Kompetanse høyringsuttale frå Møre og Romsdal fylke

Transkript

1 Utdanningsdirektoratet Postboks 2924, Tøien 0608 Oslo - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: MR 4579/2006/ Anita Steinbru, Kompetanse høyringsuttale frå Møre og Romsdal fylke Innleiing generelle merknader Høyringsuttalen frå Møre og Romsdal bygger i hovudsak på sak Yn-05/06 som vart lagt fram for yrkesopplæringsnemnda i fylket Her vedtok yrkesopplæringsnemnda å føye til i innleiinga Vi er samde i at ein strekar under kor viktig partssamarbeidet og samarbeid skole/arbeidsliv er for kvalitet i fag- og yrkesopplæringa. Bortsett frå dette tillegget er det berre språklege rettingar og nokre presiseringar, mellom anna av opplæringskontora si rolle, som er endra i høve til saka i yrkesopplæringsnemnda. Utdanningsdirektoratet har lagt fram eit høyringsutkast Kompetanse Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringa. Strategien skal gi retning og rammer for arbeidet med fag- og yrkesopplæringa i landet, og vere ein hjelp til systematisk og kontinuerleg arbeid med kvalitet. Her har utdanningsdirektoratet formulert viktige utfordringar for fag- og yrkesopplæringa framover som ein del av grunnopplæringsreforma. Det er positivt at ein så tydeleg poengterer samanhengen mellom yrkesopplæring i skole og bedrift, og generelt ser vi på utkastet som eit godt utgangspunkt for å utvikle metodar og verktøy i det lokale vurderingsarbeidet. Vi ser at ein presiserer omgrepet tilsyn og vil bruke det i høve til det statlege tilsynet, medan ein for det fylkeskommunale ansvaret vil nytte omgrepa vurdering og resultatoppfølging av eiga verksemd. Dette kan og sjåast på som ei presisering av det fylkeskommunale ansvaret for opplæringa både i skole og bedrift. Bruken av omgrepa bør truleg og innarbeidast i opplæringslova 4.3, 4.7. og Fokusområda Strategien er delt inn i ti fokusområde, og vi knytter nokre kommentarar til dei under. 1. Hovudmodellen for fag- og yrkesopplæringa Manglande gjennomføring er eit stort problem for yrkesfaga. Altfor mange har problem med å skaffe seg læreplass, og allmennfagleg påbygging er ikkje eit godt alternativ for alle. Betre samarbeid mellom fagkonsulentar på fylkesnivå, skolane, opplæringskontora og lærebedriftene frå trinn med programfag til val og gjennom heile vidaregåande opplæring er ein Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

2 føresetnad for å betre gjennomføringa slik at fleire når yrkeskompetanse. Eit betre samarbeid lokalt mellom skole og arbeidsliv er ein føresetnad i denne strategien. Side 2

3 Side 3 2. Unntak frå hovudmodellen med heile opplæringa i skole Vi er spesielt opptekne av utfordringane knytt til vg3 som alternativ til læreplass. Å sikre relevans og kvalitet i desse tilboda er svært viktig. Det er viktig at søkarar som får tilbod om vg3 i skole får eit tilbod etter læreplan i bedrift med stor grad av praksisopplæring, og tilhøve så nær arbeidslivet som mogeleg. Dette krev god planlegging ved skolen, noko som gjer at dei må få vite om tilbodet så tidleg som mogeleg. Det er og en fordel for elevane å få starte tidleg på hausten og får brukt heile skoleåret med minst mogeleg lediggang. Avgjerd om oppstart av alternativ vg3 i skole må likevel ikkje hindre formidlingsarbeidet for den einskilde søkjaren. Spørsmålet om avviksfag og kryssløp treng avklaring i den nye reforma raskt etterkvart som læreplanane tek form. 3.Yrkeskompetanse utan fag-sveinebrev eller vitnemål Fylkesutdanningsdirektøren i Møre og Romsdal er samd i at arbeidet for å auke andelen elevar som oppnår dokumentert og relevant kompetanse må styrkast og at dette krev eit forpliktande samarbeid mellom fleire aktørar: fylkeskommune, lærebedrifter, opplæringskontor, OT, PPT og partane i arbeidslivet. Vi har og erfaring frå at det er positivt å kople inn Aetat i mange høve, både i planfasen og som oppfølging etter opplæringstida. Den nye NAV-organisasjonen vil vere ein svært aktuell samarbeidspart framover i dette arbeidet. Lærekandidatordninga er eit godt alternativ for søkjarar som skal ha opplæring med sikte på kompetanse i delar av læreplanen. Vår erfaring er at lærekandidatar ofte har eit stort behov for oppfølging og at lærebedrifter difor ofte treng både fagleg støtte frå våre fagkonsulentar og eit ekstra lønetilskott for å kunne frigjere ressursar til fagleg oppfølging av lærekandidaten. Både fagkonsulentar på fylkesplan, faglege leiarar i lærebedrifta og opplæringskontor må ha kunnskap om ulike lærevanskar og metodar for tilrettelegging for læring. Det same gjeld om ein finn løysingar med alternativ vk2 i skole. Det er behov for kunnskap om korleis ein løyser dette i ulike fag/bransjar og i ulike delar av landet for å finne fram til ein god praksis eller nokre felles normer i dette arbeidet. Det er eit stort behov for informasjon om lærekandidatordninga både hos opplæringskontor, lærebedrifter, arbeidsmarknadsmyndigheiter og arbeidslivet generelt med tanke på vidare sysselsetting etter læretida. Vi har truleg eit potensiale i høve til å involvere opplæringskontora i større grad i dette arbeidet. 4. Fleksibel fag- og yrkesopplæring for vaksne Her har vi ein jobb å gjere med å nå vaksne med høg terskel til vidaregåande opplæring. Informasjon om retten til realkompetansevurdering og tilrettelegging for ulike vegar til opplæringsmålet er stadig like viktig. Den nye NAV-etaten vil vere ein kanal for informasjonsog motivasjonsarbeidet i denne strategien, i tillegg til nettverket mot arbeidslivet. 5. Karriereveiledning Vi sluttar oss til at ein i strategiframlegget legg stor vekt på yrkes- og utdanningsrettleiing for å lette overgangar i opplæringsløpet fra gs til vgs til læreplass. Betre kvalitet og samspill mellom alle instansar som har eit ansvar og interesse i dette arbeidet er heilt naudsynt. Viktige aktørar er kontaktlærarar, rådgjevarar, OT, PPT, opplæringskontor/lærebedrifter, kommunar, NAVorganisasjonen, Aetat og arbeids- og næringsliv ellers. Innføring av programfag til val og prosjekt til fordjuping krev betring av denne tenesta på alle nivå. Hjelp til avklaring av eigne interesser og føresetnader og kunnskap om yrke- og utdanning er avgjerande for rett val av utdanningsprogram og prosjekt til fordjuping. I Møre og Romsdal sett vi no i gang eit toårig

4 Side 4 prosjekt for å utvikle eit heilskapleg system for karriererettleiing i eit livslangt perspektiv. Ei styrking av tenesta er viktig for gjennomføring av grunnopplæringsreforma. Hjelp til rett val for den einskilde kan bidra til å redusere feilval, bortval og fråfall. 6.Lærar- og instruktørkompetanse Instruktørar i mindre og mellomstore lærebedrifter kan ofte føle seg aleine om eit stort oppfølgingsansvar. Opplæring som sikrar grunnleggjande oppfølgingskompetanse i høve til gjeldande læreplanar og jamleg rettleiingsfagleg oppdatering er difor viktig for å støtte dette arbeidet i lærebedriftene. Med nye målstyrte læreplanar blir det viktig å hjelpe instruktørane i konkretisering av læreplanar og i lokalt læreplanarbeid. Instruktørar og prøvenemnder er difor viktige målgrupper også for opplæring i høve til læreplanane på vg1 og vg2, for å sikre at lærara i skolen og ansvarlege for oppfølging av opplæring i bedrift begge får forståing for heilskapen i opplæringsløpet. Opplæringskontor og store lærebedrifter tek i vårt fylke direkte og indirekte, gjennom fagkonsulentane, del i kompetansehevinga som skjer i dei faglege nettverka som er oppretta for kvart utdanningsprogram. På denne måten ønskjer vi å kople lærebedrifter/opplæringskontor til læreplanarbeidet også på vg1 og vg2. Dette skal bidra til heilskap og samanheng i opplæringa. 7.Læremiddel Dette er ei utfordring når det gjeld små fag. 8.Innhald og struktur i opplæringa Her kjem dilemmaene inn i høve til mis-match mellom tilbod av læreplassar og søkjarønska mellom dei unge. På den eine sida har vi dimensjoneringsdebatten der regionalt utviklingsansvar krev at vi møter behova for kompetanse i lokalt og regionalt næringsliv. På den andre sida har vi søkjaranes ønske, og retten til å få innfridd eit av tre opplæringsønske. Slik vi ser det, vil det alltid vere ønska til søkjarane som må vere mest styrande for dimensjoneringa. Når det gjeld innhaldet i opplæringa vil arbeidet med lokale læreplanar vere svært viktig for kvalitetssikring av opplæring i bedrift. Vi treng ein viss grad av samordning og felles standardar når vi skal operasjonalisere dei overordna læringsmåla i dei nasjonale læreplanane i det lokale læreplanarbeidet. Her er forskrifta eit verkemedel. 9.Elev- og lærlingvurdering Vi har svært gode erfaringar med mappevurdering som formativ vurderingsform. I Møre og Romsdal har vi prøvd ut ein modell som fungerer godt som vurderingsmetode i utprøvingsbedriftene. Mykje tyder på at metoden lettar den avsluttande vurderinga. Det er positivt at prøvenemndene med sin kompetanse kjem inn i vurderinga tidlegare i opplæringa til støtte for den faglege leiaren. Mappevurdering gir lærebedrift og instruktør ein metode for betre oppfølging av opplæringa etter læreplanen. 10. Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning. For å seie noko om stoda og vegen vidare i fag- og yrkesopplæringa, må ein ha kunnskap om faktiske tilhøve når det gjeld opplæring i bedrift. Statistikk-kvalitet er viktig for å gje godt grunnlag for å ta avgjerder og prioritere i arbeidet vårt.

5 Side 5 Oppsummering Fylkesutdanningsdirektøren ser positivt på innhaldet i høyringsutkastet Kompetanse 2010, og er i hovudsak samd i val av fokusområde. Det er spesielt viktig å følgje opp gjennomstrøyming og læringsutbytte i opplæring i bedrift. Lærebedrifter og opplæringskontor er dei viktigaste samarbeidspartane våre for å høyne kvalitet i fag- og yrkesopplæringa. Spesielt vil vi streke under kva gode samarbeidsrelasjonar til opplæringskontora tyder i dette arbeidet. I mange opplæringskontor er det bygd opp god oppfølgingskompetanse, og dei spelar ei viktig rolle både i informasjons- og rekrutteringsarbeidet, i oppfølgingsarbeidet og i å skaffe fleire læreplassar. Deira rolle kunne ha fått ein større plass i strategidokumentet. Det blir i strategidokumentet peikt på ulike dilemma vi står overfor i vidaregåande opplæring. Det gjeld først og fremst spørsmålet om dimensjonering av opplæringstilbodet på vg1 og vg2, tilgang på læreplassar, kompetansebehov i arbeidslivet og ungdommens søkjarmønster. Arbeidet for å redusere mistilpassing mellom elevsøking og arbeidslivets behov må halde fram, og her er eit tett og godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv og ein betre karriererettleiingsteneste avgjerande. Samstundes må vi halde på dei unge sin rett til å få innfridd eit av tre val ikkje må rokkast ved. Dette er avgjerande for motivasjonen og for å hindre bortval/fråfall. Vi prioriterer sterkt å innfri førstevalet. I FAFO-rapporten blir det reflektert over av tilgangen på læreplassar og kva alternative tilbod vi har når det er vanskeleg å skaffe læreplass, i eit lik rett til utdanning perspektiv. Vi har ei utfordring i å skaffe læreplassar i til dømes butikkfaget, medan vi ser at handelsnæringa treng kompetanse, og alt no har mange unge i arbeid. Kommunane bør og i større grad ta inn lærlingar i ulike fag, og her bør ein sjå om det finnes nasjonale strategiar for å oppnå dette. Spesielt ved innføring av nytt lærefag i helse- og sosialfag er dette ei utfordring. Fylkesutdanningsdirektøren ser fram til oppfølging frå direktoratet med omsyn til å utvikle ein felles modell (eit felles kvalitetshjul som kan nyttas på alle nivå) (s.17) og ser positivt på at ein vil ta initiativ til danning av nettverk for informasjon og kunnskapsforvaltning for fag- og yrkesopplæringa (s.31). Vi har og forventningar i høve til progresjonen i arbeidet med å utvikle felles indikatorar for å måle kvalitet. Som ein start på arbeidet med heilskapleg kvalitetsvurdering av fag- og yrkesopplæringa har ein med dette dokumentet tatt eit viktig steg framover. Med helsing Per Hoem fylkesutdanningsdirektør Anita Steinbru seksjonsleiar

6 Gjenpart: Yrkesopplæringsnemnda Utdanningsutvalet Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Opplæringskontora i Møre og Romsdal Side 6