FORANKRING FAG FORSKNING Lise Vikan Sandvik Leder for utdanning Program for lærerutdanning, NTNU @lisevikan
F FF 2
Universitetsskolene Bedre skole og bedre lærerutdanning
4
bedre skole bedre lærerutdanning 5
INTEGRERING AV FORSKNING I SKOLE OG LÆRERUTDANNING 6
Fase 1 : Planlegging Fase 2 : Konstituering Fase 3 : Etablering Fase 4 : Utfoldelse 2014-2015 (vår) 2015 (høst) 2016 2017-2018 Planlegging Konstituering Planlegging Kompetanseheving i skolene Infrastruktur FoU-aktivitet Rammeavtale Skoler Prosjektleder SG og AU Veilednings- og FoU-studium PhD-stillinger Forskningsledere Arenaer og nettverk Forskergruppe FoU-prosjekter Arenaer og nettverk Publiseringer
4 PhD er i universitetsskolene 3 om utvikling av en bedre skole, eks. lærerprofesjonalitet, elevens motivasjon og læring, skoleledelse og skolebaserte utviklingsprosesser 1 om innovative partnerskapsmodeller mellom skole og universitet i lærerutdanningen
6 forskningsledere i universitetsskolene Utvikle FoU-prosjekter i samarbeid med universitetsskolene Bidra til faglig utvikling på universitetsskolene innenfor sitt område Bygge nettverk mellom universitetsskolene og NTNU
KUNNSKAPSGRUNNLAGET 10 Ungdomstrinn i Utvikling Skolebasert kompetanseutvikling FIVIS Forskning på individuell vurdering i skolen Nasjonal og internasjonal forskning
F FORANKRING OG FELLESSKAP
F FAG OG FAGDIDAKTISK INNRETNING
F FORSKNING OG UTVIKLING
SKUV SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING i VURDERING 2016-2020
To viktige utviklingslinjer Implisi8 eksplisi8 vurderingskultur passive elever elevak9v læring 16
Sterk elevinvolvering Eksplisi' elevak,v vurderingskultur Ak9vt engasjerte elever Tilbakemeldinger som fremmer læring Vurdering for å 9lpasse opplæring Egenvurdering Vurdering for læring Implisi' elevak,v vurderingskultur Tause læringsmål formidles gjennom deltakelse og dialog i kunnskapsutvekslinger som oppstår i faglige kontekster Tilbakemelding som fremmer læring Vurdering for å 9lpasse læring Involverte elever Vurdering som læring Tydelig ekspliserte læringsmål Lite ekspliserte læringsmål Eksplisi' elevpassiv vurderingskultur Eksplisi8e læringsmål presenteres passivt 9l elevene Vurdering for å diagnos9sere Lite involvering av elevene Vurdering av læring Vurdering for læring (instrumentelt) Implisi' elevpassiv vurderingskultur Tause læringsmål Rela9vt lange 9dsspenn for å utvikle forståelse i faget Tilfeldige forståelser av hva som er vik9g å lære Vurdering av læring 17 Svak elevinvolvering
LÆRERES LÆRING ER VIKTIG FOR ELEVENES LÆRING Delta i et profesjonelt praksisfelleskap Evne til å utfordre praksisteorier Mulighet for ekstern ekspertise Kunne bruke tid på læring Å bli engasjert i læring En aktiv skoleledelse
KOLLEKTIV DRIFT Kollek9ve drigsoppgaver Individuelle drigsoppgaver Vurdering Kollek9ve utviklingsoppgaver Individuelle utviklingsoppgaver UTVIKLING INDIVIDUELL
HVA ER VURDERINGSKOMPETANSE? Vurderingskompetanse forstås som bruk av metoder, vurderingsformer og vurderingsresultater, utvikling av et fagspråk om vurdering og som sammenheng mellom mål og vurdering. Å utvikle vurderingskompetanse innebærer også å etablere en vurderingskultur med fokus på elevenes og lærlingenes læring, med rom for å prøve og feile og for å gi hverandre konstruk9ve 9lbakemeldinger. (Utdanningsdirektoratet, 2011, s. 91)
Vurderingskompetanse Delta i diskusjoner om vurdering Krever faggkompetanse, klasseromserfaring og fagdidak9sk forståelse Kommer 9l u8rykk gjennom fortolkninger, forståelser og praksiser Finnes i teoribaserte fortolkningsfellesskap
Styring, ledelse og ansvar Metoder og praksiser Gyldighet og pålitelighet Forma9v og summa9v Feedback Læringsmål og kriterier
FORHOLDET MELLOM UNDERVISNING OG LÆRING Kompetansemål Læringsmål Vurderingskriterier Arbeidsoppgaver Vurderingssituasjoner Vurdering (lærer, medelev, egen) FORTOLKNING Kjennetegn på måloppnåelse
VALIDITET I VURDERING 25