Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle debatten. Vi fylkespolitikere har både lokal og regional forankring, og har derfor et godt utgangspunkt for å se hva som er styrken og svakhetene med dagens kommunestruktur og hvor grensesnittet mellom kommuner, fylkeskommune og statlige regionale instanser går. Fylkesrådet vil at vi skal være en aktiv del av den prosessen som foregår. Fylkestinget inviteres derfor til å komme med innspill og drøfte ulike sider av reformen under samlingen her i Narvik. Hvorfor reform nå? Ifølge regjeringserklæringen skal det gjennomføres en kommunereform. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Nå er ikke dette noe nytt tema i norsk samfunnsdebatt. Så hvorfor skal vi tro at det denne gangen blir en realitet med sammenslåing av mange kommuner? Det er flere grunner til det, først og fremst fordi det synes å være et stort flertall i Stortinget som ønsker større og mer robuste kommuner. Men også fordi en har endret oppgaver i kommunene i stort omfang, uten å ha endret organiseringen. Men hvordan denne reformen skal gjennomføres og utformes er fortsatt ganske uklart. Vi har en helt annen befolkningsstruktur enn for 60 år siden, vi har helt andre kommunikasjoner, vi har en helt annen offentlig sektor og tjenesteproduksjon, og vi har et helt annet bo- og arbeidsmarked. Kommunene har fått mange nye og store oppgaver de siste årene. Ny plan- og bygningslov, Samhandlingsreformen, nye miljøkrav, større ansvar for psykiatri og rus, omorganisering av barnevernet, akuttberedskap, er noen eksempler på oppgaver som kan være å krevende å håndtere for mange kommuner. Dette har også ført til en kraftig oppgang i interkommunale samarbeidsløsninger. Hva skal reformen dreie seg om? Av debatten kan en få inntrykk av at det viktigste er fysiske grenser og muligheten til å fjerne byråkrater og politikere, og dermed spare masse penger på å slå sammen. Det er selvsagt alt for enkelt. Men vi må heller ikke gjøre debatten så vanskelig at vi ikke ser kjernen i hva det dreier seg om; nemlig: Demokrati på hvilket nivå skal vi ha valgte politikere og hvor mange politiske nivåer ønsker vi i Norge? Er antall kommunestyremedlemmer synonymt med demokrati? Kommunen er en viktig arena for deltakelse og demokrati og dette er avgjørende for tilhørighet og trivsel. Uten lokalt folkevalgte organer ville vårt demokrati ligget tynt an. Jeg vil her få lov til å minne om at fylkeskommunen også er en kommune opprettet for å ivareta det regionalpolitiske nivået. Hvilke oppgaver
krever bruk av lokal og regionalpolitisk skjønn og hvilke krever standardisering, sentrale beslutninger og nasjonalt helhetsgrep? Oppgaveløsning. I tillegg til demokratiaspektet, er oppgaveløsning sentralt i strukturdebatten. Kommuner og fylkeskommuner er opprettet for å gi gode tjenester til innbyggerne. Hvordan sikre stabilitet, kapasitet og tilgang til fagkompetanse slik at disse løses best mulig? Et sentralt prinsipp er at oppgaver bør legges til det lavest mulig effektive nivå. Da må også den instans som har ansvaret for tjenestene ha den beste kompetansen. Hvilke tjenester må ha nærhet til ulike grupper, og hvilke oppgaver kan i dag løses lenger unna på grunn av nye digitale løsninger og endret kommunikasjonsmønster? Hvordan få til en enda mer effektiv offentlig forvaltning som ikke bruker mer penger enn nødvendig. Kommunale oppgaver er ikke bare tjenesteproduksjon, men også tilrettelegging for samfunnsutvikling. På dette området er kommunale og fylkeskommunale oppgaver knyttet nært sammen. Ekspertutvalget I januar i år opprettet regjeringen et ekspertutvalg for kommunereformen som «på fritt, faglig grunnlag skal gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for ny kommuneinndeling. Det ble også opprettet en referansegruppe, bestående av ordførere, en fylkesmann og ansattes organisasjoner. Fylkeskommunene er ikke representert. Det er heller ingen ordførere fra Nordland med i ekspertgruppa eller referansegruppa. En sentral forutsetning i mandatet fra regjeringen var at generalistkommuneprinsippet skal videreføres, altså at alle kommuner skal ha samme oppgaver uavhengig om de heter Røst eller Bergen, og at alle lovpålagte oppgaver som kommunene har, skal kunne løses av den enkelte kommune, og ikke være avhengig av samarbeid med andre. En annen sentral forutsetning i mandatet var at alle lovpålagte oppgaver skulle kunne løses av den enkelte kommune fullt og helt, det vil si at en ikke skulle være avhengig av interkommunalt samarbeid for å løse oppgaver. Begge disse forutsetningene kan en selvsagt stille spørsmålstegn ved, men de er uansett helt sentrale for å forstå de forslag som fremmes. Utvalget leverte en delrapport 31. mars 2014. I delrapporten har utvalget tatt utgangspunkt i dagens oppgaver i kommunene, og vurdert 10 kriterier som må ivaretas for å løse alle disse oppgavene godt: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Utvalget har dermed nærmet seg oppgavefordeling på et bredt grunnlag. Med utgangspunkt i disse 10 kriteriene og de gitte forutsetningene, foreslår utvalget at en kommune bør ha minimum 15-20.000 innbyggere.
Mange som deltar i denne debatten, er skeptisk til at et slikt felles minimumstall skal kunne gjelde for hele landet og for alle kommuner. Statsråden ville heller ikke under presentasjonen knytte noe absolutt krav til folketall. Jeg er helt sikker på at en «tenk på et tall politikk», eller styring gjennom ekspertgrupper ikke vil gi en god dialog og ikke vil lede til gode løsninger. Her må diskusjonene forankres trygt lokalt. Interkommunalt samarbeid er det løsningen Som sagt var en sentral premiss for ekspertutvalgets arbeid, at en framtidig kommunestruktur ikke skulle være avhengig av interkommunalt samarbeid. Regjeringen mener at den sterke veksten i interkommunalt samarbeid er et demokratisk problem, og en styringsmessig utfordring. Det vises til at det nå har blitt så mange og ulike former for samarbeid at det er vanskelig å ha oversikt og vanskelig å kunne prioritere disse tiltakene inn i en større planmessig og økonomisk sammenheng. Også denne premissen er det uenighet om. Mange, spesielt små kommuner, forsvarer interkommunalt samarbeid. Det synes nødvendig å vurdere grundig denne formen for samarbeid, og se på hvordan den organiseres og styres. I Nordland er det lagt fram en interessant og omfattende gjennomgang av interkommunalt samarbeid i vårt fylke. Rapporten viser at antall samarbeidsordninger øker raskt, at de er organisert på ulikt vis og etter ulike grenser, og at også basis-velferdstjenester nå inngår i slike samarbeid. Før var slikt samarbeid mest knyttet til tekniske tjenester, beredskap og miljø. At det er etablert mange og gode samarbeidsløsninger og tillit mellom ulike aktører og nivåer, gir et godt utgangspunkt for den prosessen som er igangsatt. KS KS vil selvsagt bli sentrale i debatten, og det er vanskelig å tenke seg en reform uten aktiv og positiv deltakelse fra KS. KS er også opptatt av at generalistkommuneprinsippet legges til grunn for organiseringen av kommunesektoren, og at det må finnes fleksible løsninger og samarbeidsmodeller som sikrer et likeverdig kommunalt tjenestetilbud i hele landet. Videre har KS i et enstemmig vedtak gitt svært tydelige signaler om at de forutsetter at Stortinget inntar en langt mer sentral og aktiv rolle i reformen. Spesielt peker de på at det er Stortinget som må fastsette hvilke oppgaver som skal gjennomgås, at det stilles midler til rådighet både til utredning og gjennomføring og at det skal vurderes overføringer av oppgaver fra stat til fylkeskommuner. KS forutsetter altså klart at Stortinget må være tydelige på at det er de som skal legge premisser for innhold og en skikkelig økonomi for arbeidet. Fylkeskommunens rolle De to regjeringspartiene har programfestet at de ønsker å legge ned fylkeskommunen. Det er ikke flertall i Stortinget for en slik løsning. Det er derfor sagt at en ikke skal vurdere fylkeskommunens rolle. Det er også uttalt fra regjeringshold at fylkeskommunale oppgaver kan bli overført til kommune, men at denne regjeringen ikke kommer til å overføre oppgaver fra stat til fylkeskommune. Fylkeskommunene er dermed foreløpig ikke trukket med i arbeidet fra statens side. De er ikke med i ekspertutvalget og mandatet til ekspertutvalget inneholder ikke noe om fylkeskommunale oppgaver. Det er videre sagt at prosessene og diskusjonene i det enkelte fylke skal ivaretas av fylkesmannen og KS.
Et samlet fylkesordfører-/rådslederkollegium har sagt tydelig fra om at det forventes at fylkeskommunene trekkes aktivt med i diskusjoner og prosesser om endringer i kommunestruktur. Kollegiet har også tatt initiativ til etablering av en egen administrativ arbeidsgruppe for «Fylkeskommunale arbeidsoppgaver i en modernisert kommunestruktur». Denne arbeidsgruppen vurderer alle statlig-regionale arbeidsoppgaver som evt. kan vurderes gjennomført av andre, og dagens fylkeskommunale arbeidsoppgaver som utøves i samarbeid med kommunene. Fylkeskommunene bør derfor selv innta en aktiv holdning, og ikke vente på invitasjoner til å mene noe. For fylkeskommunen er det bl.a. viktig å kunne diskutere våre oppgaver og grenseganger med kommunene, spesielt innenfor plan/utvikling, kompetanseutvikling, kultur, folkehelse og samferdsel, altså det meste som fylkeskommunen driver med. Det er også viktig å drøfte oppgaver og geografisk inndeling som i dag ivaretas av regional stat. Mer om Nordland Nordland er Norges største kommunefylke 10% av kommunene i Norge ligger i Nordland. Vi har mange øykommuner. Hele 28 av kommunene i Nordland har mindre enn 3000 innbyggere. Så i forhold til drift og oppgaveløsning er det ikke tvil om at Nordland har noen spesielle utfordringer. Det lar seg ikke gjøre å fjerne øyene i Rødøy og samle ungene på en skole gjennom en kommunesammenslåing med Rana. Og Røst må ha brannberedskap og helsetjeneste og ferger uavhengig av hvem de evt. slår seg sammen med. Vi vet mye om de helt bittesmå øykommunene som ikke kan struktureres uansett hvor mye vi vil. Her må vi fremme konstruktive forslag, og det må bli rom for lokal tilpasning. Men vi må ikke glemme at disse kommunene utgjør 0,5-1% av folketallet i Nordland, så hensynet til disse må ikke hindre gode løsninger for andre. Hvordan kan vi bidra i en god og konstruktiv debatt. Det har vært gitt tydelige signaler på at det ikke er aktuelt å vurdere fylkeskommunens plass i forvaltningsstrukturen før ny kommunestruktur er på plass. Det betyr ikke at vi ikke har et ansvar for å delta i den prosessen som fører fram til en ny kommunestruktur. Vi kjenner regionen vår, vi kjenner alle våre 44 kommuner, vi har oppgaver som i stor grad løses sammen med kommunene, og vi har et regionalpolitisk ansvar i forhold til befolkningsutvikling og for at innbyggerne i Nordland skal få like gode tjenester som resten av landet. Hvordan kan vi som fylkespolitikere bidra til en prosess som fører til gode løsninger for innbyggerne i Nordland? Det er mange måter vi kan gjøre det på først og fremst ved å sette fokus på fylkeskommunens rolle, hvordan vi kan være en aktiv regionalpolitisk aktør og hvordan vi kan videreutvikle våre tjenester sammen med kommunene. Fylkesrådet vil bruke de arenaer, samarbeidsorgan og møteplasser vi har til å drøfte med kommunene hvordan de ønsker sin framtid, og vi skal bruke vår egen ekspertise og kompetanse i forhold til rådgiving, veiledning og spennende temakonferanser. Vi kan støtte forsøk, og bidrar gjerne i diskusjoner om videregående skoles framtid, hvordan en skal løse kommuneovergripende saker, fremtidens kultur- og samferdselstilbud i fylket osv. Venstre har fremmet følgende forslag til Stortinget: Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med en kommunereform. Forslaget fra Venstre skal opp til behandling i Stortinget i løpet av våren. Personlig er jeg helt enig med Venstre i at den varslede kommunereform ikke bør ende opp med at vi bare får
kommuner og stat i fremtiden. Her kan det nok være at fylkestinget ikke blir helt samstemte på hvordan forvaltningsstrukturen bør se ut i fremtiden. Det vi bør være enige om, er at vi må finne de gode løsninger som sikrer nærhet til tjenester og beslutninger der det er behov til det, sikre det lokale demokratiet og finne de gode oppgaveløsningene. Regjeringen har lagt opp til en rask fremdrift i arbeidet med kommunereformen. Jeg tror derfor det er viktig at vi har dette temaet høyt også på vår agenda. Allerede i morgen regner jeg med å få vite mer. Da har regjeringen sin årlige kontaktkonferanse med fylkeskommunene og KS, og kommunereformen er på agendaen. Og når kommuneøkonomiproposisjonen legges fram, vil det nok komme tydeligere signaler på hva regjeringen har tenkt å gjøre for å få en ny kommunestruktur. Fylkesrådet har tatt initiativ til å sette ned et politisk utvalg som skal se nærmere på hvordan vi kan bidra i reformarbeidet og som skal følge godt med i hva som skjer på de ulike arenaer, slik at vi også kan være på rett sted til rett tid. Vi vil også se på samarbeidet med de andre fylkene i nord, og vurdere om det er spesielle problemstillinger vi bør få satt på dagsorden sammen. Fylkesrådet ser frem til at vi får en god debatt og gode innspill som utvalget kan ta med seg i det videre arbeidet!