Høring - Utdanningsdirektoratet - Kompetanse 2010 utkast til strategi for kvalitet i fag-og yrkesopplæringen

Transkript

1 Fra KIM - Kontaktutvalget mellom Innvandrerbefolkningen og Myndighetene Høringsvar vedr. "Kompetanse 210", utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Deres ref: 2005/1796 Vår ref: 06/24-2/HIR Dato: Høring - Utdanningsdirektoratet - Kompetanse 2010 utkast til strategi for kvalitet i fag-og yrkesopplæringen (Pga dokumentets størrelse, les saken på / høringer) Kontaktutvalget avgir et 2-delt svar for høringsutkastet: * Innledningsvis gir vi noen betraktninger med utgangspunkt i høringens vedlagte bakgrunnsdokument, FAFO-rapporten. * De tre særskilte spørsmålene som høringen ber om innspill på kommenterer vi på et overordnet plan. (En viss tilbakemelding på teksten i hele dokumentet ligger til sist som særskilt vedlegg.) Generelle betraktninger 1) Høringsutkastets vedlegg fra FAFO er spesielt tydelig på at mange ikke-vestlige elever møter særlige utfordringer i den praktiske delen av fag- og yrkesopplæringen. Kap. 2 Forskning om kvalitet i fagopplæringen/- avsnitt s. 13: NIFU STEP - gjennomstrømming og bortvalg, forteller oss at elever med innvandrerbakgrunn, uansett kvalifikasjoner, møter spesielle utfordringer i forhold til å få seg lærlingplass i yrkesfaglig opplæring. Forskjellene er systematiske. Denne kategorien elever vil i sterkere grad enn tilfellet er for etniske norske elever, måtte basere seg på skolebaserte utdanningsløp. Mange faller fra. I kapittel 4 Aktuelle spørsmål og udekkede kunnskapsbehov / avsnitt s. 32: Hva påvirker etterspørselen etter lærlinger (og fagarbeidere)? - viser FAFO-rapporten til studier som finner at.. et skolebasert løp i praksis blir verdsatt lavere i arbeidslivet selv om det i prinsippet skal være et likeverdig tilbud. Høringens vedleggsdokument forteller altså at i større grad enn for etnisk norske, må elever med innvandrerbakgrunn gå et skolebasert utdanningsløp - som yrkeslivet i praksis ikke

2 vurderer som likeverdig med en lærlingplass. Elever med innvandrerbakgrunn synes å måtte kjempe mest for en lærlingplass. De må kunne vise til svært gode karakterer. ( Gutter med ikke-vestlig bakgrunn har den laveste sannsynligheten for å få læreplass uansett karakternivå ; s. 15) Familie- /sosial bakgrunn er også utslagsgivende (s.16): Bedriftene velger de elevene som har bestått VK1, som har de beste karakterene og det laveste fraværet, og de velger ungdom som har fedre som har videregående som høyeste fullførte utdanning, og som dermed antas å ha erfaring fra dette segmentet i arbeidslivet. På denne måten skaffer bedriftene seg ungdom som er lette å forholde seg til, både som lærlinger og som arbeidskraft. ) I yrkeslivet vet vi at lærlingplass kan være det beste (kanskje det eneste) alternativet for elever som ikke har så gode anlegg eller gode nok norske språkferdigheter til å kunne mestre teori og lesing. En lærlingplass er videre et ypperlig utgangspunkt for å skape seg et framtidig nettverk og karriere i bransjen. Et skolebasert utdanningsløp gir ikke samme tidlige mulighet for nettverksbygging. Etter endt utdanning vil de som kommer sist til måtte konkurrere mot dem som allerede har fått en fot innenfor i forhold til yrke og arbeid. Ungdom med ikke-vestlig bakgrunn synes å måtte kjempe mest av alle for å slippe til. Én nærliggende tolking er at elever med innvandrerbakgrunn møter både skjult og åpen diskriminering i forhold til få seg lærlingplass. Yrkeslivet hindrer altså denne kategorien elever 1) tidlig tilgang til yrkeslivet som alternativ til å slite med bøker og teori på skolebenken; 2) gunstig tilgang for tidlig nettverksbygging; 3) gode muligheter på generell basis for adgang til yrkeslivet etter fullført skolebasert utdanningsløp. Når det siste er tilfellet er det fordi a) skolebasert utdanningsløp ikke blir betraktet som likeverdig med å ha gått i lære og b) fordi man som ikke-vestlig i tillegg opplever å måtte vise til bedre karakterer enn etnisk norske for å framstå som tilnærmet like attraktiv i markedet. Med utgangspunkt i FAFO-rapportens informasjon er det Kontaktutvalgets mening at norsk yrkesutdanning og yrkesfagbransjen i norsk næringsliv synes å ha både et kortsiktig og langsiktig skjult og åpent, bevisst og ubevisst diskrimineringsproblem. Kontaktutvalget forventer at alle ledd i utdanningssektoren tar aktive grep i for å skape endring både i forhold til holdninger og praksis. 2) Utdanningsdirektoratet har 3 særskilte spørsmål 1) Er de valgte fokusområdene egnet til å dekke det viktigste arbeidet som skal gjøres for å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen? 2) Er de omtalte utfordringene innefor hvert fokusområde de mest sentrale? 3) Angis det riktig retning for det videre arbeidet på de ulike områdene for å nå hovedmålet for strategien? For alle tre områdene som det spørres om mener vi at det må utvikles mye tydeligere strategier knyttet til kulturelt mangfold i skolen for å unngå diskriminering av elever med bestemt sosiokulturell bakgrunn. FAFO-rapporten som vedleggsdokument viser at norske utdanningsmyndigheter har bestemte utfordringer når det gjelder å sluse særlig ungdom med ikke-vestlig bakgrunn gjennom utdanningssystemet og ut i arbeid. Kontaktutvalget mener at alle kapitler i strategiutkastet er utydelige på forslag som griper tak i tendenser til systematiske negative forskjeller som særlig viser seg for gutter med ikkevestlig bakgrunn. Kvalitet handler om å motvirke systematisk forskjellsbehandling og diskriminering. Kontaktutvalgets svar på de tre spørsmålene overfor blir da som følger:

3 1) Valgte fokusområder synes på generell basis godt egnet for å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Samtlige fokusområder framstår utydelige i forhold til overordna målsettinger i norsk skolepolitikk som går på mangfold og inkludering av ungdommer med annen etnisk bakgrunn enn norsk. 2) De omtalte utfordringene innenfor hvert fokusområde er godt begrunnet som sentrale, men det er en svakhet at mangfoldsperspektivet ikke er synlig. 3) Kontaktutvalget mener at høringsutkastet angir en konstruktiv retning for å nå hovedmålet for strategien. Det ville framstå som enda mer konstruktivt om det ble vist til klare målsettinger for å motvirke skjult diskriminering og utestenging for elever med behov for praktisk retta opplæring. Avsluttende kommentar Kontaktutvalget finner deler av FAFO-rapportens informasjoner spesielt alarmerende for ungdom med ikke-vestlig bakgrunn. Vi mener at for å være kvalitativt god, må strategiplanen gi sterkere konstruktive føringer for å motarbeide diskriminerende holdninger og praksis i fag- og yrkesopplæringen generelt og spesielt i de praktiske utdanningsløpene. Vi mener det er et betydelig minus ved utkastet til strategiplan at myndighetenes mangfoldspolitikk ingen steder er veldig synlig. Dermed vises heller ikke hvor de skjulte store utfordringene i fag- og yrkesopplæringen ligger. Vedleggsrapporten er derimot tydelig på åpenbare flaskehalser spesielt for gutter med ikke-vestlig bakgrunn og deres tilgang til lærlingløpet i fag- og yrkesutdanningen. Kontaktutvalget har forståelse for at et strategidokument skal framstå som nøytralt og prøve å unngå å gi spesielle signaler overfor bestemte grupper av elever. Vi mener like fullt at en strategiplan for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen vil ha mer trykk og pedagogisk gjennomslag ved å være markert på at det faktisk eksisterer en del utfordringer i bestemte utdanningsløp, og det handler om spesielle mekanismer og strukturer som gjør at noen ikke slipper til. Faglærerne og spesielt arbeidslivet må skoleres i dette. En strategiplan for morgendagens skole har et stort ansvar i forhold til føringer for å få til en god implementering av mangfoldspolitikken. Slik vi leser bakgrunnsdokumentet, FAFO-rapporten, er tilgang til skolebasert fag- og yrkesopplæring minst problematisk for alle elevgrupper. Den praktiske fag- og yrkesutdanningsløp viser betydelig etnisk skjevhet for elever som slipper til. Konkret foreslår Kontaktutvalget: Nye former for motiverende støtteordninger til bedriftene for å akseptere et større mangfold i startfasen når det gjelder kvalifikasjonsnivå i lærlinggruppa. Særlige støtteordninger for elevgrupper som ellers vil ha vanskelig for å få tilgang til et praktisk utdanningsløp. Skolering av alle faglærere i forhold til føringer i myndighetenes mangfoldspolitikk - med spesielt fokus på utfordringer og flaskehalser som har vist seg i/ved de fag- og yrkesretta utdanningsløpene. Signaler i Strategiplanen som inspirerer til utradisjonelle måter og veier for å nå planlagte målsettinger. Tilstrekkelige økonomiske beregninger i statsbudsjettet for å gjøre det mulig å kunne følge opp målsettinger på en måte som gir resultater.

4 Med vennlig hilsen Rita Kumar Leder, Kontaktutvalget mellom Innvandrerbefolkningen og myndighetene Hilde Roald Saksbehandler SÆRSKILT VEDLEGG TIL HØRINGSSVARET Forslag til utvidelse av deler av teksten i dokumentet Kompetanse 2010 / Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen (Kommentarene må leses parallelt med høringsdokumentet.) KOMMENTAR / Kap. 2 OVERSIKT OVER MÅL OG VIRKEMIDLER s. 5 - Mål for strategien: Kontaktutvalget foreslår et femte prikkpunkt: Antirasistisk-/antidiskriminerende holdningsarbeid inngår som del i alt strategiarbeid. s.5-9 Systematisk arbeid med kvalitet / Strategiskjema: (For strategiskjemaet foreslår vi tilføyinger i teksten for hvert nummerert område med kolonnene venstre/midt/høyre) s.6/ 1 og 2.; s.7/ 3 og 4; s.8/ 5 og 6 / For samtlige foreslår vi følgende: Kolonne midt/ tilføying nederst: Antidiskriminerende holdningsarbeid s.8:7 / Kolonne midt/ tilføying nederst: Læreboka fremmer forståelse for utfordringer ved et arbeidsliv med arbeidstakere med ulik kulturbakgrunn s.8: 7 / Kolonne høyre/ tilføying nederst: Utvikle strategier for en harmonisering av kulturforskjeller på arbeidsplassen s.9: 8 / Kolonne midt/ tilføying nederst: Hvordan læreplanen fungerer i et flerkulturelt læringsmiljø s.9: 9 / Kolonne midt/ tilføying nederst: Antidiskriminerende holdningsarbeid

5 s.9: 9 / Kolonne høyre/ tilføying nederst: Metoder må kunne fange opp antidiskriminerende holdninger/praksis s.9: 10 / Kolonne høyre/ tilføying nederst: Utvikle metode for kommunikasjon og harmonisering i et flerkulturelt arbeidsmiljø KOMMENTAR / Kap. 3 Mål og begrunnelser for strategien s Mål for strategien Kontaktutvalget foreslår en forlengelse av femte prikkpunkt: - med klart fokus på antidiskriminerende holdningsarbeid og praksis. s Målgrupper for strategien Kontaktutvalget foreslår en tilføying til slutt: Tydelig fokus på antidiskriminerende holdninger og praksis. s Fag- og yrkesopplæringens samfunnsmessige betydning Kontaktutvalget foreslår en tilføying til slutt: Elevers ikke-vestlige bakgrunn må betraktes som en viktig og attraktiv ressurs. KOMMENTAR / Kap. 4 Samarbeid om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen s Partssamarbeidet Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist i andre avsnitt: Introduksjonsprogrammet inngår som en del av dette. s Prinsipper for samarbeid om kvalitet Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist i teksten nederst på side 12: Antidiskriminerende holdningsarbeid inngår som del av dette arbeidet. KOMMENTAR / Kap. 5 Et systematisk og kontinuerlig arbeid med kvalitet s Kunnskapsgrunnlaget Tredje avsnitt/ andre linje: Kontaktutvalget foreslår en utvidelse av teksten: På områder der det er særlig viktig å følge utviklingen nøye, f.eks holdningsarbeid for å motvirke segregering og diskriminering, bør forskning og statistikk suppleres med bruk av indikatorer. s Resultatoppfølging og tilsyn Fjerde avsnitt: Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist i avsnittet: Antidiskriminerende holdningsarbeid vil være en del av det som settes fokus på. s Etablering av tilbakemeldingssløyfer

6 Første avsnitt: Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist i avsnittet: Ett viktig fokusområde kan for eksempel være hvordan skoler og lærebedrifter forholder seg i praksis til antidiskriminerende holdningsarbeid. s Retning for det videre arbeidet Tema: Et felles kunnskapsgrunnlag Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist: Funn som viser systematiske skjevheter i elevopptaket til den praktiske fag- og yrkesopplæringa, er ett eksempel på et forhold som må rettes opp for å få et kvalitetsmessig bedre opplæringstilbud. Tema: Evaluering og innsyn Andre avsnitt: Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist: Det kan for eksempel bety at elevgrupper uten strategiske kontakter, risikerer en utilsiktet utestenging i forhold til den uformelle, men svært viktige nettverksbyggingen som skjer. En kvalitetspreget evaluering må derfor ha fokus på mekanismer som åpner dører for langt flere og et nivåmessig bredere og mer etnisk sammensatt utvalg av lærevillig ungdom. KOMMENTAR / Kap. 6 Fokusområder i strategiperioden s Fokusområde 1: Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring Tema: Utfordring Andre avsnitt: Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist: Stor vekt må legges på antidiskriminerende holdningsarbeid. s Fokusområde 3: Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring s.22/ Tema: Systematisk oppfølging og kunnskapsbehov Andre avsnitt: Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist i avsnittet: Særlig fokus må rettes mot antidiskriminerende virkemidler. s Fokusområde 5: Karriereveiledning Tema: Retning for det videre arbeidet med kvalitet på dette området Tredje avsnitt: Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist i avsnittet: Et mangfoldsfokus vil være del av dette arbeidet. s Fokusområde 6: Læreres og instruktørers kompetanse Tema: Utfordringer Første avsnitt: Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist: Særlig fokus må rettes mot innarbeiding av antidiskriminerende holdninger og praksis. s Fokusområde 7: Læremidler Tema: Systematisk oppfølging og kunnskapsbehov Første avsnitt: Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist i første setning: Det er behov for å vurdere læremidlenes kvalitet og betydning i fag- og yrkesopplæringen, og læremidlene må speile en kulturelt sammensatt elevgruppe.

7 s Fokusområde 8: Innhold og struktur i opplæringen Tema: Utfordring Andre avsnitt: Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist: En mulig vei for å lykkes bedre med dette i forhold til utsatt ungdom kan for eksempel være å utvikle og styrke nettverksbygging når det gjelder elever/lærlinger med innvandrerbakgrunn. Ett virkemiddel i startfasen av et utdanningsløp kan derfor være særlig fokus på måter og veier å bygge opp nettverk for en framtidig yrkeskarriere. Tredje avsnitt: Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist: Ett virkemiddel i forhold til nytenking og fleksible løsninger bør være at lærer og lærebedrift stimuleres til romslighet og nysgjerrighet for faglig utveksling og egenlæring i forhold til eventuell medbragt praksis og yrkeserfaring hos en innvandrerelev/lærling. For en norsk lærebedrift/skole kan det, i noen tilfeller, kanskje handle om en unik mulighet for utvikling/tilføring av ny kunnskap og ikke minst tilgang til utradisjonelle nettverk. s Fokusområde 9: Elev- og lærlingvurdering Tema: Utfordring Første avsnitt: Kontaktutvalget foreslår en tilføying til sist i avsnittet: Et viktig kvalitetskriterium er at elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn får en opplevelse av å ha blitt tatt rimelig hensyn til ut fra sitt kulturelle ståsted.