Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Transkript

1 Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

2 Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre Ulike skoler ulike praksiser

3 Endret virkelighet Innvandrerbefolkning over 12,2% Over en halv million mennesker har enten mor eller far, eller begge foreldre, født utenfor Norge Mennesker med opprinnelse fra over 200 forskjellige land bor i Norge

4 Internasjonale føringer FN: - skolen skal vær en institusjon der alle skal kunne tilegne seg grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger - ved å undertegne Barnekonvensjonen fra FN har Norge også forpliktet seg til at alle barn skal bli kjent med det kulturelle mangfoldet som sammensetningen av innbyggerne speiler.

5 - visjonen om en mangfoldig fellesskapsskole. En skole som sikrer alle barn de beste muligheter på veien videre. - Visjon om den gode offentlige skole, der elever med ulik bakgrunn møtes som likeverdige, blir sett på som et viktig bidrag til et framtidig inkluderende samfunn.

6 det går mot større sosial ujevnhet i skolen, og for språklige minoriteter( spesielt fra ikkevestlige land) er den skolefaglige situasjonen blitt forverret. (Anders Bakken (2004) i Nye tall om ungdom).

7 Minoritetsspråklige elever har et betydelig større frafall fra videregående skole. Det finnes nesten dobbelt så mange minoritetsspråklige som andre elever i det laveste prestasjonssjiktet både i ungdomsskolen og den videregående skole ( NAFO)

8 Det er en sterkere sammenheng mellom det å ha minoritetsspråklig bakgrunn og muligheten til ikke å lykkes i skolen i Norge enn i noe annet OECD-land (PISAundersøkelsen 2006).

9

10

11 En hverdagsforståelse av kultur Kulturelle faktorer og kulturforskjeller blir brukt som forklaringer på innvandreres atferd og handlinger. Innvandrere blir forstått ut fra sin kulturelle bakgrunn (Prieur,2004).

12 Generalisering. Variasjonen innen gruppa forsvinner Essensialisering En person tillegges egenskaper fordi han for eksempel er araber Statisk Problemene kan ikke endres(prieur,2004)

13 Hverdagsforståelse av etnisitet Oppfatning at det har med observerbare, objektive kulturforskjeller. Blir tilskrevet og tilskriver seg selv egenskaper Fleretniske samfunn Etnisk andre: moralsk fordømmende Egen gruppe: positiv holdning

14 de etnisk andre er upassende de er ikke samme sted som oss og kulturelt passer de ikke inn. Blikket rettes mot de andre Kultur brukes ikke som forklaring på egne handlinger (Staunæs,2004).

15 Kultur er ikke noe ensartet Kultur er under stadig endring Kultur bygges opp i oss som en avleiring av våre egne erfaringer.

16 Etnisitet er den sosiale organiseringa av kulturforskjeller Etnisitet er i møte med de andre Etnisitet er mellom og ikke inni - aspekt ved en relasjon og ikke en egenskap ved en person eller gruppe. ( the sound of one hand clapping)

17 De som deler Kulturelle verdensbilder har større mulighet for å forstå hverandre. Underforstått kunnskap Fornuftig, mulig og ikke minst normal handling

18 Normalitet Normalitet / avvik er nært knyttet opp mot hvem som blir oss og de andre majoritet og minoritet.

19 Majoritet Økonomisk makt Politisk makt Symbolmakt Retten til å definere hvordan verden ser ut Majoriteten bruker tolkningsrammer som er naturlige og selvfølgelige for dem, noe en ikke stiller spørsmål ved. Er med på å diskvalifisere andres ferdigheter og kunnskaper

20

21 Norge er blitt et flerkulturelt samfunn, og vi har fått en flerkulturell skole (Kristin Clemet 2007). Hva er en flerkulturell skole?

22 En flerkulturell skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikhet i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for anerkjennelse av ulikheter (KD :9).

23 Spesiell forpliktelse gjennom Salamancaerklæringen av 1994 Prinsipp: Skolen skal endres for å favne den enkelte elev.

24 Kan det som føles så riktig og naturlig for oss, måter vi organiserer på, hvordan vi snakker og forholder oss til etnisk mangfold, påvirke muligheten for inkludering av etnisk andre?

25 Organisering for inkludering Hvordan ulike skoler tilrettelegger for ei multikulturell elevgruppe. Har en endret virkelighet gitt oss en endret skole? Organiserer vi med tanke på ei endret elevgruppe, eller er det bare opp til elevene å tilpasse seg strukturene i den norske skolen?

26 Skole A Skole B Skole C Organisatorisk blir det tatt få grep for å møte ei sammensatt elevgruppe Skolen organiserer med tanke på at elevene skal lykkes Det flerkulturelle fokuset er lite til stede i hverdagen

27 De andre Hvordan forholder man seg til de variasjonene en finner i elevgruppen? Hva konstituerer grensen for annerledeshet og hva får rom innenfor det normale? Retten til å være annerledes, hvem ivaretar den

28 Fokus: elevenes manglende mestring At elevene ikke kan norsk problematiseres Ulik religiøs og kulturell bakgrunn betraktes som et problem både for elever og lærere Fokus: elevene skal mestre. Ulikheter i elevgruppen blir omtalt som ressurser Fokus: skolen ser ikke på seg selv som flerkulturell fordi de har få eller ingen elever med etnisk annen bakgrunn

29 Jeg fant en nær sammenheng mellom hvordan skolene organiserte for ei multikulturell elevgruppe, og hvordan de snakket om og forholdt seg til annerledeshet

30 Ei inkluderende undervisning den kunnskapen som minoritetene sitter med må også regnes med Perspektivutvidelse for alle elever Artikulere forståelse for mangfold Retten til å bli vurdert som individ, ikke som medlem av en bestemt gruppe, kultur eller trosretning

31 Jeg gikk en gang i fjellene. Da så jeg noe i det fjerne som jeg trodde var et dyr. Da jeg kom nærmere så jeg at det var et menneske. Da jeg kom helt nærme så jeg at det var broren min...

32 UFD ( ). Regjeringens tiltaksplan: Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Strømstad, Marit. (2004). Inkluderende skole - hva er det? I Solstad, K.J. & Engen, T.O. (red.), En likeverdig skole for alle? Om enhet og mangfold i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget. Skjelbred, D. og B. Aamotsbakken (2003): Det flerkulturelle perspektivet I læremidler. Rapport. HiV/LS. Oslo/ Tønsberg. Said, Edward W (2001): Orientalismen. Oslo: Den norske Bokklubben. Prieur, Annick (2004): Balansekunstnere. Betydningen av innvandrerbakgrunn i Norge. Oslo: Pax forlag. Phil, Joron (2005): Etnisk mangfold I skolen. Det sakkyndige blikket. Oslo: Universitetsforlaget. Lund, Anne Bonnevie (2008): Minoritet møter majoritet. Tospråklige lærere i skolen. I FOU i Praksis nr s9-22. Trondheim: Tapir akademiske forlag. KRD ( ). Stortingsmelding nr 49 ( ). Mangfold gjennom inkludering og deltagelse. Oslo: Kommunal- og regionalsdepartementet. Hvistedal, Rita (2002): Refleksjon og refleksivitet i den kulturelt komplekse skolen Pedagogisk Profil nr årgang 9

33 Hauge, An Magritt (2004) : Den felleskulturelle skolen Oslo: Universitetsforlaget Gullestad, Marianne (2002): Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget. Eriksen, Thomas Hyllan (2002): Flerkulturell forståelse. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Liland, Ragnhild (2008) Og ingen sto igjen og hang?, Trondheim. (ligger på nett under tverrfaglige kulturstudiers sider).