HØRING-"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN

Transkript

1 Saknr. 1105/06 Løpenr.3810/06 Ark.nr. A50 &13. Saksbehandler: Magnar Næss HØRING-"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir følgende høringsuttalelse til framlagte strategidokument, Kompetanse 2010, utkast til strategi for fag- og yrkesopplæringen, med de merknader som framkommer av saksframlegget. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Æ... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Kompetanse 2010, Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Høringsutkast januar Hamar, Reidar Åsgård Fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: HØRING-"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Høringsutkastet Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen ivaretar en strukturert og positiv utvikling av kvalitetsarbeidet innen fag- og yrkesopplæringen. Strategidokumentet vil bidra til målrettet utvikling av kvalitetsarbeidet innen fagyrkesopplæringen. Dokumentet gir romslighet for lokale tilpassninger. og Fylkesrådet mener at de valgte fokusområder dekker det viktigste arbeidet som må gjøres for å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Fylkesrådet vil imidlertid understreke behovet for kompetanseheving innenfor alle fokusområdene. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i delegert forvaltningsmyndighet gitt i fylkestingssak 0031/04.

3 Høringsuttalelse vedrørende: Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, høringsutkast januar 2006, også kalt Kompetanse Innledning Utdanningsdirektoratet fikk våren 2005 i oppdrag fra daværende Utdannings- og forskningsdepartement å utarbeide et utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Strategien skal omfatte all fag- og yrkesopplæring, i skole og i lærebedrift. Bakgrunnen for oppdraget var blant annet norsk deltakelse i det europeiske samarbeidet om kvalitet i fag- og yrkesopplæring siden 2002, den såkalte Københavnprosessen. I dette samarbeidet er det utviklet et felles europeisk rammeverk for kvalitet. I 2005 ble dette samarbeidet forsterket og utvidet gjennom etableringen av et europeisk nettverk for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Det systematiske arbeidet med kvalitet som skisseres i utkastet til kvalitetsstrategi foreslås etablert parallelt med innføringen av kunnskapsløftet. Mål med Kompetanse 2010 Hovedmålet med den foreslåtte strategien Kompetanse 2010 er å sikre godt læringsutbytte for alle lærlinger/lærekandidater og elever, og relevant kompetanse for arbeidslivet. Fag- og yrkesopplæringen skal bli mer attraktiv gjennom systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid som fører til at Ungdom og voksne opplever å lykkes i læringsarbeidet, i lærebedrift og skole. Fag- og yrkesopplæring blir et godt grunnlag for livslang læring og samfunnsdeltakelse. Fag- og yrkesopplæring bidrar til verdiskaping og et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Skoler og lærebedrifter utvikler seg videre som lærende virksomheter. Strategien skal bidra til forpliktende samhandling mellom aktørene i fag- og yrkesopplæringen, og skal gjennomføres som et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Slik det fremgår av utkastet, er det lagt opp til at mer konkrete tiltak må utvikles over tid som en del av det ordinære partssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen. Ti fokusområder I strategien for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen er det rettet spesiell oppmerksomhet mot ti fokusområder: 1. Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring 2. Unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole 3. Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål 4. Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne 5. Karriereveiledning 6. Læreres og instruktørers kompetanse 7. Læremidler 8. Innhold og struktur i opplæringen 9. Elev- og lærling-/lærekandidatvurdering

4 10. Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning Valget av fokusområder i utkastet er et resultat av en prosess der mange aktører har vært involvert. Direktoratet har samarbeidet med en bredt sammensatt referansegruppe, og problemstillinger har også vært drøftet i ulike andre sammenhenger underveis i arbeidet. Innenfor hvert fokusområde skisseres det utfordringer av særlig betydning for kvalitet. Det angis også samarbeidsparter på området, og retning for det videre arbeid. Høringsuttalelse Generelle kommentarer Fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune vil gi honnør til Utdanningsdirektoratet og gi uttrykk for at Kompetanse 2010 er en god plan på strategisk nivå. Det er lagt ned mye godt arbeid i denne planen. Det er godt samsvar mellom denne nasjonale planen og de mål og planer som Hedmark fylkeskommune og Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark har utarbeidet. Det har vært gjennomført en god høringsprosess med både interne og eksterne deltakere, hvor blant annet Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark fylkeskommune har gitt innspill til denne høringsuttalelsen. En kommentar fra næringslivet er at bedriftene tillegges stadig nye oppgaver innen fag- og yrkesopplæring. Som eksempel på det er: Prosjekt til fordypning krever mer innsats fra bedriftene ved at elever får praksis ut i bedrift tidligere enn før og økt bruk av prøvenemndsmedlemmer. Dette betyr at bedriftene bruker flere timeverk på fag- og yrkesopplæring. Fylkesrådet ser behov for at det vurderes økonomisk tilskudd eller regulering av tilskuddsordningen for å kompensere bedriftenes økte innsats innen fag- og yrkesopplæring i forhold til tidligere. Kommentarer til innholdet i høringsutkastet - Det vil være behov for å utarbeide en milepelsplan/tidsplan for å terminfeste og konkretisere alle prosesser det legges opp til. - Strategidokumentet nevner ti fokusområder, disse bør følges opp med en prioritering. Begrepene struktur-, prosess- og resultatkvalitet kan være retningsgivende for en rekkefølge. - I tillegg til data fra Brønnøysund vil andre kilder gi verdifull informasjon om tall, statistikk osv, som har betydning for kvalitet i opplæring. F. eks: SSB, NIFU STEP. - Innenfor studieretning for elektro er normalløpet for flere fagområder 2 år i skole + 2,5 år i bedrift mot ellers Unntak fra hovedmodellen, med full opplæring i bedrift (4 år) bør beskrives som et eget fokusområde, f. eks som et nytt pkt nr. 3 i tabellen. - Arbeid med å måle kvalitet innen andre områder enn fagopplæring kan gi nyttig informasjon om valg av indikatorer og metoder. - Begrepet ansettbarhet og mobilitet bør beskrives og vektlegges.

5 Kommentarer til spesielle deler i høringsutkastet I hvert punkt det refereres til er det en sidehenvisning, og i de fleste punkter er det et utsnitt av teksten i fra høringsutkastet for å vise hvor det refereres til. S.6, Overskrift i tabell Kommentar: Tekst i overskrift i tabellen, 3. kolonne bør endres til: Retning for det videre arbeid. S.7, Nytt punkt nr 3 i tabell Kommentar: Unntak fra hovedmodellen med full opplæring i bedrift (4 år) bør beskrives som et eget fokusområde, f. eks som et nytt pkt nr. 3 i tabellen. S.7, Punkt 4 i tabell: Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne, forslag til tilføyelse 1)

6 Kommentar: I pkt 4, i 3. kolonne bør følgende tiltak beskrives: 1) Utvikle et gjensidig system for godkjenning av utenlandsk utdanning. S.12, Pkt 4.1 Partssamarbeidet Kommentar: Fylkesrådet mener at det er bra at alle nivåenes ansvar er synliggjort. S. 15, Pkt 5.3 Resultatoppfølging og tilsyn Kommentar: Fylkesrådet mener at det må arbeides videre med å definere hvilke typer resultatområder det skal følges opp etter. Arbeidet med å definere egnede kvalitetsindikatorer vil kunne gi viktige innspill i forhold til resultatoppfølging. S. 17, Pkt 5.5 Retning for det videre arbeidet, 1. avsnitt. Kommentar: Dette er en bra strategi som vi er enig i. Fylkesrådet mener det er bra at Utdanningsdirektoratet tar initiativ til en slik prosess som er beskrevet i dette avsnittet. S.19, Pkt 6.1 Fokusområde 1: Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring

7 Kommentar: Fylkesrådet vil påpeke at elevenes ønsker om lærlingplass bør beskrives og vektlegges mer. Partsansvaret må også komme tydeligere frem. Videre bør elevenes fullføringsrett beskrives i dette punktet. S.24, Pkt 6.5 Fokusområde 5: Karriereveiledning Kommentar: - Fylkestinget har vært opptatt av begrepet karriereveiledning. For mange kan begrepet være misvisende ved at det tidligere ble oppfattet som klatring i hierarkiet. Det er ønskelig å forankre begrepet karriereveiledning til studie- og yrkesveiledning. - Det er viktig at karriereveiledning starter tidlig i grunnskolen. - De som ikke fullfører et læreløp må også få karriereveiledning. S.26, eget avsnitt midt på siden Kommentar: Fylkesrådet mener at det er viktig å få en avklaring rundt disse spørsmålene. S.26/27, Pkt 7 Læremidler, underpunkt: Hovedaktører Kommentar: Lokale miljøer/aktører kan være aktuelle bidragsytere i forhold til læremidler og bør føyes til på listen. S.29, Pkt 9 Elev- og lærlingveiledning, 2. avsnitt

8 Kommentar: Fylkesrådet ser på mappevurdering som et godt verktøy for å dokumentere opplæringen og for å sikre en god læringsprosess. S.31, Pkt 10 Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning, 1. hele setning Kommentar: Dette er et viktig punkt. En klargjøring av begrep er helt nødvendig for å få en felles begrepsforståelse.