FRDH Faglig råd for Design og håndverksfag Kolstadgata OSLO. Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO

Transkript

1 Leder Morten Ø. Klemp Sekretær: Harald E. Bue Telefon: Telefaks: E-post: harald.bue@utdanningsdirektoratet.no Dato: Utdanningsdirektoratet Her Høring utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæring Innledning. Det faglige rådet for Design og Håndverk (FRDH) synes det er flott at det er kommet et utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Vi finner det også riktig i et europeisk perspektiv, og tenker i den forbindelse på arbeidet med European Qualifications Framework. Generelle kommentarer. FRDH støtter det som sies om samarbeid i kapittel 4. Vi mener da at den modell for trepartssamarbeid som vi nå kjenner fra SRY, er bedre enn den tidligere modell vi kjenner fra tidligere RFA. Vi synes også fokusområdene er veldig bra, men vil påpeke at noen av disse trenger videre bearbeiding og spissing. Vi synes imidlertid det er viktigere å få på plass en noe vag strategi som det er bred oppslutning om og som gir grunnlag for videre arbeid, enn å lage noe det ikke oppnås enighet om. Vi vil spesielt støtte det som sies om de små og verneverdige fagene på s. 28: Man bør søke nye løsninger for å sikre opplæringstilbudet, både på tvers av fylkeskommunale grenser, mellom samfunnssektorer her hjemme, og i samarbeid med andre land. Etter vårt syn forutsetter dette en nasjonal finansiering som er bedre enn de ordninger vi kjenner i dag. Strategiutkastet berører også en rekke tema som vi ser kan få følger for endring av opplæringsloven. Vi ber om at dette blir ivaretatt, og nevner spesielt: - Rådgivningstjenesten - Instruktørrollen - Godkjenning av lærebedrifter/opplæringskontor - Voksnes rett til opplæring. Endelig vil vi påpeke at det under Hovedaktører hele veien brukes litt ulike begreper, for eksempel bransjer, organisasjoner, parter. Dette er greit hvis det faktisk menes forskjellige ting, men det er ikke åpenbart. Hvis man ikke mener forskjellige ting, bør det i større grad brukes gjennomgående like begrep.

2 Vi forventer at strategien følges opp av en tiltaksplan som legger klare føringer på hvor ansvaret for de ulike aktivitetene skal ligge. Et felles mål og en forutsetning for alle parter bør være at strategien for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen i Norge resulterer i at virksomhetene stiller nødvendig antall lærlingeplasser til rådighet og at bedriftene ønsker å ansette lærlingene når de er ferdig utdannet. Fokusområdene: Fokusområde 1 Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring. FRDH mener at dette fokuset bør utvides. Vi mener 2+2-modellen er riktig som hovedmodell, men det er også andre alternative løsninger som for eksempel 1+3, 3+1 med flere, og fleksible løsninger som fordeler læretiden utover alle årene. Vi ser under utfordringer at det her omtales flere forhold som tydeliggjør behovet for samarbeid mellom skole og arbeidsliv, spesielt at så stor andel som ønsker å få lærekontrakt ikke får det. Her synes vi opplæringskontorene er lite framtredende i strategiutkastet. Vi mener disse bør nevnes som en av hovedaktørene på dette punkt. Vi mener at opplæringskontorene heller må videreutvikles. Endringene i bedriftsstrukturen tilsier at vi får stadig flere mindre og spesialiserte bedrifter. Vi mener derfor opplæringskontorene vil få en større rolle i framtiden, både for samarbeidet bedriftene imellom, og som viktige knutepunkt mellom skolearena og bedriftsarena. Ikke minst gjelder det tilrettelegging for prosjekt til fordypning og mappevurdering. Fokusområde 2 Unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole. Her vil vi påpeke at overskriften blir litt innskrenkende, fordi det også finnes andre unntak fra hovedmodellen som ikke omtales spesielt (1+3, 0+4, 3+1 og den duale løsning der skole og læretid veksler gjennom hele opplæringen). Samtidig er vi enige i at utfordringene i hovedsak er de samme som for hovedmodellen. Derfor synes vi også her at opplæringskontorene bør kunne ha en større rolle; en koordinerende funksjon for alternative organiseringer og en felles arena. Når det gjelder de som tilbys Vg3 som alternativ til læreplass, er det også en utfordring at fylkeskommunene kan ha sine egne motiver i dette forholdet. Vi vil derfor også her påpeke at det er viktig å kunne utdanne på tvers av fylkesgrenser, og at finansieringsordningene ikke må gjøre fylkesgrensene til et hinder for gode løsninger. Etter vår oppfatning fungerer ikke landsdekkende linjer og gjesteelevordningen godt nok i så måte. FRDH mener at tilbud om Vg3 allmennfaglig påbygging, ikke må anses som innfrielse av utdanningsretten. Eleven må ha rett til å fullføre en yrkesfaglig utdanning som bygger på det grunnkurs/vg1 man er tatt inn på. Dette skal ikke forhindre tilbud om allmennfaglig påbygging, men det innfrir retten bare når det er eleven som ønsker det.

3 En tilføyelse til slutt: Side 20, etter De tre kategoriene, første kulepunkt: at den fører fram til en kompetanse som er nyttig for arbeid og for den enkelte,. Fokusområde 3 Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål. Vi mener å kunne konstatere at det i arbeidslivet både er og i overskuelig tid vil være - arbeidsoppgaver som ikke forutsetter fagkompetanse (eller studiekompetanse for den del) - arbeidstakere som ønsker slikt arbeid Derfor bør dette punktet ses i lys av begrepet livslang læring. Systemet må være fleksibelt også i den forstand at personer, gjerne ungdom, kan skaffe seg yrkesrelevant kompetanse uten fag-/svennebrev, uten at dette betraktes som unntak. Vi tenker her spesielt på lærekandidatordningen. Dette må kunne inngå i en ordinær karriereplan, og betraktes som normalt, rasjonelt og hensiktsmessig for samfunnet og den enkelte. Fokusområde 4 Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne For det første støtter vi poengteringen av at basisferdigheter også omfatter ferdigheter i arbeidslivet, knyttet til yrkeskompetanse. Vi vil også påpeke at mange velger allmennfaglig/annen utdanning uten å ha noe forhold til en senere høyere utdanning. Mange av disse gjør bevisste valg av yrkesutdanning etter å ha brukt opp retten sin. Det er også flere fag der bedriftene velger eldre lærlinger framfor rettighetselever. I noen fag betraktes personlig modning som svært viktig. Igjen ser vi sammenhengen med begrepet livslang læring, og ser at dette begrepet kan gis et innhold som i andre sammenhenger etterlyses. Nåværende ordning for praksiskandidater må videreføres. Av denne grunn bør også direktorat og rådssamarbeidet ha en tydelig, ikke tilbaketrukket, rolle. Endelig påpeker vi at realkompetansevurdering bør kunne inkludere yrkesprøving, også for andre enn innvandrere. Fokusområde 5 Karriereveiledning. Momentet kan hete Karriereveiledning og rådgivning. Vi foreslår følgende tilføyelser under Utfordringer : Første kulepunkt: å bidra til at elever foretar bevisste og riktige utdanningsvalg, herunder hva som er mulig i forhold til innhenting, som fører til Nytt tredje kulepunkt: å sikre bedre samarbeide mellom fylkene om elevmassen. Hovedaktører må omfatte rådgivere i skolen, og det bør være en rolle for bedrifter/opplæringskontor. Under Retning for det videre arbeidet med kvalitet på dette området, mener vi at etablering av kompetansekrav for rådgivere/yrkesveiledere bør omtales.

4 Fokusområde 6 Læreres og instruktørers kompetanse. Om Retning for det videre arbeidet : Vi støtter det som sies i utkastet, men vi synes det bør presiseres mer, i retning av: Det bør utvikles modeller for hospitering for lærere i bedriftene, og instruktører bør kunne trekkes mer inn i skolen. Hovedaktører: Organisasjonene bør presiseres til å omfatte lærernes og instruktørenes organisasjoner. Dessuten lærebedriftene /opplæringskontor. Fokusområde 7 Læremidler. I de to første avsnittene omtales læremidler med slagside mot teori/lærebøker. De praktiske læreverktøyene er vel så viktige som de teoretiske. I tredje avsnitt balanseres dette noe, men vi vil tilføye: På mange skoler er det i dag stort behov for å ruste opp, vedlikeholde og fornye utstyr. For at en skal lykkes med en strategi for kvalitet i opplæringen, må skolene settes i stand til å tilby elevene arbeidsrom med relevant og oppdatert utstyr for praktisk opplæring i skole. Mangel på slikt utstyr fører til en uønsket teoretisering av opplæring i fag som krever praktisk opplæring i henhold til læreplanene. Men læremidler er ikke bare aktuelt for skoledelen av opplæringen; Også i den praktiske delen/bedriftsdelen kan det være behov for læremidler, særlig knyttet til fagspesifikke emner. Det er viktig at Statens støtteordninger for læremidler i små fag videreføres. Dessuten må digitale læremidler sikres finansiering til oppdatering for å være aktuelle. Fokusområde 8 Innhold og struktur i opplæringen FRDH støtter det som sies i strategien, og at kompetanseplattformene må være gjenstand for kontinuerlig utvikling. Men vi vil samtidig reise spørsmålet om ikke også kompetanseplattformene på et tidspunkt burde ut på åpen høring. Videre spør vi om ikke virksomheter og opplæringskontor også her bør ha en hovedrolle. Det som er sagt her om de små fagene, er kommentert innledningsvis. Dette er det viktig å følge opp. Fokusområde 9 Elev- og lærlingvurdering Prøvenemndene er svært viktige (egentlig krumtappen) i kvalitetsarbeidet. Igjen støtter vi det som sies i utkastet, og peker spesielt på 3. avsnitt under Utfordring. Men her er det for lite fokus på å sette prøvenemndene i stand til å fylle sin rolle, og holde seg oppdatert både faglig og administrativt. Og igjen er vi ute etter samhandlingsarenaer.

5 For øvrig stiller vi spørsmål om de lokale hovedaktører i tilstrekkelig grad sikrer nasjonal standard. Spesielt i de små fagene vil dette i verste fall kunne bli tilfeldig. Fokusområde 10 Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning. Dette punktet synes vi er lite konkret, men er enige i at kunnskapsforvaltning er viktig. Det må derfor opprettes kanaler som gir tilgang til den kunnskap som opparbeides. Og det må etableres støtteordninger for forskning om fag- og yrkesopplæring. Med hilsen For det faglige råd for design og håndverk Harald E. Bue sekretær