VURDERING FOR LÆRING Sluttrapport for Rissa-skolene 2014-2016 Utarbeidet 15.9.2016 Marit Jansen og Finn Yngvar Benestad
Innhold Innhold... 1 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 2.1. Skoleeiernivå... 2 2.2. Skolenivå... 3 3. Organisering og forankring av satsingen... 3 4. Kompetansebyggingen i satsingen... 4 5. Videreføring av arbeidet med vurdering for læring etter satsingsperioden... 4 6. Tegn på endring av praksis... 5 7. Utfordringer... 5 7.1. På skoleeiernivå... 5 7.2. På skolenivå... 6 8. Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet... 6 1
1. Innledning Rissa kommune har deltatt i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, som har gått over to år, med oppstart i august 2014. Denne rapporten gir informasjon om hvordan utviklingsarbeidet er utført og hva som er oppnådd. Det er samtidig en dokumentasjon på læring og utvikling i satsingsperioden, og rapporten danner grunnlag for det videre arbeidet med Vurdering for lærling lokalt i kommunen. 2. Mål 2.1. Skoleeiernivå For skoleeier var målet å øke elevenes læringsutbytte gjennom å 1. Utvikle grunnskolene i Rissa til å bli lærende organisasjoner. 2. Utvikle et felles språk for formativ og summativ vurdering. 3. Utvikle lik forståelse for formativ og summativ vurdering. 4. Utvikle en tilnærmet lik vurderingspraksis. Vurdering av måloppnåelsen Vi er i gang med å utvikle de fire grunnskolene i Rissa til lærende organisasjoner, blant annet gjennom måten vi har organisert satsingen på: Erfaringsutveksling med andre kommuner om hva de har lykkes med i forkant av oppstarten av prosjektet (innhente kunnskap). Samarbeid med utviklingsveilederne i Sør-Trøndelag, spesielt Cecilie Marie Karlsen, som har hovedansvaret for Fosen-kommunene. Innhenting av eksterne forelesere for alle ansatte i Rissa-skolene i temaene o Lærende nettverk (Torbjørn Lund), o Læringspartner (Hilde Ødegård Olsen), o Den lange kompetansereisen (Egil Hartberg). Lesing av felles litteratur o Siv Måseidvåg Gamlem: «Tilbakemeldinger og underveisvurdering, God vurderingspraksis i grunnskolen», o Henning Fjørtoft: «Baklengs planlegging». Nettverkssamlinger for alle lærere, gruppeledersamlinger for lederne av disse nettverkene og skoleledersamlinger på tvers av de fire skolene, etter modellen «lærende nettverk». Plangrupper (med ledelse og gruppeledere) som drifter mellomarbeidet på hver enkelt skole Bruk av Udir og NTNU sine nettressurser i vurdering for læring. Evaluering alle oppgaver og samlinger for å justere kurs og mål. På grunn av at vi har hørt det samme, lest det samme, og hatt erfaringsutveksling med samme tema i nettverkene, har vi langt på vei utviklet felles språk for god vurderingspraksis. Lærerne på alle skolene framhever dette i sine evalueringer etter endt periode. De sier også at begreper som mål, kriterier, underveisvurdering, framovermelding, medelevvurdering og egenvurdering er godt kjent og forstått blant elevene. Vi er ikke i mål med lik vurderingspraksis enda. Vi planlegger derfor å opprettholde og revitalisere nettverksgruppene og fortsette arbeidet i faggrupper. 2
2.2. Skolenivå For skolene var målet i tillegg å øke elevenes læringsutbytte gjennom å 1. Utvikle personalets kompetanse i formativ og summativ vurdering. 2. Skape et læringsmiljø som forbedrer elevenes læring. 3. Innarbeide de fire prinsippene for vurdering for læring i alle klasserom, med spesiell fokus på å involvere elevene i større grad i planlegging, egenvurdering og medelevvurdering. 4. Utarbeide gode mål for all læring ut i fra kompetansemål i fag. 5. Utarbeide gode kriterier for måloppnåelse. Vurdering av måloppnåelsen Felles forelesninger, felles oppgaver mellom nettverkssamlinger, felles teorigrunnlag og felles erfaringsutvikling har ført til utvikling av personalets kompetanse i vurderingsarbeid generelt. Vurdering er ikke lenger et individuelt ansvar for den enkelte lærer. Vi har gjennom fokus på læringsmål, kriterier og god underveisvurdering bidratt til et bedre læringsmiljø for elevene. Mål og kriterier er godt på vei innarbeidet både i ulike planer, på målark og muntlig i timene. Elevene forstår i større grad hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vi jobber med å utvikle gode læringsmål ut fra kompetansemål, men dette er et stort arbeid som vi ikke er ferdige med. Elevene får også tilbakemeldinger underveis som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen de har gjort. Blant annet har vi utarbeidet en metodebank for vurderingsmetoder på Fronter, som flere benytter. Lærerne uttrykker selv at de er flinkere til å bruke muntlige vurderingsmetoder, og de gir konkret respons på elevarbeider istedenfor lav, middels eller høy måloppnåelse. Elevene er i større grad involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling gjennom egenrespons og medelevrespons. De er også i større grad enn før med på å lage kriterier. Det systematiske arbeidet med elevvurdering har ført til bedre forståelse for læreplaner og kompetansemål hos lærerne. 3. Organisering og forankring av satsingen Skoleeiers ressursperson har vært på alle samlinger i Oslo i regi av Udir, organisert nettverk, ledet gruppeledersamlingene, laget oppgaver til mellomperiodene på hver enkelt skole og evaluert/oppsummert alle samlinger. Ledelsen på skolene har hatt ansvar for å sette av tilstrekkelig fellestid til å arbeide med Vurdering for læring på hver enkelt skole. Sammen med gruppelederne har de ledet mellomarbeidet på skolene, og bidratt til å holde trykket oppe på skolene. Vurdering for læring har vært gjenstand for refleksjon i alle rektor- og skoleledersamlingene i planperioden. 3
Lærerne på de fire grunnskolene har deltatt på de tre obligatoriske kursdagene i planperioden, der Vurdering for læring har vært tema. I tillegg har samtlige lærere deltatt i lærende nettverk. Vi har hatt fire nettverkssamlinger på tvers av skolene i planperioden. Gruppelederne, som har ledet nettverkene har hatt samlinger før og etter hver nettverkssamling. Gruppelederne har deltatt i gruppeledernettverket og reflektert over, evaluert og lagt føringer for prosessene på hver enkelt skole. Gruppelederne har ledet nettverkssamlingene for lærerne og ledet mellomarbeidet på egen skole i lag med ledelsen. PPT er informert gjennom skoleledersamlinger, men de har ikke deltatt i selve nettverksarbeidet. Foresatte har mottatt informasjon om satsingen på foreldremøter og på elevenes årsplaner og arbeidsplaner. Målet med hele satsingen er å øke elevenes læringsutbytte. Elevene har vært utsatt for alt vi har jobbet med. Det mest håndfaste som elevene har merket, er nok innføring av læringspartner ved alle skoler fra januar 2015. Økt fokus på elevmedvirkning i utforming av kriterier, medelevvurdering og egenvurdering og valg av vurderingsmetoder har gitt resultater. To av skolene har i planperioden hatt ekstern skolevurdering med tema: Hvordan kan skolen gjennom elevmedvirkning øke motivasjonen og læringsutbyttet hos elevene? Intervjuer med elever og foreldre underbygger vår opplevelse av resultatet. 4. Kompetansebyggingen i satsingen Følgende kompetanseutvikling har funnet sted i Rissa-skolene i denne satsingen: 10 nettverksgrupper, ledet av gruppeledere, med alle lærerne på tvers av de fire skolene med fire samlinger i løpet av perioden. Gruppeledernettverk, ledet av skoleeiers ressursperson. Skoleledernettverk med rektorer, inspektører, ledet av oppvekstsjef. Plangrupper på skolene, med gruppeledere og ledelsen ved skolene. Tre kursdager i planperioden for alle lærerne i kommunen. På samlingen med Egil Hartberg om Den lange kompetansereisen var også samtlige lærere ved Rissa videregående skole til stede. Alle skoleledere i Fosen ble også invitert. Skoleeiers ressursperson har vært på samtlige samlinger for ressurspersoner i pulje 5 i regi av Udir. Skoleeiers ressursperson har vært kursholder for barnehageansatte i Rissa og Leksvik i oppstart av realfagskommune. Skoleeiers ressursperson har hatt et godt samarbeid med og mottatt veiledning fra utviklingslederne i Sør-Trøndelag om satsingen Vurdering for læring. For en nærmere beskrivelse av hvordan kompetanseutvikling og nettverksarbeid har vært lagt opp, viser vi til tidligere avsnitt. 5. Videreføring av arbeidet med vurdering for læring etter satsingsperioden Ressursperson fortsetter som organisator av nettverket mellom skolene i 10 % stilling. Nettverksgruppene blir opprettholdt og revitalisert til nå å bli faggrupper etter Ludvigsenutvalgets inndeling: 1) matematikk, naturfag og teknologi, 2) språkfag, 3) samfunnsfag og etikkfag, 4) praktiske og estetiske fag. Nye gruppeledere velges. Forventningene til av gruppelederne må være tydelige på forhånd. 4
Inspektørene kobles på gruppeledernettverkene for å forankre arbeidet direkte i ledelsen ved hver enkelt skole. Realfagskommuneprosjektet koples opp mot arbeidet i nettverksgruppene som skal jobbe med matematikk, naturfag og teknologi. Rissa-skolene og PPT i Rissa kommune er i ferd med å inngå et samarbeid med SePU ved Høgskolen i Hedmark og om et utviklingsarbeid som har til hensikt å legge om fra spesialundervisning i små grupper, til å inkludere alle elever i det store klassefellesskapet. Arbeidsredskapet blir trolig LP-metoden (Læringsmiljø og pedagogisk analyse). 6. Tegn på endring av praksis Nedenfor beskriver vi kort synlige tegn på endringer i opplærings- og vurderingspraksis og hva eventuelle endringer har gått ut på. Det systematiske arbeidet med elevvurdering har ført til bedre forståelse for læreplaner og kompetansemål. Lærerne er mindre lærebokstyrt, vi har fått mer av den gode underveisvurderingen og den tilpassede opplæringen. Vi er på vei mot en felles vurderingskultur, slik at vurdering ikke lenger er et individuelt ansvar for den enkelte lærer, men et kollektivt ansvar. Refleksjon i fellestid, mer deling. Elevene har bedre kjennskap til mål og vurderingskriterier enn tidligere. Elevene vet hva de skal lære synliggjøring av mål på planer og i klasserom. Baklengs planlegging er blitt en måte å tenke på for alle. Rissa kommune har utviklet et årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene. Det er viktig og nyttig at skolene nå har skriftliggjort hvordan kartleggingsarbeidet skal gjennomføres, og hvordan resultatene skal registreres og følges opp i form av tilpasset opplæring. Dokumentet er politisk vedtatt og er en frukt av det utviklingsarbeidet skolene har vært gjennom de siste årene. Vi har mer samarbeid på egen skole og mellom skolene. Vi har fått bedre møter på alle nivå, og er blitt mer bevisst på å skille mellom daglige driftsoppgaver og utviklingsarbeid i møtene. For å oppnå disse endringene i planperioden har følgende punkt vært viktige: Gode samlinger i regi av Udir gjennom hele toårs-perioden. Skoleeier har en egen ressursperson til å drifte nettverkene. Involvering av ledelsen på alle nivå. Felles påfyll av kunnskap (kursdager, teorilesing, filmer). Gode nettressurser. Forutsigbarhet, med konkrete og overkommelige oppgaver i mellomperioder mellom nettverkssamlingene. God planlegging og struktur på møter (møtefrekvens, avklaring av roller, tid satt av). 7. Utfordringer 7.1. På skoleeiernivå Flere satsninger på en gang, både Ungdomstrinn i utvikling og VFL. Vi valgte å slå dem sammen til en satsing. Realfagskommuneprosjektet kom inn fra sidelinja i samme periode, etter et politisk innspill. Vi har ikke klart å få samme trykk på denne satsingen. 5
7.2. På skolenivå En utfordring har vært at ikke alle gruppelederne har greid å formidle det som har vært ønskelig inn til ledelsen på skolen. Vi har derfor besluttet å koble inspektørene inn mot gruppeledernettverkene i fortsettelsen. Noen av gruppelederne er plukket ut på feil premisser. I neste runde blir det med gruppeledere som vet hva de går til og har lyst til å utvikle skolene. På den minste skolen har det vært én gruppeleder. Her utvider vi til to, sånn at det blir lettere å dra lasset på egen skole. Når vi satser, så satser vi. Det må være god grunn for ikke å komme på nettverk. Vi må derfor stramme inn permisjonsmulighetene. Det må settes av nok tid av fellestida, for å unngå at oppgaver gitt i samlinger føles for belastende. 8. Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet Ressurspersoner som benyttes videre i kommunene etter at puljetilhørigheten er over, bør få tilbud om å komme på samlinger hos Udir, for å opprettholde gløden og trykket. 6