PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET GILDESKÅL KOMMUNE

PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET GILDESKÅL KOMMUNE Frrd Statens verrdnede mål kan sammenfattes i visjnen idrett g fysisk aktivitet fr alle. Idrett g fysisk aktivitet fr alle innebærer at staten gjennm sin virkemiddelbruk skal legge til rette fr at alle sm ønsker det, skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenrganisert fysisk aktivitet. Den viktigste frutsetningen fr dette er satsing på anlegg fr idrett g fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Opprinnelig ble rdet idrett brukt m alle frmer fr høyt ansett dyktighet, både av åndelig art (innen musikk, diktekunst, kunnskap m runer sv.) g legemlig gjennm ulike krppsøvinger. Nær beslektet med idrett er leken, sm i frskjellige ballspill, g ulike frmer fr friluftsliv. (www.snl.n) Kmmunaldepartementet definerer begrepene slik: Idrett: Aktivitet i frm av trening eller knkurranse i den rganiserte idretten. Fysisk aktivitet: Egenrganiserte trenings- g msjnsaktiviteter, herunder friluftsliv g aktiviteter preget av lek. I denne planen inkluderes all frm fr fysisk aktivitet g naturpplevelser sm drives fr å bedre utøverens fysiske g psykiske helse. 1

Sammendrag Sammendrag vil bli utarbeidet etter høringsrunden. Den endelige planen vil revideres g gjøres mer tiltalende med bilder i etterkant. 2

Innhldsfrtegnelse PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET GILDESKÅL KOMMUNE... 1 Frrd... 1 Sammendrag... 2 1. Innledning... 4 1.1. «Å eg veit meg eit land»... 4 2. Utviklingstrekk i kmmunen... 6 2.1. Viktige mmenter... 7 3. Kmmunens idretts g friluftsplitikk... 9 3.1. Resultatvurdering av frrige plan... 10 3.2. Frhld til andre deler av kmmuneplanen... 11 3.3. Planprsessen... 12 4. Nåsituasjnen fr Gildeskål kmmune... 14 4.1. Skler, barnehager g SFO... 15 4.2. Lag g freninger i Gildeskål... 16 4.3. Eksisterende anlegg... 18 4.4. Mennesker med behv fr særskilt tilrettelegging... 19 4.5. Aktivitet fr friluftslivet... 19 4.6. Infrmasjn g markedsføring... 20 4.7. Frivillig sektr... 20 4.8. Næringsvirksmhet... 21 5. Vurdering av aktivitet g fremtidige behv... 23 5.1. Handlingsprgram fr anlegg g planlagt gjennmføring... 26 5.2. Langsiktig del... 27 6. Kart... 27 7. Referanseliste... 29 3

1. Innledning Kmmunedelplan fr idrett g fysisk aktivitet er et plitisk dkument g et styringsredskap fr å ppnå målsetningene kmmunen har når det gjelder anlegg g aktiviteter innenfr idrett g fysisk aktivitet. Planen skal initieres g vedtas av kmmunestyret. Revisjn av planen etter plan- g bygningslven skjer minst en gang i løpet av hver valgperide, g ved vesentlige endringer i planen. (KKD Bestemmelser g tilskudd til anlegg fr idrett g fysisk aktivitet 2015). Kmmuneplan fr idrett g fysisk aktivitet 2016-2019 ønsker blant annet å synliggjøre sammenhengen mellm fysisk aktivitet g naturpplevelser sm: Viktige faktrer i frhld til helsefremmende g sykdmsfrebyggende tiltak Trivselsskapende elementer Næringsplitiske faktrer Planen skal søke å synliggjøre en helhetstenking sm vil vise at relativt små innsatser på mange mråder har langsiktig stre effekter på andre mråder. Dette medfører at planen innehlder mange tiltak sm er av frskjellig karakter, finansiert på frskjellige måter g med mange frskjellige ansvarlige. Gildeskål kmmune har sm mål å nå ut til flest mulig av innbyggerne med satsningen på idrett g fysisk aktivitet. Kravene fra departementet g Nrdland Fylkeskmmune vil være førende fr hvem/hva sm blir priritert i handlingsprgrammet, men behv fr pprustning g vedlikehld samt planlegging g struktur i planleggingen vil være utslagsgivende. Dette pga. at kravene sm er satt fr å ppnå spillemidler er svært detaljerte. Nærmere infrmasjn m disse kan finnes på https://www.nfk.n/tjenester/spillemidler-idrettsanlegg.749587.aspx Basert på tilbakemeldinger, undersøkelser g tidligere tildelte midler er følgende tiltak lagt størst vekt på: PRIORITERTE SKAL LISTES HER NÅR KLART: 1. 2. 3. Dette er eksempler på tiltak sm vi håper g trr skal føre ss mt vårt hvedmål, sm er: «ALLE skal gis et tilbud m idrett, fysisk aktivitet g naturpplevelser ut fra egne frutsetninger g behv!» 1.1. «Å eg veit meg eit land» Gildeskål: Elias Blix sitt rike. En rik histrie sm vi er stlt av g tar vare på. Med fltt natur fra hav til fjell, mesterlig beskrevet i Elias Blix sine tekster. Vi ser muligheter der andre ser begrensninger, i Elias Blix sin ånd! Det er et «hav av muligheter» i Gildeskål kmmune, sm vi ønsker å fremheve til innbyggerne g besøkende. Gildeskål byr på et strt spekter av pplevelser fra øyriket Fleinvær til den nye 4

nasjnalparken på Sundsfjrdfjellet. Uansett hvr du er i kmmunen befinner du deg i skjæringspunktet mellm høgreiste fjell g fjrder, strender, daler, grtter, stupbratte heng, grønne daler g fruktbart land, g hundrevis av øyer g hlmer. Gildeskål kmmunes kjerneverdier er utarbeidet med utgangspunkt i «Å eg veit meg eit land»: Offensiv: - Utvikle kmmunens naturlige frtrinn, nyskaping, imøtekmmenhet, handlekraft, mdig g engasjert, ja-kmmune. Inkluderende: Stlt: - Blyst, gdt å b, raushet g åpenhet, takhøyde, vi bryr ss m-kmmune. - Glad i bygda, framsnakking, vi-følelse, mdømme-bevissthet, flkehelse gjennm trivsel g glede, den psitive kmmune. Trverdig: - Hegne m innbyggernes behv g drømmer, prfesjnell, etterrettelig, tydelig, effektiv, få det gjrt-kmmune. VI TØR Å VÆRE NYSKAPENDE!! 5

2. Utviklingstrekk i kmmunen Idrett g fysisk aktivitet er det mrådet sm engasjerer flest mennesker i fritiden. Det krever aktiv samfunnsplanlegging fr å ivareta disse interessene i arealfrvaltningen, g fr å få til en frnuftig tilrettelegging g rganisering av de ulike aktivitetene. (Kulturdepartementet, 2014). Fr departementet er videreutvikling av planverktøyet g bidrag til kmpetanseheving av de kmmunale planene, et priritert mråde. Grunnlaget fr priritering av spillemidler blir styrket av planene. Gildeskål kmmunes kmmuneplan samfunnsdel, tar fr seg mål g strategier fra 2015-2027. Der kmmer det frem flere verrdnede mål g strategier sm kan være aktuelle i denne sammenheng. Målet m flere innbyggere fører til at man bestreber seg å utvikle fritidstilbud, kulturarenaer g kulturtilbud i alle tettstedene. Målet m trivsel g blyst gir enda større strategisk satsning: - Frtsatt sterk satsning på å være en attraktiv fritidskmmune - Utvikle stadig nye tilbud fr å utnytte mulighetene fr naturpplevelser i Gildeskål - Stimulere til aktive lag, frivillige rganisasjner g fritidsbebere. Stimulere dugnadsånden. - Ta mål av ss å være en aktiv kulturkmmune på en bred frnt. Gildeskåls strslåtte natur skal tilrettelegges fr alle aldersgrupper med gde muligheter fr fysisk aktivitet g rekreasjn sm viktige bidrag til gd flkehelse. Det skal finnes naturpplevelser fr alle, g muligheter fr ulike kultur- g fritidsaktiviteter sm bidrar til gde levevilkår fr innbyggerne. Kmmunen skal gjennm aktiv stimulering g understøtting av frivillig arbeid bidra til økt blyst g trivsel. Det skal legges til rette fr gdt levevilkår fr alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fkus på flkehelsearbeid, spesielt blant de unge. Sklene g barnehagene skal ha tilrettelagte utemråder sm stimulerer til g fremmer aktivitet, samt bidrar til gd helse blant unge. Kmmunen skal bli kjent fr gde kultur- g fritidstilbud fr alle innbyggere. Dette gjennm å utvikle pilegrimsleden, Elias Blixsatsningen g kirkestedet. Legge innsats i å ta vare på kulturlandskapene g stimulere til aktivt bruk av naturen g nasjnalparken. Barnehagene skal ha en helsefremmende g frebyggende funksjn, bidra til å utjevne ssiale frskjeller g legge til rette fr fysisk aktivitet g gdt ksthld. Via samhandlingsrefrmen skal vi frebygge fremfr å reparere. Fkus på ernæring, fysisk aktivitet, trivselsskapende møteplasser g aktiv hverdag. Gildeskål kmmune tar sikte på å være den fremste fanebærer fr å fremme en psitiv utvikling av alle innbyggernes helse. De skal være en fregangsrganisasjn, både gjennm egne medarbeidere g sm tilrettelegger fr øvrig samfunnsliv, når det gjelder å utvikle møteplasser g arenaer til fremme av fysisk g psykisk helse blant våre innbyggere. En gd flkehelse er lik en gd pplevd livskvalitet! I følge statistikker fra SSB.n er nrdmenn aktive friluftsmennesker, g vi benytter ss av skg g fjell til både ftturer g skiturer. Men en lavere andel enn før bruker tid på fiske, jakt, bær- g spptur. Åtte av ti går tur i skg g fjell, g fire av ti har vært på krtere skiturer. Persner med høyere utdanning er mest aktive. 6

DELTAGELSE PÅ ULIKE FRITIDSAKTIVITETER ILA DE SISTE 12 MÅNEDER, %: 2011 2014 Vært på krtere ftturer i skgen eller på fjellet 81 79 Vært på krtere skiturer i skgen eller på fjellet 42 39 Vært på bær- eller spptur 37 34 Vært på fisketur 45 43 2007 2013 Vært på jggetur 38 40 Drevet med sykling eller vært på sykkeltur 40 45 Drevet med styrketrening 30 39 Trener eller msjnerer minst en gang i uka 73 82 2.1. Viktige mmenter Planen blir et plitisk styringsdkument ut fra kmmunens egen situasjn. Den skal ta pp i seg relevante prblemstillinger innenfr idrett g fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. I arbeidet med kmmuneplanen vil flere sentrale aktører i Gildeskål bistå. Det er utarbeidet en arbeidsgruppe sm jbber med helheten, sm består av representanter fra idrettslag, ungdmsråd, plan- g næringsseksjnen i kmmunen, Levekårsutvalget i kmmunen g Din Kntrtjeneste (siviløknm/prsjektleder). Fr å kvalitetssikre de registrerte anlegg, har de frskjellige lkalutvalgene i kmmunen støttet pp, rektrene på sklene g representanter fra idrettslag. Oppstartmelding med henvisning til innspill til prsjektleder er lagt ut på kmmunens nettside, samt spredt til interessenter via epst g internett. 2.1.1. Lv m planlegging g byggesaksbehandling Plan- g bygningslven (PBL) er det viktigste virkemiddelet fr å fremme barn g unges interesser i knkrete saker sm behandles i kmmunene. Lvens frmål er å fremme bærekraftig utvikling til beste fr den enkelte, samfunnet g fremtidige generasjner. Prinsippet m universell utfrming skal ivaretas i planleggingen g kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn g unges ppvekstsvilkår g estetisk utfrming av mgivelsene. 2.1.2. Riksplitiske retningslinjer Retningslinjene er vedtatt i statsråd 1. september 1989, g de har sm mål å ivareta det ffentlige ansvar fr å sikre barn g unge de tilbud g muligheter sm samlet kan gi den enkelte utfrdringer g en meningsfylt ppvekst uansett bsted, ssial g kulturell bakgrunn. Frmålet med retningslinjene er å: Synliggjøre g styrke barn g unges interesser i all planlegging g byggesaksbehandling etter plan- g bygningslven. Gi kmmunene bedre grunnlag fr å integrere g ivareta barn g unges interesser i sin løpende planlegging g byggesaksbehandling. 7

Gi et grunnlag fr å vurdere saker der barn g unges interesser kmmer i knflikt med andre hensyn/interesser. 2.1.3. Nrdland Fylkeskmmunes føringer I fylkeskmmunens saksnummer 200/2015: «Frdeling av spillemidler til anlegg fr idrett g fysisk aktivitet-2015», fremkmmer viktigheten av følgende punkter i kmmuneplan fr idrett g fysisk aktivitet: I tråd med føringer fra departementet, har fylkeskmmunen ppfrdret kmmunene til å vedta en samlet pririteringsliste ved den årlige rulleringen av den kmmunale handlingsplanen. Søknadene må være vurdert g priritert i kmmunal plan. Det må freligge idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning av de enkelte søknader g tekniske planer fr å sikre utfrminga i henhld til bestemmelsene. Byggestart før slik gdkjenning er avslagsgrunn. Byggestart før fylkesrådets tilsagn m midler skjer på søkers egen risik. Det er likevel mange av de gdkjente søknadene sm gjelder ferdigstilte anlegg. : De rdinære nærmiljøanleggene, utendørs anlegg fr egenrganisert aktivitet i tilknytning til b- g pphldsmråder, er primært beregnet til barn- g ungdm fra 6-19 år, men gså egnet til lkalbeflkningen fr øvrig. Dette gjelder anlegg sm ulike ballbaner, skilek, BMX, løyper, stier g nærmiljøkart. Tilskuddssatsen er inntil 50 % fr kstnader mellm 50 000,- til kr. 600 000,-. Maksimaltilskudd er kr 300 000,- Ordinære anlegg fr idrett g fysisk aktivitet: Ordinære anlegg har varierende tilskuddsrdninger, etter type anlegg. Hvedprinsippet er 1/3 av gdkjente kstnader inntil en maksimalsats. Fr vanlig flerbrukshall er satsen frhøyd fr priritert størrelse ifølge strtingsmeldingen til kr 10 000 000,- I tillegg kan man i Nrdland få nrd-nrgetillegg på 20 % av denne satsen. Søknader med frdeling ver flere år er større prsjekter fra kunstgressbaner til idretts- g svømmehaller. Frskyvninger i byggeprsessen fr idretts- g svømmehaller fører fte til endringer i pririteringslista fr større, kstnadskrevende anlegg. Lista rulleres hvert år i frbindelse med den årlige frdelingen av spillemidler. 8

3. Kmmunens idretts g friluftsplitikk I spillemiddelfrdelingen pererer departementet med følgende klassifisering av idrettsanlegg: anlegg eller mråde fr egenrganisert fysisk aktivitet, hvedsakelig beliggende i tilknytning til b- g/eller pphldsmråder. Gjelder KUN utendørsanlegg, fritt tilgjengelige fr egenrganisert fysisk aktivitet primært fr barn g ungdm, men gså fr lkalbeflkningen fr øvrig. Kan lkaliseres i tilknytning til skle- eller idrettsanlegg. Det skal ikke utfrmes fr å dekke behvet fr anlegg til rganisert idrettslig aktivitet eller rdinær knkurranseidrett. Ordinære anlegg er i hvedsak nært knyttet til knkurranse- g treningsvirksmhet fr den rganiserte idretten. De tekniske krav til mål g utfrming av anleggene tar utgangspunkt i knkurransereglene til det enkelte særfrbund. Friluftsmråder g frimråder stre, fte uregulerte mråder sm mfattes av allemannsretten. Ikke krav m parkmessig pparbeidelse, kun tilrettelegging fr bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet g trening. I kmmuneplanens arealdel er arealdel ftest avsatt under landbruks-, natur- g friluftsmråder. I reguleringsplansammenheng kan friluftsmråder avsettes til spesialmråder fr friluftsliv. - Frimråder er avgrensede mråder med spesiell tilrettelegging g pparbeiding fr allmennhetens uhindrede rekreasjn g pphld. Områdene er vanligvis ervervet, pparbeidet g vedlikehldt av kmmunen; parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg g badeplasser. I Gildeskål kmmune er ansvarsfrdelingen: ANSVARLIG ANSVARSOMRÅDE KOMMENTAR Gildeskål Idrettens rammevilkår, herunder gjelder: En del private anlegg kmmune Anlegg fr fysisk aktivitet: Gymsaler, nærmiljøanlegg g lekeplasser Bidrag fra frivillig innsats til realisering Svømme- g badeanlegg herunder svømmepplæring i skle Tilrettelegging fr aktiviteter rettet mt spesielle målgrupper Arealplanlegging Markedsføring g infrmasjn Gildeskål kmmune Fremme flkehelse gjennm lkal utvikling g planlegging, frvaltning g tjenesteyting. Medvirke til ivaretakelse av helsemessige hensyn, samt legge til rette fr samarbeid Idrettsråd Ta pp saker på vegne av idretten i kmmunen Kartlegge g planlegge de felles med frivillig sektr. Saker sm er av felles interesse fr idretten skal tas pp i idrettsrådet, sm skal frmidle 9

behvene innen idrett Samarbeide med kmmunen g være et rådgivende rgan Lag / Freninger Gi aktivitetstilbud g utvikling av nye tilbud Bygge g vedlikehlde anlegg/arenaer Markedsføre egne aktiviteter Den enkelte innbygger Alle har et individuelt ansvar fr å hlde seg selv fysisk aktiv g ta vare på egen helse. videre til kmmunen. Innspill i idrettssaker i kmmunen. Den frivillige sektr er «grunnstammen» i den nrske idretten. Lag g freninger må frtsette å ha et mfattende ansvar fr de ulike idrettsanlegg i Gildeskål kmmune. 3.1. Resultatvurdering av frrige plan Denne planen er en revisjn av tidligere kmmunedelplan, g innhldet vil av den grunn innehlde vesentlige endringer siden frrige reviderte utgave sm var fra tidlig 2000-tallet. Dette avsnittet vil derfr innehlde de tiltakene sm er gjrt de seneste årene, men sm mulig ikke har vært avhandlet i tidligere planer. Ønskene m nye anlegg kan være mange, men kstnadene g behvsvurderinger tilsier at Gildeskål Kmmune har valgt å hlde fkus på å ta vare på de eksisterende i første mgang. Rehabilitering g frnyelse er viktigere enn nyanlegg. Innen flere anlegg er det registrert behv fr ppgradering g vedlikehld, ne sm har fått førstepriritering. GJENNOMFØRTE ANLEGG Kulturhus/flerbrukshall Inndyr på msrgssenteret i Inndyr. Parkeringsplass på Sundsfjrdfjellet. Ved Sandviksand er det satt pp et servicebygg med taletter g vanntilførsel. Det er gså laget parkeringsplass til besøkende. Turløype på Sørarnøy. Diverse aktiviteter i «Ellingsenhagen» gjennm «Tettstedutvikling Inndyr». Inndyr trg havnefrnt. I 2014 har Gildeskål kmmunes fkus vært på utbygging av nærmiljøanlegg. Sklene i kmmunen har fått tilskudd til å ppgradere utemrådene, samtidig sm de har fått muligheten til å sette av disse midlene til utvikling i senere år etter at denne planen er ferdigstilt g muligheten til å sette i gang større prsjekter er til stede. Kmmunen bidrar løpende med klipping av gress g ivaretakelse av baneanlegg i kmmunen. Idrettslagene har ivaretatt lysløype g ballbinge gjennm frivillig innsats. Innen friluftsliv har satsningen vært på de naturlige turplasser, via blant annet Fjelltrimmen g Telltur. Det har blitt gitt tilskudd til premiering, pster g ivaretakelse av disse. 10

IKKE GJENNOMFØRTE ANLEGG Rehabilitering av friidrettsanlegg Inndyr Restaurering av Turtenhagen Inf-tavle Sundsfjrdfjellet. Utvidelse/utbedring av lysløype, IL Splint, Inndyr. Skilek anlegg i Bakåsen, Inndyr. Tennisbane, IL Strandkameratene, Sandhrnøy. Rydding av gamle stier Nygårdsjøen. Planen har blitt benyttet sm plitisk styringsverktøy tidligere år, når denne har blitt ppdatert. Det vil bli satt fkus på at den i fremtiden skal ligge sm grunnlag når samfunnsplanen g andre kmmunale planer skal gjennmføres, g legge føring fr et sterkere fkus på barn g unges hverdag i kmmunen. Idrett g fysisk aktivitet skal bidra til å styrke beflkningens velferd, øke fkuset på natur g naturlige ressurser, samt styrke kmmunens psisjn sm en psitiv kmmune. 3.2. Frhld til andre deler av kmmuneplanen Gildeskål kmmune har i henhld til kmmuneplanens arealdel g samfunnsdel lagt pp til en bred medvirkningsprsess, der rganisasjner, næringsliv g enkeltpersner ble ppfrdret til å gi innspill i planprsessen. Det ble avhldt flkemøter i kretsene tidlig i planprsessen, hvr innbyggerne fikk mulighet til å kmme med innspill til planarbeidet. På møtene ppfrdret kmmunen blant annet innbyggerne til å melde inn planer m endret arealbruk g lignende, slik at dette kunne vurderes i planprsessen. Dette inkluderer frmål til friluftsliv g idrett. Det ble sendt inn innspill der man søkte m f. eks. mtcrssbane, park eller skiløypeanlegg. Alle innspill er vurdert, g de sm er vurdert sm gjennmførbar ligger i det nye kmmuneplanfrslaget. I kmmuneplanen er alle eksisterende idrettsmråder lagt inn med tilhørende frmål. I tillegg er det en reguleringsplan fr en skiløype på Inndyr g en reguleringsplan fr skytebanen på Jelstad. I planfrslaget (2015-2027) er mrådene med priritert frilufts frmål lagt inn sm grønnstrukturfrmål (iht. nye kartfrskrifter). Dette gjelder fr eksempel viktige strender på Strvik g Sandhrnøy. 10 mråder er avsatt til grønnstruktur i planfrslaget g ttalareal er ca. 881 dekar. I kmmuneplanens arealdel er det avsatt 75 småbåthavner med en ttal størrelse på ca. 224 dekar. Områdene er strt sett flytebryggemråder sm kan utvikles av private. Turstier er ikke tatt med på plankartet. Det er freslått at kmmunen vil lage temakart sm legges inn på kartprtalen sm kan brukes av både saksbehandlere g privat. På disse temakart vil viktige naturmråder g friluftsmråder kmme frem. Her er det mulig å ta med turstier g viktige turmråder. Fritids- g turistfrmål har et arealmfang på ca. 107 dekar i det nye planfrslaget. Idrettsanlegg er ikke endret g har en mfang på ca. 33 dekar. Gang- sykkelveier er planlagt fr et ttalt areal på ca. 7500 m. Disse ligger på Inndyr (delvis ferdig regulert, g delvis reguleringsplanlegging igangsatt), Mevik/Grimstad (eksisterende), Sandhrnøy (reguleringsplanlegging igangsatt) g Nygårdsjøen (ikke igangsatt). 11

Handlingsdelen g øknmiplanen vil bli laget etter vedtak av ny kmmuneplan. Det er ikke avsatt nytt areal fr idrettsbaner. Det er pp til kmmunestyret å vedta hva sm pririteres utviklet i de fire årene fremver. I frslag til handlingsplanen vil det bli anbefalt med følgende tiltak: Gang- sykkelveier g revidering av enkelte reguleringsplaner sm inkluderer frmål fr idrett g friluftsliv. Etablering av lekeplasser g andre regulerte mråder sm ikke utviklet etter at reguleringsplaner ble vedtatt Ved rullering av arealdelen i Kmmuneplanen, skal krtsiktige g langsiktige behv fr areal til idrett, friluftsliv, leik, gang- g sykkelvei legges inn. Ved pparbeiding av mråder skal det alltid bli vurdert å tilrettelegge fr universell utfrming. Fr å samrdne ressursene i kmmunen bedre innen idrett g friluftsliv, må man se på rganiseringen av fagfeltet idrett g friluftsliv, både når det gjelder anlegg g aktivitet. I utredningen, sm bør gjøres i løpet av 2016, må en hente erfaring fra rganisering i andre sammenlignbare kmmuner. Reguleringsplaner sm har lekeplasser sm ikke er pparbeidet skal få priritet etableringen. 3.3. Planprsessen Prsessen i arbeidet med samfunnsdelen hadde sm mål å sikre en bred frankring. Målsetningen med prsessen var å skape eierskap, frankring g gjenkjennelse hs innbyggere g flkevalgte, g sikre at plandkumentene representerer et praktisk arbeidsredskap fr kmmunens administrasjn. Organisering Det er særdeles viktig at det plitiske system deltar i planarbeidet g er en «sparringspartner» fr administrasjnen slik at plitikerne får et eierfrhld til dette sentrale styringsdkumentet. Samt at plitikerne på et tidlig tidspunkt kan gi retning fr en ønsket utvikling. Planutvalget innehar funksjnen sm plitisk styringsgruppe i planprsessen. Planutvalget har til ppgave å behandle plansaker etter plandelen i plan g bygningslven, g er fagrganet når det gjelder arealplanen. Medvirkning Gildeskål kmmune har i henhld til kmmuneplanens arealdel g samfunnsdel lagt pp til en bred medvirkningsprsess, der rganisasjner, næringsliv g enkeltpersner ble ppfrdret til å gi innspill i planprsessen. Det ble avhldt flkemøter i kretsene tidlig i planprsessen, hvr innbyggerne fikk mulighet til å kmme med innspill til planarbeidet. På møtene ppfrdret kmmunen blant annet innbyggerne til å melde inn planer m endret arealbruk g lignende, slik at dette kunne vurderes i planprsessen. Dette inkluderer frmål til friluftsliv g idrett. Det ble gså gjennmført interne arbeidsseminarer fr den administrative g plitiske ledelsen i kmmunen. Samråd med verrdnede g reginale myndigheter, samt nabkmmuner: 12

Med samråd menes deltakelse g samarbeid med andre ffentlige aktører, sm statlige etater, fylkeskmmunen g tilgrensende kmmuner. Mange av disse kntaktflatene er regulert gjennm lvverket, ved ffentlige høringer sv. Kmmunale, reginale g statlige myndigheter har fått anledning til å kmme med innspill g merknader/ uttalelser til kmmuneplanen. 13

4. Nåsituasjnen fr Gildeskål kmmune Flketallet per 1.januar 2015 var 2014 innbyggere i Gildeskål kmmune. Nedenfr vises flketallet i Gildeskål kmmune basert på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine prgnser. Gildeskål kmmune har flkebad, deler ut kulturmidler til fysisk aktivitet, g gir tilskudd til idrettsaktiviteter. I tillegg bidrar de på følgende måter: - Helse- g ssial Har fkus på fysisk aktivitet sm helsefremmende virkemiddel (fysiterapi, helsestasjn) - Pleie g msrg: Miljøterapi, hjemmehjelp, psykisk helse - Plan g utvikling: Har ansvaret fr anleggsteknisk rådgivning Har ansvar fr strviltjakt Har tillagt ansvar fr miljøvern g arealplanlegging - Gildeskål eiendm Driftsansvar fr kmmunale idrettsanlegg - Oppvekst g Kultur: Har tillagt ansvar fr friluftsliv Ansvar fr ppfølging av lag g freninger 14

Krdinering av infrmasjn Tilskudd til aktivitet g prsjekter Har en sentral rlle m.h.t å tilrettelegge fr fysisk aktivitet g naturpplevelser. - Sentraladministrasjnen: Overrdnet ansvar fr kmmunens HMS-arbeid. (Operativt ansvar ligger hs virksmhetsledere g enhetsledere) Tilskudd til lkalutvalgenes dispsisjn Oppfølging av Strglmfjrdfndet 4.1. Skler, barnehager g SFO Barn i dag tilbringer stre deler av dagen enten i barnehage eller i skle/sfo. Det tilsier at utfrmingen av disse utearealene, g tilgang til naturpplevelser/frimråder er av str betydning til barns mtriske g ssiale utvikling. Gildeskål kmmune arbeider fr at barn g unge skal utvikle kunnskaper, hldninger g ferdigheter slik at de: - kan ta vare på seg selv g andre - er mtivert fr videre læring g utvikling gjennm livsløpet - kan fungere gdt i arbeidslivet - tar del i fellesskapet på fritiden - tar samfunnsansvar Det er satt pp følgende strategier fr å ppnå de satte mål: Fysisk aktivitet g naturpplevelser skal bli mye brukt sm naturlig metde i skle, barnehage g SFO i Gildeskål. Mtivere til å benytte utemråder sm læringsarena i enda større grad. Videreutvikle arealer rundt skler g barnehager, sikre «hundremeterskger», grønne lunger g eventuelle vannstrenger. Skaffe lærere med kmpetanse på fysisk aktivitet g naturpplevelser, eventuelt tilføre mer kmpetanse på dette der det trengs. Få frem psitive hldninger hs freldrene. Vektlegge nytteverdien av naturpplevelser (gapahuk, sanking av materialer mm.) Samarbeide aktivt med lkale ressurspersner, lag g freninger. 15

Kmmunen har følgende skler, SFO g barnehager: Sted Strvik Oppvekstsenter Inndyr Skle Nygårdsjøen Oppvekstsenter Sandhrnøy skle g barnehage Sørarnøy skle g barnehage Hva Barneskle, SFO g barnehage Barne- g ungdmsskle, samt SFO Barne- g ungdmsskle, SFO g barnehage Barne- g ungdmsskle, SFO g barnehage Barne- g ungdmsskle, SFO g barnehage 4.1.1. Aktivisering av barn g unge (etter skletid) Aktivitet er viktig fr barn, både fr å ppnå bedre mestringspplevelser, gi barnet et tilbud m trygghet, msrg, lek, samhørighet til ei gruppe, integrering av flyktningbarn g mtvirke vervekt/fedme. I følge miljøverndepartementets nasjnale strategi fr et aktivt friluftsliv (2014-2020), er bare halvparten av dagens 15-åringer fysisk aktive i minst en time hver dag, slik myndighetene anbefaler barn g unge. Andelen fysisk aktive synker med økende alder i barne- g ungdmsårene. Fr å gjøre friluftsaktiviteter mer attraktiv fr unge, er det viktig å ivareta aktiviteter sm ungdmsgenerasjnen fretrekker. Strategier: Gildeskål kmmune skal jbbe fr at det finns arenaer fr fysisk aktivitet g naturpplevelser der barn br. Mtivere fr uteaktivitet g uteliv før ungene når ungdmsalder (13-18 år). Kmme i dialg med ungdmmene; Hva ønsker dere? Fysisk aktivitet i GMK (Gildeskål musikk g kulturskle). Samarbeide med lag g freninger. 4.2. Lag g freninger i Gildeskål Gildeskål har få innbyggere. Dette medfører at hver fr seg er aktørene få i antall. Å skape et gdt samarbeide mellm de ulike aktørene blir dest viktigere g på mange måter helt avgjørende fr m vi får realisert våre mål. I dag fungerer samarbeidet på et eller annet nivå mellm Gildeskål kmmune g følgende aktører: - Lag g freninger i Gildeskålsamfunnet - Meløy Videregående skle, avdeling Inndyr - Nrdland Fylkeskmmune - Salten friluftsråd: http://telltur.n/salten-friluftsrad/gildeskaal-kmmune - Fylkesmannen i Nrdland - Friluftslivets fellesrganisasjn, Nrdland (Frif) - Salten reginråd: Kultursamarbeidet i Ytre Salten 16

I situasjnsbeskrivelsen i frhld til fysisk aktivitet g naturpplevelser har vi valgt å se på i t dimensjner: den sm skjer rganisert gjennm lag g freninger, g den urganiserte delen. Gildeskål har følgende lag g freninger: LAG Arnøy Sprint IL Arnøyan Helselag Dalan Vel Dykkerklubben Uredd Ertenvågen Båtfrening Femris Vel Fleinvær Vel Gildeskål jeger- g fiskefrening (Jff) Gildeskål kystlag Gildeskål lkalutvalg av LHL Gildeskål Revmatikerfrening Gildeskål skytterlag Gildeskål Snøscterklubb Gildeskål Sprtskytterklubb Gildeskål turlag Grendelaget Nrdlys Hrsdal Vel Inndyr Bryggerlaug Inndyr Båtfrening Inndyr- g megn lkalutvalg Inndyr Vel Kjøpstad Båtfrening Kvithammarlia Vel Laksbunes Båtfrening Laksådalsvassdragets fiskelag LHL Gildeskål Lins club Gildeskål Lkaltrimmen Grimstad, Mevik, Strvik g Finnes Mellm-Sandnes vel Mevik g Grimstad Velfrening Mårnes Vel Nrdarnøy Vel Nrdfjrden Idrettslag Nrd-Sandnes Vel Ravik Vel Salten Trebåtfrening Sandhrnøy Båtfrening Sandhrnøy Grendeutvalg Sandhrnøy Helselag Sandhrnøy Pensjnistlag Sandhrnøy pistlklubb Sandhrnøy Røde krs Sandhrnøy Skytterlag AKTIVITET Ordinære anlegg Avdeling av Bdø g Omegns Turistfrening- Ordinære anlegg 17

Sandhrnøy Turlag Sandnes Vel Sandvik Vel Saura Helselag Saura kirkes venner Skeineshaugen Vel Skillevik Båtfrening Skipsen Båtfrening Skrtnissan Splint IL Strvik Båtfrening Strvik IL Strvik Utmarkslag Strandkameratene IL Sund Vel Søndre Gildeskål Pensjnistfrening Søndre Inndyr vel Sør Hustad Vel Sørarnøy Badmintn Sørarnøy Grunneierlag Sørfugløy Velfrening Tennplugg U L Sandhrnet U.L. Framhug U/L Skglund UL Havgull UL Håpet (haapet) UL Midnattsl UL Skjærgården UL Vårsl Ungdmslaget Lys Utigården Vel Våg vel Vågssen Båtfrening Ordinære anlegg Ordinære anlegg Ordinære anlegg 4.3. Eksisterende anlegg Det er følgende anlegg registrert i kmmunen. Oppdatering av denne skjer løpende, g registreres på nettsiden: www.idrettsanlegg.n Her fylles ut når listen ver «registrerte idrettsanlegg» er klar. Type anlegg Lkalisering Status Eier Merknader 18

4.4. Mennesker med behv fr særskilt tilrettelegging Helsedirektratet skriver i sin rapprt «Fysisk aktivitet fr mennesker med funksjnsnedsettelser» at en viktig målsetning må være å tilrettelegge slik at alle grupper i samfunnet gis muligheten til å leve et aktivt liv. En funksjnsnedsettelse vil i denne sammenheng først g fremst være en praktisk vanskelighet. Løsningen ligger i å påvirke samspillet mellm miljø, aktivitet g individ. Det lettest tilgjengelige g ppnåelige aktivitetsmrådet fr alle er nærmiljøet. Det er derfr viktig at slike mråder g anlegg planlegges ut fra frutsetningen m at de skal være tilgjengelig fr alle. Videre er barnehage, skle g SFO sentrale arenaer fr alle barn, g fysisk aktivitet i sklehverdagen g i krppsøvingsfaget bør få ppmerksmhet med tanke på barns helhetlige utvikling g læring. Gildeskål kmmune har følgende strategier: Sørge fr at det er trygt å bevege seg ute i all slags vær. Kmmunen skal arbeide fr at støttekntakter driver fysisk aktivitet med klientene. Arbeide fr at anlegg beregnet til fysisk aktivitet er tilpasset bevegelseshemmede. 4.5. Aktivitet fr friluftslivet Miljøverndepartementet har utarbeidet en nasjnal strategi fr et aktivt friluftsliv: «En satsning på friluftsliv i hverdagen: 2014-2020». Målet med strategien er at staten skal innrette g målrette sine virkemidler slik at flest mulig av beflkningen utøver friluftsliv på jevnlig g varig basis. Barn, unge g persner g grupper sm i liten grad driver med friluftsliv er hvedmålgrupper fr strategien. I tillegg har persner med innvandrerbakgrunn et særlig fkus. Regjeringen vil satse på friluftslivsaktiviteter sm lavterskeltilbud i flkehelsearbeidet, jf. Meld. St. 34 (2012-2013)» Flkehelsemeldingen, Gd helse felles ansvar». Det krtreiste friluftslivet når barn g unge i deres nærmiljø, g bidrar til å gi gde friluftsvaner i ung alder. Tilrettelegging av friluftsmråder fr persner med nedsatt funksjnsevne g tiltak sm stimulerer til bruk av 19

friluftsmrådene er en sentral satsning. De sm i dag er lite fysisk aktive er en sentral målgruppe fr det krtreiste friluftslivet. Enkle, men gde turmuligheter i nærmiljøet er et lavterskeltilbud sm kan nå mange. Regjeringen skriver i meldingen at friluftsmråder g parker i nærmiljøet er viktig i alle deler av landet, men at strategien legger hvedvekt på mråder g ferdselsårer i g ved byer g tettsteder. Om lag 80 % av beflkningen br i slike mråder, g effekten av tiltakene anses derfr størst der. Gildeskål kmmune vil gjennm sine strategier ha: Fkus på maritimt relatert friluftsliv. Sikring av mråder. Arbeide aktivt gjennm Salten Friluftsråd, spesielt fr å mtivere barn g unge. Kntakte grunneiere fr å få fjernet ulvlige stengsler mt attraktive strandsner. Samarbeide med lag g freninger. 4.6. Infrmasjn g markedsføring Dagens teknlgi kan anvendes fr å få flere i aktivitet, gjennm bruk av apper sm stimulerer til å trene ute i naturen, tpp-turer eller «Gecaching». (Det er en internasjnal aktivitet, sm kan sammenlignes med rientering. Frskjellen er at man benytter GPS i stedet fr kart g kmpass. Så leter man etter pster (cacher). ) En viktig frutsetning fr en slik utvikling er tilgangen til ppdaterte kartdata g infrmasjn; turstier, særegen natur, kulturminner g aktivitetstilbud. Strategier i Gildeskål kmmune: Sørge fr at flk blir kjent med de tilbud sm til enhver tid finnes i vakre Gildeskål. Være behjelpelig med å prfilere lag g freningers arbeid. Inkludere fysisk aktivitet g naturpplevelser i flks ppfatning av Gildeskål sm kulturkmmune. 4.7. Frivillig sektr De frivillige rganisasjnene er svært viktige i arbeidet med å få beflkningen aktiv i idrett g friluftsliv. Det følger av Meld. St. 34 (2012-2013) «Flkehelsemeldingen», at regjeringen vil utvikle samarbeidet med frivillige rganisasjner ved å sette deltagelse, medvirkning g ssial inkludering på dagsrden i det lkale flkehelsearbeidet. Meldingen understreker gså rganisasjnens viktige rlle i det arbeidet med å få beflkningen aktiv i friluftsliv, g den helsegevinsten sm ligger i dette. Gildeskål kmmunes strategier, er: Gildeskål kmmune ønsker å tilrettelegge fr at dere kan gjøre deres jbb på best mulig måte. Bistå med prfilering av aktivitetene. 20

Skape en plattfrm fr samarbeid mellm kmmune g frivillig sektr. Være en døråpner fr frivillig sektr mt eksterne verrdnede instanser. Større andel av kulturmidler til lag g freninger sm driver fysisk aktivitet g naturpplevelser. Samrdne lkale tilskuddsrdninger. Tiltak Når Ansvarlig Øknmi Ha versikt ver tilgjengelige Kntinuerlig Kultur Eget budsjett eksterne finansieringsrdninger Øke andel av kulturmidler til lag g 2016-2020 Kultur Eget budsjett freninger sm driver med fysisk aktivitet g friluftsliv Kntakte Gildeskål Sparebank 2016-2020 Kultur Eget budsjett vedrørende samrdning av tilskuddsmidler Veilede g infrmere vedrørende spillemidler spesielt med tanke på nærmiljøanlegg g friluftsanlegg Kntinuerlig Kultur / drifts g næringsetaten Eget budsjett 4.8. Næringsvirksmhet På 1990-tallet km den sterkeste knjukturppgangen i Nrge siden begynnelsen av 70-tallet. Tjenesteytende sektr vkser, både med hensyn til sysselsetning g verdiskapning. Fremveksten av ppdrett g viderefrmidling av fisk har gitt ss en sterk fiskerinæring sm eksprterer pptil 90 % av sin prduksjn. (www.regjeringen.n) Teknlgirådet skrev i en fremtidsrettet rapprt (2006) m «scenarier fr bruken av nrsk natur i 2020»: Fremtidens friluftsliv vil være mangfldig: Kitere, turgåere, bølgesurfere, jeger, fiske, terrengsyklister, g andre vil ønske å ferdes i naturen. I tillegg finnes en betydelig gruppe sm ønsker å drive mtrisert ferdsel i utmark. Frdelen er at flere får mulighet til å ferdes slik de ønsker, g nye grupper appelleres. Bakdelen kan være at det ppstår knflikter mellm ulike grupper, g virkningene av ulike aktivitetsfrmer fr miljøet kan være usikre. Fremtidens friluftsliv kan bli kmmersialisert i større grad enn i dag, gjennm frmer sm: guidede turer, utbygning av små fjell-landsbyer g helikpterturer. Dette kan bli svært viktig fr mange lkalsamfunn g fr Nrge. Flere arbeidsplasser g bedre øknmi. Mtvirke fraflytting, større bygder g får «sfaslitere» ut av sfaen. Gildeskål kmmune jbber systematisk fr å: Fkusere på de unike mulighetene fr fysisk aktivitet g naturpplevelser. Fkusere på bærekraftig frvaltning av våre ressurser. Nytt fkus med hensyn til frvaltning av natur/vernemråder. Fkus på landbruket sm kultur- g naturlandskap. (Estetikk g tilgjengelighet). Fkus på utmarka sm ressurs. 21

Tiltak Når Ansvar Øknmi Stimulere til bruk av Kntinuerlig Drifts- g Eget budsjett kulturlandskapsmidler næringsetaten Dialg med Fylkesmannen vedrørende frvaltning av natur- g vernemråde Kntinuerlig Drifts- g næringsetaten Eget budsjett Turbøker- g kart sm infrastruktur fr reiselivsnæringa 2015-2020 Kultur / Drifts- g næringsetaten Eget budsjett 22

5. Vurdering av aktivitet g fremtidige behv Innspill kmmet i frbindelse med plan fr idrett g fysisk aktivitet. Innspillene mhandler ønskede tiltak sm kan stimulere til økt fysisk aktivitet blant kmmunens innbyggere, enten gjennm arbeid fr å realisere / ppgradere anlegg, eller tilretteleggingstiltak sm kan føre til økt aktivitet i naturen. Det er bedt m maksimalt 3 frslag fra hver, g at disse settes pp i priritert rekkefølge. Fra IL Splint: Tiltak 1 g priritert 1 Dette prsjektet frutsetter at det er eier av anlegget, Gildeskål Kmmune, sm står sm søker. Dette fr at man da får refusjn av MVA. IL Splint gir tilskudd til kmmunen av egne midler g spnsrmidler sm de måtte få hånd m. Ombygging av Inndyr Sentralbaneanlegg fra gress til kunstgress i samme størrelse sm dagens bane, samt etablering av belysning. Initiativtaker(e) (lag / freninger) (hvem står bak): IL Splint / Gildeskål kmmune Planlagt dat fr realisering: 2016 Beskrivelse samfunnsnytten av tiltaket / hvem er primærbrukerne (gjerne antall): Med kunstgress er det alltid gde frhld fr trening, kamper g andre arrangementer. Utleie av banen til kulturarrangementer sm knserter, utstillinger g lignende gir ingen risik fr at banen skal bli slitt g ødelagt, samt at en bidrar til større engasjement i lkalmiljøet rundt klubben gjennm at flere klubber kan bruke anlegget til trening g kamper. Med lys økes gså brukstiden betydelig g gir mulighet fr helårsbruk så lenge det er snø/isfritt. Ca 70% av alle barn g unge i sklepliktig alder på Inndyr er med på rganiserte treninger g ftballkamper, det gjør ftball til den idretten sm engasjerer desidert flest av ne annet sm tilbys i Gildeskål Kmmune. Det er de siste årene kmmet mange nye tilflyttere gjennm intrprgrammet til Gildeskål Kmmune, mange av disse har vist seg å være flittige brukere av banen sm finnes i dag, gjerne gjennm ftballtrening g aktiviteter i egenregi, således vil kunstgressbane være et utmerket tilbud til disse. Planlegges det søkt tippemidler: (ja/nei) Planlegges det søkte andre ffentlig midler: (hvem?) Planlegges det å søkes kmmunen m finansiering av investeringene knyttet til tiltaket: Ja MVA refusjn Ja, 1,5mill 23

(Ja/nei). Samt ca. beløp Planlegges det å søkes kmmune m å drifte tiltaket: (ja / nei) Gjerne årlig beløp. Ja Tiltak 2 g priritert 2 Rehabilitering av lysløypa på Inndyr. Beskrivelse av trase: Lysløypen på Inndyr ble bygget i 1990, g eies g drives av IL Splint. Det er inngått leieavtale med grunneiere på 40 år. Lengde er ca.2100 m, g bredde varierer fra 3-7 meter. Det er 89 lys. Selve trase er bygget av stedlige masser, har gressdekke g ca. 20 stikkrenner. Tilstand: Deler av trase har stre setningsskader, g feil dseringer i enkelte strekk. De fleste stikkrenner er rustet g må byttes. På enkelte strekninger er løypa fr smal etter dagens krav. Det meste av grøfter må renskes. Flere av lysarmaturene har hatt feil. Utbedring: Det må utbedres ca. 1150 m jrdgrøft g 200 m fjellgrøft. Trase må utvides slik at den har min. 5 m bredde i hele traseen. 17 stikkrenner skiftes, trase pprettes med singel, grus g mld. 33 lyspunkt skiftes ut. Initiativtaker(e) (lag / freninger) (hvem står bak): IL Splint Planlagt dat fr realisering: Smmerhalvåret 2016 Beskrivelse samfunnsnytten av tiltaket / hvem er primærbrukerne (gjerne antall): IL Splint har ca.400 medlemmer, sm har en rekke aktiviteter fr alle aldre. Lysløypa benyttes av laget både i smmer g vintersesng til rekreasjn g trening. Skle, barnehage, lkalbeflkningen, g andre, benytter løypa til turgåing, enten bare i trase, eller sm utgangspunkt fr lengre turer på Inndyrs fjellet. Løypa har en beliggenhet slik at den er svært lett tilgjengelig. I tilknytning til løypa er det bygget gapahuk samt 2 skjul med benker g bålplasser. IL Splint arrangerer klubbrenn g kretsrenn Langrenn. I 2003 ble kretsmesterskapet gjennmført her. Planlegges det søkt tippemidler: (ja/nei) Planlegges det søkte andre ffentlig midler: (hvem?) Planlegges det å søkes kmmunen m finansiering av investeringene knyttet til tiltaket: (ja /nei). Samt ca. beløp Planlegges det å søkes kmmune m å drifte tiltaket: (ja / nei) Gjerne årlig beløp. Ja Ja, Gildeskål Kmmune Ja, ca. 700.000,- Nei 24

Tiltak 3 g priritert 3 Etablering av nærmiljøanlegg i mrådet rundt ftballbanen, Kulturhuset g Inndyr skle Binger Lillebrr (lillebingen) Balløkker (grus, kunstgress, gress) Ballvegg Minimål Ftballtennis Lysanlegg Klatrevegg/-innretninger Inlinehckey arena (vant) Streetbasket Arealer/ppmerking fr - stikkball, slåball, kannball BMX Hinderløyper g balanseinnretninger Skilekanlegg g skøyteløkker Sandvlley Skatebardramper Initiativtaker(e) (lag / freninger) (hvem står bak): IL Splint Planlagt dat fr realisering: 2016, sees i sammenheng med mbygging av sentralbaneanlegg til kunstgress. et skal være lett tilgjengelige i rimelig nærhet til bmiljø, g appellere til samhld g trivsel. Tilknytning til skle, hall g ftballbane gjør anlegget til et naturlig samlingspunkt hvr det ligger til rette fr å stimulere til egenrganisert lek g aktivitet, samt være åpen til fri bruk fr alle. Planlegges det søkt tippemidler: (ja/nei) Planlegges det søkte andre ffentlig midler: (hvem?) Planlegges det å søkes kmmunen m finansiering av investeringene knyttet til tiltaket: (Ja /nei). Samt ca. beløp Planlegges det å søkes kmmune m å drifte tiltaket: (ja / nei) Gjerne årlig beløp. Ja MVA refusjn Ja, 200.00,- Ja Fra Sørarnøy skle g barnehage: Tiltak 1 g priritert 1 25

Ombygging av Sørarnøy ftballbane fra grus til kunstgress i samme størrelse sm dagens bane. 50 x 30 m. Initiativtaker(e) (lag / freninger) (hvem står bak): Sørarnøy skle g barnehage Planlagt dat fr realisering: 2016 Beskrivelse samfunnsnytten av tiltaket / hvem er primærbrukerne (gjerne antall): Kunstgress er slitesterkt, g gir mindre vedlikehldsarbeid enn en vanlig gressbane. Den bidrar til større engasjement i lkalmiljøet, ved at den kan benyttes i større deler av året. Tilknytting til skle g barnehage gjør at bruken vil bli større, g legger til rette fr mer fysisk aktivitet fr barna på Sørarnøy. Det vil være et naturlig samlingspunkt. Planlegges det søkt tippemidler: (ja/nei) Ja Planlegges det søkte andre ffentlig midler: (hvem?) Planlegges det å søkes kmmunen m finansiering av investeringene knyttet til tiltaket: (Ja/nei). Samt ca. beløp Planlegges det å søkes kmmune m å drifte tiltaket: (ja / nei) Gjerne årlig beløp. Ja, 275 000,- (200 000,- er allerede avsatt til sklene fra kmmunen) Ja 5.1. Handlingsprgram fr anlegg g planlagt gjennmføring Skjematisk ppsett sm viser planlagte anleggstiltak sm er vedtatt. Krdinering g tydeliggjøring av ansvar er avgjørende. Kstnader frbundet med drift g vedlikehld tas inn. Tar utgangspunkt i: (Vedlegg 1.) - Vurdering av nye behv fr anlegg g mråder, priritert etter mål g strategier, med grunnlag i behvsvurderinger på aktivitetssiden. - Rammebetingelser ut fra kmmunens øknmiske evne (øknmiplan) g øvrige betingelser sm er lagt fr tildeling av ffentlige bevilgninger. - Ivaretakelse av allmennhetens rettigheter g behv knyttet til utøvelse av friluft - Kmmunens utbyggingsplaner g øvrige arealplaner. Større nærmiljøanlegg med ttal kstnadsramme ver 600 000,- skal være en del av vedtatt kmmunal plan sm mfatter idrett g fysisk aktivitet. Utbygging bør skje i samsvar med vedtatte målsetninger, g derfr bør gså mindre nærmiljøanlegg være mtalt i en kmmunal plan. Anlegg g mråder fr friluft behandles sammen med kategrien rdinære anlegg. 26

Fr hvert anlegg må følgende være med: Prsjektets navn, tiltakshaver, lkalisering av anlegg/mråde, beregnet ttalkstnad, beregnede rammer fr finansiering, stipulerte kstnader fr drift g vedlikehld, beregnet anleggsstart. Finansiering vil nrmalt skje med følgende kapitalmidler: Kmmunale tilskudd, tilskudd fra spillemidlene, egenkapital, dugnad/gaver/rabatter, lån. I handlingsplanen skal finansieringskilder føres til de år investeringen er planlagt. Det må tydelig fremgå m investeringen er freslått under frutsetning m tildeling av spillemidler. 5.2. Langsiktig del Liste ver upririterte idrettsanlegg g mråder fr friluft. Planens langsiktige del (vanligvis 12 år) skal innehlde liste ver upririterte anleggsprsjekter i tillegg til de utbyggingsppgaver sm mfattes av handlingsprgrammet. Skal føres pp etter behvsanalyse tuftet på kjente data m utviklingen i kmmunen. Det er viktig at denne sees i sammenheng med kmmunens verrdnede arealplanlegging, spesielt i frhld til nye utbyggingsmråder, g at det sikres areal til idrett g friluftsaktiviteter. Når kmmunen får versikt ver kstnadene frbundet med de ulike anlegg i den upririterte lista, bør dette føres pp ved den årlige rulleringen. Det følger av Meld. St. 26 (2011-2012) «Den nrske idrettsmdellen», at anlegg fr idrett g egenrganisert fysisk aktivitet i kmmunene, herunder friluftsliv, skal være førstepriritet fr den statlige idrettsplitikken de nærmeste årene, g at satsningen på slike anlegg skal økes. Gjennm spillemidlene til idrettsfrmål vil regjeringen legge til rette fr at alle skal ha mulighet til å drive idrett g fysisk aktivitet i frm av trening g msjn, herunder friluftsliv. Fra 2014 økes tilskuddssatsene fr egenrganisert aktivitet g friluftsliv fra 700 000 krner til 1 000 000 krner. Fr en del anlegg fr egenrganisert fysisk aktivitet g friluftsliv er tilskuddssatsene fr spillemidler inntil 50 % av gdkjent kstnad. Dette mfatter blant annet turstier g turløyper. Regjeringen vil videre vurdere å avvike minimumskravet m lengde fr turveger, dersm en turveg vil binde sammen t eksisterende turveger. Regjeringen vil i tilskudds brevet til fylkeskmmunene gi verrdnede føringer m at rammetilskuddet fra spillemidlene skal legge til rette fr den rganiserte idretten g egenrganisert fysisk aktivitet g friluftsliv. 6. Kart Det er ønskelig at kart sm viser ulike typer anlegg g mråder inngår sm en del av plan fr idrett g fysisk aktivitet. Særlig er det viktig at planen innehlder versiktskart med planlagte anlegg g mråder, sm viser både idrettens g friluftslivets arealbehv. Kartet bør samrdnes med grønnstrukturplan eller andre relevante planer innen kmmunen, g bør være samrdnet med kart sm viser kmmunens arealdel. Kartdata kan hentes fra idrettsanleggsregisteret. Kartsymbler bør være i samsvar med kartverkets symbler. Dårlig tilrettelagt på idrettsanleggsregisteret. Det vil lages kart i løpet av ktber/nvember sm er del av kmmuneplanens arealdel, evt kmbinert med registeret. 27

FIGUR 1: SKYTEBANE PÅ JELSTAD OG LEIRDUEBANE 28

7. Referanseliste Strtingsmelding 26 (2011-2012): «Den nrske idrettsmdellen» Strtingsmelding 34 (2012-2013): «Flkehelsemeldingen» Nasjnal strategi, Miljøverndepartementet: «En satsning på friluftsliv i hverdagen: 2014-2020». Helsedirektratet rapprt «Fysisk aktivitet fr mennesker med funksjnsnedsettelser» Kulturdepartementet: «Kmmunal planlegging fr idrett g fysisk aktivitet» (Rev. Utg. 2014) Kulturdepartementet: «Bestemmelser m tilskudd til anlegg fr idrett g fysisk aktivitet 2015» Riksplitiske retningslinjer fr å styrke barn g unges interesser i planleggingen. www.idrettsanlegg.n www.ssb.n www.regjeringen.n www.telltur.n www.nfk.n www.gildeskal.kmmune.n https://d2dczhp6dhfxqb.cludfrnt.net/sites/19/2013/08/rapprt-fremtidens-friluftsliv.pdf www.lvdata.n 29