HØRING- STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRING Det vises til Faglig råd for naturbruks behandling av denne saken i rådsmøte 13.02. 2006. under sak. 04.06. Det ble under behandlingen av saken fattet vedtak om at FRNA skulle svare på høringen. Det ble videre fattet vedtak om at for å inkludere rådets medlemmer i høringen, skulle de forskjellige fokusområdene fordeles blant rådets medlemmer med svarfrist til sekretær for rådet innen 5. mars då. Generelt om kvalitetstrategien Intensjonen om å utvikle en strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen som en følge av Kunnskapsløftet støttes. Høringsutkastet beskriver en strategi som tar opp i seg mange vesentlige fokusområder med tilhørende forslag for systematisk oppfølging. Dette vil ikke minst bli en utfordring for lærebedriftene og disse bedriftenes oppfølging. Det vil derfor være nødvendig å bemerke at denne satsningen vil kreve betydelige økonomiske og menneskelige resurser for å få gjennomført. Den foreslåtte strategien og de nevnte fokusområdene er i utgangspunktet dekkende, men faglig råd for naturbruk vil supplere fokusområdene med følgende kommentarer/tillegg. Fokusområde 1- Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring Faglig råd for naturbruk ser en utfordring i oppfølging av dette fokusområdet. Elevene formes i stor grad av skoleverket og de krav som stilles til de gjennom voksenpersoner i skoleverket. Når elevene kommer inn i videregående skole har det ofte festet seg holdninger som er lite forenlig med en velfungerende arbeidsliv. Av denne grunn er det viktig at bedriftene og skolene samarbeider om forberedelser til arbeidsuke og yrkespraksis allerede i ungdomsskolens trinn 8, når elevene er 13 år. Det er også aldersgrensen arbeidsmiljølovverket har satt for ungdom i arbeid. Skolene og bedriftene bør allerede der starte samvirke for å få flere unge ut i positiv verdiskapning gjennom feriejobbing og ev helgejobbing. Angående hovedaktører så mangler etter vår oppfatning kommunene. Det er i ungdomskolen holdningene hos ungdommen fester seg. Mange unge som velger yrkesfag føler at de står stille utviklingsmessig og skolemessig helt til de får sine første 6 mnd ute i arbeidslivet i 17 18 års alder. Kommunene er således en viktig aktør for å gi elevene motivasjon gjennom positiv verdiskapning.
Når det gjelder retning for det videre arbeidet i dette området er yrkesopplæringsnemnda viktig, men det er lurt å ta med representanter fra ungdomsskolene. Det er de som leverer elevmassen til videregående skole. Fokusområde 2- Unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole Faglig råd for naturbruk mener det er positivt at denne "problemstillingen" blir fokusert på. Det er viktig at det blir sagt noe om hva som er problemene nå i dag med tanke på påbygning til generell studiekompetanse.. Fokusområde 3- Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål Det er positivt at det er signalisert en retning for videre arbeid med kvalitetsutvikling der Yrkeskompetanse uten fag- eller vitnemål må forankres i det overordnede utdannings- og arbeidsmarkedspolitiske samarbeidet. Det er videre viktig at dette synliggjøres som en utfordring innen fokusområdet. Ved planlagt kompetanse på lavere nivå er det ønskelig at den enkelte unge uansett nivå på målene skal kvalifiseres til en meningsfull jobb, og dermed finne seg til rette i arbeidslivet uten noen form for spesiell tilrettelegging. Fokusområdet omtaler en yrkeskompetanse. Det er viktig å sette fokus på relevansen i kompetansen det opplæres/utdannes mot. Dette for å sikre at den oppnådde kompetansen ikke er så lav at arbeidslivsstatusen etter endt løp er på et nivå som ikke kan nyttiggjøres som yrkeskompetanse i valgte yrke. Fokusområde 4- Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne Fag- og yrkesopplæring for de voksne er et meget viktig fokusområde. Hovedstikkord her er fleksibilitet. Det er i dag vanskelig å få en oversikt over hvordan realkompetansevurderingen gjennomføres ulike deler i landet, og hvilke konsekvenser denne vurderingen har for det oppfølgende opplæringstilbudet. Kartlegging og evaluering må være en forutsetning for det videre løpet. Når det gjelder landbruk tar ofte de unge en annen utdanning enn landbruk, før de tar beslutning om å overta hjemmegården. Også her vil det være viktig å kunne gi et voksenopplæringstilbud, for eksempel i form av et oppbyggingstilbud. Fokusområde 5- Karriereveiledning Utkastet til høringen dekker de fleste av de utfordringene både elevene, skoleverket og næringslivet står overfor for at reformen skal lykkes, forutsatt at fleksibiliteten i den nye reformen blir slik det er tenkt. Det er allikevel viktig at
følgende punkter prioriteres slik at eleven får den veiledningen det er behov for også når det gjelder yrkes/ karrierevalg. - etter og videreutdanning av lærere/rådgivere samt strategier for samarbeid næringsliv, skole og elev - næringslivet må ta opplæringsansvar utover egen rekruttering - muligheten for eleven når yrkesvalget er tatt å synliggjøre muligheten for etter og videreutdanning i yrket og -/eller overganger til sammenlignbare yrker - synliggjøre karrierevalget så tidlig som mulig ved valg av yrkesfag, herunder å samarbeide tettere med -/legge til rette for høgere utdanning i en livslang læring - Karriereveiledning må omfatte voksnes behov for å kunne gjøre bruk av sine rettigheter. Fokusområde 6- Læreres og instruktørers kompetanse Kvalitetstrategien har gode intensjoner som bør gi rom for utvikling av både lærers og instruktørers kompetanse i både skole og bedrift. Kompetanseutvikling for lærere og instruktører bør imidlertid i fremtiden ta mer utgangspunkt i eksisterende rammebetingelser på den enkelte arbeidsplass (skole/lærebedrift). Hvilke rammebetingelser(eks. utstyr, tid, økonomi) har vi hos oss for å drive forsvarlig og kvalitetsmessig? Behovet for og kravet til kompetanseutvikling hos lærere og instruktører bør komme fra næringen(i det faget det undervises i), i samarbeid med den enkelte skole eller lærebedrift. Det er viktig at kompetanseutvekslingen skjer så nært brukerne som mulig slik at overføringen blir best mulig. Det bør fokuseres mer på lokal kompetanseutvikling mellom skole og lærebedrift. Her bør det settes av økonomiske ressurser slik at lokale prosjekter innenfor kompetanseutvikling mellom skole og bedrift kan gjennomføres. Fokusområde 7- Læremidler Går vi tilbake til oppstarten av reform 94, oppsto det den gang et vakum på "nye boklige" hjelpemidler. Dette førte til at noen av de første kullene i den nye reformen både på VK1 og 2 hadde problemer med å anskaffe gode nok læremidler de første to skoleårene. Det er derfor viktig at man ved igangsettelsen av denne reformen som faglig sett (etter sammenslåing av fag) er en stor utfordring og at vi unngår dette vakumet. Når det gjelder enkelte utdanninger vil disse ha behov for både på både VG1 og VG2 å ha tilgang til en del tekniske hjelpemidler og maskiner og utstyr som er dyre i innkjøp men forholdsvis rimelige i senere vedlikehold og teknisk oppdatering. Det er derfor i denne sammenheng viktig å påpeke behovet for et tett samarbeid mellom
skole og bedrift i bruk og opplæring på disse maskinene/tekniske hjelpemidlene, i den grad slik opplæring kan gis i bedriften. Det vil allikevel være utdanninger hvor skolene er nødt til å selv anskaffe slikt "dyrt" nødvendig opplæringsmateriell av forskjellige årsaker. Dette vil igjen sette i gang diskusjonen om hvilke skoler som skal stå for opplæringen og statusen på slike skoler. (for eksempel landslinjer). Selv om faglig råd ikke skal ha en oppfattning om hvilke skoler som skal ha de forskjellige opplæringene, må vi allikevel mene noe om at skolene skal stå for kvalitet, noe som også vil innebære kostnader. Fokusområde 8- Innhold og struktur i opplæringen Faglig råd for naturbruk mener forslagene til kvalitetssikringen av fag og yrkesopplæringen i dette fokusområdet er satt i et riktig perspektiv, men må ses i nær sammenheng med fokusområde 4. da fleksibiliteten i tilbudsstrukturen er viktig. Dette innbefatter også bruken av prosjekt til fordypning dvs ut i fra hvilke reelle tilbud elevene -/lærlingene møter. Det bør settes fokus på følgende utfordringer ved bruk av prosjekt til fordypning: - Hvilke resurser må til fra bedriftens side i samarbeid om bedriftsplassert bruk av prosjekt til fordypning? - I hvilke grad egner prosjekt til fordypning som virkemiddel i praktisk utprøving før elevens valg? - Hvilke rekrutteringseffekter har det for de ulike fagene? Det er videre også viktig å få satt fokus også på nedenfor nevnte punkter i debatten om innholdet og strukturen i opplæringen for å få gitt et best mulig tilbud: - Fleksibilitet og innhold i læreplanene i forhold til en stadig endring - /utvikling i næringene. - Behovet for bruk av landslinjer i strukturen for å ivareta og utvikle yrker - Med bakgrunn i blant annet norske tradisjoner: hvordan ivareta behovet/rekrutteringen gjennom tilbud og læreplaner for de små og verneverdige fagene - Hvordan ivareta kravene til internasjonalisering -/ nye og endrede krav? - Ut i fra læreplaner/kompetansemål: hvordan legge til rette for elever med spesielle behov? Fokusområde 9- Elev- og lærlingevurdering Det er positivt at det tas initiativ til utviklingsarbeid som tar sikte på å finne metoder for å benytte den kunnskapen fagnemdene har systematisk for å øke kvaliteten og innsynet i opplæringen. Samt at det utvikles en helhetlig modell for elev- og lærlingvurdering som ivaretar skolens og lærebedriftens særpreg og muligheter. Det er viktig at det utvikles en vurderingsmodell som har tilstrekkelig fleksibilitet og som bidrar til å sike sammenheng mellom opplæring i skole og virksomhet.
Fokusområde 10- Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning Styringen av dette fokusområde må basere seg på klare nasjonale mål, tydelig ansvarsplassering og lokal handlefrihet. Det avgjørende for skolen som organisasjon er evnen til å reflektere over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres, er riktige for virksomheten. Klare forventninger og tilbakemeldinger skal karakterisere skolens hverdag. Forvaltning av kunnskap må ikke utøves som kun et resultat av en passiv tilpasning til samfunnsutviklingen. Utviklingen kan problematiseres og diskuteres. Skolen vil til enhver tid være et speil av samfunnet, men skolen kan og være et speil for samfunnet. Når den politiske oppmerksomheten har målene, er det virkemidlene det strides om. I lys av internasjonal og nasjonal samfunnsutvikling og skoleutvikling er det imidlertid nettopp kanskje tid for å sette de mer grunnleggende spørsmål på dagsorden og ikke bare diskutere farkost og kursen som er satt, men hva er reisens mål? Det er et stort behov for kompetanseutvikling blant lærerne og faglig/pedagogisk utvikling i skolene. Profesjonell identitet og kompetanse er noe som må fornyes, omformes og videreutvikles, reforhandles og rettferdiggjøres. Viktig at de pedagogiske og faglige støttestrukturene prioriteres. Kunnskapsarbeideren vil være kunnskapsøkonomiens viktigste ressurs. Kunnskapssamfunnet vil derfor kreve stadig flere kunnskapsarbeidere. Et pedagogisk prosjekt som ikke treffer barn og unges forutsetninger, vil i liten grad kunne bringe kvalitet i oppvekst-og læringsmiljøet. Utdanningen skal gi kunnskap og verdiforankring, adgang til arbeids-og samfunnsliv, kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent framtid, og kraft, evne og motivasjon til å påvirke utviklingens retning. Kommentar til siste linje i 1. avsnitt under utfordring;...og i stor grad basere seg på gjenbruk av informasjon. Hva menes med gjenbruk i en slik sammenheng?