Oslo kommune Utdanningsetaten

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsdirektoratet PB 2924 Tøyen 0608 OSLO Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: GBye, HØRINGSUTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN, KOMPETANSE 2010 Utdanningsetaten viser til brev fra Utdanningsdirektoratet datert 10. januar 2006 stilet til Utdanningsetaten i Oslo. Høringsbrev, liste over høringsinstanser samt strategidokumentet Strategi for kvalitet i fagog yrkesopplæringen høringsutkast 2006 fulgte som vedlegg med svarfrist 10.mars Direktoratet ønsker generelle kommentarer og innspill på det vedlagte høringsutkastet. Utover de generelle kommentarer er det ønskelig med kommentarer til fokusområdene: - Hovedmodellen for fagog yrkesopplæring - Unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole - Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål - Fleksibel fagog yrkesopplæring for voksne - Karriereveiledning - Læreres og instruktørers kompetanse - Læremidler - Innhold og struktur i opplæringen - Elev- og lærlingvurdering - Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning I alt vesentlig støtter Utdanningsetaten de framlagte forslagene i strategidokumentet, men vil i tillegg gi utfyllende kommentarer i tilknytning til det enkelte punkt. Høringsuttalelsen følger systematikken og nummereringen i høringsbrevet. 1. Generelle kommentarer Strategien framhever at fagog yrkesopplæringen skal bli mer attraktiv gjennom et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid for at: Ungdom og voksne opplever å lykkes i læringsarbeidet, i lærebedrift og skole Fag- og yrkesopplæring blir et godt grunnlag for livslang læring og samfunnsdeltakelse Fag- og yrkesopplæring bidrar til verdiskapning og et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Skoler og lærebedrifter utvikler seg videre som lærende virksomheter Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: Org.nr.: Strømsveien 102 Telefaks: OSLO Postadresse: postmottak@ude.oslo.kommune.no Pb 6127 Etterstad, 0602 OSLO

2 For å sikre et godt læringsutbytte for alle lærlinger og elever må det etableres et systematisk og kontinuerlig arbeid med kvalitet og kompetanse. Dette arbeidet må utvikles over tid som en del av det ordinære partssamarbeidet i fagog yrkesopplæringen. Det systematiske arbeidet med kvalitet som skissert i utkastet til kvalitetsstrategi, foreslås etablert parallelt med innføringen av Kunnskapsløftet. Utdanningsetaten har vurdert helheten i utkastet til strategi og mener at forslagene samlet sett vil kunne styrke fagog yrkesopplæringen og under forutsetning av at skoleeier og aktørene i fagopplæringen samarbeider om å konkretisere tiltakene i målbare og etterprøvbare størrelser. Målgrupper for strategien Etter UDEs mening burde bransjene, og ikke bare personer med opplæringsansvar i lærebedriftene, i sterkere grad enn antydet i dokumentet trekkes inn i arbeidet med kvalitet i yrkesopplæringen. Det er viktig og nødvendig at det i det videre arbeidet etableres faste samarbeidsrutiner mellom bransjer/lokalt næringsliv, lærebedriftene/opplæringskontorene, yrkesopplæringsnemndene, fagopplæringskontorene og ulike forskningsmiljøer for å utvikle en helhetlig og tilpasset yrkesopplæring av høy kvalitet. Høringsutkastet legger for liten vekt på krav til kvalitet i det arbeidet som foregår på den enkelte skole/lærebedrift når det gjelder internasjonalisering. Internasjonalisering av videregående opplæring inkluderer både mobilitet, styrket språkopplæring, nye arbeidsmetoder og at skoleeier tar ansvar for det internasjonale perspektivet i opplæringen. Det burde settes sterkere fokus på dagens ordninger med utveksling av enkeltelever gjennom tiltak som utprøves med støtte fra Statens lånekasse. Utvekslingsordninger av forskjellige art, ikke bare knyttet til den enkelte elev, er viktig i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i opplæringen og å spre kunnskap om godkjente utdanningsorganisasjoner og kvalitetssikring av denne opplæringen i utlandet. Med et internasjonalt perspektiv som bakgrunn i sin utdannelse, vil dette kunne bidra til at eleven står sterkere i konkurransen om framtidig arbeid eller studier både nasjonalt og internasjonalt. Kontinuerlig arbeid med kvalitet kan også være knyttet til et internasjonalt perspektiv/ internasjonalt samarbeid. Slik det står i høringsdokumentet er det internasjonale perspektivet kun knyttet til fleksibel fagog yrkesopplæring for voksne. Dette bør også tilkomme elevene i den videregående opplæringen. Det foregår mange interessante prosjekter innen fagog yrkesfagopplæring i andre nordiske land, blant annet i Danmark. Samarbeid om kvalitet i fagog yrkesopplæringen Fag- og yrkesopplæringen er en integrert del av den offentlige grunnopplæringen. Partssamarbeidet (arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og offentlige myndigheter) er fundamentet for utdanningstilbudet. Selv om yrkesopplæringsnemndene og opplæringskontorene er nevnt i denne sammenheng, er deres roller ikke tydeliggjort i kvalitetsarbeidet og heller ikke tilstrekkelig drøftet. En tydeliggjøring av roller og konkretisering av disse vil ha betydning i deres arbeid knyttet til Kunnskapsløftet. Det må legges større vekt på involvering og samarbeid med partene i hele utdanningsløpet, utvidede arbeidsoppgaver for yrkesopplæringsnemnda og vektlegging av å etablere fungerende ordning med yrkesutvalg. 2

3 Lovarbeidsgruppens forslag til endring av opplæringsloven vil med det første være klart, og resultatet av dette arbeidet må innarbeides og synliggjøres som del av strategien. Et systematisk og kontinuerlig arbeid med kvalitet Det må legges økt vekt på veileding og oppfølging av enkeltbedriftene som ledd i kvalitetsarbeidet og settes tydeligere krav til godkjenning av lærebedriftene. Det bør tydelig skilles mellom tilsyn og veiledning i oppfølgingen av bedriftene. Ellers støtter Utdanningsetaten i Oslo strategien slik den fremkommer under dette punktet. 2. Kommentarer til fokusområdene, pkt 6 i strategien Utdanningsdirektoratet har satt fokus på 10 områder. Disse fokusområdene vil kunne bidra til en kvalitetsheving av fagog yrkesutdanningen. Innenfor hvert av fokusområdene er det skissert utfordringer som har særlig betydning for kvaliteten. Det er angitt samarbeidspartnere knyttet til de ulike områdene og det er gitt en retning for det framtidige arbeidet. Utdanningsdirektoratet ber om kommentarer til fokusområdene: 6.1 Fokusområde1: Hovedmodellen for fagog yrkesopplæring Gjennomstrømming i fagopplæringen er den største utfordringen i forbindelse med hovedmodellen.( )For at hovedmodellen i fagog yrkesopplæringen skal fungere godt, må en større andel ungdommer få avslutte sin opplæring i lærebedrift, samtidig som virksomhetene må få tilgang til ungdom med de kvalifikasjonene de etterspør. For å øke gjennomstrømmingen i fagog yrkesopplæring er det i Oslo gitt åpning for at ungdom kan følge alternative løp f.eks i form av full bedriftsbasert opplæring. Viktige forutsetninger for økt gjennomstrømning: - Tilgang på læreplasser og at det er god match mellom dimensjonering og læreplasser. - Godt samarbeid med skolen og bedrifter om den yrkesfaglige opplæringen. - Kvalitet i skoleopplæringen, dvs at elevene består og at tilpasset opplæring fungerer både i innhold og struktur. - Alternativene til modellen må gjøres gjeldende når det er den beste løsningen for elevene En eventuell forenkling av tilbudsstrukturen for videregående opplæring må skje på grunnlag av en analyse av fagene og yrkene. Denne analysen bør danne grunnlag for en utvikling av fagene og yrkene slik at de dekker arbeidslivets behov, dvs å fastsette endringer i fagenes faglige innhold, opprette nye fag, slå sammen fag osv. Denne analysen er foreslått i St.melding 30 og burde vært utført parallelt med kvalitetsdebatten. Utdanningsetaten har merket seg at elevmedvirkning ikke har fått fokus i denne høringen. Utdanningsetaten i Oslo anser elevmedvirkning som svært viktig og foreslår at det blir satt et spesielt fokus på dette temaet. Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen læring. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, gir større innflytelse på egen læring. Dette vil øke elevenes muligheter for medvirkning og evne til å ta bevisste valg. 3

4 Yrkesfagenes egenart og arbeidslivets opplæringsmetodikk kan med fordel knyttes til opplæring i skole. Dette må vektlegges i utformingen av samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. 6.2 Fokusområde 2: Unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole Utfordringene for skolebasert fagog yrkesopplæring er i hovedsak sammenfallende med utfordringene for opplæring etter hovedmodellen, se kapittel 6.1.( )Fylkeskommunene bør dimensjonere skoletilbudet slik at det blir god balanse mellom å innfri elevenes ønsker og sikre arbeidslivets behov for kompetanse.( )For å sikre godt læringsutbytte for alle elever, må Vg3 i skole, i de tilfellene hvor det ikke er mulig å skaffe læreplass, utvikles til å bli et godt tilbud for de elevene dette gjelder, i samarbeid med lokalt arbeidsliv. Dersom tilgangen til læreplasser svikter til tross for forsvarlig dimensjonering, vil elevene til tider måtte få Vg3 istedenfor læreplass. Det må settes fokus på tilbudet om Vg3 i skole. For dette opplæringstilbudet er det viktig med tett oppfølging fra bransje/næringslivet/representant fra prøvenemndene som sammen med skolen og elevene skal: - utforme opplæringsmål for den enkelte elev i samarbeid med skole og bedrift - påse at elevene får en variert og adekvat opplæring som dekker læreplanens mål - være bindeleddet mellom bedriftens opplæringsansvarlige og elevene - ha jevnlig elevsamtaler for å veilede/vurdere elevens læringsutbytte - se på innholdet i opplæringen og læringsutbytte med tanke på kompetansen i forhold til fag/svenneprøvens innhold Erfaringer med unntak fra hovedmodellen og full opplæring i skole tilsier en større vektlegging av praksisbasert opplæring. 6.3 Fokusområde 3: Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål Den store gruppen som faller utenfor ordinær fag- eller yrkesopplæring, må få et bedre opplæringstilbud enn de har hatt så langt. To viktige retninger for dette arbeidet anvises fra forskningshold: - å sørge for tilrettelegging av undervisning og opplæring for at flere skal oppnå formell kompetanse - å sørge for at flere får en målrettet opplæring og dokumentert kompetanse ved avsluttet videregående opplæring, uavhengig av nivået på den kompetansen som oppnås Utdanningsetaten i Oslo slutter seg til det som fremkommer i høringsdokumentet. Imidlertid savnes en sterkere fokus på lærekandidatordningen. Det er et mål for videregående opplæring at flest mulig skal oppnå sluttkompetanse i relasjon til læreplanene i videregående skole. Sluttkompetanse er definert som studie eller yrkeskompetanse. Av ulike grunner vil enkelte ikke kunne nå et slikt mål, men de kan oppnå det som blir definert som delkompetanse. Med delkompetanse menes fullført og bestått del av vedtatt sluttkompetanse relatert til moduler og mål i en læreplan. Opplæringen planlegges og konsentreres om utvalgte mål og moduler og opplæringskontrakt skrives etter Vg1 eller Vg2 i skole. Lærekandidater som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har krav på spesialundervisning. Etter endt opplæring vil lærekandidaten få utstedt et kompetansebevis. Med bakgrunn i at mange elever ikke får lærekontrakt og at mange lærlinger ikke består fagprøve, bør lærekandidatordningen være tema i karriereveiledingen allerede i grunnskolens ungdomstrinn og være en del av karriereveiledningen knyttet til videregående skole. 4

5 6.4 Fokusområde 4: Fleksibel fagog yrkesopplæring for voksne Regjeringen satser på at de voksnes basiskompetanse skal løftes i bred forstand. Slik basiskompetanse omfatter også ferdigheter i arbeidslivet, knyttet til yrkeskompetanse. Voksne har dessuten rett til å få en opplæring som tar hensyn til den enkeltes livssituasjon.( ) Realkompetanse vurderes i forhold til læreplanene. Med Kunnskapsløftet åpnes det for nye muligheter for vurdering av realkompetanse, men dette forutsetter at man også satser på fylkeskommunenes kompetanse på dette feltet. Det har i de senere årene blitt gjennomført forsøk med ulike tiltak som f.eks Skole på byggeplass og SAVIS-prosjektet. Dette er et tiltak som gjelder unge voksne som har falt ut av videregående opplæring og/eller har dårlige skoleerfaringer. Erfaringene med disse prosjektene har så langt vært positive for deltakerne og har vært riktig strategi for å fange opp voksne som har dårlig erfaring med tidligere skolegang. Partene i den nye arbeids- og velferdsordningen (NAV) vil kunne delta som en viktig aktør for å oppnå fleksibel fagog yrkesopplæring for voksne sammen med voksenopplæringen i fylkeskommunene. Det må i større grad settes fokus på voksenopplæringens rolle i prosjekter som omhandler yrkesopplæring for voksne. Voksenopplæringen har kontakt med de utdanningssøkende og kan derigjennom fange opp grupper som lett faller utenfor og dermed ikke blir fulgt opp. Det burde også fokuseres sterkere på læreplass for voksne innvandrere. 6.5 Fokusområde5: Karriereveiledning Veiledningen må ha som mål at den enkelte skal være forberedt på å delta i opplæring og arbeidsliv i et livslangt læringsperspektiv. Karriereveiledningen har særlig to utfordringer. - å bidra til at elever foretar bevisste og riktige utdanningsvalg som fører til en kompetanse de kan benytte til videre arbeid eller studier - å sikre arbeidslivet rekruttering av kvalifisert arbeidskraft på alle nivåer Nye tiltak som programfag til valg og prosjekt til fordypning kan gi muligheter til å la flere møte arbeidslivet før de foretar endelige valg. Det er viktig at det blir satt fokus på karriereveiledning for å redusere frafallet i videregående opplæring. Den personlige veiledningen av den enkelte elev i forhold til valg av utdanningsvei er viktig for å hindre frafall og omvalg. Innføring av Kunnskapsløftet med de nye fagene programfag til valg og prosjekt til fordypning vil kunne være et nyttig bidrag til forbedring på kvaliteten av elevens fremtidige valg av karriere. Fremtidig organisering og utvikling av rådgivertjenesten og ulike samarbeidsmodeller mellom skole og arbeidsliv bør innarbeides som en mer synlig del av strategien. 6.6 Fokusområde 6: Lærernes og instruktørenes kompetanse Læring i arbeidslivet er per definisjon knyttet til praksis, og gir lærlingene mulighet til å utvikle både praktisk og teoretisk kompetanse. Instruktørene må ha et bevist forhold til hva som kreves til at opplæringen skal være god, og må selv ha høy faglig kompetanse for å være gode forbilder i faget.( )Instruktørens rolle er annerledes enn rollen som lærer, og den kan variere fra virksomhet til virksomhet.( ) En hovedutfordring er da at instruktørrollen i lærebedriftene må bli tilstrekkelig tilrettelagt. Det må være rom for læring i det daglige arbeidet og settes av ressurser til dette. 5

6 Utdanningsetaten i Oslo støtter høringens fokus på betydning av felles kompetanseheving for lærere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer. Imidlertid tyder høringsdokumentet på at den praktiske tilnærmingen til læringsarbeidet i skole er for lite vektlagt. Den endelige strategien bør legge klarere føringer for betydningen av å etablere gode samarbeidsarenaer og å danne nettverk mellom lærere og instruktører. Felles planlegging og opplæring for disse gruppene vil få stor betydning for kvaliteten i opplæringen. I denne forbindelse er det viktig å gi kunnskap om tilpasset og differensiert opplæring for lærlinger/lærekandidater og opplæring i planlegging og vurdering for prøvenemnder. Kompetansehevingstiltak for lærere og instruktører må også omfatte digital kompetanse. Utdanningsetaten mener at det bør skje en harmonisering av instruktørens og lærerens rolle i yrkesopplæringen. Nødvendig basiskompetanse, praksisfeltet som læringsarena og yrkenes særtrekk bør vektlegges. I denne sammenheng vises det til ny rammeplan for yrkesfaglærerutdanninga der følgende kompetansebegreper kreves for yrkesfaglærer: - yrkesfaglig breddekompetanse - yrkesfaglig dybdekompetanse - didaktisk kompetanse - sosial kompetanse - endrings- og utviklingskompetanse - yrkesetisk kompetanse Læreren og instruktøren må kunne analysere kompetanseplattformer og, knyttet til utvikling av lokale læreplaner, kunne analysere og bidra til å utforme og implementere læreplaner. En annen viktig rolle som en lærer/instruktør bør ha, er å bistå elevene i et reflektert yrkes- og utdanningsvalg. 6.7 Fokusområde 7: Læremidler Nye læremidler skal ivareta intensjonene i Kunnskapsløftet om lokal frihet til valg av lærestoff og organisering av opplæringen. Det er derfor behov for læremidler som lett kan oppdateres med hensyn til blant annet teknologisk utvikling av fagene, endring av regelverk og lærebedriftenes praksis.( )Det er behov for å vurdere læremidlenes kvalitet og betydning i fagog yrkesopplæring. Man må sette søkelys på brukernytte og brukerperspektiv når man henter inn kunnskap på dette området. Ved innføring av Kunnskapsløftet fra 2006 vil bruk av digitalt verktøy inngå i de grunnleggende ferdigheter. Utdanningsetaten støtter Utdanningsdirektoratet i at det bør satses på en kombinasjon av trykte og nettbaserte komponenter. Utdanningsetaten etterlyser imidlertid en vurdering av yrkesretting av allmennfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Håndverksutøvelse forutsetter fagkunnskap som er både praktisk og teoretisk, konkret og abstrakt innen et fag. Det betyr at det må utvikles kunnskap hos eleven som baseres på samhandling innen et fellesskap og som er knyttet til personlig erfaring, yrkes- og allmennteori i ulike fag. Ferdighetssiden av allmennfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er åpenbare sett i sammenheng med det å kunne skrive rapporter og referater fra arbeidsoppgaver i yrkesteorien, å kunne gi muntlige og skriftlige instrukser, å kunne lese fagstoff og bruksanvisninger på et fremmedspråk og å kunne beregne og gjøre matematiske utregninger med problemstillinger innen det fagområdet som er valgt. 6

7 Digitale læremidler, med for eksempel bruk av multimedier/animasjoner, kan være et nyttig hjelpemiddel for å synliggjøre temaer og etterligne virkeligheten som i mange tilfeller kan være vanskelig å få vist i den ordinære skolesituasjonen. 6.8 Fokusområde 8: Innhold og struktur i opplæringen Tilbudsstrukturen, læreplaner og kompetanseplattformer er redskaper for å styre innhold og struktur i fagog yrkesopplæringen. Utforming og utvikling av disse styringsredskapene står derfor sentralt i det formelle partssamarbeidet, og vies stor oppmerksomhet, både politisk og i samfunnsdebatten.( )Det er en viktig utfordring å sikre at innholdet i fagog yrkesopplæringen til enhver tid avspeiler behovet for kompetanse i arbeidslivet. Utdanningsetaten i Oslo slutter seg til det som her fremkommer i høringsutkastet. For øvrig vises til våre kommentarer til pkt 6.1 og Fokusområde 9: Elev- og lærlingvurdering Gjennom forsøk med mappevurdering har Utdanningsdirektoratet fått bekreftet at dokumentasjon av opplæringen og strukturert oppfølging av opplæring bidrar positivt til læringsprosessen, både i skole og lærebedrift.( )Det må utvikles indikatorer for læringsutbytte og for hvordan elev- og lærlingvurdering fungerer. Med hjemmel i Opplæringslovens 1-4 om forsøk med endret eksamensform har flere skoler i Oslo søkt om muntlig mappeeksamen i stedet for gjeldende ordning med tverrfaglig skriftlig eksamen. Skolene som har søkt om dette, har brukt mappevurdering som vurderingsform gjennom hele skoleåret. Et av formålene med disse forsøkene har vært å kunne vurdere metodens læringseffekt gjennom skoleåret og metodens egnethet som eksamensform innen ulike fag. Gjennom disse forsøkene har skolene i Oslo hatt følgende erfaringer: - Mappevurderingen har gitt elevene mulighet til å få individuell tilpasning av læringen gjennom skoleåret. - En del temaer fra alle fag og fra alle læreplanmål har dannet basis for opplæring gjennom skoleåret. Dermed sikres at alle elevene har fått inntrykk av tverrfagligheten i fagene. - Elevene kan velge egne prosjekter for å dekke læreplanmålene differensiering. - Gjennom skoleåret og på eksamen har det vært lettere å måle elevenes måloppnåelse enn ved de tidligere tradisjonelle prøvene. - Flere elever har fått vist hva de virkelig kan. En foreløpig evaluering kan tyde på at dette har ført til at flere har fullført eksamen. Utdanningsetaten i Oslo mener betydningen av den systematiske underveisvurderingen som denne metoden innebærer, bør tillegges stor vekt som kvalitetssikringsmekanisme for hele opplæringsløpet. Utfordringen vil være å kunne ta i bruk denne eksamensformen i flere fag og Utdanningsetaten vil oppfordre til sterkere fokus på denne eksamensformen i framtiden. Prøvenemndene representerer den tradisjonelle kvalitetskontrollen i fagog yrkesopplæringen. I rapporten fra FAFO, referert i høringsdokumentet, påpekes det at den kunnskapen prøvenemndene representerer i liten grad har blitt benyttet i det systematisk arbeidet med å 7

8 forbedre kvaliteten i opplæringen. Utdanningsetaten slutter seg til dette utsagnet og i den forbindelse henvises til vår kommentar til pkt Fokusområde 10: Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning God kommunikasjon og kunnskapsforvaltning er viktige faktorer for å styrke kvaliteten i fagog yrkesopplæringen. Det er flere informasjonseiere med ulikt informasjonsansvar.( )Som et ledd i gjennomføringen av strategien vil direktoratet ta et særskilt ansvar for at det utarbeides gode rutiner for innsamling og strukturering av og tilgang til informasjon om ulike sider ved kvalitet. Utdanningsetaten støtter viktigheten av dette punktet. I den sammenheng vil Oslo vise til kvalitetssikringssystemene som er utviklet for i Osloskolen herunder Kvalitetsbarometeret, et helhetlig system for kvalitetsvurdering og rapportering, balansert målstyring, regelmessige brukerundersøkelser, regelmessige ledersamtaler og bruk av Kvalitetsportalen Oslo for systematisk rapportering. Det er viktig å etablere rutiner for informasjon, innhenting og analyse av resultater/dokumentasjon også når det gjelder fagog yrkesopplæringen både regionalt og nasjonalt. Med hilsen Astrid Søgnen Direktør Sidsel Sparre Avdelingsdirektør Kopi til: Byrådsavdeling for barn og utdanning 8