FOKUS-sklenes arbeid med flerspråklige elever NAFOs SKOLEEIERNETTVERK 14.5.2012 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff, Verket, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, samt Silviagårdens Förskla g Fjärdingsklan i Brås Førstelektr Odd Eriksen, Høgsklen i Østfld
Jhn Dewey (1908):..the nly way t prepare fr scial life, is t engage in scial life.. «..g den beste måten å kunne delta i det ssiale felleskapet, er gjennm å mestre barnehage, skle g senere yrkesliv..»
Nye utfrdringer fr lærere Der hvr flk tidligere pplevde en nær sammenheng mellm gegrafi g egen kultur, vil den glbaliserte verden føre med seg utviklingen av en transnasjnal bevissthet, der en persns bilde av verden hviler på tilhørighet til flere steder (Kjelstadli, 2007) Utfrdringen fr lærere vil være å bidra til at elever med ulik kulturell bakgrunn pplever støtte i sine frsøk på å bruke sin samlede kulturelle kapital til å erverve seg den ssiale kmpetansen sm kan bringe dem helskinnet gjennm lærings-g ssialiseringsprsessene i sine nye hjemland
Elevenes histrie er viktig Fundamentet fr å skape en trygg identitet, ligger i at barnet møter respekt fr sin persnlige histrie, samtidig sm det støttes i sine frsøk på å tilegne seg nye kulturelle kder Barnet må frstå seg selv før det kan frstå verden, på samme måte sm læreren gså må kjenne elevens persnlige histrie fr å frstå elevens handlinger i læringssituasjnen
Prblemstillingen fr prsjektet Hvrdan pplever lærere g ledelse ved FOKUSsklene i Østfld utfrdringer knyttet til at sklen har relativt mange flerspråklige elever i læringsmiljøet? Hva slags betydning pplever lærere g skleledere at FOKUS-status har fr sklenes kvalitet, engasjement g utvikling sm flerkulturelle skler? I hvilken grad fører dette samarbeidet med Nasjnalt senter fr flerkulturell pplæring (NAFO) til systematisk erfaringsspredning til andre skler lkalt g/eller nasjnalt?
Metden i prsjektet Sklebesøk med litt bservasjn g individuelle eller gruppeintervjuer på de fem FOKUS-sklene i Østfld Jeg har brukt en intervjuguide g snakket med: 15 «nrske» lærere 6 tspråklige lærere ( I samarbeid med Ragnar Arntzen, HiØ) 5 skleledere 2 sklekrdinatrer I tillegg bservasjn g intervjuer med skleleder, barnehageansatte i Brås Metden har vært semistrukturerte intervju, der mine ntater er etterkntrllert av infrmantene Alle sklene har fått en egen tilbakemelding med mine kmmentarer
Hvedmrådene Hva er lærernes g sklenes hvedutfrdringer i sklehverdagen? Hva kjennetegner det flerkulturelle miljøet ssialt g læringsmessig g hva tenker lærerne/ sklene m sin FOKUS-status? Samarbeidet med de tspråklige lærerne Samarbeidet mellm sklen g de flerspråklige hjemmene Utfrdringer framver - ppsummering
Utfrdringer i sklehverdagen Atferd i klassen, målene m tilpasset pplæring, tilrettelegge et gdt læringsmiljø g utøve gd klasseledelse Flerspråklighet er én av mange utfrdringer knyttet til å sikre tilpasset pplæring En mangfldig sklekultur er hverdagen, g læreplanenes mål fr alle elever er mer i fkus enn hvilket land elevene eller freldrene kmmer fra Knflikter g ur er mer knyttet til individer enn grupper individuelle frskjeller på tvers av kulturer Likevel: Viktig å skape gd kvalitet på nrskpplæringen fr flerspråklige elever språket sm læringsredskap!
Er det en grunnleggende enighet i hele persnalet m at alle elever g freldre skal behandles sm likeverdige?.g at tiltak i sklen g sklehjemsamarbeidet skal være tilpasset elevenes g freldrenes behv, enten de er flerspråklige eller etnisk nrske? LITT MER OM LIKEVERDIGHET TILPASSET OPPLÆRING Hvrdan skal sklen arbeide videre med å ivareta både det flerkulturelle perspektivet g utfrdringer knyttet til å ivareta alle elevenes behv fr tilpasset pplæring g et trygt sklemiljø?
Hvrdan skal nrskpplæringen være fr seksåringer sm har lite eller ingen erfaring med nrsk språk? LITT MER OM NORSKOPPLÆRINGEN Hvrdan er kvaliteten på nrsk-pplæringen fr nyankmne i velkmstklassen g når det gjelder ppfølging ut i klassene? Er dette bra nk rganisert? Brukes ressursene riktig? Blir språket et mulig redskap fr læring?
Utfrdringer i sklehverdagen Sklelederne g krdinatrene sier: Balansen mellm administrasjn g pedaggisk ledelse møte mfattende tilsynsg dkumentasjnskrav g ulike initiativ «fra ven» kan være vanskelig Frutsigbare ressurser er viktig Sikre gd kartlegging av flerspråklige elevers generelle g faglige situasjn g utvikle riktige tiltak sm både bidrar til ssial inkludering g læring Hvrdan få til intern erfaringsspredning på sklene g dermed sikre gd ppfølging gjennm alle skleårene? Tilrettelegging fr nye elever med manglende sklegang fra hjemlandet på krt varsel Skleutvikling på sklens egne premisser..
Samarbeid med hjemmet Utgangspunkt: Ulike freldre har ulike behv! Kulturell bakgrunn, skleerfaring g kjennskap til nrsk skle avgjør hvrdan samarbeidet må legges pp Gde erfaringer med hmgene freldremøter g frmøter i nen situasjner andre ganger er det bedre med deltakelse i vanlige møter, men med støttepersner fra eget språkmiljø Tspråklige lærere eller andre lærere må aktivt infrmere g mtivere freldre til deltakelse i sklens liv møter, samtaler, arrangementer
Samarbeid med hjemmet Utfrdring å få alle freldre til å frstå hvr hardt de fleste flerspråklige barna må jbbe i sklen fr å klare seg Hvrdan mtivere freldre sm selv er svake i nrsk til å se at de kan støtte pp m barnas sklearbeid? Utfrdring å få alle freldre til å frstå hvr viktig deltakelse i fritidsaktiviteter g ssialt samspill er fr den ufrmelle språkpplæringen Følger sklene pp freldrene like bra gjennm hele løpet, eller «slapper man av» fr tidlig?
Samarbeid med hjemmet Bør sklene frsøke å lage tydeligere retningslinjer fr skle- hjemsamarbeidet? Beskrive hvilke ulike tiltak man kan sette i verk fr å sikre at alle familier får nødvendig infrmasjn g mulighet til å delta aktivt i samarbeidet m elevenes læring g utvikling? Husk at det kmmer både nye lærere g freldre til underveis Er det behv fr å etablere faste rutiner med minstekrav fr tiltak i freldresamarbeidet gjennm hele skletiden, fr å sikre videreføring av innsats?
Tspråklige fagpplæring UTFORDRINGER Å lykkes med systematisk samarbeid mellm fag/kntaktlærere g tspråklige lærere Hvem tar initiativ? Hvem tar ansvar? Hvem tilrettelegger arbeidssituasjnen fr de tspråklige lærerne? Infrmasjn g kmmunikasjn? Å finne en riktig balanse mellm å ta elever ut av klassen g arbeid i fellesskapet Hvrdan kan vi utvikle metder fr gd mrsmålsstøttet fagpplæring, gså på høgere trinn? Å utvikle de tspråklige lærernes kmpetanse underveis Hva med veiledning? Hva med deltakelse i sklenes utviklings- g kvalitetsarbeid?
Samarbeid med tspråklige lærere UTFORDRINGER..å sikre at tspråklige lærere inkluderes i sklenes faglige g ssiale felleskap Hvrdan intrduseres nye tspråklige lærere? Hvrdan arbeider sklene fr å skape en situasjn med gjensidig respekt?..å løse lgistikkprblemene Hvem tilsetter, frdeler timer, krdinerer g avklarere timeplaner?..å sikre at de elevene sm trenger det mest får nk tid til mrsmålsstøtte, g at tiden samles så gdt sm mulig
Samarbeid med tspråklige lærere UTFORDRINGER..å sikre den gde, ufrmelle kntakten med sklens lærere, slik at mangelen på frmelt samarbeid kan kmpenseres..å sikre at de gde ppleggene fr samarbeid ved FOKUSsklene verføres til de andre sklene Tspråklige lærere melder m stre frskjeller mellm sklene i kmmunene..å bruke tspråklig lærer sm ressurs i hjemsklesamarbeid g i erfaringsspredning Hva sier arbeidsavtalen m dette? Hva kan være gd praksis? Når skal man være tlk g når skal man være lærer? Gd erfaring med at tspråklig lærer deltar sm medlærer, ikke tlk..å sikre gd rekruttering av tspråklige lærere med pedaggisk kmpetanse
Tspråklige lærere m samarbeid med hjemmet Vanlige freldremøter bør være gdt planlagte g ha gd framdrift av hensyn til alle freldre! Om utviklingssamtalene: Sett av gd tid, bruk tspråklig lærer sm medlærer, bygg på kntaktbka Kartlegge familiens reelle behv fr tilpasset inf g pplegg er viktig Nen trenger «freldrekurs», mens andre klarer seg fint uten, enten de er nrske eller fra andre land
Nen frutsetninger Skleledelsen må intrdusere nye tspråklige lærere skikkelig, legge til rette fr dem g støtte pp under arbeidet Tspråklige lærere må ta initiativ, være aktive g «melde seg på» i samarbeidet med sklene lurt å freslå timeplanen! Sklens lærere må gså tenke gjennm hvrdan aktivitetene i timene kan tilpasses den ressursen mrsmålsstøtten kan bety Ukeplaner g infrmasjn må være lett tilgjengelig Arbeidsplasser, nøkler sv. må være i rden Sklene må sørge fr et inkluderende vksenmiljø Elevens behv må styre valg av metder Særlig viktig å utvikle gde metder fr å møte nye elever sm mangler sklegang fra hjemlandet g/eller nrsk språk, enten de er eldre elever eller starter i 1. trinn uten på ha vært i barnehage
Flerkulturelle skler FOKUS-sklestatus har hatt str betydning fr å skape et grunnlag fr kmpetanse g frståelse fr sklenes flerkulturelle utfrdringer Grunnlaget er lagt fr mer systematisk arbeid med flerspråklige elever Pinertiden er ver hva nå? Veien videre.. Fkus nå: Det enkelte barns utfrdringer ssialt g faglig, uavhengig av etnisitet? Hva blir da utfrdringene fr sklen? NAFO-nettverket i Østfld gir rm fr erfaringsutveksling g rapprteringen bidrar til å hlde temaet varmt Hva skal innhldet i samarbeidet med NAFO være fr å møte sklenes behv nå? Men hva med «erfaringsspredning» i kmmunene g fylket?
Tre perspektiver er de frenlige? (Flerspråklige elever er et prblem fr strsamfunnets skle g hindrer de etnisk nrske elevenes kunnskapsutvikling ) De er en ressurs sm kan bidra til å øke kvaliteten i utdanningen, g dermed skape en bredere kmpetanse hs alle elevene, både kunnskapsmessig, ssialt g kulturelt et knkurransefrtrinn fr nrsk skle g samfunn? De er rett g slett elever med nen av de samme utfrdringene sm andre elever har; evner, interesser, ssial g kulturell bakgrunn.
Hva med framtida? FOKUS-sklene er frskjellige, men de g skleeier må ta stilling til dette: Hva slags rlle kan FOKUS-sklene ha i utvikling av kmpetanse gjennm erfaringsdeling? Hvem har ansvaret fr å legge til rette fr at erfaringer spres g at alle sklene utvikler nødvendig kmpetanse fr å møte en framtid med flerkulturelle skler sm nrmaltilstanden? Hvrdan kan sklene bidra til at alle de tilgjengelige lærerressursene samspiller gdt, gså til de flerspråklige elevenes beste? Hvrdan utvikle gde metder fr tspråklig støtte i elevenes arbeid med sklefagene? Hvrdan bør lærerressursene rganiseres? Kan flerkulturalitet virkelig være en styrke fr en skle, eller er dette bare en plitisk krrekt flskel? Hvrdan dkumentere verdien av mangfldet i disse sklene?
Nen spørsmål. Hvrdan skal dere arbeide videre med å utvikle sklens flerkulturelle, ssiale miljø? Skaper FOKUS-sklearbeidet gde skler fr alle, eller hviler man på lauvbærene.. Er egne «mttaksklasser» best, eller skal elevene integreres i vanlige klasser fra starten av? Hvis det siste: Hva er frutsetningene fr at det skal fungere? Er de gde hldningene g kmpetansen reelt tilstede i hele persnalet, eller henger sklens visjn i lufta? Hva slags betydning har kultur- g språkfrskjeller fr knflikter g ur ved sklene? Og hvrdan takler man evt. slike utfrdringer? Hvrdan er egentlig kvaliteten på nrskpplæringen fr de sm trenger den mest? Hva er gd, tspråklig fagpplæring? Organisatrisk Metdisk Faglig Hvrdan kan man best krdinere en skles arbeid med tilpasset pplæring fr flerspråklige elever? Er dagens mdell slik? Elevene skal klare seg i den nrske sklen, faglig g ssialt derfr må de lære nrsk raskt! Elevenes kulturelle bakgrunn trekkes inn når det er naturlig altså mye hardt arbeid, men gså fkus på mangfld