Rapport fra prosjektet. Felles løft for tidlig innsats i Hallingdal steg 2 overgang barnehage



Like dokumenter
RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Årsrapport BOLYST

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Tilstandsrapport 2016

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

1 Om forvaltningsrevisjon

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ A10 Åse Berit Hoffart

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

Veileder til arbeid med årsplanen

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Rapport på NAFOs kompetanseutvikling for barnehageansatte

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

«Et godt midlertidig hjem» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere

Tiltakskjedemodellen - skole

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Årsrapport Rysteg AS. Greta Haga, fagleder RYSTEG AS

ÅRSPLAN KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

1/2 ÅRSPLAN Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

Ekstern vurdering i Nearegionen

Handlingsplan

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Årsplan MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. o

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

Jakten på tidstyvene i Asker

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

Plan for utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan for Nordre Follo

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 20/10

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

Kompetanseutviklingsplan Juli -09

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

Innkalling til møte 1. juni Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

Horten videregående skole Utviklingsplan

Et skritt i riktig retning

Nedsatt funksjonsevne i et kulturelt lys

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT

Ny arbeidstaker-organisasjon

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

Tips til oppstartsfasen

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Plan for kvalitet i SFO - Lunner kommune. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Universitetet i Oslo Prosjektforslag: Mandat for UiO/Økonomi og lønn

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

Utlysning av prosjektmidler «Program for undervisningskvalitet» ved UiT Norges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde)

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

Transkript:

Rapprt fra prsjektet Felles løft fr tidlig innsats i Hallingdal steg 2 vergang barnehage - skle Anne Aglen Brendme, Statped g Wenche E. Olsen, Gl kmmune, 2015 1

Innhld Innhld... 2 1 Frrd... 4 2 Innledning... 5 3 Sammendrag av rapprten... 5 4 Prsjektets ppbygging g mål... 6 4.1 Oversikt ver de ulike stegene i Prsjektet Felles løft fr tidlig innsats i Hallingdal... 6 4.2 Antall invlverte aktører... 7 4.3 Overrdnede mål fr prsjektet... 7 4.3.1 Resultatmål... 7 5 Gjennmføring i henhld til prsjektplan... 8 5.1 Oversikt ver de 3 samlingene arrangert i prsjektets steg 2: vergang barnehage skle... 8 6 Prsjektrganisering g innhld... 9 7 Øknmi... 11 8 Oppsummering av resultater... 12 8.1 Resultatmål... 12 8.1.1 Snittalder fr tilmelding til PPT er lavere enn pr. 1. januar 2011?... 12 8.1.2 Det er utarbeidet en frpliktende kmmuneplan med rutiner fr vergang barnehage skle. Kmmunal plan fr vergang barnehage skle blir plitisk behandlet i løpet av 2014... 12 8.1.3 Spes.ped.-permen er revidert i frhld til vergang barnehage-skle innen desember 2014... 12 8.1.4 Overgang fra barnehage til skle fr sklestartere med særskilte behv blir gjennmført slik det er beskrevet i spes.ped.permen.... 12 8.2 Ressursgruppen... 12 8.3 Arbeid med handlingsplanene... 13 8.4 Utviklingsarbeidet g ressurspersnenes rlle... 14 8.5 Ståstedsanalyse... 15 9 Evaluering av målppnåelse fr kmmunene i Hallingdal... 15 9.1 Hvedmål: Alle invlverte bidrar til et helhetlig pplæringsløp fra barnehage til skle... 16 9.2 Hvedmål: Tryggere g mer frutsigbar sklestart fr det enkelte barn g deres fresatte... 16 9.3 Delmål: Det er felles frståelse fr at skle g barnehage bygger på hverandres arbeid med språk g ssial utvikling tilpasset det enkelte barn... 16 9.4 Delmål: Det er felles frståelse fr at sklen bygger på barnehagens arbeid med ssiale ferdigheter knyttet til det enkelte barn... 17 9.5 Delmål: Freldrene er aktive i vergangsprsessen... 17 Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 2

9.6 Delmål: Det er etablert felles frståelse fr at å styrke barnets skleparathet, det vil si å styrke barnets pågangsmt, selvtillit, nysgjerrighet, trygghet g tr på egne evner... 18 9.7 Delmål: Kunnskap m barnet sikres gjennm tverrfaglig samarbeid mellm invlverte parter knyttet til vergang... 18 9.8 Delmål: Sikre tverrfaglig samarbeid knyttet til vergang... 19 9.9 Delmål: Kjennskap til tiltak på system g individnivå fr å sikre en trygg vergang fr sklestartere med særskilte behv... 19 9.10 Delmål: Det er utviklet gde rutiner fr infrmasjnsflyt knyttet til enkeltbarn g barnegrupper ved vergangen fra barnehage til skle sm invlverer freldre g aktuelle samarbeidspartnere... 19 10 Samlingenes innhld g gjennmføring... 20 11 Helsestasjn... 21 12 PPT... 21 13 Barnevernstjenesten... 21 14 Kritiske suksessfaktrer... 22 15 Fra prsjekt til drift... 22 16 Vedlegg 1-12... 24 Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 3

1 Frrd Alle barn frtjener bevisste g reflekterende vksne sm ser barnet i et helhetsperspektiv i barnehagen, vergangen til sklen g videre gjennm sklegangen. Prsjektet Felles løft fr tidlig innsats har tre steg. I steg 1 var det vekt på språklig g ssial utvikling i barnehagen (rapprt 2013), steg 2 har hatt fkus på vergangen mellm barnehage g skle med vekt på hva sm er viktig ved vergangen g frberedende lese- g skrivepplæring g steg 3 fr sklen vil legge vekt på språkvansker (start høst 2015). Dette gir ansatte ny kunnskap sm er med på å skape trygge g mtiverte barn klar fr ny læring. Strtingsmelding nr. 16 «g ingen std igjen. Tidlig innsats fr livslang læring» var utgangspunkt fr prsjektene. Hvedmålet i steg 2 var at ansatte i barnehage, skle, helsestasjn g PP-tjenesten sammen skal bidra til et helhetlig pplæringsløp fra barnehage til skle g til en trygg g frutsigbar sklestart fr det enkelte barn g deres fresatte. Samarbeidet mellm de invlverte parter er blitt tydelig styrket gjennm prsjektet. Det har ført til at spesielt ansatte i barnehage g skle har fått betydelig mer kunnskap m hverandres arbeidsppgaver g ført til økt læring m leik i barnehagen fr skleansatte g starten på lese- g skrivepplæringen fr barnehageansatte. Ansatte ved helsestasjn har gså fått denne innsikten, men har ikke pplevd all ny kunnskap sm relevant fr egen arbeidssituasjn. PPT har vært en aktiv samarbeidspart i prsjektet fr å skape en enda bedre vergang fr barn med spesielle behv. Alle parter har vært med på å skape en ny plan fr vergang mellm barnehage g skle der det gså er lagt vekt på å legge spesielt til rette fr barn med flerspråklig bakgrunn g barn sm trenger spesiell tilrettelegging fr å få en ptimal læring g start på skleløpet. Dette har gså vært med på å styrke det tverrfaglige samarbeidet ytterligere i Hallingdal. Prsjektet har gitt et kunnskapsløft fr alle barnehagene g sklene i hele Hallingdal sm har barn innenfr alderen 3 10 år. Alle kmmunene har hatt felles ressursgrupper med ansatte både fra barnehage, skle, helsestasjn g PPT. Arbeidet i ressursgruppene har i hvedsak arbeidet med utvikling av de nye kmmunale planene fr vergang barnehage - skle. I tillegg til frelesninger har det vært gruppearbeid med kunnskapsdeling på tvers av kmmunene fr å få maksimal utnytting av kunnskapen sm den enkelte kmmune innehar. Ståstedsanalysene g evaluering fra den enkelte kmmune viser at persnalet i barnehagene har vært den av faggruppene sm har fått mest utbytte av prsjektet så langt. Det handler nk i str grad m at prsjektet er steg 2 fr barnehagene, mens sklene får den grunnleggende kmpetanse sm barnehagene hadde i steg 1 i steg 3. Likevel er alle grupper veldig frnøyd med gjennmføring av prsjektet g frnøyd med at plitikerne i de seks kmmunene har vedtatt ny kmmunal plan fr vergang barnehage skle til beste fr barnehage- g sklebarn i Hallingdal. Ansatte i barnehagene g sklene har lagt ned mye arbeid i samarbeid med helsestasjn g PPT sm har gitt et strt faglig løft i disse t årene sm steg 2 har vart. Dette bygges videre på i steg 3 fr sklene, helsestasjn g PPT, g fr barnehagene er det grunnlag fr videreføring av utviklingsarbeid i KUPP (kmpetanseutvikling av pedaggiske prsesser). Prsjektgruppen vil gi en str takk til alle sm har vært med på å bidra med kunnskap fra Statped sørøst. Hallingdal, juli 2015 Wenche E. Olsen, Prsjektleder Hallingdal Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 4

2 Innledning Dette er rapprt nummer t basert på prsjektet Felles løft fr tidlig innsats i Hallingdal. Denne rapprten er basert på prsjektets steg 2; vergangen fra barnehage til skle. Den er en ppsummering av barnehagenes g sklenes egne rapprter, av de kmmunale rapprtene (sm er vedlagt) g av rapprtene fra invlverte ansatte ved helsestasjnene g PP-tjenestene i reginen. Den er frfattet av Anne Aglen Brendme, Statped sørøst g Wenche E. Olsen, Gl kmmune, men innhldet er bearbeidet g gdkjent av en samlet prsjektgruppe. 3 Sammendrag av rapprten Felles løft fr tidlig innsats er både tittelen på prsjektet g prsjektets uttalte mål. Tidlig innsats er her frstått sm innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, g tidlig inngripen m prblemer ppstår g/eller avdekkes i førsklealder jf. St. meld. nr. 16 2006-2007 g ingen st igjen s. 10). Overrdnet mål fr steg 2 vergang barnehage skle har vært tidlig innsats knyttet til vergangen mellm barnehage g skle, gjennm å styrke et helhetlig pplæringsløp fra barnehage til skle g bidra til en enda tryggere g frutsigbar sklestart fr det enkelte barn g deres fresatte. Tidlig innsats er styrket i kmmunene i Hallingdal Basert på en gjennmført ståstedsanalyse 1 g lkale evalueringer ved hver enhet sm har deltatt i dette prsjektet mener vi det er gd grunn til å mene at tidlig innsats er styrket i Hallingdal. Faktrer sm er med på å støtte pp under en slik påstand er følgende: Fagpersner (ansatte pedagger i skle g barnehage) har økt kunnskap m lekens betydning fr læring g utvikling, g økt kunnskap m språkets betydning fr lese- g skrivepplæring. Det er klart økt felles frståelse fr betydningen av at skle g barnehage bygger på hverandres arbeid med alle barns språkutvikling g utvikling av ssiale ferdigheter tilpasset det enkelte barn. Samtlige barnehager med tilhørende lkal(e) skle(r) har etablert eller videreført et systematisk samarbeid mellm enhetene. Alle kmmunene har utviklet / videreutviklet en kmmunal plan fr vergang barnehage skle. Gjennm utvikling av en ny kmmunal plan fr vergangen fra barnehage til skle, mener de ansatte at følgende er blitt vesentlig styrket ved vergangen: Freldrene er mer aktive deltakere i vergangsprsessen blant annet gjennm flere møtepunkter med både barnehage g skle. 1 Ståstedsanalyse gjennmført 2014, vedlegg nr. 1 Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 5

Det er utviklet gde rutiner, sm ivaretar taushetsplikten, fr infrmasjnsflyt knyttet til enkeltbarn g barnegrupper ved vergang fra barnehage til skle sm invlverer freldre g aktuelle samarbeidsparter. Det er lagt inn flere tiltak i plan fr vergang sm skal bidra til at sklestarteren er mer kjent med sklen sm læringsarena før sklestart, blant annet gjennm besøksrdninger, fadderrdninger g felles aktivitetsdager fr førsteklassinger g sklestartere (siste året i barnehagen). Kunnskap m barnet sikres gjennm tverrfaglig samarbeid mellm invlverte parter knyttet til vergang. Det tverrfaglige samarbeidet knyttet til vergang er styrket, spesielt er helsestasjnene trukket mer inn ved vergangen fr sklestarterne g deres freldre. Ansatte i barnehage g skle har økt kjennskap til tiltak på system- g individnivå fr å sikre en trygg vergang fr sklestartere med særskilte behv. Prsjektets steg 2 var en nødvendig g viktig ppfølger fr barnehagenes steg 1. 4 Prsjektets ppbygging g mål Felles løft fr tidlig innsats er et tverrfaglig g tverrkmmunalt prsjekt. Alle de 6 kmmunene i Hallingdalsreginen er invlvert i prsjektet, g samtlige ansatte i alle barnehagene g sklene, både ffentlige g private. Utvalgte ansatte ved helsestasjnene i alle kmmunene deltar gså, samt utvalgte ansatte ved PPT. Barnevernstjenesten var invitert inn sm aktiv aktør i prsjektets steg 2, deres bidrag var å presentere seg under en av samlingene. Prsjektet gjennmføres i 3 steg: Steg 1 Barnehage, steg 2- Overgang barnehage skle, g steg 3 Skle. Denne rapprten gjelder steg 2 i prsjektet, g inkluderer samtlige barnehager g barneskler i reginen, ansatte ved PPT g ansatte ved helsestasjnene. Samtidig sm denne sluttevalueringen gjennmføres, videreføres prsjektet i steg 3 - Skle. Fr nærmere infrmasjn m steg 3 - skle vises det til «Prsjektplan fr Felles løft fr tidlig innsats i Hallingdal, steg 3 skle». Rådmannsgruppen i Hallingdal gdkjente prsjektet ved å undertegne samarbeidsavtale med Øverby kmpetansesenter (nå Statped sørøst) i juni 2010, g prsjektperiden har etter dette blitt frlenget t ganger, senest i 2014. Prsjektet er rganisert med lkal prsjektgruppe, styringsgruppe (representanter fra alle kmmunene i Hallingdal g statped) g referansegruppe (Fagutvalget fr ppvekst g utdanning i Buskerud). 4.1 Oversikt ver de ulike stegene i Prsjektet Felles løft fr tidlig innsats i Hallingdal Prsjektets ulike steg Felles løft fr tidlig innsats steg 1: Barnehage Invlverte aktører Ansatte i barnehage, PPT, helsestasjn g barnevern Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 6

Felles løft fr tidlig innsats steg 2: Overgang barnehage skle Felles løft fr tidlig innsats steg 3: Skle Tabellversikt ver de 3 stegene i prsjektet. Ansatte i barnehage, skle, PPT g helsestasjn Ansatte i skle, PPT g helsestasjn Fr nærmere infrmasjn knyttet til ppbyggingen av hele prsjektet vises det til prsjektplanen. I dette prsjektet har det vært lagt str vekt på å etablere et felles kmpetansegrunnlag hs ansatte i barnehagene, sklene, PPT, helsestasjn g barnevernstjenesten. Kmpetansehevingen har hatt et særlig fkus på mrådene tverrfaglig samarbeid, språkutvikling, den første lese-skrivepplæringen g ssial utvikling ved sklestartalder, ne sm gså er i tråd med sentrale føringer g pririteringer (St. meld. Nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen g St.meld. nr. 16 (2006-2007) «g ingen std igjen. Tidlig innsats fr livslang læring»). Fr ansatte i barnehagene g sklene har det vært ekstra fkus på å styrke persnalets kmpetanse på generell g avvikende utvikling når det gjelder språk g ssial kmpetanse, men gså å styrke den pedaggiske kvaliteten på vergangen fra barnehage til skle, g bedre rutinene fr ppfølging av barn persnalet undrer seg ver når det gjelder språklig g/eller ssial utvikling. 4.2 Antall invlverte aktører Ttalt har det vært 6 kmmuner, 31 barnehager, 15 skler sm har deltatt aktivt i dette prsjektet. Det utgjør til sammen 510 ansatte g 1915 barn. I tillegg kmmer ansatte i kmmuneadministrasjnen, PPT, helsestasjn, til sammen ca. 40 stykker. Under samlingene har det hver gang deltatt rundt 100 ansatte i barnehage, skle, helsestasjn g PPT. Disse har vært direkte invlvert i kmpetansehevingen g i gjennmføringen av utviklingsarbeid i egen barnehage / skle / kmmune. 4.3 Overrdnede mål fr prsjektet Alle invlverte parter bidrar til et helhetlig pplæringsløp fra barnehage til skle. Alle invlverte parter bidrar til en trygg g frutsigbar sklestart fr det enkelte barn g deres fresatte. 4.3.1 Resultatmål Snittalder fr tilmelding til PPT er lavere enn pr. 1. januar 2011? Det er utarbeidet en frpliktende kmmuneplan med rutiner fr vergang barnehage skle. Kmmunal plan fr vergang barnehage / skle blir plitisk behandlet i løpet av 2014 Spes.ped.-permen er revidert i frhld til vergang barnehage-skle innen desember 2014 Overgang fra barnehage til skle fr sklestartere med særskilte behv blir gjennmført slik det er beskrevet i spes.ped.permen. Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 7

Fr mer detaljert beskrivelse av målene i prsjektet vises det til prsjektplanen fr steg 2 vergang barnehage skle. Vi vil i de følgende kapitlene redegjøre fr prsjektets gjennmføring g målppnåelse i henhld til prsjektplanen fr denne delen av prsjektet. 5 Gjennmføring i henhld til prsjektplan Prsjektplanen ble endelig gdkjent av styringsgruppa i februar 2013. Alle kmmunene fikk planen plitisk gdkjent i løpet av smmeren 2013 2. Prsjektet er gjennmført i henhld til prsjektplan. Det er gjennmført 2 samlinger à tre dager i 2013 g en dagssamling i 2014. I tillegg ble det gjennmført en dagssamling ved ppstart av prsjektet m taushetsplikt. Dette var utenm prsjektplanen, men det var viktig å gjennmføre fr å ha felles bakgrunnskunnskap m temaet i det videre samarbeidet. 5.1 Oversikt ver de 3 samlingene arrangert i prsjektets steg 2: vergang barnehage skle Samling Tema Frelesere Samling 1 Rammer g system fr implementering av ny kunnskap g ny praksis. Utviklingsarbeid, hldningsarbeid g kultur fr læring g utvikling i det vksne fellesskapet Prsjektansvarlig Anne Aglen Brendme, Statped sørøst Systematisk språkstimulering i barnehage g skle, med særlig vekt på flerspråklige barn Erik Amundsen g Renate Gåsvik, prsjektledere Språkløftet g Utviklingsprsjektet i Trndheim kmmune Språk-, lese- g skriveutvikling fra barnehagen g ver i sklen. Tiltak g aktiviteter Inger Jahre g Gr Narten Markestad, Statped sørøst Erfaringsutveksling knyttet til kmmunalt arbeid med å utvikle en kmmunal plan fr vergang fra barnehage til skle Øivind Svendsen, rektr Auli skle g Mna Andersen leder fr Nes PPT/PT, Akershus Samling 2 Tverrkmmunal erfaringsdeling på tvers av Hallingdal Freldresamarbeid ved vergang fra barnehage til skle. Rutiner, ansvarsfrdeling g infrmasjnsutveksling Tverrkmmunalt gruppearbeid Gr Narten Markestad, Statped sørøst 2 Prsjektplan Felles løft fr tidlig innsats steg 2 vergang, vedlegg nr. 2 Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 8

Lekens betydning fr utvikling av ssiale ferdigheter Cand.psych. phd. lektr Ditte Alexandra Winther- Lindqvist ved Danmarks pedaggiske universitet Overgang fra barnehage til skle fr barn med behv fr spesialpedaggisk støtte Gr Narten Markestad, Statped sørøst Presentasjn av sklehelsetjenesten / helsestasjnen Marry Viljugrein, leder Hemsedal helsestasjn Presentasjn av Hallingdal barneverntjeneste leder Lars Even Olsen Samling 3 Presentasjn av PPT g OT nedre Hallingdal IKS PPT g vergang fra barnehage til skle Implementering av kmmunal plan fr vergang barnehage skle ved Klepp kmmune Vigdis Melvld, PPT / OT nedre Hallingdal Åse Kyllingstad Hatteland g Grete Kristffersen fra Klepp kmmune Tverrkmmunalt samarbeid med gjennmgang av kmmunenes nye planer fr vergang, prblemstillinger g innspill knyttet til de nye planene Tabell med versikt ver samlingene Tverrkmmunalt gruppearbeid Samtlige kmmuner har gjennmført utviklingsarbeid basert på utarbeidede handlingsplaner. Prsjektet har gjennmført t ståstedsanalyser med høy deltakelse (henhldsvis 341 g 222 besvarelser), g samtlige prsjektgruppemøter er blitt gjennmført. Det er gjennmført 18 prsjektgruppemøter g 5 styringsgruppemøter. PPT har hatt rllen sm enten drøftingspart eller samarbeidspart avhengig av de kmmunale utviklingsarbeidenes rganisering g innhld i frhld til utvikling av kmmunal plan fr vergangen, med særlig fkus på vergangen fr barn med særskilte behv. Barnevernet presenterte tjenesten sin under en av samlingene, men har ellers ikke deltatt i dette steget av hvedprsjektet. 6 Prsjektrganisering g innhld Prsjektet Felles løft fr tidlig innsats steg 2 vergang barnehage skle er en videreføring av prsjektet Felles løft fr tidlig innsats steg 1 barnehage sm ble gjennmført i periden januar 2010 til april 2013. De sm har deltatt i steg 2 vergang barnehagen - skle var barnesklene, barnehagene, PPT g helsestasjnene. Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 9

Prsjektet har vært frankret på rådmannsnivå gjennm en samarbeidskntrakt mellm Statped g Hallingdalsreginen, sm ble underskrevet av samtlige rådmenn g direktør ved Statped sørøst. Dette har bidratt til å gi prsjektet legitimitet fr bruk av tid g ressurser, g bidratt til å frankre prsjektet i kmmunene. Styringsgruppen fr steg 2 vergang barnehage skle ble valgt ut av rådmann i hver kmmune. Styringsgruppen har hatt verrdnet ansvar knyttet til øknmi, gdkjenning av planer g søknader m eksterne midler. Hver kmmune har hatt sin representant, i tillegg har det vært en representant fra Statped g prsjektansvarlig fra Statped med møterett. Styringsgruppen har bidratt til at prsjektet i steg 2 har fått tildelt skjønnsmidler. Følgende persner har vært i styringsgruppen fr steg 2: - Eldgrim Springgard, kmmunalsjef i Ål kmmune, er leder g kntaktpersn mellm styringsgruppe, prsjektgruppe g Statped sørøst - Wenche E. Olsen, avdelingsleder Gl barnehage, Gl kmmune, prsjektleder steg 2 Overgang - Inger Lise H. Blakstad, kultur- g ppvekstsjef Hl kmmune - Gunn Berit M. Nergård, kultur- g ppvekstsjef, Hemsedal kmmune - Hanne Brunbrg, kmmunalsjef, Nes kmmune - Siv Merethe Glesne, enhetsleder helse, Flå kmmune - Astrid Myr Rust, styreleder PPT g OT fr nedre Hallingdal IKS, g kntaktpersn mellm referansegruppe g styringsgruppe - Lise Kristffersen, representant fra Statped sørøst (avdelingsleder fr hørsel) Møterett: - Anne Aglen Brendme, Statped sørøst, faglig ansvarlig fr prsjektet - Lars Even Olsen, leder fr Hallingdal barnevernteneste Statped, ved prsjektansvarlig Anne Aglen Brendme, har hatt det faglige ansvaret fr prsjektet. Hallingdalsreginen har hatt ansvaret fr praktisk gjennmføring g tilstrekkelig ressurstilgang fr å kunne gjennmføre prsjektet innen avtalte rammer. Prsjektgruppen har vært satt sammen av kmmunale ledere eller rådgivere med myndighet til å ta beslutninger fr barnehagene g sklene i de ulike kmmunene, ledere ved begge PP-tjenestene, en representant fr helsestasjnen, i tillegg til t representanter fra Statped. Prsjektleder i Hallingdal var Wenche E. Olsen, avdelingsleder/barnehagefaglig ansvarlig fr de kmmunale barnehagene i Gl kmmune. Gruppen valgte en demkratisk mdell fr prsjektarbeidet. Gruppen har hatt møter ca. hver 6. uke g ca. 4 timer hver gang. Møteleder var lkal prsjektleder Wenche E. Olsen. Prsjektgruppemøtene har fungert gdt, til trss fr at gruppen har vært str, g drøftingene til tider krevende. Det har ikke vært utskifting av prsjektgruppens medlemmer g gdt ppmøte under møtene. Følgende har sittet i prsjektgruppen: - Wenche E. Olsen, leder, avdelingsleder Gl barnehage, Gl - Ingebjørg By Teigen, rektr, Gl - Grete Tandberg Fsshagen, knsulent skle, Hl - Karin Heiene, pedaggisk rådgiver barnehage g skle, Ål - Gunn Berit M. Nergård, kultur- g ppvekstsjef, Hemsedal Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 10

- Marry Viljugrein, ledende helsesøster i Hemsedal, rep. helsestasjnene Hallingdal - Marit Fauske Bjerkan, barnehageleder, Hemsedal - Oddvar Øen, rektr, Nes - Anne Lene T. Sauthn, assisterende rektr, Flå - Gry Elisabeth Bjerknes, leder PPT g OT fr nedre Hallingdal IKS (vara fr Vigdis Melvld) - Vigdis Melvld, ansvarlig fr ppfølging av prsjektet, PPT g OT fr nedre Hallingdal IKS - Lennart Artmann, leder PPT Ål g Hl - Leni Østvik, ansvarlig fr ppfølging av prsjektet, PPT Ål g Hl (vara fr Lennart Artmann) Under samlingene har hver barnehage g skle stilt med minst en ressurspersn. Det har alltid vært styrer/daglig leder / rektr / inspektør, samt en eller flere pedaggiske ledere g lærere. Ressurspersnen el. gruppa hadde sm ppgave å delta på samlingene, viderefrmidle det teretiske kunnskapstilfanget til resten av persnalgruppa ved den enkelte barnehage / skle g drive utviklingsarbeid sm invlverte samtlige ansatte i barnehagen / sklen knyttet til innhld g gjennmføring. Fr versikt ver hvem sm har hatt rllen sm ressurspersner, vises det til kmmunenes egne rapprter fr steg 2. I tillegg til felles samlinger g felles planleggingsdager er det avhldt kursdager i kmmunal / reginal regi. Alle kmmunene har utarbeidet felles handlingsplaner fr alle barnehager / skler invlvert i steg 2, i tillegg til at hver barnehage g skle har hatt sm mål å utvikle g drive eget utviklingsarbeid. Prsjektleder ved Statped har veiledet på kmmunenes handlingsplaner, ikke på hver virksmhets egne handlingsplaner. 7 Øknmi Styringsgruppen har hvert år (fra 2011) søkt m å få dekket utgifter til gjennmføringen fra Hallingdal sin tildeling av frnying g utviklingsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud spesielle skjønnsmidler. Prsjektets søknader har blitt støttet av rådmannsutvalget, g gruppen med rdførere har innvilget midlene. Dette er ca. halvparten av tildelingen til regin Hallingdal. Prsjektet har til sammen fått kr. 650.000 til steg 2. I tillegg har prsjektet søkt m spesiell støtte fra pplæringsmidlene til Fylkesmannen. Dette har ikke blitt innvilga fr steg 2. Gjennmføring av prsjektet utver samlinger g gjennmføring av prsjekt- g styringsgruppemøter er fr den enkelte barnehage, skle, PPT g helsestasjn gjennmført innenfr rdinære budsjettrammer 3. Alle invlverte grupper har gså brukt rdinære pplæringsmidler innenfr eget budsjett. Den øknmiske støtten har strt sett vært brukt til gjennmføring av seminarene, frelesere utenm ansatte fra Statped, prsjekt- g styringsgruppemøtene g pphld- g reise til prsjektmedarbeidere fra 3 Budsjett fr 2013 g 2014, vedlegg nr. 3 a - b Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 11

Statped. Fra 2014 dekker Statped alle utgifter fr sine egne ansatte. Prsjektleder i Hallingdal har hele tiden brukt av sin rdinære arbeidstid. Statped dekker alle lønnsmidler til sin egen prsjektansvarlig g sine ansatte sm er brukt sm frelesere. Regnskap fr 2013 g 2014 viser ikke hva den enkelte barnehage, skle, alle samarbeidsparter g kmmuneadministrasjnene har brukt av egeninnsats g andre kmpetansemidler 4. Dette er tatt med i budsjettene fr å dkumentere bruk av egeninnsats g rdinære budsjettmidler (se vedlegg nr. 2 a-b). 8 Oppsummering av resultater 8.1 Resultatmål 8.1.1 Snittalder fr tilmelding til PPT er lavere enn pr. 1. januar 2011? Det er ikke registrert vesentlig endring innenfr dette målet freløpig. 8.1.2 Det er utarbeidet en frpliktende kmmuneplan med rutiner fr vergang barnehage skle. Kmmunal plan fr vergang barnehage skle blir plitisk behandlet i løpet av 2014 Alle de seks kmmunene i Hallingdal har vedtatt en frpliktende plan fr vergangen mellm barnehage g skle. Alle har gså hatt planen til plitisk behandling. Den siste ble behandlet i februar 2015. 8.1.3 Spes.ped.-permen er revidert i frhld til vergang barnehage-skle innen desember 2014 Spes.ped.-permen er revidert, g den blir lagt inn sm digital mappe tilgjengelig fr hele Hallingdal i løpet av 2015. Arbeidet med revidering er gjennmført av leder fr PPT fr Ål g Hl, leder fr PPT g OT fr nedre Hallingdal, ppvekstsjef i Hemsedal g barnehageleder i Hemsedal. 8.1.4 Overgang fra barnehage til skle fr sklestartere med særskilte behv blir gjennmført slik det er beskrevet i spes.ped.permen. Dette blir gjennmført. 8.2 Ressursgruppen Ressurspersnene i prsjektets steg 2 har vært ledere i barnehage / skle samt ped.ledere / barnehagelærere g lærere. Disse persnene ble enten valgt ut eller de ønsket det selv. Ressurspersnene har vært rganisert inn i en eller flere kmmunale arbeidsgrupper. På grunn av ulik størrelse g sammensetning på hver av de 6 kmmunene i Hallingdal, har gså ressurspersnene blitt rganisert i grupper ulikt fra kmmune til kmmune. De fleste har valgt å ha en «strgruppe» bestående av alle ressurspersnene i kmmunen. Denne strgruppen har enten vært den styrende gruppen sm har jbbet med kmmunens plan fr vergang eller fungert sm en referansegruppe fr underrdnede grupper. I de største kmmunene har ressurspersnene strt sett blitt rganisert inn i 4 Regnskap fr 2013 g 2014, vedlegg nr. 4 a - b Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 12

undergrupper sm har jbbet med hvert sitt tema i frhld til utviklingen av en kmmunal plan fr vergangen. Fr grundigere versikt ver rganisering av ressurspersnene g arbeidet med innhldet i prsjektets steg 2 vises det til de kmmunale rapprtene fr steg 2 5. Ressurspersnene har strt sett frhldt seg til t verrdnede ppgaver; fr det første implementere den teretiske kunnskapen fra samlingene i egen virksmhet g drive barnehagens / sklens utviklingsarbeid, g det andre har vært å utvikle en ny kmmunal plan fr vergangen fra barnehage til skle. Det at ressursgruppen har inkludert både ledere g pedaggisk persnale har bidratt til å styrke g avlaste styrer/daglig leder/rektr sm ansvarlig fr barnehagens/sklens utviklingsarbeid, samtidig sm det har vært med på å tydeliggjøre ansvarsfrdeling i barnehagen/sklen g skape en trygghet i ledergruppene. Det har vært avgjørende at ledere har vært en del av barnehagens / sklens / kmmunens ressursgruppe(r). De er avgjørende fr å sette retningen fr utviklingsarbeidet. Skler g barnehager hvr det har vært utskifting av ledere g ressurspersner i løpet av prsjektperiden har i mindre grad lyktes med å implementere fagstffet fra samlingene g drive eget utviklingsarbeid basert på temaene fra samlingene. Evalueringen av steg 2 viser at det er av avgjørende betydning at rektr / styrer / daglig leder er invlvert i prsjektet gjennm å delta på alle samlinger g lede eget utviklingsarbeid, g ikke delegere dette til andre ressurspersner ved virksmheten. Det vises det til de kmmunale rapprtene fr steg 2 fr å se hvrdan dette har fungert i hver kmmune (se vedlegg nr. 4-9). 8.3 Arbeid med handlingsplanene Alle virksmheter (barnehage / skle) har laget handlingsplaner fr virksmhetens utviklingsarbeid med mål fr periden, tiltak fr å nå målene, tidsfrister g hvem sm har hatt ansvar. I tillegg har ressurspersnene i frm av «strgruppe» eller arbeidsgrupper utarbeidet en felles kmmunal handlingsplan. Det er langt større andel av ansatte med pedaggisk utdanning ansatt i barnehagene enn i sklene sm synes det stemmer svært gdt eller gdt at de har blitt invlvert i utfrmingen av handlingsplanene, ttalt svarer 80 % at dette stemmer svært gdt eller gdt. Av ansatte med pedaggisk utdanning i skle mener 50 % det samme. Tilsvarende er svarbildet når det kmmer til å se sammenhengen mellm mål i handlingsplanene g frbedringer av praksis sm virksmheten har gjrt. Det er langt større andel av ansatte med pedaggisk utdanning ansatt i barnehagene enn i sklene sm synes det stemmer svært gdt eller gdt at de ser sammenhengen mellm mål i handlingsplanen g praksisfrbedringer i egen virksmhet. Ttalt svarer 80 % at dette stemmer svært gdt eller gdt. Av ansatte med pedaggisk utdanning i sklen mener 45 % det samme. Barnehagene i Hallingdal har benyttet seg av handlingsplan sm redskap fr eget utviklingsarbeid siden ppstarten av steg 1 i 2010. De pplever at de har fått et gdt redskap fr å arbeide med utviklingsarbeid gjennm systematisk bruk av handlingsplaner til hvert tema. 5 Kmmunale rapprter, vedlegg nr. 5-10 Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 13

Sklene har valgt at det er ressursgruppa ved hver skle sm har vært invlvert i utviklingen g gjennmføring av handlingsplanene. Dette kan være ne av frklaringen bak ståstedsanalysens tall sm viser at kun 45-50 % av ansatte med pedaggisk utdanning i sklen synes det stemmer at de er blitt invlvert i sklens utfrming av handlingsplanen g at de ser sammenheng mellm mål i sklens handlingsplan g de praksisfrbedringer sm er gjrt. En annen faktr kan være at det var urealistisk å ha sm mål at alle lærerne fra 1. -4. trinn skulle delta i utarbeiding g gjennmføring av handlingsplanen. Gruppa ble fr str, g pplevdes mindre aktuelt hs lærere i 3. g 4. trinn. I tillegg ble det tidlig tydelig at hvedfkuset fr prsjektets steg 2 ble å utarbeide en ny kmmunal plan fr vergangen barnehage skle. Det ble førende fr hele planarbeidet g da innhldet i handlingsplanene, g med det hvem sm ble direkte invlvert i utviklingen av handlingsplanen. Samtidig har felles kunnskapsinnlæring spesielt fr persnalet i barnehage g skle vært veldig viktig fr utvikling av innhldet i de nye kmmunale planene fr vergangen. Ressurspersnene mener at det var veldig psitivt å bruke siste del av dag 3 på samlingene til å starte pp arbeidet med handlingsplanen. Denne tiden ble brukt til å sette pp en felles handlingsplan fr barnehagene g tilhørende skler, g ble et viktig felles møtepunkt mellm ressurspersner fra barnehagene, sklene, PPT g helsestasjn. Både ressurspersner i barnehage g skle pplever det sm svært psitivt å utvikle en felles handlingsplan fr barnehage g mttakende skle. Dette har «tvunget fram» g vært en viktig pådriver til et samarbeid sm har bidratt til å avklare frventinger g bli kjent med hverandres praksiser. De pplever gså at det har vært nyttig å ha felles handlingsplanmål jbbe mt, g at dette har hatt betydning fr økt felles frståelse fr helhet i det pedaggiske innhldet i barnehage g ver i skle. 8.4 Utviklingsarbeidet g ressurspersnenes rlle Ttalt 60 % av alle sm har besvart ståstedsanalysen mener at det stemmer svært gdt eller gdt at målene virksmheten har satt fr å bedre praksis har vært gde. Ansatte med pedaggisk utdanning i barnehager mener dette stemmer bedre (80 %) enn ansatte med pedaggisk utdanning i sklen (46 %). 84 % av ansatte med pedaggisk utdanning i barnehagen pplever seg invlvert i barnehagens utviklingsarbeid i tilknytning til prsjektet. 41 % av ansatte med pedaggisk utdanning i sklen mener dette stemmer svært gdt eller gdt. 54 % av ansatte med pedaggisk utdanning g 39 % av de sm er ansatt sm assistent i barnehagen mener at terien fra samlingene har blitt frmidlet videre til persnalet på en gd måte. 17 % av lærere, inspektører g lignende mener dette stemmer gdt eller svært gdt. De fleste mener at det kunne vært avsatt mer tid til å drøfte hvrdan praksisen kan endres i frhld til terien sm har vært presentert på samlingene. Omfanget av teri på samlingene ble fr strt g mfattende til den tiden sm var avsatt fr utviklingsarbeidet ved sklene. Ledere ved sklene var ikke klar ver mfanget g behv fr tilstrekkelig med avsatt tid til drøftinger g viderefrmidling ved ppstarten av prsjektet. Dermed var det heller ikke avsatt tilstrekkelig med tid til utviklingsarbeidet i steg 2. Behvet fr å sette av tilstrekkelig tid g finne arenaer fr å inkludere assistentene har gså vært en utfrdring fr barnehagene. Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 14

Det var gså muligens fr mange tema fr ressurspersnene til å viderefrmidle stffet til kllegaene. Det var ikke gdt nk presisert at det var viktig å velge ut fagstffet fra samlingene ut i fra hva ståstedsanalysene viste var viktige innsatsmråder fr praksisfrbedring ved egen virksmhet. Enkelte av ressurspersnene har ikke følt seg kmfrtable med ppgaven i å viderefrmidle fr egne kllegaer. De fleste sklene har hatt flere prsjekter gående parallelt med dette prsjektet, g dette har vært krevende fr mange skler. Et klart flertall mener at det er rm fr å prøve g å feile i sklens / barnehagens eget utviklingsarbeid, g at den nye kunnskapen gir mening i hverdagen. 8.5 Ståstedsanalyse Det er kun utviklet ståstedsanalyser fr ansatte i barnehagene g sklene. Det ble ikke utviklet ståstedsanalyser fr ansatte ved helsestasjn eller PPT da de ble vurdert til å være fr få. Ståstedsanalysene ble utviklet av Anne Aglen Brendme, Statped, med gd støtte fra prsjektgruppen fr steg 2. Quest Back, en nettbasert tjeneste fr utvikling g bruk av spørreundersøkelser ble benyttet sm base fr ståstedsanalysen. Ståstedsanalysen ble gjennmført ved ppstart av prsjektets steg 2 i ktber 2012 g ved avslutningen av steg 2 i desember 2014. Begge ståstedsanalysene er blitt gjennmført innen rdinær arbeidstid. Analyse g rapprter basert på ståstedsanalysen er utarbeidet av prsjektleder Anne Aglen Brendme, Statped. Ca. halvparten av de sm har besvart den avsluttende ståstedsanalysen mener at det stemmer kun ne at ståstedsanalysen har vært et nyttig verktøy fr utviklingsarbeid ved egen arbeidsplass g i kmmunen. Likevel mener et flertall at den har synliggjrt gd praksis der det har vært behv fr praksisendring. Ansatte i barnehagen (begge grupper) er ne mer psitive til nytten av ståstedsanalysen, hvr 50 % mener at dette stemmer gdt eller svært gdt, mt 40 % av pedaggisk ansatte i sklen. Ståstedsanalysene har vært ne vanskelige å besvare, spesielt fr ansatte med annet mrsmål enn nrsk. Ansatte rapprterer tilbake at den var fr tidkrevende g mfattende. I barnehager g skler med en del nyansatte i løpet av prsjektperiden fungerte den heller ikke helt etter hensikten. Der ståstedsanalysen fungerte etter hensikten, avdekket den både styrker g svakheter ved praksis, hva sm hadde blitt utviklet psitivt i løpet av prsjektperiden, hva persnalet hadde g ikke hadde av kmpetanse på fagmrådene fr prsjektet, g hvr det var gdt samarbeid mellm barnehage g skle, g hvr det burde styrkes. Ståstedsanalysen vil gi et gdt grunnlag fr videre implementering av fagstffet. Fr Hallingdalreginen g prsjektgruppen fr steg 2 var både den første g siste ståstedsanalysen et viktig verktøy fr å kunne utarbeide prsjektplanen, planlegge innhldet på samlingene, g evaluere prsjektets mål, innhld g tiltak. 9 Evaluering av målppnåelse fr kmmunene i Hallingdal Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 15

9.1 Hvedmål: Alle invlverte bidrar til et helhetlig pplæringsløp fra barnehage til skle De fleste sm har tatt den siste ståstedsanalysen, pplever at kunnskapen m hvrdan de kan bidra til å frsterke en psitiv utvikling hs alle barn, har blitt styrket. 82 % svarer at det stemmer at de har lært mye nytt gjennm dette prsjektet. Generelt pplever ansatte i barnehagene at dette stemmer bedre enn ansatte i sklen. Invlverte ansatte mener at «det å tenke et helhetlig pplæringsløp har fått en betydning hs alle ansatte g hldningene/synet på hverandre har gitt ss et bedre klima fr samarbeid videre g dermed gde frutsetninger fr å få til et gdt pplegg. Videre trekker de fram at fkus på økt samarbeid mellm ansatte i barnehagene g den lkale sklen(e), har bidratt til at de har fått større frståelse fr hvrdan barnehagen / sklen jbber. Dette har igjen ført til økt ønske m å jbbe tettere sammen fr å skape en enda tryggere g versiktlig vergang fr sklestarterne. 9.2 Hvedmål: Tryggere g mer frutsigbar sklestart fr det enkelte barn g deres fresatte 64 % av de sm har besvart ståstedsanalysen mener at det stemmer svært gdt eller gdt at prsjektet har bidratt til en tryggere g mer frutsigbar sklestart fr sklestarterne g deres freldre. 20 % mener at dette stemmer ne (tallet 4 på skalaen). Generelt mener ansatte i barnehagen at dette stemmer ne bedre enn ansatte i sklen. Alle kmmunene har et større fkus på dette målet i sine nye planer fr vergang barnehage skle, g dermed ligger frhldene bedre til rette fr videre arbeid med målet. 9.3 Delmål: Det er felles frståelse fr at skle g barnehage bygger på hverandres arbeid med språk g ssial utvikling tilpasset det enkelte barn Det er et klart flertall, 88 %, av de sm har besvart denne ståstedsanalysen sm mener at prsjektets steg 2 har bidratt til økt felles frståelse fr at skle g barnehage skal bygge på hverandres arbeid knyttet til barns språkutvikling g ssiale utvikling. Ansatte i barnehage g skle pplever å ha fått bedre innsyn i hverandres arbeidskrav g metder. Dette gjelder særlig under samlingene g felles arrangerte møter fr barnehagelærere g lærere i prsjektperiden. Gjennm hspitering har lærere sett mer av hvrdan barnehagen jbber med språkutvikling hs hvert enkelt barn, blant annet i måltidsituasjnene, g barnehagelærere har sett mer av hvrdan bkstavinnlæringen skjer i første klasse. Lærere har fått innblikk i hva barnehagen legger vekt på i sin språkpplæring, g sm de kan bygge videre på med sklestarterne i første klasse. Flere kmmuner har hatt et systematisk samarbeid mellm ansatte i barnehage g skle knyttet til Begrepsutviklingsmdellen til M. Nybrg g A. Hansen. De har laget en versikt ver prgresjnen i begrepsundervisningen, slik at det er lettere fr sklen å bygge videre på barnehagens arbeid knyttet til det- Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 16

te. Ansatte i barnehage g skle i disse kmmunene mener gså at det er økt bevissthet g samarbeid knyttet til språkkartlegging i både barnehage g skle. 9.4 Delmål: Det er felles frståelse fr at sklen bygger på barnehagens arbeid med ssiale ferdigheter knyttet til det enkelte barn Ansatte i sklen mener at de har fått større fkus på lekens betydning fr utvikling av ssial kmpetanse, utvikling av gde relasjner g lekens betydning fr utvikling av ssiale ferdigheter. Ansatte i sklen mener at de har fått bedre kjennskap til det arbeidet barnehagene gjør når det gjelder utvikling av ssiale ferdigheter til hvert barn. Gjennm flere møteplasser både under kursdager, samlinger, hspiteringer g felles fagmøter pplever ansatte i både barnehage g skle økt kunnskap m hverandres fagfelt. Det har ført til åpnere g tettere samarbeid mellm lærere g barnehagelærere, g det kmmer barna til gde at det er et åpent samarbeid mellm barnehage g skle. Ansatte i barnehage g skle pplever det sm nyttig å ha drøftet hva Rammeplanen fr barnehagen g Kunnskapsløftet vektlegger ved utvikling av ssiale ferdigheter hs sklestartere. I vergangen fra prsjekt til drift vil dette være et viktig fkusmråde. 9.5 Delmål: Freldrene er aktive i vergangsprsessen Barnehagelærere g lærere pplever at freldrene har blitt mer aktive i vergangsprsessen gjennm arbeidet med prsjektet. Gjennm utvikling av kmmunal plan fr vergangen har freldre til sklestartere fått flere møtepunkter med ansatte i barnehage g skle, blant annet har alle kmmunene innført en rdning hvr ledelse ved mttakende skle deltar på et infrmasjnsmøte fr freldre til sklestarterne på høsten det siste året i barnehagen før sklestart. Alle barnehagene har vergangssamtaler med freldre til sklestartere g det blir skrevet et referat (vergangsskjema) med infrmasjn knyttet til sklestarteren sammen med freldrene. Skrivet underskrives av både freldre g den ansatte sm gjennmfører samtalen. Dette skrivet verleveres til sklen ved et felles møtepunkt mellm barnehagelærere g lærere / styrer g rektr. De fleste kmmuner har gså i denne sammenheng utarbeidet nytt samtykkeskjema der freldre gdkjenner verføring av denne infrmasjnen til sklen. Økt fkus på aktive freldre i vergangsprsessen har gså ført til mer struktur i planleggingen av freldremøter, freldresamtaler g barnesamtaler. Blant annet har det blitt mer fkus på hva sm er viktig at sklen får vite knyttet til sklestarterne, hva freldrene bør vite m sklestart g skleparathet, g at møte med freldrene bør være preget av åpenhet. I enkelte kmmuner deltar gså helsestasjn, PPT g Barneverntjenesten i et felles freldremøte fr sklestartere, hvr alle etater presenterer seg. Under slike fellesmøter får barnehage, skle g de andre tjenestene synliggjrt at det er etablert et gdt samarbeid mellm alle invlverte tjenester ved vergangen. Ansatte pplever at freldre til sklestartere setter pris på å bli tatt med i vergangsprsessen. Freldrene får kjennskap til sklearenaen tidlig på året det siste året barnet går i barnehagen, g vil derfr kunne bidra på en bedre måte til å trygge vergangen fr barnet sitt. Nen barnehager har satt felles mål med sklestarterens freldre slik at barnet skal være gdt rustet fr sklestart. De kmmunene sm har satt ekstra fkus på vergangen fr flerspråklige barn, har gså hatt særlig fkus på freldresamarbeidet ved vergangen fr barn med flere språk enn nrsk. Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 17

9.6 Delmål: Det er etablert felles frståelse fr at å styrke barnets skleparathet, det vil si å styrke barnets pågangsmt, selvtillit, nysgjerrighet, trygghet g tr på egne evner Det er varierende fra kmmune til kmmune, g innad i kmmunenes barnehager g skler hvr mye det er satt fkus på dette målet i løpet av prsjektperiden. De barnehager g skler sm har jbbet med dette målet, pplever at begrepet har blitt innført g tatt i bruk i felles drøftinger både internt i virksmheten g i fellesmøter mellm barnehage g skle. Ansatte i barnehage g skle fremhever at dette er et viktig begrep å drøfte inngående i fellesmøter mellm lærere g barnehagelærere. Et systematisk samarbeid mellm skle g barnehage er viktig fr å dele en felles frståelse fr hva sm skal ligge i begrepet skleparathet, g hvrdan både barnehage g skle kan bidra til å utvikle dette hs alle barn, g hvrdan dette arbeidet i sklen kan bygge videre på den pedaggiske måten barnehagen har brukt fr å styrke barnas skleparathet. Ansatte i barnehage mener at det har vært til nytte i dette arbeidet å få større kjennskap til Kunnskapsløftet g andre styringsdkumenter fr barns læring i sklen. Flere ansatte i skle g barnehage ønsker å sette større fkus på denne siden av læring, g sørge fr kmpetanseutvikling g erfaringsdeling til alle sm arbeider med barn. Det er etablert fagfrum fr ped.ledere sm arbeider med sklestarterne g lærere sm arbeider med første klasse i sklen. Dette blir en viktig møtearena fr dette arbeidet videre. 9.7 Delmål: Kunnskap m barnet sikres gjennm tverrfaglig samarbeid mellm invlverte parter knyttet til vergang Målet m mer aktive freldre ved vergangen fra barnehage til skle, har gså bidratt til at økt invlvering av freldrene sikrer infrmasjnen sm gis videre fra barnehagen til sklen. Mer systematisk samarbeid mellm lærere g barnehagelærere sikrer at alle barna blir sett, g at det er lettere å ta kntakt med hverandre ved undringer knyttet til barnets utvikling g læring. Flere av kmmunene har hatt representanter fra helsestasjnen i tillegg til representanter fra PPT i en eller flere av de kmmunale arbeidsgruppene sm har arbeidet med utvikling av kmmunal plan fr vergangen barnehage skle. Dette mener mange av de ansatte i disse kmmunene har vært viktig fr å styrke samarbeidet med å tilrettelegge vergangen fr det enkelte barn. Terskelen fr å ta kntakt med helsestasjnen eller PPT er blitt mindre. Ansatte i barnehage g skle mener gså at det har vært en styrke fr samarbeidet at alle invlverte aktører har møttes på felles kursdager / samlinger g hatt felles drøftinger der. Det pplevdes gså sm nyttig at PPT, Barnevernstjenesten g helsestasjnen presenterte seg g frtalte m etatens arbeid g ansvar knyttet til vergang fra barnehage til skle under en av samlingene. Felles kursdagen knyttet til taushetsplikt pplevde mange lærere g barnehagelærere har vært ppklarende, g at de har frstått at de kan «snakke mer med hverandre» til barnets beste enn de var klar ver før kurset. Dette har vært en styrke fr å sikre kunnskapsverføring knyttet til enkeltbarn. I etterkant av dette er det gså utarbeidet tydeligere samtykkeskjemaer til bruk ved vergangen i flere kmmuner. Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 18

I tillegg mener ansatte i barnehage g skle at de har lært hvilken betydning faste rutiner, tidlig invlvering av aktuelle samarbeidspartnere ved undringer g bekymringer, ansvarsavklaringer g kjennskap til samarbeidspartnere, har fr gdt samarbeid knyttet til kunnskapsverføring g ppfølging av enkeltbarn. Kunnskap m barn med behv fr særskilt tilrettelegging blir ivaretatt bedre gjennm kmmunenes egne planer fr vergangen. Planen presiserer at ansatte både fra skle g barnehage skal delta på samarbeidsmøter knyttet til vergangen, før sklestart. 9.8 Delmål: Sikre tverrfaglig samarbeid knyttet til vergang Prsjektet har bidratt til at det er etablert flere felles møtearenaer. Prsjektet har ført til at langt flere av de invlverte parter er blitt kjent med rutiner fr samarbeid med helsestasjn, PPT g barnevern. Dette pplever de sm en styrke fr samarbeidet generelt. Terskelen fr å ta kntakt med undringer g bekymringer er lavere nå enn før prsjektet startet. Felles kmpetanseheving, har ført til at de invlverte pplever større trygghet i samarbeidet. Ansatte mener at det har vært en styrke fr samarbeidet at alle parter har fått større innsikt i hverandres arbeidsppgaver. Det har gitt ansatte meningsfull infrmasjn fr hvrdan en kan dra nytte av hverandres kmpetanse. Økt samarbeid har gså bidratt til bedre rutiner i den kmmunale planen fr vergang. Blant annet innehlder den kmmunale planen faste møtepunkt mellm virksmhetene. Det er et uttalt savn at barnevernstjenesten ikke deltk mer i prsjektets steg 2 enn det de gjrde. Opplevelsen av å ha en lavere terskel fr å ta kntakt gjelder i ne mindre grad barnevernet. 9.9 Delmål: Kjennskap til tiltak på system g individnivå fr å sikre en trygg vergang fr sklestartere med særskilte behv Alle kmmunene har nå innarbeidet sm en del av planen fr vergangen fr barn med særskilte behv. Et av målene er at arbeidet med å tilrettelegge fr en gd vergang starter minst t år i frveien der det er behv fr det. Ansatte i barnehage g skle mener det er viktig å etablere tverrfaglige møter tidlig fr å kartlegge behv fr tilrettelegging, både fysiske tilrettelegginger g kmpetanseheving av ansatte. En del ansatte i sklen pplever at vergangen fra barnehage til skle fikk mer fkus g førte til et tettere samarbeid med PPT g andre invlverte instanser, gjennm prsjektet. Dette har bidratt til at sklen har fått et gdt innblikk slik at de bedre kan sikre en trygg vergang fr barn med særskilte behv. Hallingdalsreginens «spes.ped.perm» kan med frdel bli bedre implementert i persnalgruppene. 9.10 Delmål: Det er utviklet gde rutiner fr infrmasjnsflyt knyttet til enkeltbarn g barnegrupper ved vergangen fra barnehage til skle sm invlverer freldre g aktuelle samarbeidspartnere Mange ansatte i både barnehage g skle pplevde å få mange gde tips g gde råd fra inviterte kmmuner (Nes i Akershus g Trndheim kmmune) sm delte sine erfaringer med ressurspersnene på t av de stre samlingene. Likeså var gruppearbeidene under samlingene til gd støtte g hjelp, både de Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 19

kmmunale g de interkmmunale gruppearbeidene. Innspill fra Klepp kmmune på siste samling før ferdigstilling av planen var gså nyttig. Alle kmmunene har laget egen kmmunal plan fr vergangen hvr fkus på infrmasjnsflyt har vært svært viktig. Det har vært mange diskusjner på flere plan på hvrdan infrmasjn knyttet til enkeltbarn g grupper bør fregå. Kmmunene har landet på å implementere et felles vergangsskjema /samtykkeskjema, g sm de er frpliktet til å fylle ut med fresattes samtykke. Alle kmmunene har etablert møter mellm invlverte ansatte i barnehage g skle tidlig i året før sklestart fr å kunne planlegge g legge til rette fr en gd vergang fr alle sklestarterne. Infrmasjnsverføring knyttet til enkeltbarn g grupper er vesentlig del av disse møtene. 10 Samlingenes innhld g gjennmføring Det er blitt hldt 3 samlinger i løpet av prsjektets steg 2. Følgende har vært temaer under samlingene: Lekens betydning fr utvikling av ssiale ferdigheter Freldresamarbeid ved vergang fra barnehage til skle Overgang fra barnehage til skle fr barn med behv fr spesialpedaggisk støtte Språkarbeid knyttet til flerspråklige barn Språk-, lese- g skriveutvikling fra barnehagen g ver i sklen. Tiltak g aktiviteter Veien til kmmunal plan fr vergangen barnehage skle De temaene sm de sm har besvart ståstedsanalysen mener har vært mest til støtte fr barnehagens / sklens eget utviklingsarbeid er de tre første temaene på listen verfr. Henhldsvis 64 %, 63% g 62% mener at det stemmer svært gdt eller gdt at temaet har vært til støtte fr barnehagens / sklens utvikling. Jevnt ver mener ca. 22 % at det stemmer ne at temaene har vært til nytte. Dette tallet er ne høyere, ca. 33 %, fr de tre siste temaene. Alle samlinger har vært gjennmført med veksling mellm frelesninger g gruppearbeid i et 2:1 frhld. Deltakerne under samlingene rapprterer at de synes det har vært en gd veksling mellm fredrag g gruppearbeid, g at de synes det har vært psitivt med kmmunalt, tverretatlig gruppearbeid g tverrkmmunalt gruppearbeid. Det har gså vært satt av tid på alle samlingene til erfaringsdeling på tvers av barnehager g skler fra alle kmmunene i Hallingdal. Ressurspersnene rapprterer at det har vært nyttig å få delt erfaringer knyttet til arbeid i barnehagene, sklene, PPT g helsestasjn g etablere kntaktnett på tvers av dalen slik at det er blitt lettere å kntakte hverandre fr å søke råd g tips. Sluttrapprt fr Felles løft fr tidlig innsats - steg 2 Overgang barnehage skle Side 20