Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune



Like dokumenter
Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

Østre Agder Verktøykasse

Kriterierfor god kommunestruktur

Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten

Gruppeoppgave 5 dag 2

Relevante bakgrunnsdokumenter

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Kriterier for god kommunestruktur

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Agenda møte

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

1. Bakgrunn Regjeringens grunnlagsmateriale Ekspertutvalgets delrapport 1 mars Forskning, statistikk og utredning

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Kommunereform-seminar 12. november 2015 Utsira kommune

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommune reformen. Båtsfjord kommune. Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning.

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i «runden» etter arbeidsøkten

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN

Skal vi slå oss sammen?

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kommunereformen. Kommunestyret

TJENESTEUTVIKLING OG MYNDIGHETSUTØVING

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:

Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune

Kriterier for god kommunestruktur

KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE

Muligheter og utfordringer

Kommunereform utvikling av Oppland

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Hva er viktig i vår videre forhandlingsprosess?

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre?

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Presentasjon - Gruppearbeid

Gruppe 4: Demokratisk arena

Kommunereformen. Drammen kommune

Hvilke reelle valg har vi?

Hobøl i Fremtiden Tingvoll

LISTER 5. Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord. Møte i styringsgruppen

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN

Vurdering av kommunenes SWOT-analyser i forbindelse med kommunereformen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa

FELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN

NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael

DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Velkommen til lederforum Innovasjon og tradisjon. Vi skaper resultater gjennom samarbeid

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Referat fra møte i styringsgruppen for kommunereformen

Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Time kommune? Time kommune 15. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Namdalseid ungdomsråd

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformen. Statssekretær Paul Chaffey. LFH bransjetreff, 12. juni Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Ny kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver,

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift

NY KOMMUNE I FOLLO? VEDTATT PROGRAM, UTFORDRINGER OG PLANER:

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

i Stavanger kommune? Stavanger kommune 1.. juni 2010

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

Kommunestruktur i Lister

Nesseby kommune. Arbeidet med kommunereformen våren 2016 Informasjon og diskusjon med innbyggerne

Kommunereformen.på tvers av fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Folkemøte kommunereform

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Seminar 3 februar Kommunereform. - Hva gjør Stavanger? Direktør Kristine C Hernes

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Transkript:

Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene Gode bygg/lokaliteter Kjenner godt egne utfordringer Fanger lett opp behov Kan snu seg fort Gode erfaringer med tverrfaglig samarbeid Stor innflytelse på eget tjenestetilbud Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Små og sårbare fagmiljø, spesielt på enkelte områder Sårbart ved sykdom etc. Gjennomsiktlighet, avogtil for liten distanse Ikke kapasitet nok for å møte vekslende behov (eks. Samhandlingsreformen) Gjennomtrekk av nøkkelpersonale, eks. leger Rekruttering av gode medarbeidere Vanskelig å finne gode samarbeidsmodeller for allsidig bruk av kompetanse (generalist) i nærheten og lokalt engasjement Kan raskt sette inn tiltak og finne lokal løsninger Nye utfordringer muligheter for nyrekruttering Rekruttering, gjennomtrekk av fagutdanna Står uten nøkkelpersonell i perioder Sårbarhet mht økonomi, bl.a. ressurskrevende brukere Dårlig fagutdanning, konsekvënser for kvalitet Sårbarhet kan medføre sterkere statlig styring Færre valgmuligheter for innbyggerne

Hovedalternativ 2: Rennesøy Randaberg- Kvitsøy-Finnøy Fokus: Tjenesteyting Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Større personale å spille på, mindre sårbart for enkelte grupper.. Styrking av fagmiljø - eks. for å fange opp Fortsatt nærhet til innbyggerne Lettere å rekruttere Mer økonomisk robust, større handlingsrom. Fortsatt dynamisk organisasjon Kort avstand innenfor deler av kommunen Lenger avstand enn i dag, mindre oversiktlighet Sammensmelting av ulike kulturer Større avstand mellom periferi og sentrum Fortsatt for liten for de mest krevende utfordringene Store forskjeller mht. utfordringer innenfor en slik kommune Øyproblemattikken internkommunikasjonene Manglende effektivitet Dårlige infrastruktur bygg i deler av en slik kommune Kan ta på seg flere oppgaver med større kommune for mindre statlig styring Større valgmuligheter (tjenester, tilgang til butikker etc.) Økonomisk handlingsrom - mer robust Utvikling idrettsanlegg Sentralisering av tjenestetilbud Press på sentrumsarealer i Randaberg Mer distansert, vanskeligere å fange opp/endre behov Kommunikasjonsproblemer (tunnel) For liten organisasjon til å møte de digitale utfordringene. Nærmiljøarbeid, eks. ungdom

Hovedalternativ 3: Rennesøy inngår i ny og større kommune med Stavanger som kommunesenter Fokus: Tjenesteyting Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Ressurser til kompetanseoppbygging på bredt plan Kostnadseffektiv drift Har kompetansen selv, trenger ikke å bruke ekstern kompetanse Økonomisk sterkere Rekrutteringen blir lettere Robusthet kompetansemessig, mindre sårbarhet personalmessig. Stordriftsfordeler Kan påta seg flere og ulike typer oppgaver Styrking av idrett og friluftsliv kompetanse og engasjement Sterkere fokus på bl.a. kulturminnevern Liten nærhet til tjenesteansvarlig Fare for pulverisering av ansvar Økt byråkrati Vanskeligere å finne raske og tilpassa løsninger (skreddersøm) Godt rusta for digital kommunikasjon Innovasjon og nytenking Enklere å håndtere utkantutfordringer i en større kommune Fordeler for friviilig organisasjonsliv med større kommune Lite innflytelse på tjenesteproduksjon (innbyggere) Opplevelse av avstand Sentralisering av tjenestetilbud Svekking av lokale tilbud som eks. bibliotek (ikke lovpålagt) Sentralisering av tilbud til barn og unge, herunder unges innflytelse

Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Myndighetsutøving Tilstrekkelig distanse God kjennskap til saksprosessen, få personer Oversiktlighet Lokalkunnskap Kort vei fra innbygger til beslutningstaker Effektiv administrasjon Kapasitetsproblemer kan gi lang saksbehandlingstid Kompetanse i møte med nye utfordringer Distanse, eks. habilitet og taushetsplikt Sårbarhet fordi kompetansen er «privatisert» For dårlig kapasitet på spesialområder (eks. jurist) Kapasitet til å påta seg ikke-lovpålagte oppgaver Innbyggerpåvirkning /involvering Lokal forankring Kan ta flere oppgaver hvis vi får tilført ressurser Kommunen kan påta seg færre oppgaver, mer sentralstyrt Vanskelig å prioritere nytenking og utviklingsarbeid Beslutninger flyttes til et annet sted Mindre tillit fra statlige instanser til små kommuner

Hovedalternativ 2: Rennesøy Randaberg- Finnøy- Kvitsøy Fokus: Myndighetsutøving Tilstrekkelig distanse Bedre kvalitetssikring av saksbehandlingen Bredere kompetanse innenfor enkelte oppgaver, eks. landbruk Fortsatt for liten kommune Kan fort bli interne konflikter/spenninger Mindre lokalkunnskap Stort spenn i utfordringer internt, eks. bompenger innenfor kommunen Ellers mye likt med forrige foil, alternativ 1 Mer kompetanse å spille på Kan påta seg flere oppgaver, eks. barnevern Utviklingspotensial mht. kompetanse innenfor enkelte område Bedre samordning/styring på områder med interkommunalt samarbeid idag Fortsatt svake i forhold til statlige myndigheter (byråkrati, liten tillit) Ikke nødvendigvis mer effektive beslutningsprosesser Intern sprik mellom ulike lokalsamfunn

Hovedalternativ 3: Rennesøy inngår i ny og større kommune med Stavanger som kommunesenter Fokus: Myndighetsutøving Tilstrekkelig distanse Skikkelig bred kompetanse Mer likebehandling Sterke fagmiljø, bedre kvalitetssikring Større distanse Mindre sentralstyrt Mer likeverdig styrkeforhold mellom stat og kommune Flere spesialister Fare for større byråkrati, mer myndighet til administrasjonen Lengre avstand Mindre lokale løsninger.. Mindre gjennomsiktig, vanskeligere å oppdage ting Svakere lokal forankring Større muligheter for å være med på å bestemme viktige regionale saker Utviklingsarbeid og innovasjon Påta seg flere oppgaver Varierende erfaring med bydelsutvalg Liten politisk deltakelse fra kommunen (Rennesøy)

Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Setter dagsorden selv Fokus på lokal utvikling/lokale utfordringer Utgangspunkt i lokal plan (kommuneplan, kommunedelplaner) Har god infrastruktur bygg/lokaler Tett på innbyggerne, fanger opp behov Gode nærmiljø Liten innflytelse som småkommune Økonomisk sårbarhet Suboptimal bruk av arealene i regionen, kommunegrenser som ikke er i tråd med samfunnsutviklingen Vanskelig å utvikle attraktivt sentrum Mangel på kapasitet og kompetanse til å drive samfunnsutvikling Sjøområder stort potensial Del av en regional helhet, kan håndteres på tvers uansett Påvirkning av regionale planer Stort utbyggings-/utviklingspotensial lokalt Nærmiljøutvikling God tilgang til areal Fare for overstyring

Hovedalternativ 2: Rennesøy Randaberg- Finnøy- Kvitsøy Fokus: Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Litt større samsvar mellom arealbruk og samfunnsfunksjonene Noe større kapasitet og kompetanse for samfunnsutvikling Fortsatt for liten, ikke tilstrekkelig Sentrum-periferiutfordringene blir større Får ikke større arealkapasitet til bolig og næring Interne forskjeller mht arealtilgang Fortsatt for liten mtp midler til idrettsanlegg etc. Press mot sentrumsarealene Randaberg, begrensede utviklingsmuligheter Utvikling av felles identitet Faren for sentralstyring er fortsatt stor

Hovedalternativ 3: Rennesøy inngår i ny og større kommune med Stavanger som kommunesenter Fokus: Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Bedre overordna planverk.. Større samsvar mellom arealbruk og samfunnsfunksjoner Tlstrekkelig kapasitet og kompetanse mtp samfunnsutvikling og planlegging Mer effektiv arealbruk Positivt for utvikling av anlegg/friluftsliv Styrking av kulturminnevernet Liten lokal innflytelse Mindre lokalkunnskap Mer optimal arealutnyttelse på lengre sikt Høyere kvalitet på tettstedsutvikling Mer systematisk utvikling av idrettsanlegg (større mangfold) Sentralisering Mindre påvirkning på fremtidig arealutvikling Fare for svekkelse av lokale tilbud (næring, kultur)

Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Demokratisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Lokale politikere som kjenner lokal forhold Politisk interesse Lett tilgang til politikere relasjonen innbygger-folkevalgt Beslutninger tar ikke så lang tid Levende lokaldemokrati, muligheter til innflytelse Politikere med nærhet til lokalsamfunnet Relativt oversiktlig lettere å rekruttere Lite økonomisk spillerom Vanskeligere å rekruttere politikere Mindre muligheter til å påta seg oppgaver mindre lokal styring med tjenestetilbudet som folk trenger Krevende å ta tøffe beslutninger Tap av politisk kontroll interkommunale selskaper Kan bli slik at de som roper høyest, blir hørt Kjennskap og vennskap Ser ofte ensidig de lokale forholdene, i for liten grad helheten Komplekse saker så krevende at de er vanskelige å sette seg inn i Ungdoms innflytelse Folkelig innflytelse Statlig overstyring (herunder krav) av småkommuner Fare for å miste oppgaver med betydning for tjenesteutøvingen

Hovedalternativ 2: Rennesøy Randaberg-Kvitsøy-Finnøy Fokus: Demokratisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Mer kompetanse positivt også for demokratiet Fortsatt oversiktlige forhold for politikerne Nærhet folkevalgte - innbyggere. Lokale interessemotsetninger - splid Problemer med konsensus Større avstand, færre lokale folkevalgte Rekrutteringsarena for unge Statlige krav, overstyring Vanskelig å bygge felles identitet Kommune som er vanskelig å styre

Hovedalternativ 3: Rennesøy inngår i ny og større kommune med Stavanger som kommunesenter Fokus: Demokratisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Mer politisk spisskompetanse Kan få en bredere oppgaveportefølje Mindre behov for interkommunale selskaper mer oversiktlig Mer fokus på strategi, mindre på detaljer Mer profesjonalisering av politikken Nødvendig distanse objektivitet og habilitet Mer interessant å delta i politikk, ikke minst for ungdom Mer profesjonelle politikere med stor arbeidsmengde Vanskeligere å få rekruttere «vanlige» politikere, - høyere terskel Mindre interessant å delta i lokalpolitikk, ikke minst ungdom Tyngre saker å jobbe med Svakere lokalkunnskap.. Mindre tilgjengelige politikere Liten påvirkning på utvikling i eget lokalsamfunn Større politisk kontroll Lettere å rekruttere til politikk mer innflytelse over et bredt felt Større fokus på lokal identitet Skape nye demokratimodeller Heltidspolitikere - muligheter til å sette av mer tid til politikken Utviklingsarena for unge politikere Fare for overføring av flere avgjørelser til administrasjonen Vanskeligere å rekruttere unge til lokalpolitikken Ungdommens påvirkning i lokalmiljøene