivende sttistikk. Deretter ser vi nærmere på vrisjonen i økonomiske resulttmål mellom uskper og hv som kjennetegner ruker, driftsprksis og økonomiske forhold i uskper med et godt økonomisk resultt. Til slutt presenteres regresjonsnlyser for å finne ut v hvilke forhold som idrr til et godt økonomisk resultt, når forklringsvrilene ses i smmenheng. I kpittel 4 lir det smmenfttet erfringer fr studien for å kunne komme med forslg på hv som kn gjøres på ruksnivå for fktisk å foredre driftsprksis og edre lønnsomheten. Vi drøfter også om det fktisk er mulig å endre driftslederevner, som i neste omgng kn gi foredret driftsprksis og økonomisk resultt, og hv som eventuelt kn idr. 12 Norsk institutt for lndruksøkonomisk forskning, 2011